En seier for Oslo

VIF Fotball, Enga, St. Hallvards menn, Oslos stolthet. Kjært barn har mange navn. Men etter søndagens imponerende cuptriumf passer «Oslos stolthet» bedre enn noen gang. Fem mann i startoppstillingen er Oslo-gutter som har spilt aldersbestemt fotball i hovedstaden. Det er meget imponerende. Uansett hvem man sammenlikner med i dagens nasjonale og internasjonale fotball. Det er lenge siden RBK var et lag for trøndere for å si det forsiktig. Og Arsenal kikker langt utenfor London når de rekrutterer spillere. Helst utenfor England.

Freddy dos Santos – startet karrieren i Teisen. Var innom VIFs yngre avdeling, men spilte mesteparten av sin aldersbestemte fotball i Skeid – en klubb der jeg selv har trent G92-laget de to siste sesongene.

Kjetil Wæhler – startet karrieren nedenfor NRK-huset på Marienlyst i Frigg som 7 åring. Som 13-åring var Lyn neste stoppested. På samme lag spilte et år yngre Hassan El Fakiri. Jr karrieren til Wæhler i Lyn ble rundet av med NM seier mot Steffen Iversens RBK på Lerkendal i 1994.

Morten Berre – Skeid-gutt fra dag en som sine eldre brødre Øyvind og Christian. Morten den som drev det lengst. Var en del av en god Skeid 1975/76-årgang sammen med Freddy dos Santos. Keeper Kim Deinoff og spiss Kim Larsen utviklet seg også til å bli toppspillere fra den gjengen. Mens kapteinen fra guttedagene – Andre Tangen – valgte puck og kølle istedet for ball og spilte Eliteseriehockey for både Hasle/Løren og Sparta.

Daniel Fredheim Holm – startet karrieren i drabantbyklubben Trosterud før han gikk til en av sin fars Pål tidligere klubber – Skeid. Da var Daniel 14 år, mens debuten på A-laget kom som 15-åring det året han fylte 16. Spilte jr fotball i Skeid sammen med Moa.

Moa – innledet karrieren i samme moderklubb som undertegnede – Hasle/Løren. Breddeklubben med størst fokus på ishockey (tre NM titler på 1970-tallet) var ikke noe blivende sted for Moa som forsvant til Skeid som 12 åring. Som førsteårs jr valgte Moa å spille med jr rekrutt i stedet for elitelaget. Selv om han var sportslig kvalifisert til å leke med de beste. Årets Moa-sesong har vist oss at det er flere veier til Rom om man vil bli fotballspiller.

I tillegg kom det to cupmestere fra benken som trygt kan kalles østkantgutter i form av Harmeet Singh (Furuset) og Øyvind Bolthof (Bøler). Det betyr at 7 av 14 VIF-spillere som var involvert i cup-finalen er ekte Oslo-gutter. Oslos forsteder er også representert med Akershus-guttene Martin Andresen (Kråkstad) og Andre Muri (Asker).

Spillere med lokal tilhørighet er et uttalt mål for de fleste toppklubber. Vålerengas cupseier bør være til inspirasjon for alle som driver med barne og ungdomsfotball i hovedstaden. Kunstgressbanene titter frem mellom blokkene i de mange befolkningstette strøkene i Oslo. En ny Moa og en ny Daniel kan leke seg med kula i flomlys til sent på kvelden. Det sparkes på Linderud, dribles på Holmlia, scores på Oppsal og Romsås. I tillegg har Oslo Fotballkrets sitt spillerutviklingsprosjekt hatt mye for seg. Andelen av yngre landslagsspillere fra Oslo er langt høyere i dag enn for 10-15 år siden. Det vil komme flere toppspillere fra Oslo i tiden som kommer. Garantert!

36 mål og festaften, men hvor er spenningen?

Det var målfest i Champions League i går. Hele 36 mål ble scoret på de 8 kampene. Det tangerer rekorden for antall mål med 8 spilte kamper på en kveld. 13. september i år 2000 ble det også scoret 36 mål på 8 kamper. Det gir et målsnitt på 4.5 per kamp. 1. oktober 1997 ble det scoret 44 mål, men da på hele 12 kamper. Det gir målsnittet 3.67 per kamp. Gårsdagens målfest var herlig å følge med mange flotte scoringer. Vi fikk se kremmerhus fra Villarreals Joan Capdevila og skuddfoten til Allesandro del Piero er fortsatt en av Europas beste. Men Champions League er blitt en veldig oversiktlig affære – storlagenes lekegrind. Allerede tidlig i gruppespillet ser man tydelig hvor det bærer. Forskjellen mellom liten og stor er enorm. De engelske og spanske lagene dominerer. Gruppespillet blir rett og slett en transportetappe for de store lagene, der de kan hvile spillere i midtuken fram mot viktige seriekamper til helgen. Det forventes for eksempel at Mourinho lar Zlatan starte på benken i kveld, mens Atletico Madrids Javier Aguirre antyder at han vil gjøre det samme med lagets store stjerne Kun Aguero.

Som spansk kommentator er det gledelig å se at de spanske lagene er akkurat så gode som jeg trodde de skulle være. Alle er på god vei mot avansement. Og da er det verdt å nevne at La Ligas to beste lag i øyeblikket Valencia og Sevilla i år ikke er med i mesterligaen, men i UEFA-cupen….Se opp RBK. David Villa er i form!

Allerede i kveld kan mye være avgjort når det gjelder hvilke lag som går videre, spiller UFFA-cup og blir slått ut. Her kommer en titt inn i glasskula.

Gruppe A: Chelsea og Roma videre. Cluj til UEFA-cup. Bordeaux ut.

Gruppe B: Inter og Bremen videre. Anorthosis til UEFA-cup. Panathinaikos ut.

Gruppe C: Barcelona og Shakhtar videre. Sporting til UEFA-cup. Basel ut.

Gruppe D: Liverpool og Atletico videre. Marseille til UEFA-cup. PSV ut.

Gruppe E: Man United og Villarreal videre. Celtic til UEFA-cup. Aalborg ut.

Gruppe F: Bayern og Lyon videre. Fiorentina til UEFA-cup. Steaua ut.

Gruppe G: Arsenal og Dynamo Kiev (to hjemmekamper igjen) videre. Porto til UEFA-cup. Fenerbache ut.

Gruppe H: Real Madrid og Juventus videre. Zenit til UEFA-cup. Bate ut.

Går det som jeg tror betyr det lag fra følgende nasjoner til utslagsspillet:

4 fra England: Arsenal, Chelsea, Liverpool og Man United.

4 fra Spania: Barcelona, Real Madrid, Atletico Madrid og Villarreal.

3 fra Italia: Inter, Roma og Juventus.

2 fra Tyskland: Bayern München og Werder Bremen.

2 fra Ukraina: Shaktar Donetsk og Dynamo Kiev

1 fra Frankrike: Lyon.

Får jeg rett blir Portugal uten lag i sluttspillet, men det er jo fortsatt håp for både Porto og Sporting. Går både Shakhtar og Dynamo Kiev videre vil det være et solid kvalitetsstempel for ligaen i Ukraina. Et flott løft for landet som skal arrangere EM sammen med Polen i 2012. Verdt å merke seg er det at Dynamo Kiev er ubeseiret i ligaen etter 11 kamper og topper tabellen, mens Shakhtar har innledet svakt. Tapt 2 kamper, spilt 6 uavgjort og er på en skuffende 8. plass hele 13 poeng bak Dynamo Kiev.

Hvem sitter så igjen med bøtta i mai neste år? Jeg ser 7 kandidater. De fire engelske, Barcelona, Real Madrid og Jose Mourinhos Inter.

Finalen spilles onsdag 27. mai på Olympiastadion i Roma.

Spania best i verden – 26 kamper på rad uten tap

For 4. måned på rad topper Spania FIFA-rangeringen. Posisjonen som verdens beste landslag ble befestet i Tallin på lørdag der Estland ble slått 3-0. Iker Casillas hadde viktige redninger på stillingen 0-0, men spillet bedret seg etterhvert. Litt utypisk kom alle de spanske målene etter faste situasjoner. Betis-stopper Juanito headet inn 1-0 etter innoverskrudd frispark fra Xavi. David Villa lagde 2-0 på straffe etter at Fernando Torres ble felt av Bodø Glimt-stopper Alo Bärengrub, mens Puyol brukte hodet på 3-0 etter at Torres først headet i tverrliggeren. Det var Puyols første landslagsmål på 6 år. Estland hadde 5 tippeligaspillere i sin startoppstilling. I mål stod Londak (Bodø Glimt), mens tre av de fire i forsvarsrekka var Jääger (Aalesund), Piroja (FFK) og Bärengrub. På venstre kant spilte Joel Lindpere (Tromsø).

Spania har nå 26 landskamper på rad uten tap. Sist de tapte var i en treningskamp mot Romania i Cadiz 15. november 2006. Maricas scoring var kampens eneste og Romania vant 1-0. Spania har holdt nullen i 7 kamper på rad. Den siste som puttet på Spania var storvokste Charisteas som headet ballen forbi Pepe Reina da Spania slo Hellas 2-1 i EM. Den siste som nettet på Casillas var Zlatan Ibrahimovic i EM oppgjøret mot Sverige. Spania vant også den kampen 2-1. Det betyr at Casillas, med litt hjelp av Reina har holdt nullen i 709 minutter som er ny landslagsrekord.

Etter EM har Spania slått Danmark 3-0 i en treningskamp (Reina spilte de siste 16 minuttene for Casillas). I VM-kvalifseringen står Spania som ventet med 9 poeng etter 1-0 mot Bosnia, 4-0 mot Armenia og 3-0 mot Estland. Onsdag venter Belgia på bortebane. Det blir kvalifiseringens klart tøffeste kamp til nå.

Vicente del Bosque har fått en knallstart som landslagstrener og har tydeligvis samme oppfatning som tidligere trener Luis Aragones når det gjelder to ting som opptar veldig mange: Raul er ikke god nok for troppen og Cesc Fabregas gjør seg best som innbytter. Fabregas kom inn for David Villa mot Estland 20 minutter før slutt på stillingen 3-0, mens Raul ser ut til å bli stående med sine 44 landslagsmål på 102 kamper. Han er mestscorende på det spanske landslaget gjennom tidene, men tar neppe rekorden til keeperlegenden Zubizarreta når det gjelder antall kamper. Zubizarreta stoppet på 126. Casillas vil nok klare det. Han har 86 kamper nå og flere gode foran seg. Kanskje blir det en ny smultring i protokollen i Brussel på onsdag?

Super-Depor er historie ¿ Brann har sjansen

Brann er sjanseløse mot Deportivo over to kamper, sa undertegnede til Bergens Tidende da det var klart at fjorårets seriemester trakk de blå og hvite i UEFA-cupen. Den dummeste er ikke født ennå, pleide min far å si.

Jeg hadde akkurat sett Deportivo slå Real Madrid i seriepremieren, mens Brann tapte 1-3 på kunstgresset i Bodø samme dag. Store kontraster, men siden har Brann og en leken Erik Huseklepp vist stigende form. Deportivo det stikk motsatte. Spanjolene gikk målløse av banen i serieoppgjørene mot Villarreal, Mallorca og Osasuna. Sist ble de rundtspilt av Valencia på bortebane og tapte 2-4. Og med en to måls ledelse i bagasjen er det klart at Brann langt fra er sjanseløse i morgen kveld. De ordene må jeg spise i meg uansett hvordan returoppgjøret ender.

La Coruna – byen Deportivo kommer fra – er på størrelse med Bergen med sine 244 000 innbyggere. I Bergen bor det 249 000. Mens Brann kan skilte med tre seriemesterskap, har Deportivo kun ett. Det ble tatt i 1999/00 sesongen etter at de i flere sesonger på 1990-tallet hadde plaget de to store. I 93/94 kom de a poeng med Barcelona, men tapte seriegullet til katalanerne på innbyrdes oppgjør. Året etter var Real Madrid 4 poeng for sterke.

Etter en skuffende 12.plass i 97/98 sesongen tok Javier Irureta over treneransvaret. Iruretas første sesong endte i en 6.plass. Sesongen etter ble det seriegull 5 poeng foran Barcelona og Valencia. I kraft av sitt seriegull ble det mesterligaspill på Riazor og Deportivo skaffet seg nye venner over hele Europa. På sine 5 mesterligasesonger mellom 2000 og 2005 nådde de kvartfinalen to ganger, men sitt livs sjanse hadde Deportivo i 03/04. Den sesongen Porto slo Monaco i finalen. Etter 0-0 borte mot Porto i den første semifinalen var Deportivo store favoritter før returen på Riazor, men Mourinhos gutter vant 1-0. Det var egentlig starten på slutten for Deportivo.

Sesongen etter kom man ikke videre fra gruppespillet og endte på en 8.plass i ligaen. Etter 7 sesonger ved roret var Javier Irureta ferdig i klubben. Uten mesterliga-spill meldte de økonomiske problemene seg. Nøkkelspillere ble solgt. De slet også med en forgubbing av spillerstallen. Profiler som Fran, Valeron. Manuel Pablo, Mauro Silva, Naybet, Djalminha, Roy Makaay og Diego Tristan sang alle på siste verset. Fra laget som vant seriegull er det kun Manuel Pablo som fortsatt spiller i Deportivo. Macho-høyrebacken har vært skadet så langt denne sesongen.

Etter 8. og 13. plass i ligaen var det over og ut for Joaquin Caparros som Deportivo-trener. Defensivt tenkende Miguel Angel Lotina overtok før forrige sesong. Etter 20 serierunder var krisen komplett. Deportivo lå nest sist på tabellen. Lotina fikk ikke sparken, men endret taktikken. Han begynte å spille med 3 midtstoppere, og 5 mann bak. (Det var samme formasjonen som overhodet ikke fungerte mot Brann i Bergen). I tillegg spilte han gjerne med to defensive midtbanespillere. En ultradefensiv formasjon, men det ga resultater. Deportivo vant 10 av de 18 siste kampene og klatret til en 9. plass.

Så langt denne sesongen har Deportivo spilt med fire mann bak i serien, mens man i Bergen ble fristet til suksessoppskriften med 5 mann bak. Men Lotina glemte å tenke på at det kun var en mann igjen fra forsvarsrekka som så slik ut fra høyre – Manuel Pablo (skadet), Lopo (spilte), Coloccini (solgt til Newcastle), Pablo Amo (skadet) og Filipe (startet på benken). At Lotinas nykomponerte forsvar ikke fungerte, fikk vi mange bevis på i Bergen. Brann var gode til å angripe på høyresiden der både Huseklepp og ikke minst Jan Gunnar Solli gjorde livet surt for offensivt anlagte Andres Guardado. Bildet der Guardado henger i trøya til Erik Huseklepp er en klassiker. I morgen er det sannsynligvis Luis Filipe som bekler den defensive posisjonen til venstre, mens Guardado kan konsentrere seg om det offensive. Det liker mexicaneren langt bedre. Om det blir to eller tre midtstoppere – det får tiden vise.

I 1999 tapte Stabæk 0-2 på Riazor etter å ha vunnet 1-0 på Ullevaal i det første oppgjøret. Min gode kollega Frode Olsen spilte etter eget sigende til 10 på børsen. Agenter på tribunen mente tydeligvis det samme. En måned etterpå var han på plass mellom stengene hos Sevilla. Brann-spillerne har samme mulighet i morgen…

Den vanskelige helgen – og tiden som kommer

Tirsdag 16. september sparker årets mesterliga i gang med 16 lag i aksjon. Dagen etter spilles første kamp for de resterende 16. Det betyr samtidig starten på et meget tett kampprogram for lagene som deltar i den gjeveste klubbturneringen. Som oddspiller kan man prøve å utnytte dette. For det er rett og slett ikke alle storlagene som legger maksimalt i en seriekamp helgen før en mesterliga-dyst. Og ettervirkningene kan komme uken etter. Eller uken etter der. Overraskende og uventede resultater forekommer under disse spesielle omstendighetene. Og i år er starten for de «store» lagene enda verre enn normalt. De fleste klubbene har hatt store deler av spillerstallene sine på landslagsoppdrag de siste 10-12 dagene. Alle vet hva det betyr. Færre folk på trening enn normalt, lavere kvalitet og risikoen for å få skadede spillere tilbake. Chelsea får stjerner som Essien og Joe Cole tilbake med alvorlige skavanker. Disse landslagssamlingene er rett og slett storklubbenes mareritt. Det er ikke for ingenting Liverpool-manager Rafa Benitez sendte Steven Gerrard til operasjonssalen og holdt Fernando Torres på ergometersykkelen i Liverpool. Begge har finslipt formen på Melwood den siste uken og rapporteres spilleklare til lørdagens gigant-møte med Manchester United.

Tar man et lag som Barcelona så betyr det følgende kampprogram de neste 3 ukene.

Lørdag 13. september. Seriekamp mot Racing hjemme (På TV 2 SPORT 2 kl 20.00)

Tirsdag 16. september. Mesterliga mot Sporting (Portugal) hjemme.

Helgen 20 – 21. september. Seriekamp mot Sporting Gijon borte.

Midtuke 24 – 25. september. Seriekamp mot Betis hjemme.

Helgen 27 – 28. september. Seriekamp mot Espanyol borte.

Onsdag 1. oktober. Mesterliga mot Shaktar (Ukraina) borte.

Helgen 4 – 5. oktober. Seriekamp mot Atletico Madrid hjemme.

Puh… Her ser dere at der er mulighet for en smell eller to. Sett ut fra et spillperspektiv vil nok Barcelona (om de ikke stinker helt) være oddssetternes favoritt i samtlige oppgjør. Er det noen som tror de klarer 7 seirer av 7 mulige? Jeg har mine tvil. Da gjelder det bare å bruke hodet. Finne ut hvor favorittfallet kommer. Og så prøve å tjene penger. Jeg sier ikke at der er lett. Men tenk at nesten alle lagene som er med i mesterligaen har det samme tette kampprogrammet de neste ukene. De er favoritt i hjemlig liga i stort sett hver eneste kamp, men jeg kan garantere at de kommer til å gå på uventede smeller.

Seriekampen mot Espanyol og bortekampen mot Shaktar ser ut som potensielle fallgruver for Pep Guardiolas-menn. Og husk. De har allerede tapt som 1.4-oddser borte mot Numancia denne sesongen…

På vei mot 5000

Real Madrid står foran de samme utfordringene som hovedrival Barcelona de neste ukene. De kommer nok til å gå på en smell eller to de også. Men først skal de score klubbens mål nr 5000 i Primera Division.

Det første kom 10. februar 1929 ved Jaime Lazcano.

Det tok 21 år før Manuel Fernandez Fernandez – bedre kjent som Pahino banket inn goal nr 1000 i 5-2 seieren mot Athletic Bilbao. Pahino ble toppscorer i Primera Division to ganger. For Celta Vigo i 1947/48 og for Real Madrid i 1951/52.

I 1963 var det legenden Francisco Gento som lagde nr 2000. Bare Manuel Sanchis og Raul har flere spilte minutter for Real Madrid enn Gento som var aktiv i hvit trøye fra 1953 til 1971.

Juanito – et av de vanligste fotballnavnene i Spania scoret nr 3000 i 1981. Juan Gomez «Juanito» Gonzales var en notorisk målscorer for Real Madrid i perioden 1977 til 1987. Han spilte sammen med senere trenerprofiler i klubben som Vicente Del Bosque og Juan Antonio Camacho. Juanito var i gang med sin egen trenerkarriere da han tragisk døde i en bilulykke 37 år gammel i 1992.

Mål nr 4000 kom ved storscorer Ivan Zamorano (toppscorer i ligaen sesongen 94/95 med 28 mål) i 5-0 triumfen mot Valladolid i 1994. Chileneren scoret fantastiske 77 mål på 137 kamper for Madrid i perioden 1992-96. I seriegullsesongen 1994/95, hadde Zamorano et fantastisk samarbeid med Michael Laudrup og dansken var nest sist på brorparten av Zamoranos scoringer.

Blir det Ruud Van Nistelrooy som fikser scoring nr 5000 mot Numancia på søndag? Det er mitt tips. Hva tror du?

Kampen kan du se på TV2 SPORT 5 fra kl 19.00.

Spania på stø kurs – Frankrike i trøbbel

En begivenhetsrik VM-kvalifiseringshelg er over. Her i Europa var Østerrikes 3-1 seier mot Frankrike den store overraskelsen, mens EM-mester Spania holder stø kurs mot et nytt sluttspill. Vicente del Bosque overtok som landslagstrener etter EM-triumfen. Debutkampen endte i 3-0 seier borte mot Danmark – Spanias eneste oppkjøringskamp før VM-kvalet. Lørdag ble Bosnia Herzegovina slått 1-0 etter scoring av måltyven David Villa. EMs toppscorer avgjorde kampen i annen omgang etter selv å ha bommet på straffe i den første. Spania har nå 25 kamper på rad uten tap. Og man er 6 kamper unna rekorden på 31 kamper uten tap. Satt i perioden 1994 – 1998. Kampen mot Bosnia ble spilt i Murcia, mens onsdagens oppgjør mot Armenia spilles i Albacete. Alt annet enn 3 poeng i den kampen vil være en nedtur. Lagets hardeste opponenter i gruppe 6 – Tyrkia og Belgia vant også sine åpningskamper.

Stammen i Del Bosques tropp er naturligvis den samme som Aragones sin under EM, men en langhåret unggutt har fått sjansen etter at den tidligere Real Madrid-treneren overtok. Navnet er Diego Capel. 20-åringen fra Sevilla herjet med Norges G19-landslag i Fredrikstad i fjor sommer. En kamp Spania vant 5-2. Nå har den lynhurtige venstrevingen tatt steget opp på A-laget. Mot Danmark kom han inn for David Silva til pause og var involvert i alle Spanias tre mål. Mot Bosnia fikk Capel sjansen fra start og fikset straffen som David Villa skjøt utenfor. Etter 71 minutter ble han erstattet av Santi Cazorla, men Diego Capel ble møtte av positive kritikker i spanske aviser på søndag. Han er mann vi må se opp for i tiden som kommer.

Bojan har vi hatt øynene på lenge, men A-landslagsdebuten lar vente på seg. Som mot Danmark ble Barcelona-spilleren sittende på benken hele kampen.

Frankrike (nr 11 på FIFA-rankingen) fortsetter der de slapp i EM. Med skuffende innsatser og få poeng. Tap 1-3 borte mot Østerrike (Ranket som nr 101 i verden) er et syltynt resultat. Her hjemme gråter vi over 2-2 mot Island (nr 107 hos FIFA). Norge er nr 34. I Frankrike rister de på hodet over 1-3 mot Østerrike og mange krever landslagstrener Raymond Domenechs hode på et fat. Han får naturlig nok hardere medfart i pressen enn det vår landslagstrener Åge Hareide gjør. Og det er kanskje ikke så rart. Mens Hareide velger mellom spillere som Tom Høgli (Tromsø), Jon Inge Høiland (Stabæk) og Jarl Andre Storbæk (VIF) på høyreback er Domenechs problem å finne ut hvem han skal bruke på motsatt back av Evra (Manchester United), Clichy (Arsenal) og Abidal (Barcelona). Mens Flamini (Milan) og Anelka (Chelsea) ikke er gode nok for en plass i startoppstillingen.

Frankrike spiller hjemme mot Serbia på onsdag.

PS.

England, Spania og Belgia – mine forslag til tre sikre på lørdagens tippekupong – innfridde alle. Selv klarte jeg bare 11 rette, men etter rapportene å dømme klarte lesere av bloggen å prikke inn 12. Grattis til dere som hentet nesten 50 laken!

Bra betalt for 12 rette på lørdag

Lørdag er det bare å løpe til tippekiosken. Norsk Tipping slår på stortromma og legger 5 millioner ekstra i tolverpotten. Det betyr at disse 5 millionene skal fordeles mellom de som har 12 rette og gir en langt høyere tilbakebetalingsprosent enn normalt. Sist Norsk Tipping la 5 millioner bonuskroner i potten var lørdag 28. april i fjor. 217 rekker klarte 12 rette og fikk en utbetaling på drøyt 30000 kr. En premie 5 ganger høyere enn normalt. Så lørdag er det en ting som gjelder – 12 rette!

Norsk Tippings tippekupong er egentlig et av de aller dårligste spilletilbudene på det norske spillemarkedet. Et høyoddsspill som i tillegg er et kunnskapsspill med en tilbakebetalingsprosent på 50, er ikke bra. I lengden er det ingen spillere som klarer å spille med overskudd med slike forutsetninger. Uansett hvor god peiling man har på fotball, systemoppsett osv. Det er ingen proffspillere som spiller på fotballtipping. Bortsett fra i omganger med tilsvarende forutsetninger som den i morgen. Tippekupongen er først og fremst et underholdningsspill for mannen i gata – der en lav innsats kan gi mye moro, men ingen gevinst i det lange løp.

Til sammenlikning går 60 prosent av innsatsen tilbake til spillerne hos Norsk Rikstoto på kombinasjons og høyoddsspillet V75 – et spilleprodukt det er naturlig å sammenlikne tippekupongen med. Svensk V75 – arrangert av ATG – har enda bedre forutsetninger med en tilbakebetalingsprosent på 65.

Norsk Tipping betaler altså tilbake 50 prosent av innsatsen til spillerne som jakter 12 rette. Fordelingen mellom de ulike premiegruppene er følgende. 30 prosent til de med 12 rette, 30 til de med 11 og 33 prosent av premiepotten til de med 10 rette.7 prosent settes av til en bonuspott som utbetales når noen er alene om å ha 12 rette.

Tippekupongen har fungert som lørdagsunderholdning for tusenvis av nordmenn i 60 år. Den første tippekupongen så dagens lys 13. mars 1948. Rekkeprisen var den gangen 25 øre. Regner vi det om til dagens kronekurs skulle rekkeprisen vært ca 4 kr. Så Tippekupongen har på ingen måte fulgt den generelle prisstigningen. Fra og med omgang nr 40 i 1988 prøvde Norsk Tipping seg med 13 kamper på kupongen, men det ble ingen suksess 12 kamper å tippe var tilbake allerede i spilleomgang nr 25 året etter. Og siden har det vært slik.

Kampene til lørdag, mer info, folkerekka osv finner du på linken under.

http://www.norsk-tipping.no/page?id=13&tp=tm

12 VM-kval kamper med en hel del klare favoritter er kupongtesten. De som ikke velger et av systemene som tilbys på baksiden av kupongen, kan jo prøve et større oppsett. Linken under er til et utgangssystem basert på 3 sikre og 9 helgarderte kamper med utgangstips og leveres på 32 bonger. Innleveringsprisen er 1200 kr. Følg systemnøkkelen.

http://www.fotballtips.no/tipping/systemer/U%209-0-1200.asp

Mitt forslag til sikre kamper er England, Belgia og Spania.

Lykke til!

Ingenting nytt fra Guardiola

Den spanske sesongen 08/09 er endelig i gang. Gullkandidatene Barcelona og Real Madrid gikk begge på nederlag i første serierunde. Real Madrids 1-2 tap borte for Deportivo var ingen overraskelse. Vi må helt tilbake til 1991 sist hovedstadslaget reiste fra Riazor med tre poeng. At Barcelona skulle tape 0-1 borte mot lille Numancia var en langt større smell. Katalanerne klarte aldri å komme à jour etter Marios vakre scoring i det 13. minutt. Mao den verst tenkelige starten for ferske Pep Guardiola som Barcelona-trener. Barcelona hadde ballen mest, kom til et par store muligheter. Etoo traff tverrliggeren, Messi stolpen, men alt i alt var det en skuffende bortekamp. Og mest alarmerende. Det liknet veldig på det Barcelona-laget vi så på bortebane i fjor. Et lag som tapte 6 og vant 5 av 19 bortekamper og havnet 18 poeng bak Real Madrid. Jeg ventet meg et sprudlende Barcelona som oste av spilleglede og en Guardiola som ville sette sitt preg på laget direkte. Men det stikk motsatte skjedde. Han tok den «feige» varianten. Satset på de gamle traverne, startet kun med Daniel Alves av de nye spillerne. Et merkelig lagguttak av en trener som var tøff nok til å gå rett i strupen på Ronaldinho og Deco. Gårsdagens Barcelona var en blåkopi av fjorårsutgaven til Frank Rijkaard. Både når det gjaldt laguttak, taktikk og formasjon. I 2.omg kastet den ferske treneren inn på «den nye vinen» i form av Bojan, Hleb og Keita. Hvorfor ikke starte med minst to av disse gutta i stedet for Henry og Yaya Toure? Da hadde Guardiola satt sitt preg på laget direkte og vist at kosten som feide Ronaldinho ut døra på Camp Nou fortsatt svinger. Nå får den ferske treneren en landslagspause å tenke på. Programmet ser overkommelig ut de neste ukene. Racing hjemme og Sporting borte bør gi arbeidsro.

Et artig poeng denne sesongen er at Real Madrid møter Barcelonas siste motstander uken etter. Tiden vil vise om det har noe å si for den interne kampen mellom de to store. Det betyr at Real Madrid borte venter for Numancia.

Årets lag i Spania

Sesongen er over i spansk fotball. Real Madrid er fortjente seriemestere etter at de slo de tre neste lagene på tabellen i begge serieoppgjørene, scoret flest (84) og slapp inn færrest (36). Det gir 48 plussmål. 8 poeng ble marginen ned til toer Villarreal. Slikt kalles utklassing. Det var Real Madrids 31. seriemesterskap. Suverent seriemesterskap til tross. Real Madrid får kun med 3 mann når jeg kårer årets lag. Det samme som serietoer Villarreal, mens Barcelona får med to mann. Dette er selvfølgelig en subjektiv vurdering i 4-4-2 formasjon. Kom gjerne med synspunkter!

Keeper: Iker Casillas – Real Madrids viktigste spiller. Zamora – årets keeper i La Liga med 0.89 innslupne mål i snitt. Holdt nullen i 14 av 36 kamper. Strålende landskamper i tillegg. I EM skal Casillas vise at han er verdens beste keeper.

Høyre back: Daniel Alves – Sevillas brasilianske superback dekker hele høyresiden . Enorm løpskapasitet, Gode skudd og en følsom pasningsfot. 3 mål og 11 målgivende, men ingen snill gutt på banen. 15 gule og 3 røde kort denne sesongen. Linket til det som er av store klubber i både Spania og England.

Midtstopper: Sergio Ramos – har spilt både stopper og høyre back for Real Madrid denne sesongen. Mest back, men min personlige mening er at han er aller best som midtstopper. Derfor plasserer jeg han der. Spiller med en herlig energi og innstilling. Litt vel tøff av og til – noe som har resultert i 17 gule (flest i ligaen) og 3 røde denne sesongen. 5 mål er sterkt av forsvareren. Internasjonalt gjennombrudd venter i EM.

Midtstopper: Diego Godin – 22 år gammel midtstopper fra Uruguay og Villarreal. Har ekstreme ferdigheter en mot en defensivt. Jeg har aldri sett en spiller følge Messi så lett innenfor 16 meteren. Rask, god på hodet, pasningssikker. En viktig brikke i serietoerens defensive trygghet denne sesongen. Her vil store klubber komme på banen i løpet av kort tid.

Venstre back: Joan Capdevila – 30 åringen fra Villarreal har vært blant ligaen beste venstre-backer i flere sesonger, fikk ett skikkelig løft etter overgangen fra Deportivo før denne sesongen. Har etablert som seg som Luis Aragones sitt førstevalg på venstre back hos Spania.

Høyre midtbane: Lionel Messi – den eneste av de «fire store» i Barcelona som har levert denne sesongen. Barcelona med og uten Messi har vært to forskjellige lag.. Også denne sesongen har Messi slitt med lysken, men 10 mål og 10 målgivende er en sterk fasit på kun 23 kamper fra start. Fotballelskere over hele verden håper på en skadefri Messi neste sesong. Da kan det igjen bli moro på Camp Nou.

Sentral midtbane: Marcos Senna – Villarreals midtbaneanker har styrt den gule u-båten med stø hånd – blant annet til seire i begge serieoppgjørene mot Barcelona. Senna scoret til sammen 3 straffemål i de to oppgjørene. Brasilianske Senna byttet til spansk pass før VM i Tyskland 2006. Enten han eller Xabi Alonso vil få den defensive ryddegutt-jobben i EM.

Sentral midtbane: Andres Iniesta – har blitt flyttet rundt på Barcelonas lag denne sesongen, men vist at han er en komplett fotballspiller ved å takle alle de 6 offensive posisjonene på en glimrende måte. Etter min mening er Iniesta aller best i en av de to indreløper posisjonene. Iniesta har krydret en god klubbsesong med glimrende landskamper for Spania. Se opp i EM!

Venstre midtbane: Robinho – i brasilianerens tredje sesong i Real Madrid kom endelig det store gjennombruddet. Bernd Shusters offensive tankegang passer tydeligvis Robinho langt bedre enn Capellos maskinfotball. Denne sesongen har løpene fra kanten og overstegsfintene ute ved krittet vært en nytelse. 11 scoringer og 8 målgivende pasninger er personlig rekord for Robinho i La Liga. Mer følger. Gutten med babyfjeset er fortsatt kun 24 år.

Spiss: Daniel Güiza – Mallorcas målmaskin endte opp som Pichichi med sine 27 fulltreffere. Verdt å merke seg er at ingen av de 27 er scoret fra straffemerket. En fantastisk prestasjon av en spiller som var ukjent for store deler av fotball-europa før denne sesongen. Etter to sesonger og 20 scoringer for Getafe har 27 åringen virkelig blomstret på ferieøya. Güiza er en typisk bakromsspiller. Løpene hans likner veldig på de Daniel Nannskog gjør hos Stabæk. Güiza er alltid på vei inn bak motstandernes forsvar rett etter Mallorca vinner ballen. Juan Arango (9 assist) og Ariel Ibagaza (12 målgivende) har stått bak brorparten av Güizas scoringer. Güiza ble tatt ut i Spanias EM-tropp og vil fungere som et spennende alternativ til Fernando Torres og David Villa.

Spiss: Sergio Agüero – har sørget for at Atletico Madrid-fansen er i ferd med å glemme Fernando Torres. I sin andre sesong i Atletico-drakta har 19-åringen (blir 20 år 2. juni) tatt steget opp blant de store i La Liga. 19 scoringer og glimrende samspill med Diego Forlan førte Atletico til en fjerdeplass og mesterligaspill til høsten. Agüero er kun 1.72 på strømpelesten, men han er en av ligaens beste hodespillere. 5 av 19 mål er satt inn med pannebrasken. Hele Argentina gleder seg til VM i 2010. Med Messi og Agüero på toppen av sine karrierer kan det være duket for tango-triumf i Sør-Afrika.

De som var nære men ikke kom med:

Keepere: Diego Lopez (Villarreal) og Diego Alves (Almeria) tok begge over keeper-jobben i sine klubber midtveis i sesongen og gjorde det glimrende. Diego Lopez hold nullen i de 5 siste kampene, mens Alves hadde en periode fra 13. januar til 24. februar hvor han holdt nullen i 7 kamper på rad!

Forsvar: Pepe (Real Madrid) og Garay (Racing Santander). Pepes monsterkamp i sesongens første «El Classico» er årets stopperprestasjon i La Liga (Real Madrid vant 1-0 i Barcelona), men skader gjorde at han kun startet 19 kamper. Garay har debutert på det argentinske landslaget og skal ha mye av æren for Racing Santanders tette forsvar (41 baklengs, kun Real Madrid 36 og Villarreal 40 hadde færre). Linket til både Barcelona og Real Madrid.

Midtbane: Guti (Real Madrid) elsket og hatet, men Guti har vært god i år. 14 målgivende er flest i ligaen.
Ibagaza og Arango (Mallorca) blant ligaens fremste pasningsleggere. Arango har også scoret 12 mål.
Diego Capel (Sevilla) variabel venstre dribleving. 1988-modell som herjet med Puyol da Sevilla slo Barcelona hjemme.

Angrep: Raul (Real Madrid) oversett av landslagssjef Aragones, men har gjort jobben sin på klubblaget. Med 18 scoringer har årets sesong vært Rauls beste målmessig siden han scoret 24 i 2000/01-sesongen. Årets seriemesterskap var Rauls 6. Omtales med respekt av alle i spansk fotball.
Bojan ( Barcelona) fantastisk en debutsesong av 17-åringen. 10 scoringer i La Liga og den første spilleren født på 1990-tallet som scoret i mesterligaen. Bojan blir myndig 28. august. Takket nei til EM-spill for Spania.

Kilder statistikk: Infostrada, Sportsdeskonline.com, Marca.com.

Rødt, hvitt, blått eller gult?

Hei.

Velkommen til min blogg på tv2sporten.no. Den skal stort sett handle om norsk eller spansk fotball, men kommer nok til å ha et snev av spillrelatert informasjon. Hva varmer vel bedre en enn en 2-oddser som innfrir? En 4-oddser selvfølgelig, men det får vi ta senere….

Lørdag sparker Tippeligaen i gang. Endelig vil mange si. Tittelen gjenspeiler ikke deler av regnbuen, men draktfargene til årets seks gullkandidater. Det enkleste er å svare blått. En halvgardering på tippespråket i og med at man da har både Stabæk, Viking og VIF på sin side. Kanskje et bra veddemål med sidemannen på kontoret eller bussen? Velg tre av de seks lagene alle tipper i toppen. Han du vedder med har de tre resterende og dere har garantert spenning utover høsten….

For oss som jobber med dette på heltid så har månedene siden Brann feiret seriegull i fjor, gått med til å forberede årets sesong. Nitide studier av spillerstallene, ny spillere, prestasjoner i treningskampene osv. Siden nyttår har jeg sett eller kommentert samtlige lag i Tippeligaen minst en gang. De fleste lagene langt flere ganger. Enten ringside på La Manga, i Vallhall eller på Åråsen. Eller fra kommentator-rommet på Karl Johan.

En kjapp oversikt i notatene viser at Viking er det laget jeg har sett flest ganger i oppkjøringen. Hele ni ganger har jeg fulgt de mørkeblå fra Stavanger. Tett fulgt av Stabæk som jeg har sett iåtte kamper. Føler nesten at jeg kjenner de lagene like godt som Uwe Rösler og Jan Jönsson….

Viking og Stabæk er jo regnet som to av seks gullkandidater. Det er nærmest umulig å skille de seks øverste, men et forsøk er jo lov. Dessuten tror jeg på mange overraskende resultater de første serierundene. Antatt svakere lag vil ta poeng mot de som er tippet i toppen. Det kan jeg nærmest garantere.

I slutten av februar så jeg to av gullkandidatene – Viking og LSK med to dagers mellomrom mot henholdsvis HamKam og Strømsgodset. Begge kampene ble spilt inne i den nye hallen på Åråsen. Alle lagene hadde startoppstillinger som vil likne på det de mønstrer til helgen. Viking – HamKam spilte 1-1 i en kamp som var helt jevnspilt, mens LSK – Godset endte 2-2 i en match begge lag kunne avgjort til sin fordel. Jeg sier ikke med dette at HamKam og Strømsgodset er like gode som gullkandidatene, men at de som er tippet litt lenger ned på tabellen garantert kommer til å lugge poeng fra topplagene. Det er verdt å ha i bakhodet før man går til spillekiosken.

Det er farlig å legge for mye vekt på hva som har skjedd i sesongforberedelsene, men her kommer mitt bidrag til de mange variantene av tabellkonkurranse for Tippeligaen 2008. Så får dere selv vurdere en blåkopi og garantert slå arbeidskollegaene, eller om dere vil la eget hode snekre tabellen. Fritt valg.

Her er mitt forslag:

1. Stabæk

2. Brann

3. Viking

4. Rosenborg

5. Vålerenga

6. Lillestrøm

7. Tromsø

8. Fredrikstad

9. Lyn

10. Strømsgodset

11. HamKam

12. Molde

13. Aalesund

14. Bodø/Glimt

Og for å stå last og bram ved mitt tabelltips, så tror jeg Stabæk borte mot Molde i sesongpremieren kan være verdt noen kr til 2.2 i odds hos Norsk Tipping. Stabæk har vist meg det aller høyeste nivået av alle lag i sesongoppkjøringen. De har imponert i enkelte kamper som 4-2 mot russiske Krylia Sovetov, men også gått på smeller som 0-4 borte mot FC København. Skadene på Somen Tchoy og Henning Hauger ville normalt vært veldig tunge å svelge for Stabæk, men Johan Andersson og Anthony Annan vikarierte sentralt på midtbanen mot VIF i stor stil. Her har Stabæk skaffet seg to spillere som vil gi laget den bredden Daniel Nannskog lenge har etterlyst. Og hva skjer med Alanzinho? Annenomgangen hans mot VIF 2. Påskedag v
ar fantastisk. ”Allan”, eller ”Lillemann” som Nannskog kaller ham, var så god at en VIF-spiller midtveis i omgangen sa til en kompis i Stabæk: ”Huff, selg han før vi møter dere neste gang ‘a”.

Det skjer i 12. serierunde. Så får vi se hvor Alanzinho og Stabæk befinner seg da.

Nyt runden!