I morgen holdes styremøte i Norges Cycleforbund (NCF) hvor det besluttes hvilke straffereaksjon som skal føres mot de to tidligere sykkel- og landslagslederne Steffen Kjærgaard og Svein Gaute Hølestøl. Siden Kjærgaard- saken sprakk har NCF hatt samtaler med de to kameratene som syklet sammen i det lille danske sykkellaget Chicky World. Det er mulig forbundet vet mer enn hva allerede er kommet frem i kjølvannet av Kjærgaards innrømmelser. Ryktene sier at opplysninger fra samtalene har vært sjokkerende.
Utgangspunktet til Kjærgaard og Hølestøl er forskjellig. Kjærgaard har innrømmet doping i perioden 1998- 2002, og løyet om den mørke dopingfortiden som gav han fart på pedalene som profesjonell sykkelrytter. Oppsvinget har uten tvil gitt han økonomiske gevinster, blant annet som medlem av vinnerlaget rundt Lance Armstrong i Tour de France i 2000 og 2001. Svein Gaute Hølestøl visste om kameratens dopingfortid, men tok han allikevel ut til å representere Norge da han ledet sykkellandslaget. I tillegg holdt han tett om den samme løgnen da Kjærgaard tok over hans rolle i sykkelforbundet. Hølestøl har innrømmet kontakt med den samme belgiske legen som hjalp til med Kjærgaards første omgang med doping, men nekter selv misbruk.
På tross av to betydelige tillitsbrudd er det lite sannsynlig at sykkelforbundet sitter med tilgjengelige løsninger eller vilje til annet enn symbolske straffereaksjoner.
NCF har søkt råd fra personer i idrettsmiljøet med juridisk spisskompetanse rundt lignende saker. Disse rådene tas sikkert til betraktning på morgendagens styremøte. Allikevel tviler jeg på at forbundet sitter på muligheter eller vilje til tøffe reaksjoner. Kjærgaards dopingmisbruk skjedde før han ble ansatt i forbundet og saken er foreldet. Det er forventet at NCF avskjediger Kjærgaard fra sin nåværende stilling som sportssjef.
I dag er han sykemeldt og har uansett kun seks uker igjen av kontrakten. I tillegg tror jeg forbundet benytter muligheten til å stenge begge ute fra fremtidige tillitsverv i idretten. At forbundet søker tøffe tiltak (for eksempel økonomiske) ut over avskjedigelse og utestegning er lite sannsynlig. På tross av tillitsbruddet og skuffelsen over dopingmisbruk, tror jeg forbundsstyret ser saken i lys av ukulturen som rådet og som de to sykkelrytterne var en del av. Isolert ingen unnskyldning, men saken gjelder en tidligere- og nåværende ansatt, og godt bekjente som dermed automatisk skaper et menneskelig aspekt det nok tas hensyn til.
Det er ikke lett å dømme en av sine egne, og det reiser automatisk spørsmålet om behovet for et uavhengig doping- og domsorgan innenfor idretten. NCF- styret må veie prinsipper mot den menneskelige påkjenningen som hører med en dopingavsløring. Hølestøl har fått mye kritikk og helt sikkert kjent på saken som en stor påkjenning. Men den som virkelig har følt offentlighetens gapestokk er uten tvil Kjærgaard.
Tiden er allikevel inne for å legge saken bak seg og se fremover. Sakens oppmerksomhet og natur er av en slik art at det forventes en straff. Om straffen oppfattes som korrekt gjenstår å se.