Nyhetene

 
Et stabilt halvår på målingene →  
Ikke bare en - men tre Obama-skandaler på en gang →  
Ytringsfrihet er ikke så viktig →  
Valgflesk 16 innlegg
TV 2 Fotografene 10 innlegg
Kadafi Zaman 57 innlegg
Kjetil H. Dale 150 innlegg
13.juni 2013 Kategori
Gallup, Valg 2013 av
Kjetil Løset

Et stabilt halvår på målingene

OSLO (tv2.no): Mens enkeltmålingene spriker, viser gjennomsnittet av målingene stor stabilitet.

STABILT: Kurven viser utviklingen i gjennomsnittet av de nasjonale målingene i år.

De siste meningsmålingene spriker noe og tyder på at det er mange velgere som er i bevegelse mellom partiene. Dessuten er det nå en relativt høy andel av velgerne, opp mot 80 prosent som sier at de vil stemme. Ved forrige stortingsvalg var det 76,4 prosent av velgerne som stemte, mens det ved kommunevalget for to år siden var 64,2 prosent av velgerne som stemte.

Med 87 døgn og 1 time igjen til valglokalene stenger, sparker Oddvar Stenstrøm i kveld klokken 20 i gang valgkampens første partilederdebatt.

Når tv-valgkampen starter viser gjennomsnittet av målingene i vårt partibarometer at Høyre er størst med 31,7 prosents oppslutning, mens Arbeiderpartiet har 28,9 og Fremskrittspartiet 16,1.

Et stortingsvalg på grunnlag av gjennomsnittet 87 døgn før valget viser at Høyre ville blitt Stortingets største pari med 57 mandater, Arbeiderpartiet ville fått 52, Frp 28, KrF 9, Venstre 8, Senterpartiet 7, SV 7 og Rødt 1 mandat, mens De Grønne nærmer seg mandat også på snittet av målingene. Et valg i dag ville dermed gitt Høyre/Frp et knappest mulig flertall med 85 mandater. Et alternativ med Høyre, KrF og Venstre får nå 74 mandater og er større enn de rødgrønne regjeringspartiene som samler 65 mandater.

Men selv om enkeltmålingene spriker noe er stabilitet det første ordet som faller meg inn når jeg ser nærmere på gjennomsnittet av målingene i år.

STABILT: Det er små endringer i snittet fra januar til midten av juni.

Ingen partier har altså beveget seg med enn 0,6 prosentpoeng på snittet siden inngangen av året. Vinneren er Miljøpartiet De Grønne, som ved starten av året ikke var med i rapportene fra alle byråene. Den reelle vinneren i den grad man kan snakke om en vinner når endringene er innenfor feilmarginen er Arbeiderpartiet med en vekst på 0,5 prosentpoeng. I motsatt ende finner vi Høyre som så langt i år har falt med 0,4 prosentpoeng på snittet av målingene.

Med kveldens partilederdebatt starter for alvoret kampen om velgerne. Du kan følge #2valg  i partibarometeret og på våre valgsider.

8.juni 2013 Kategori
Valg 2011, Valg 2013 av
Kjetil Løset

Slik stemte de yngste

Oslo (tv2.no): Høyre ble største parti blant 16- og 17-åringene  i 2011.

I 20 kommuner fikk 16- og 17-åringene lov til å stemme som et forsøk ved forrige kommunevalg. valgdeltagelsen blant de unge som fikk prøve seg varierte stort fra 82 prosent i Luster til 45 prosent i Hammerfest.

Denne uken presenterte flere forskere boken «Et robust lokaldemokrati», der de gjengir flere resultater fra undersøkelsen som ble gjort etter forrige kommunevalg.  Et av områdene de har sett nærmere på er forsøkene med stemmerett for 16-åringer, der de har intervjuet drøyt 600 av de yngste velgerne i de 20 forsøkskommunene*.

Mens Høyre i de 20 kommunene fikk en oppslutning på 24,6 prosent, viser undersøkelsen at 32,1 prosent av de yngste velgerne stemte på partiet. Dermed ser det ut til at Høyre var mer attraktivt for unge velgere. Arbeiderpartiet hadde i forsøkskommunene et valgresultat på 30,9 prosent, mens undersøkelsen viser at 29,8 prosent av de yngste stemte på partiet.

Undersøkelsen viser altså at de to store partiene var størst blant de aller yngste velgerne, det bekrefter dermed de nasjonale resultatene fra skolevalget i 2011. Ved forrige kommunevalg var det langt mindre avvik mellom de nasjonale skolevalgresultatene enn hva som var tilfellet for noen år siden, da ungdom i større grad stemte på fløypartiene SV og Frp.

SV var mer enn dobbelt så store 7,0 blant de yngste, sammenlignet med valgresultatet på 3,3, mens Frp samlet 10,8 prosent av de yngste og 13,7 prosent av befolkningen.

Alle de tre sentrumspartiene skåret lavere blant de yngste KrF 4,7 (7,0), Venstre 6,5 (6,7) og Senterpartiet 4,1 (4,5), mens Rødt fikk 1,6 (1,0) og andre 3,4 (8,3).

Konklusjonen i boken er at det var små forskjeller i stemmegivningen blant de yngste og de øvrige velgerne i de 20 forsøkskommunene.  Undersøkelsene til forskerne  tyder også på større interesse og høyere valgdeltagelse blant de aller yngste enn blant de litt eldre velgere i 20-årene.

Debatten om 16-åringer ble få stemmerett har forsatt etter forsøket i 2011. Myndighetsalderen er i dag 18 år og i 2011 kunne noen 16-åringer stemme, men de kunne ikke velges inn i kommunestyrene.

Mener du at 16-åringer bør få stemmerett?

* (Følgende kommuner deltok i forsøket med stemmerett for 16-åringer i 2011: Austevoll, Gjesdal, Grimstad, Hamar, Hammerfest, Kautokeino, Kåfjord, Luster, Lørenskog, Mandal, Marker, Namdalseid, Osen, Porsgrunn, Re, Sigdal, Stavanger, Tysfjord, Vågå og Ålesund).

3.juni 2013 Kategori
Gallup, Valg 2013 av
Kjetil Løset

Flertall av blå fylker

OSLO (tv2.no): Med Arbeiderpartiet som størst og tre under sperregrensen blir det store endringer i mandatkabalen.

For første gang på et år kan Jens Stoltenberg glede seg over at Arbeiderpartiet er landets største parti på TNS Gallups måling for TV 2. De rødgrønne får samlet 39,8 prosent, som er to prosentpoeng over resultatet i begynnelsen av mai. Men fordi SV havner under sperregrensen betyr det bare 73 mandater til regjeringspartiene.

Høyreleder Erna Solberg kan fortsatt glede seg over at hun har de mest lojale velgerne 86 prosent av de som stemte på Høyre i 2009 vil gjør det igjen. Høyres tilbakegang fra mai er beskjeden, men både Frp, KrF og Venstre går tilbake samlet taper opposisjonspartiene 4,9 prosentpoeng siden mai og har nå bare 53,1 prosent. Med de to små under sperregrensen gir det 95 mandater.

Når bare fire av de sju partiene på Stortinget er med å kjempe om de 19 utjevningsmandatene, viser TV 2s mandatberegninger på grunnlag av junitallene fra TNS Gallup at det blir store endringer i hvem som som kommer inn på Stortinget.

Med et slikt valgresultat vil det være flertall for opposisjonspartiene på 11 av de 19 fylkesbenkene:

INNE PÅ TINGET: Med TNS Gallups måling for TV 2, 98 dager før valget er disse inne.

INNE PÅ TINGET: Med TNS Gallups måling for TV 2, 98 dager før valget er disse inne.

INNE PÅ TINGET: Med TNS Gallups måling for TV 2, 98 dager før valget er disse inne.

 

1.juni 2013 Kategori
Valg 2013 av
Kjetil Løset

Om det går som det pleier

OSLO (tv2.no):  De rødgrønne kniper ytterligere noen tideler inn på de borgerlige, men er fortsatt et stykke bak skjemaet fra 2009.

MOT SKJEMA 09: Kurven viser at de rødgrønne fortsatt ligger bak skjema som sikret en knapp valgseier i 2009, men de kniper innpå ytterligere noen tideler av opposisjonenes forsprang i mai. Nullpunktet på grafen er stillingen på gjennomsnittet av målingene ved utgangen av mai 2009.

I dag er det nøyaktig 100 dager igjen til valgdagen mandag 9. september. Målingene viser klar ledelse til opposisjonen, men regjeringspartiene spiser seg sakte innpå, viser gjennomsnittet for målingene i mai.

Flere ganger denne våren har jeg gjort en teoretisk regneøvelse der jeg har lagt utviklingen frem til valget ved fem siste stortingsvalgene til grunn. Et snitt av utviklingen fanger opp både positive og negative valgkamper, mens den siste tabellen viser hvordan det går dersom partiene kopierer sin beste og dårligste utvikling fra mai til valget ved de fem siste valgene.

Om det går som det pleier blir Arbeiderpartiets landets klart største parti. Særlig Thorbjørn Jaglands suksessrike 36,9-valgkamp som ga en fremgang på 8,6 prosentpoeng fra mai trekker opp snittet, mens Jens Stoltenbergs første forsøk på gjenvalg i 2001 trekker ned. I snitt har Arbeiderpartiet vokst med 3,58 prosentpoeng fra mai, noe som vil gi et valgresultat på 32,48.

Den største valgkamptaperen har ved de fem siste valgene vært SV, som har to katastrofevalg med en tilbakegang på henholdsvis 7,9 (1993) og 7,0 (2005). I snitt har SV gått ned 2,86 prosentpoeng fra mai, noe som vil gi 1,84 og sende partiet ut av Stortinget. Tar vi vekk 93-valget fra regnestykket ender SV på 3,1.

Også Høyre har normalt vist svak formkurve fra mai til valgdagen. EU-valget i 1993 trekker kraftig ned med en tilbakegang på 7,3 prosentpoeng, mens snittutviklingen ved de fem siste valgene viser – 2,58. Det vil i så fall gi Høyre 29,52. Unntaket er 2009 som er det eneste av de fem siste stortingsvalgene der Høyre har vokst de tre siste månedene før valget.

Fremskrittspartiet er blant de mest stabile partiet på målingene fra mai til valgdagen, viser historikken. Den største tilbakegangen kom i 2009 med 3,5 prosentpoeng, og snittutviklingen fra mai viser – 0,53 som vil gi 14,97 prosent.

Kristelig Folkeparti har en snittutvikling på + 0,7 fra mai, som vil gi 5,9, Senterpartiet + 1,02 som vil gi 5,42 og Venstre en snittutvikling fra mai på + 0,04 som vil gi 4,84 prosent. Partiene utenfor Stortinget er det ikke historikk til å gjøre samme regneøvelse på.

Om det går som det pleier ender altså valget slik:

OM DET GÅR SOM DET PLEIER: Gitt snittutvikling fra mai til valgdagen ved de fem siste stortingsvalgene.

Om dette skulle bli valgresultatet vil regjeringspartiene få 69 mandater, mens Høyre/Frp ender på 80 og mangler fem på flertall. Et alternativ med Høyre, KrF og Venstre ender da på  73 mandater, mens en samlet opposisjon får 100 mandater.

En tenkt konstellasjon med Høyre, KrF, Senterpartiet og Venstre vil samle 83 mandater og dermed være nær flertall, mens Arbeiderpartiet, Senterpartiet, KrF og Venstre vil samle 89 mandater og få flertall.

Men det er langt fra sikkert at det går som det pleier. Jeg har derfor også satt opp en tabell som viser utviklingen dersom partiene kopierer utviklingen fra sin beste og sin dårligste «100 dagersspurt» ved de fem siste valgene.

BESTE OG DÅRLIGSTE VALGKAMP: Slik kan det gå om partiene kopierer sine beste og dårligste valgkamper ved de fem siste stortingsvalgene.

Tabellen viser at Arbeiderpartiet ved å kopiere «36,9-valget» i 1997 kan ende på 37,5 prosent, mens Høyre ved å kopiere 2009-valget kan ende på 35,5 prosent. I motsatt ende finner vi Arbeiderpartiets utvikling i 2001-valgkampen som gir 27,0, mens Høyres 1993-valgkamp gir 24,8. For SV viser en kopi av 1993-valgkampen – 3,2, men da lå partiet på 15,8 i mai og endte på 7,9.

Jeg understreker at beregningene i denne bloggposten baserer seg på teoretiske regnestykker, da utgangspunktene for partiene er svært ulike. Jeg synes likevel regneøvelsene er interessante å gjøre.

Det gjenstår nå 100 dager til valget, hvem tror du stikker av med regjeringsnmakten?

 

31.mai 2013 Kategori
Gallup, Valg 2013 av
Kjetil Løset

Størst utenfor Stortinget

BERGEN (tv2.no): De Grønne er for første gang største parti utenfor Stortinget på gjennomsnittet av målingene.

STØRRE ENN RØDT: Hanna Markussen er talskvinne for Miljøpartiet De Grønne. (Foto: TV 2).

101 dager før valglokalene stenger presenterte Vårt Land målingen fra Norstat i mai, som viser at De Grønne får sin nest sterkeste nasjonale måling noen sinne. I mai er det bare Ipsos MMI/Dagbladet som ikke har presentert tall for partiet.

TV 2s gjennomsnittsberegning viser at De Grønne får 1,63 prosent på snittet av målingene som har oppgitt oppslutning for partiet i april. Dermed passerer de Rødt som får 1,55 på snittet for april, og er for første gang største parti utenfor Stortinget.

Siden årsskiftet har snittet for De Grønne vokst med 0,6 prosentpoeng . TV 2s beregninger på Vårt Lands maimåling viser at partiet kapret mandat i Oslo.

Gjennomsnittet for mai viser at Arbeiderpartiet går mest frem fra april med 0,8 prosentpoeng til 28,9 prosent. Fremskrittspartiet går mest tilbake med 1,1 til 15,5, mens Høyre får 32,1 (- 0,3). KrF får 5,2 (+ 0,1), Senterpartiet 4,4 (- 0,4), SV 4,7 (som i april), Venstre 4,8 (+ 0,3) og Rødt 1,3 (som i april).

TV 2s beregninger på grunnlag av snittet for mai viser at det er endringer i fem fylker sammenlignet med april:

 

INNE PÅ TINGET: TV 2s beregninger av gjennomsnittet på målingene i mai. I Oslo kniper Venstres Ola Elvestuen utjevningsmandatet fra Hans Olav Syversen (KrF) som hadde det i april, mens SVs Karin Andersen kniper utjevningsmandatet i Hedmark og sender dermed Senterpartiets nestleder Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp) ut av Stortinget. Selv om De Grønne er større enn Rødt på nasjonalt snitt, er det Rødt som kaprer mandat i Oslo.

INNE PÅ TINGET: TV 2s beregninger av gjennomsnittet på målingene i mai. INNE PÅ TINGET: TV 2s beregninger av gjennomsnittet på målingene i mai. KrFs Torhild Brandsdal kommer inn på utjevningsmandat fra Vest Agder i mai, på bekostning av Hans Anthonsen (V) som hadde dette mandatet i april.

 

INNE PÅ TINGET: TV 2s beregninger av gjennomsnittet på målingene i mai. I Nordland kaprer Jonny Finstad tredjemandatet for Høyre, og henviser dermed Janne Sjelmo Nordås (Sp) til utjevning. Dermed er Marius Meisfjord Jøsevold (SV) som hadde utjevning i april ute.

 Følg partibarometeret på tv2.no

30.mai 2013 Kategori
Valg 2013 av
Kjetil Løset

Du får flere valg i høst

BERGEN (tv2.no): Med 102 dager igjen er det klart at Oslofolk kan velge mellom 18 partier, mens folk på Nord-Vestlandet må nøye seg med 13. 

FLERE VALG: Du får flere lister å velge mellom ved høstens stortingsvalg. (Foto: NTB Scanpix).

Fristen for å godkjennelistene foran høstens stortingsvalg går ut i månedskiftet og alle de 19 fylkesvalgstyrene har nå hatt møter der i alt 290 lister er godkjent foran høstens valg. Dermed er det 33 flere lister ved høstens stortingsvalg enn det var i 2009 og fire flere enn i 2005.

Foruten stortingspartiene Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og  Venstre, stiller også Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Demokratene, De Kristne, Piratpartiet og Kystpartiet til valg i alle landets 19 fylker. Dermed får Norge 13 landsdekkende partier.

Sjekk hvilke partier som ønsker å stille til valg i ditt fylke:

Østfold (15 lister): Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, De Grønne, Demokratene, Kristent Samlingsparti, Piratpartiet, Pensjonistpartiet, De Kristne og Kystpartiet.

Akershus (17 lister): Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, De Grønne, Demokratene, Kristent Samlingsparti, Piratpartiet, Pensjonistpartiet, Det Liberale Folkeparti, De Kristne, Kystpartiet og Samfunnspartiet.

Oslo (18 lister): Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, De Grønne, Demokratene, Kristent Samlingsparti, Piratpartiet, Pensjonistpartiet, Det Liberale Folkeparti, De Kristne, Kystpartiet, Norges kommunistiske parti og Samfunnspartiet.

Hedmark (14 lister): Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, De Grønne, Demokratene, Piratpartiet, Pensjonistpartiet, De Kristne og Kystpartiet.

Oppland (15 lister): Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, De Grønne, Demokratene, Piratpartiet, Pensjonistpartiet, Det Liberale Folkeparti, De Kristne og Kystpartiet.

Buskerud (15 lister): Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, De Grønne, Demokratene, Kristent Samlingsparti, Piratpartiet, De Kristne, Kystpartiet og Samfunnspartiet.

Vestfold (15 lister): Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, De Grønne, Demokratene, Piratpartiet, Pensjonistpartiet, Kristent Samlingsparti, Kystpartiet og De Kristne.

Telemark (14 lister): Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, De Grønne, Demokratene, Kristent Samlingsparti, Piratpartiet, Kystpartiet og De Kristne.

Aust-Agder (14 lister): Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, De Grønne, Demokratene, Piratpartiet, Pensjonistpartiet, De Kristne og Kystpartiet.

Vest-Agder (16 lister): Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, De Grønne, Demokratene, Piratpartiet, Pensjonistpartiet, Det Liberale Folkeparti, De Kristne, Norges Kommunistiske Parti og Kystpartiet.

Rogaland (17 lister): Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, De Grønne, Demokratene, Kristent Samlingsparti, Piratpartiet, Pensjonistpartiet, Det Liberale Folkeparti, De Kristne, Kystpartiet og Norges Kommunistiske Parti.

Hordaland (16 lister): Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, De Grønne, Demokratene, Piratpartiet, Pensjonistpartiet, De Kristne, Kystpartiet, Norges Kommunistiske Parti og partiet «Folkemakten».

Sogn og Fjordane (13 lister): Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, De Grønne, Demokratene, Piratpartiet, De Kristne og Kystpartiet.

Møre og Romsdal (13 lister): Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, De Grønne, Demokratene, Piratpartiet, De Kristne og Kystpartiet.

Sør-Trøndelag (17 lister): Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, De Grønne, Demokratene, Kristent Samlingsparti, Piratpartiet, Pensjonistpartiet, Det Liberale Folkeparti, De Kristne, Kystpartiet og Norges Kommunistiske Parti.

Nord-Trøndelag (14 lister): Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, De Grønne, Demokratene, Piratpartiet, De Kristne, Kristent Samlingsparti og Kystpartiet.

Nordland (17 lister): Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, De Grønne, Demokratene, Pensjonistpartiet, De Kristne, Piratpartiet, Kystpartiet, Samfunnspartiet og «Folkeliste mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja» og Norges Kommunistiske Parti.

Troms (15 lister): Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, De Grønne, Demokratene, Piratpariet, De Kristne, Kristent Samlingsparti, Kystpartiet og Norges Kommunistiske Parti.

Finnmark (15 lister): Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, De Grønne, Demokratene, Kristent Samlingsparti, De Kristne, Piratpartiet, Kystpartiet og listen «Sykehus til Alta».

Oversikten baserer seg på opplysninger jeg har fått fra landets fylkeskommuner. 

29.mai 2013 Kategori
Gallup, Valg 2013 av
Kjetil Løset

Jevnt i røde fylker

Drøyt 100 dager før valget er det dødt løp i mandatkampen mellom de politiske blokkene i Hedmark og Oppland.

En fersk fylkesmåling fra Sentio viser at de rødgrønne partiene bare får 48,1 prosent i Oppland, og dermed må se seg slått av de borgerlige som får 49,8. Dersom målingen blir valgresultatet vil de borgerlige partiene for første gang i moderne tid bli større enn dagens tre regjeringspartier i et av landets rødeste fylker.

Målingen som Sentio har laget for Oppland Arbeiderblad viser at Fremskrittspartiet går mest frem med 1,8 prosentpoeng fra forrige måling i februar, mens Høyre får 26,6 (- 0,5). Arbeiderpartiet går mest tilbake med 1,6 prosentpoeng til 35,4 prosent, mens Senterpartiet får 9,3 (- 1,0), Venstre 4,4 (+ 1,9), KrF 3,6 (+0,2), SV 3,3 (- 1,6), De Grønne 1,1 og Rødt 0,8.

Et slikt valgresultat i Oppland ville gitt Arbeiderpartiet tre mandater, mens Høyre ville kapret to og Fremskrittspartiet. Dermed må Senterpartiet kjempe om utjevningsmandatet, og styrkeforholdet i distriktsmandater er 3-3 mellom blokkene i et av landets tradisjonelt rødeste fylker.

VALGHISTORIKK OG SENTIO I MAI 2013 OPPLAND:

 

De rødgrønne i Oppland ble med 63,3 prosents oppslutning i 2009, slått med noen tideler av naboene i Hedmark som samlet 64,0 prosent av velgerne. I dagens Sentiomåling for Hamar Arbeiderblad får de tre regjeringspartiene bare 51,7 prosent, noe som ville vært det klart dårligste valget for de tre i moderne tid.

Først i 1993 mistet Arbeiderpartiet flertallet i Hedmark da de gikk tilbake til 48,82 prosent. Dagens Sentiomåling gir partiet 39,7 prosent (- 1,0), mens Høyre får 25,4 (+ 2,9) og Frp 15,4 (- 0,9). De tre partiene kaprer alle distriktsmandatene, Arbeiderpartiet tre , Høyre to og Fremskrittspartiet et. Dermed er det også i røde Hedmark 3-3 i mandatkampen før utjevningsmandatet skal fordeles.

Senterpartiet får 7,6 (- 1,1), SV 4,1 (- 1,6), KrF 2,4 (+ 0,2), Venstre 1,7 (- 0,5), Pensjonistpartiet 1,6, De Grønne 1,1 og Rødt 0,8.

VALGHISTORIKK OG SENTIO I MAI 2013 HEDMARK:

25.mai 2013 Kategori
Gallup, Valg 2013 av
Kjetil Løset

Det store gubbepartiet

GARDERMOEN (tv2.no): Fremskrittspartiet ledes av en kvinne, men to av tre velgere er menn.

GUBBEPARTIET: Unge velgere og kvinner forsvinner fra Frp-leder Siv Jensen & co, mens de eldste mennene er mest lojale mot partiet. (Foto: Berit Roald/NTB Scanpix).

To av tre velgere som stemte på Fremskrittspartiet i 2009 er lojale mot partiet, mens to av ti Frp-velgere har rømt til Høyre.

En analyse av alle målingene TNS Gallup har gjort for TV 2 det siste året viser at kvinner forlater Fremskrittspartiet i langt større grad enn menn. Mens 64,5 prosent av mennene som sier de stemte Frp er lojale mot partiet, er det bare 35,5 prosent av kvinnene som sier det samme.

Analysen viser at Fremskrittspartiet mister 11 ganger så mange velgere til andre partier som de henter nye velgere fra de andre partiene.  Omregnet til antall velgere viser tallene at mens 106.000 velgere har forlatt Frp til fordel for et annet parti, er det bare 9.290 som har kommet til Frp fra et annet parti.

Hele 83,2 prosent av velgerne fra 2009 som har forlatt Frp til fordel for et nytt parti har gått til Høyre, bare 7,8 prosent har gått til Arbeiderpartiet. Samlet er det bare en av ti tidligere Frp-velgere som har gått til de rødgrønne.

Til sammenligning kommer 42,3 prosent av de nye Frp-velgerne som stemte på et annet parti i 2009 fra de rødgrønne. Det er flere enn Frp henter fra Høyre som utgjør 38,2 prosent av de nye velgerne som kommer fra et annet parti.

Bakgrunnstallene viser at unge velgere har forlatt Frp til fordel for Høyre i betydelig større grad enn eldre velgere. Frp har altså et langt bedre grep om de eldste velgerne.  Det er de eldste mennene som er klart mest trofaste mot Fremskrittspartiet.

Tallene viser at mens velgere med lav utdanning holder fast på Fremskrittspartiet, forlater velgere med høy utdanning Fremskrittspartiet til fordel for Høyre. Blant de yrkesaktive i privat sektor har det skjedd en stor velgervandring fra Frp til Høyre, mens pensjonister og trygdede er trofaste mot Siv Jensen i større grad enn andre velgergrupper.

Mens Frp nesten er jevnstore med Høyre blant velgere med lav utdanning er Høyre nesten åtte ganger så store som Frp blant velgere med mer enn fire års høyskole- eller universitetsutdanning. I denne gruppen klarer Frp sperregrensen med et nødskrik.

81 prosent av de som er intervjuet og sier at de vil stemme Frp har ikke mer utdanning enn videregående skole. Det gjør Frp til partiet med klart lavest utdanningsnivå, ja de er faktisk i en egen divisjon.

Frp er klart større blant velgere over 60 år enn de er blant velgere under 60 år. Og det er et klart kjønnsskille. Mens 23 prosent av de eldre mennene som er intervjuet vil stemme Frp, er det bare 11,8 prosent av de yngre kvinnene som sier det samme. Frp er altså dobbelt så store blant eldre menn som de er blant eldre kvinner.

Mer enn hver tredje Frp-velger oppgir at de er pensjonist eller trygdet. Bare KrF har en høyere andel av sine velgere i denne gruppen. Bare en av åtte Frp-velgere er ansatt i offentlig sektor.

Frp har klart større oppslutning  på Sørlandet og Vestlandet enn i resten av landet. Men tallene viser et parti i kraftig motbakke. I alle fylker med unntak av Hedmark, Oppland, Aust-Agder, Sogn og Fjordane og Finnmark, viser mandatberegninger laget på grunnlag av alle intervjuene det siste året at Frp mister mandater. I flere av de fem fylkene hvor de i dag har et mandat, er de inne med et nødskrik.

Fremskrittspartiet mister også rundt 13.000 flere velgere til hjemmesittergruppen enn de henter nye velgere som satt hjemme i 2009. Bare en av ti Frp-velgere sitter på gjerdet, noe som betyr at Frp er liten såkalt «velgerreserve».

Her finner du velgeranalysen av Høyre

Her finner du velgeranalysen av Kristelig Folkeparti

Her finner du velgeranalysen av Arbeiderpartiet

Her finner du velgeranalysen av Venstre

Her finner du velgeranalysen av Senterpartiet

Her finner du velgeranalysen av SV

18.mai 2013 Kategori
Gallup, Valg 2013 av
Kjetil Løset

Svak opptur for Ap

Arbeiderpartiet vokser sakte og har så langt i mai økt snittet med 0,7 prosentpoeng.

VINNER: Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet øker mest så langt i mai. (Foto: NTB scanpix).

Mens Arbeiderpartiet ved inngangen til mai hadde et snitt på 28,1 prosent, har pilene pekt svakt oppover til 28,8 prosent i pinsehelgen. På samme tid har Høyre tapt 1,1 prosentpoeng g ått fra 32,3 til 31,3 prosent, mens Fremskrittspartiet har tapt 0,6 prosentpoeng til 16,0.

SV ligger på stedet hvil med 4,7, mens Senterpartiet har tapt 0,1 til 4,7. De rødgrønne har dermed styrket seg med 0,6 prosentpoeng så langt i mai og oppnår nå 38,2 prosent på gjennomsnittet av målingene.

Et helblått alternativ har svekket seg med 1,7 prosentpoeng, mens  KrF har styrket seg med 0,2 til 5,3 prosent og Venstre har styrket seg 0,3 til 4,8 prosent. Samlet har dermed de borgerlige tapt 1,2 prosentpoeng så langt i mai.

Mens de helblå svekker stillingen, vister TV 2s mandatberegning på maimålingen til Respons Analyse viser at et alternativ med Høyre KrF og Venstre nå står like sterkt som Høyre og Frp.

Det er verdt  merke seg at De Grønne vokser på flere målinger og nå kan notere seg for 1,4, en økning på 0,3 prosentpoeng så langt i mai. Det er det høyeste snittet som er registrert for De Grønne siden flere byråer startet å oppgi tall for partiets oppslutning.

17.mai 2013 Kategori
Obama, Politikk, usavalg av
Elin Sørsdahl

Ikke bare en – men tre Obama-skandaler på en gang

NEW YORK: Det er sjeldent hett rundt ørene på president Barack Obama om dagen. Ikke i hele sin presidentperiode har han slitt så mye med både republikanere og egne partifeller. Og det har kommet brått på.

Tre ting på en gang:

  • IRS-skandalen; overivrige skattebyråkrater som plukket ut konservative grupper som het noe med f.eks 　Tea Party eller Patriots og som gikk aggresivt gjennom søknadene deres om skattefritak.
  • AP-skandalen; Justisdepartementet gransket telefonutskriftene/datatrafikken  til en rekke journalister og redaktører i nyhetsbyrået for å finne ut hvor lekkasjen i en terrorsak kom fra.
  • Benghazi-skandalen; fra 11.september i fjor. Fortsatt uklart hva som skjedde før, under og etter angrepet på det amerikanske konsulatet i den libyske byen, hvor fire amerikanere ble drept. 　

 Mange på høyresiden i USA har i flere år ment at pressekorpset i det Hvite Hus har vært for snille med presidenten. Ikke denne uka. De har borret og borret i skandalene. Onsdag jobbet presidenten og hans nærmeste rådgivere intenst med skadebegrensning. Først ble ett hundre eposter om håndteringen av Benghazi nedgradert og frigitt. Bare timer senere holdt Obama en sylkort TV-sendt tale, hvor han offentliggjorde at «acting commissioner  of IRS», Skattedirektøren går av.

AP-saken opprører journalister og redaktører, men neppe det store flertallet av amerikanere, derfor lar Obama den rulle videre. Verken presidenten eller justisministeren har personlig godkjent snokingen i telefonlistene, men de er ansvarlige for at det er skapt en atmosfære som tillater at kildevernet blir brutt. Obama-administrasjonen har systematisk gått etter varslere de siste årene. Flere er tiltalt og satt i fengsel. Blant annet en kritiker av amerikaneres bruk av waterboarding på Guantanamo. Skattesaken derimot, er noe amerikanere flest kjenner seg igjen i. Selv langt inn i demokratiske velgerkretser er «big government», at staten blander seg inn i livet ditt, noe som nærmest forårsaker allergiske reaksjoner. At «big government» i dette tilfellet er skatteetaten oppleves enda verre. Obama har de siste dagene blitt sammenliknet med president Nixon, når det gjelder misbruk av makt. 　

 For første gang i Obamas presidentperiode har selv hans egne demokratiske partifeller på høyt nivå sluttet seg til republikanernes kritikk. Hvorfor? Fordi mange av dem skal gjenvelges ved mellomvalget til Kongressen neste år. Når det går dårlig for presidenten, er det om å gjøre å distansere seg fra ham. Det skjedde både med Bush jr og Clinton i deres siste perioder.

Benghazi-saken vil trolig rulle og gå og holdes i live til 2015-16, helt til Hillary Clinton offentliggjør hvorvidt hun stiller som presidentkandidat eller ikke.

Positive nyheter, som at USAs budsjettunderskudd har gått kraftig tilbake, har forsvunnet i skandalene de siste dagene. Underskuddet er tilbake på nivå fra tiden før finanskrisen.  Obama sliter også med å få tid til og oppmerksomhet om sin egen politiske dagsorden, som innvandringsreform og et nytt forsøk på en våpenkontrollov.

Politisk håndverk kan inne i mellom være banalt og handler en del om nettverk og personkjemi.  En av innvendingene mot Obamas lederstil er at han sjelden inviterer partifeller eller motstandere til mer uformelle sammenkomster i det Hvite Hus, eller på Camp David. Kanskje det er noe av det smarteste Obama kan gjøre de neste dagene, ikke minst mot egne partifeller.  En middag med konjakk til kaffen.

reklame