Lys fremtid for norsk sykkelsport!

For det norske sykkelpublikum og alle involvert i norsk sykkelsport er det god grunn til å feire dagens VM gull på tempo til Oskar Svendsen. For mange er bragden og øyeblikket i seg selv verdt en fest, men fremtidsutsiktene gir den største grunnen til glede. Seier på juniortemporittet i VM er som å komme ut fra Harvard University med beste karakterer på alle eksamener. Potensialet er enormt, alt ligger til rette for en fantastisk karriere. Svendsen er ung, og mye kan gå galt på veien mot suksess. Men ser man på tidligere vinnere av VM tempo for herrer junior er det lett å ha forhåpninger om en ny norsk idrettsstjerne. På listen over tidligere vinnere av samme disiplin og klasse finner vi Fabian Cancellara (1998 og 1999), Piotr Mazur (2000), Jurgen Van Den Broeck (2001), Mikhail Ignatiev (2002 og 2003), Patric Gretsch (2004), Marcel Kittel (2005 og 2006), Taylor Phinney (2007), Michal Kwiatkowski (2008), Luke Durbridge (2009), Bob Jungels (2010) og Mads Wurtz Schmidt (2011). Wurtz Schmidt er enda ung og bør vente før han tar steget opp til proffene. Ellers er alle, bortsett fra polakken Piotr Mazur, kjente navn blant sykkelkjennere.
Tempoøvelsen er en spesielt god indikasjon på om du innehar gode forutsetninger for suksess. Mann mot mann i kamp mot klokka overlater lite til tilfeldighetene. Den med best fysisk kapasitet vinner. Fra før vi vet at Svendsen har ekstrem kapasitet gjennom vannvittige testresultater. For nordmenn finnes vel knapt noe bedre sammenligningsgrunnlag enn nettopp Bjørn Dæhli. Svendsen har høyere o2 opptak en skikongen, og med dagens gullritt viser han også konkurranseevne av ypperste internasjonal klasse. En gave til norsk idrett og sykkelsport spesielt!

Med Svendsen ser vi hvilken effekt oppmerksomheten rundt Tour de France og de norske prestasjonene til spesielt Thor Hushovd, Edvald Boasson Hagen og Kurt Asle Arvesen har skapt av økt bredde og motivasjon til satsing. Norsk sykkelsport blomstrer og Svendsen er beviset på de positive ringvirkningene i kjølevannet av positiv medieoppmerksomhet og kulturbygging.
Det siste er viktig for fremgang. Summen av all adferd og holdninger, og forståelsen for hva som skal til for å bli god, er i ferd med å bli godt forankret i mange miljøer på norsk grasrotplan. I tillegg er det verdt å trekke frem arbeidet som gjøres på Norges Toppidrettsgymnas (hvor Svendsen er elev), som bygger mye av sin filosofi rundt erfaringen i norsk toppidrett og Olympiatoppen. Det betyr å lære av de beste uansett idrett, og tenke helhet i prestasjonsutvikling. Det spiller ingen rolle om du kommer fra en liten sykkelnasjon, om det er vinter og dårlige sykkelforhold halve året, bare du har holdningene og adferden som skal til for å lykkes med de ressurser som finnes.

Når det regner på presten, drypper det på klokkeren. Rundt stortalentene er det alltid lagkamerater, treningspartnere og konkurrenter som blir gode. Jevnaldrende utøvere rundt de beste dras automatisk opp på et høyere nivå ved å trene, konkurrere og fungere som et miljø rundt vinnerne. Gabriel Rasch, Morten Hegreberg og meg selv var heldige å være en del av miljøet rundt Thor Hushovd. Alle ble senere proffer. Styrken til Oksen fra Grimstad bidro til å heve en generasjon ryttere. Aleksander Kristoff og Lars Petter Nordhaug var i skyggen av Boasson Hagen da de syklet sammen i talentfabrikken som i dag heter Joker Merida. Utfordringen hevet de til det nødvendige nivået for proffkontrakt.
I dag er Kristoff lykkelig eier av bronse medalje fra de olympiske leker i London. Lars Petter Nordhaug har seilet opp som en outsider til VM medalje førstkommende søndag.
Rundt Oscar Svendsen finner vi blant andre Amund Grøndahl Jansen, Marcus Hoelgaard, Fridtjof Røinås, Kristian Asvold og Petter Schmidt. Sammen har de kjørt Norge opp som femte beste juniornasjon i verden. Det er god grunn til å være optimist på vegne av fremtiden til norsk sykkelsport!

Antall visninger