Varsomhet i idretten

For et par dager siden twitret jeg om Marc Biver, manageren til Dario Cologna. Biver var sportsdirektør i det kontroversielle sykkellaget Astana. I 2007, under Bivers ledelse, leverte laget flere positive dopingprøver, inkludert lagets kaptein Alexander Vinokourov. Samme år ble mannskapet og hele støtteapparatet kastet ut fra Tour de France. Sporten opplevde et av sine verste øyeblikk. Jeg skal ikke gå videre inn på Astana og lagets historie. Det er også viktig å presisere at Biver ikke er beskyldt for å være involvert i selve dopingpraksisen. Så vidt jeg vet har samme mann aldri vært etterforsket eller pekt ut som en tilrettelegger for ulovelig praksis. Jeg anklager ikke Biver for noe ulovelig.
VG spurte meg om hva jeg mente om at Biver er manager for skistjernen Cologna. I artikkelen er jeg riktig sitert. Kjapt oppsummert sier at jeg ville vært skeptisk til å anbefale et samarbeid med Biver.
Før jeg går inn på hvorfor vil jeg presisere noen forhold.
Colognas trener, Fredrik Aukland, får i samme artikkel sin rettmessige mulighet til tilsvar. Jeg forstår Auklands frustrasjon om at spørsmålet stilles i relasjon med det kontroversielle Astana laget. Det er forstålig om det føles urettferdig at ukulturen som herjet i Astana blandes med Dario Colognas gode navn og rykte. Vi må huske at det ikke er noen indikasjoner eller mistanker om doping mot Cologna. Derfor var det oppklarende og nyttig at Aukland får frem den viktige presiseringen av managerrollen til Biver. Forholdet mellom Cologna og Biver handler om rent økonomiske forhold via sponsorselskapet Tridem Sports. Samme selskap arbeider og har levert tjenester til flere arrangement og utøvere på elitenivå, inkludert Ski VM i Holmenkollen.

At spørsmålet allikevel stilles er dessverre naturlig og viser hvor farlige potensielt spekulative relasjoner er i idretten. Trodde folkene rundt Cologna at spørsmålet aldri ville blitt stilt? En dag ville det komme opp, med all den frustrasjon og tap av viktig energi slike medieoppslag fører med seg for berørte parter, skyldige som uskyldig. Som oftest på verst tenkelige tidspunkt, som nå under Tour de Ski.
Jeg gjentar at managerrollen mellom Biver og Cologna heldigvis ikke er en sak, og for de fleste idrettselskere er Cologna en troverdig og flott representant for idretten.
Men med den siste tids norske dopingkontroverser friskt i minne er det et relevant spørsmål hvilke reaksjoner det ville skapt om en norsk utøver (særlig sykkelrytter) hadde inngått samarbeid med en tidligere leder av et lag med kjente dopingproblemer. Ville det i det hele tatt blitt akseptert? Jeg er i tvil om et lignende samarbeid hadde blitt tolerert blant lederne i Norsk idrett. Forestill dere overskriften, ” Norsk utøver innleder samarbeid med tidligere leder i dopingbelastet sykkellag”. Unner ingen er slik belasting.
Nylig ble to norske semi- sykkelproffer på norske lag nektet et treningsopphold i Italia som inkluderte treningsråd fra den tidligere sykkelproffen Michele Bartoli. Den tidligere italienske sykkelstjernen er aldri tatt i doping, men det fryktes at Bartoli har en link til den spanske dopingsskandalen Puerto. Puerto- saken skal forhåpentligvis gjenåpnes i 2013, slik at vi kanskje får vite den fulle- og hele sannheten bak bedrageriet satt i system rundt dopinglegen Fuentes.
Poenget med å holde de to ambisiøse og talentfulle utøverne hjemme var føre- var – prinsippet. Norges sykkelforbund har lært av Kjærgård- saken og tar alle forhåndsregler. Ja, det er forskjell på  sponsorsamarbeidet mellom Biver og Cologna, og treningssamarbeidet med de to norske sykkelrytterne. Men med dagens medieklima, hvor overskriftene bidrar til å skape betydelig mistanke, må alle forbund, idrettslag, utøvere og rådgivere av omdømmemessig og forebyggende hensyn være ekstremt varsomme med hvem utøverne deres omgås. Forhåndsdømmingen er dessverre betydelig blant publikum, og media (slike som meg inkludert)har et ansvar.
Det aktuelle samarbeidet viser også hvordan de samme folkene går igjen på tvers av ulike idretter som managere, trenere og medisinske rådgivere. Dessverre er det en viss fare for at flere av disse agentene og managerne er mest opptatt av å maksimere profitt, med fare for at moral og etikk havner på sidelinjen. At Biver dukker opp i langrenn, er et godt eksempel på at personer som oppfattes som dårlige ledere og rådgivere i sykkelsporten, kan arbeide og tjene gode penger i andre idretter, tett på kjente idrettsstjerner. Det som skaper spekulative og dømmende overskrifter i en idrett (les sykkel), kan fortsette uten spørsmål i andre (Forklar meg hvorfor det er slik?).
Tilbake til Biver. Hvorfor er jeg skeptisk til en person som aldri har vært anklaget for noe?  Føre – var – prinsippet er allerede beskrevet, men jeg er i tillegg skeptisk av følgende grunner. Biver ledet et lag med betydelig ukultur. Som leder for flere av verdens beste sykkelryttere var han medansvarlig for at hans lag bidro til å dra sykkelsportens omdømme ned i søla. Jeg husker også godt et intervju med samme mann utenfor Astana bussen underveis i Frankrike rundt mens kontroversene raste. Det stormet etter alle de uheldige dopingepisodene. Da TV2s reporter stilte Biver spørsmål om hans mening rundt problematikken svarte han avvisende og tydelig brydd, – Jeg snakker ikke om slike ting. Ikke særlig imponerende og ansvarsfull måte å svare i hans rolle som idrettsleder. Selv satt jeg igjen med et inntrykk av at han ønsket å bagatellisere et viktig spørsmål. Mangelen på åpenhet var påfallende, og jeg håper årsaken til den unnvikende holdningen utelukkende skyldtes feighet. En holdning som ikke holder i dag hvor mangelen på åpenhet nettopp brukes som en av forklaringene på dopingspøkelset.
Derfor er jeg skeptisk til at Marc Biver operer som rådgiver for en flott utøver som Cologna.
Men husk, å være skeptisk til et samarbeid er ikke det samme som å fordømme. Dessuten har jeg stor tillit til Aukland og den norske landslagstreneren for Sveits Guri Hetland.
Lykke til videre i Tour de Ski!
Mads!

Lisenssjokket som skaper mer hodebry for UCI

Nyheten om at Katusha ikke fikk fornyet lisens i World Touren (WT) kom som et sjokk på sykkelverdenen. Det russiske storlaget er ranket nest best etter Team Sky, og for andre år på rad vant Katusha-rytteren Joaquim Rodriguez sammenlagt.

I skrivende stund foreligger det fremdeles ingen forklaring fra Det internasjonale sykkelforbundet (UCI), noe som etterlater et stort spørsmålstegn ved hele prosessen.

I utgangspunktet stod kampen om de siste tre plassene i mellom FDJ, Lotto- Belisol, Argos- Shimano og Tinkoff- Saxo. Mest spenning var det om kampen mellom nederlandske Argos- Shimano (som søkte seg opp fra ProContinental-nivå), og danske Saxo-Tinkoff. Sistnevnte manglet poeng fordi Alberto Contadors poengscore ikke teller i lagrankingen i en periode på to år etter endt dopingdom.

De 18 lagene som får lisens til WT er automatisk invitert til de største rittene og derfor av stor betydning for sponsorer og utøvere. Utvelgelsen vurderes ut fra lagets poengscore, etiske, økonomiske og administrative kriterier. Spørsmålet mange stilte seg var på hvilke av disse fire kriteriene Katusha sviktet?

Mange trodde lisensnekten handlet om etiske spørsmål. Laget har fire ryttere involvert i den pågående Montova- etterforskningen i Italia, tidligere Armstrong-kamerat Vladislav Ekimov er nylig signert som lagets direktør, i tillegg til spekulasjoner om eventuelle saker som enda ikke er kommet frem i offentligheten. Men på tross av kritiske saker er ikke Katusha dårligere stilt enn flere av sine konkurrenter i samme liga.

Hva med det økonomiske? Satsingen bak Katusha er enorm og laget har et av sportens største budsjetter. At laget mangler midler er lite sannsynlig, men en mulighet er at lagets administrasjon ikke har imøtegått de strenge og omfattende krav til regnskaper, budsjetter og annen dokumentasjon for lagets drift. En faks til UCI fra advokatselskapet som representerer Katusha, nylig avbildet på bloggen til The Inner Ring (http://inrng.com/), kan tyde på at saken handler om prosedyresvikt. I så fall en unødvendig grunn da avgjørelsen om plass i WT er en prosess med gode muligheter for å rette mangler underveis.

Arbeidet med vurderingen av hvert søkerlag gjøres av en uavhengig lisenskommisjon. At uavhengigheten er ytterst reell styrket seg med lisensbomben, som sannsynligvis skaper betydelig hodebry for UCI (hvem sa UCI var korrupt?). Folkene bak Katusha er ikke hvem som helst og det er duket for bråk når mektige russere føler seg tråkket på. En mektig mann, som sannsynligvis river seg i håret, er russeren og multimilliardæren Igor Makarov. Oligarken er storeier i gasselskapet Itera, omgås den politiske eliten i Russland, er president i det russiske sykkelforbundet og en av initiativtakerne til den russiske sykkelsatsingen.

Utrolig nok sitter Makarov i styret til UCI, og ryktene sier han har ambisjoner om presidenttittelen i det øverste internasjonale sykkelorganet, enten ved egen person eller via tidligere sportsminister i Moldovia, Paris- Roubaix vinner og sportsdirektør i Katusha, Andrei Tchmil.

Advokatene til det russiske sykkellaget var raske med trusler om rettssak for å gjenvinne lisens og ære for det russiske prestisjeprosjektet. Om en eventuell rettssak gir Katusha lisensen tilbake må UCI utvide WT feltet. Det kan igjen skape turbulens i forholdet til de mektige rittarrangørene, som ønsker mest mulig frihet til å invitere rittets deltakere. Avtalen i dag er at arrangørene av WT- ritt kan invitere fire lag. Etter mye kamp mellom UCI og arrangørene ble det opprinnelige WT- feltet redusert fra 20 til 18 lag. Det er tvilsomt at arrangørene er positive til en utvidelse.

Med et utvidet WT-felt blir det tøffere kamp om de tre tilgjengelige wildcard invitasjonene i de største rittene. Det er dårlig nytt for ProContinental-lagene som går langt i å love sine sponsorer en plass i det gjeve selskap.
Slik det ligger an blir Katusha nedgradert til ProContinental. Igjen spisser det konkurransen om wildcardinvitasjoner og det skaper stor usikkerhet om rittprogrammet for det russiske storlagets utøvere. Med et sterkt mannskap som blant annet inkluderer Rodriguez, Menchov og Kristoff er det store muligheter for invitasjoner til mange store ritt. Men det er ikke sikkert at det russiske laget får delta i alle de store klassikerne eller Frankrike rundt. Med norske øyne er det kjedlig om ikke Stavanger-gutten Aleksander Kristoff får æren av å debutere i verdens største sykkelritt – slik han selv tror er realistisk- i 2013. Med blant annet bronse i landveisrittet i London, ble 2012 en gjennombruddssesong for Kristoff. Det er realistisk at han kan kjempe om seiere på enkeltetapper i verdens største sykkelritt. Den norske representanten i Katusha viser et betydelig potensial også i klassikerne. Han ble 15 i Flandern rundt, et solid resultat det er logisk å bygge videre på i 2013. Dessverre er det ikke sikkert at verken nordmannen eller det russiske Katusha laget blir å se på startstreken uten WT- lisens.

Det er duket for konflikt og lite sannsynlig at julefreden senker seg over UCI sin base i sveitsiske Aigle. Igjen blåser det rundt sykkelsportens ledende organ, som fra før har enorme utfordringer og arbeidsoppgaver med blant annet dopingspørsmålet og omdømmebygging. Hva som blir utfallet av Katusha- saken blir interessant å følge. Imens må publikum, utøvere, støtteapparat og sponsorer atter være vitne til dramatikk utenfor den sportslige arena.

Mads!