Slik varmer de beste opp

Lørdag hadde jeg gleden av å se Barcelona-Espanyol (1-2) live på Camp Nou. En forrykende forestilling med tretten gule og et rødt kort. Bortelaget tok tre livsviktige poeng og Barcelona tapte på hjemmebane for første gang denne sesongen. Etter at alt har gått på skinner for Barcelona har nå Real Madrid hentet inn 5 poeng på sin erkerival på de to siste serierundene. Avstanden mellom Barcelona og Real Madrid er nå bare 7 poeng og sesongens siste møte mellom de to spilles i Madrid. Men nok om kampen. Den er historie. Det jeg har lyst til å fortelle om er hvordan Barcelona varmer opp før kamp. Det er andre gang jeg ser det denne sesongen, og jeg lar meg forbløffe. Å følge et lag og enkelspilleres oppvarming er noe som fascinerer meg. Skal jeg på kamp, enten på jobb eller for underholdningens skyld, får jeg alltid med meg lagenes oppvarming.

Man kan snappe opp øvelser osv man kan bruke i sitt eget treningsarbeide, og ofte får man et bedre bilde på hvor gode de beste spillerne egentlig er.

Jeg husker Fernando Torres på Ullevaal før treningskampen mellom Vålerenga og Liverpool i fjor sommer. Han og et par andre av Liverpools offensive spillere rundet av med avslutninger på trillende ball fra ca 18 meter. Fra Torres opp på assistenttrener Sammy Lee – og så bang. Torres la tre kontant i nettet bak Pepe Reina. Den fjerde traff tverrliggeren. Der ligger lista om man er en avslutter i verdensklasse.

Men en oppvarming kan selvfølgelig avvikles på mange ulike måter. Det er individuelle behov i alle lag. Noen sykler i garderoben før de går ut osv. Hva som foregår innenfor veggene på Camp Nou før laget kommer ut på banen har jeg ikke oversikt over. Men Barcelonas siste forberedelser til kamp under Pep Guardiola og hans fysiske trenere skiller seg fra alt annet jeg har sett. Både i Norge og ellers i den store verden.

Den er kort og foregår med en langt lavere intensitet enn det vi er vant til fra vår hjemlige tippeliga. Og det er ikke på grunn av at det er varmt. For det er det ikke i Spania om vinteren. Under den 17 minutter lange oppvarmingen ser man ingen spillsekvens og ingen avslutninger. Lite kamplikt med andre ord. Slik så det ut mot Espanyol i helgen med kampstart 20.00.

Kl 19.32 – Barcelona kommer joggende ut av spillergangen. Espanyol har vært på banen i 7 minutter. Xavi først med strømpene opp, Messi til slutt med strømpene nede. Keeper Valdes kjører sitt eget opplegg. Han har vært i gang i drøyt ti minutter. Spillerne småjogger, alene, ikke på rekke. Seansen varer i 3 minutter.

Kl 19.35. Fysisk trener samler de elleve som skal starte i en ring meg seg selv i midten. I seks minutter kjører de ulike øvelser. Kneløft, spark med strake bein, hoftesving, lyskeøvelser, Små spurter inn mot midten med ulike vendinger. Alt er egentlig veldig enkelt, men foregår med konsentrasjon og i et fast mønster. Pulsen er ikke høy etter dette.

Kl 19.41 – ballene fram. Spillerne deler seg på halvdelen. 2 og 2 og 3 og 3. Marquez går sammen med Yaya Toure. Pique skal leke med Dani Alves. Xavi, Keita og Abidal danner en trekant, mens løperrekka Messi, Etoo og Henry starter samarbeidet allerede her. Enkle pasninger, innside, utside, vrist. Noen vendinger, retningsforandringer med ball. Alt veldig individuelt.

Kl 19.47 – drikke vann i 20 sek. Kjapp samling. Tre to meters spurter på hver spiller. Full pupp. Den første starter med en vending, den andre med et hopp skulder mot skulder, den siste rett frem.

Kl 19.48 – samling i ring. Spillerne holder rundt hverandre. Fra tribunen er det vanskelig å se hvem som har ordet. Seansen varer i 30 sekunder og spillerne møtes av publikums brøl i det sirkelen sprekker opp og spillerne jogger rolig i garderoben.

19.49 – banen tom..

Det som slår meg er at dette er veldig ulikt det vi ser i vår hjemlige tippeliga med oppvarminger på oppimot 40 minutter. Her er ingen beinflying over lange strekninger, ingen five a side med høy intensitet, ingen avslutninger på mål. Kun 6 minutter med enkle pasninger. En vanlig mosjonist i 50 årene ville hengt med . Jeg sier ikke at det ene aller det andre er riktig, men jeg konstaterer at det mange regner som verdens beste fotballag varmer opp på en helt annen måte enn det som er vanlig i norsk fotball. Og det er utvilsomt et tankekors for alle oss som trener fotball-lag. Enten det er på bredde, aldersbestemt eller toppnivå.