Et historisk Milano- San Remo

Milano- San Remo ble nok en gang en minneverdig sykkelbegivenhet. Rittet ble arrangert første gang i 1907, den gang vunnet av fransk/ argentineren Lucien Petit- Breton. Samme år og året etter vant Petit- Breton Tour de France. En lang liste av imponerende sykkelnavn preger listen over tidligere vinnere av rittet som sesongens første av de mest historiske rittene. Rittet er også det lengste av en dags klassikerne. Med nøytral start i Milano blir det tilbakelagt godt over 300 kilometeren på sykkelsetet når målstreken passeres i Casino- byen San Remo nær Cote d’ Azur og den franske kystgrensen.
Normalt er rittet en markering av våren. Slik ble det ikke i år. Snø og kulde gjorde det til en særdeles kald opplevelse for de stakkars rytterne, som ikke har annet valg enn å hive seg med når startskuddet går. Om det er 40 grader og uforsvarlig varmt, eller farlig kaldt spiller liten rolle. Rytterne må tilpasse seg forholdene, og det er alltid noen som er villig til ekstra lidelse når sykkelhistorie skal skrives.
Årets utgave av ”La Primavera” ble historisk av flere grunner. For det første gjorde snø og kulde til at rittet ble avbrutt underveis. Rytterne ble stoppet etter 117 kilometer, så fraktet 50 kilometer i buss til et punkt det var forsvarlig å sykle videre. Iskalde ryttere måtte hjelpes av syklene og inn i bussene hvor de ble varmet opp etter beste evne, før de igjen måtte mobilisere til kamp om det gjeve sykkeltrofeet.  Mange var allerede svært utmattet grunnet den ekstra belastningen kulda medfører. Flere skalv slik at kontrollen på sykkelen ble redusert. En slik tilstand gjør det vanskelig å få i seg næring og væske. Næringstapet forsterkes av kulda, og det er vanskelig for svært nedkjølte og slitne utøverne å erstatte energitapet. Mange var allerede ferdige både mentalt og fysisk da rittet startet opp igjen.
Det ble en spennende avslutning. Tyske Gerald Ciolek fra det Sør- Afrikanske sykkellaget MTN- Qhubeka vant knepent foran den Slovakiske storfavoritten Peter Sagan fra Team Cannondale. Bak fulgte Stavangergutten Aleksander Kristoff på en flott åttende plass. Sky rytteren Gabriel Rasch viser også meget bra form og satt i samme gruppe som den norske Katusha rytteren.
Gledelig for Ciolek at han endelig viser sitt sanne potensial ved å vinne en av de største sykkelklassikerne. Tyskeren ble betegnet som det største tyske spurttalentet siden Erik Zabel slo igjennom på 90-tallet. I 2005 sjokkerte han sykkelverden ved å slå Zabel i spurten om det tyske mesterskapet. Ciolek var den gang bare 18 år gammel og ble raskt genierklært. Etter seier i U- 23 VM og på en etappe i Tyskland rundt året etter signerte han for det tyske storlaget T- Mobile. Men Ciolek svarte ikke til forventningene. Han var to ganger på pallen på etapper i Tour de France, men aldri vunnet. I 2009 vant han en etappe i Spania rundt, men resultatene stod ikke i stil til lønningsposen. At han signerte for MTN- Qhubeka forteller at Ciolek ikke var særlig ettertraktet før årets sesong. Det Sør- Afrikanske laget betraktes fremdeles som et eksperiment. Sykkellagets mål er å fremme sykkelsporten på det Afrikanske kontinentet, og skape oppmerksomhet rundt arbeidet til den veldedige organisasjonen Qhubeka.
Overgangen har tydeligvis gjort Ciolek godt. På tross av god form i oppkjøringen var det få som trakk frem tyskeren som potensiell vinner av årets første sykkelmonument. Enda færre trodde at MTN- Qhubeka, som første profesjonelle afrikanske sykkellag, skulle skrive sykkelhistorie med seier av en slik kaliber. Riktignok har de spennende talenter i stallen, men de mangler tradisjoner og erfaringen til de etablerte lagene. Som et lag på pro- continental nivå (divisjonen under WorldTour) er de avhengige av invitasjoner til de største rittene. Faktisk er det første gang siden WorldTouren startet i 2004, at et lag på procontinental nivå vinner et sykkelmonument som Milano- San Remo.
Ambisjonene er ikke beskjedne i det afrikanske sykkelprosjektet. Målet er fast plass i den øverste sykkeldivisjonen og deltagelse i Tour de France. Oppmerksomheten rundt sykkellaget og hva de representerer har nådd nye høyder og er også svært ambisiøse. Målet til Qhubeka- som på Zulu betyr fremgang- er å samle inn en million sykler til Sør Afrikanske barn. Mye av befolkningen har ingen tilgang til transport og må gå lange avstander til skoler, sykehus, butikker og offentlige service kontorer. Landet har 16 millioner skolebarn, og 12 millioner av dem går til skolen hver dag. Av disse er det over 500 000 som må gå mer enn to timer hver vei for daglig skolegang!  Siden prosjektet startet opp i 2004 har Qhubeka donert bort 40 000 sykler til barn, som tilbake bidrar med søppelplukking og planting av trær. Slik reduseres barnas skolevei med 75 prosent. I tillegg gis det sykler til helsearbeidere, som på den måten kan øke antall sykebesøk med opp til 400 prosent. Det er lett å forstå at sykkellaget representerer et meget nyttig og effektivt prosjekt for en bedre verden. Slikt kan raskt skape mange tilhengere og er kanskje akkurat det sporten trenger etter diverse gjentatte dopingavsløringer.
Vi ønsker MTN- Qhubeka velkommen til det internasjonale sykkelsirkuset og lykke til med et spennende og svært inspirerende prosjekt!

Mads!

  • Anonym

    Hold og historier som Qhubeka er noget af det som gør cykelsporten så flot at følge.

  • Anonym

    Hørt om avsnitt? Dette er uleselig.