Kampen om trøyene fortsetter

Etter hva som betegnes som en lett etappe i går, ble det høy fart og hardt for rytterne i dag.
En utbrytergruppe på 18 mann skapte frisk kjøring fra start. Gledelig at Thor Hushovd snek seg med, akkurat slik han er god til.

Etter skuffelsen i går, er det viktig at Hushovd bevarer det nødvendige offensive fokuset for sanking av poengspurter underveis. I stede for å sitte passiv i feltet, viser Grimstadmannen taktisk innsikt og fysisk kapasitet som skiller seg fra de rene sprinterne. Med årene har Hushovd utviklet seg til en mer solid sykkelrytter. Han er blitt en bedre klatrer, og en meget solid klassikerrytter.

Samme gradvise forvandlig har skjedd blant gode sprintere før. Eksempler er franskmannen Laurent Jalabert og belgieren Johan Museeuw. Begge er blant de mestvinnende rytterne på nitti- tallet, og var bitre konkurrenter om den grønne trøyen i 1991 (Jalabert stod med grønt til slutt).

Jalabert hadde sensasjonell utvikling da han i 1995 ble fire sammenlagt i Touren, vant Spania rundt samme år, verdensmester i tempo i 1997, og bakketrøyevinner i Frankrike rundt i 2001 og 2002. Museeuw gjennomgikk en mindre oppsiktsvekkende forandring, som kan sammenlignes mer med Hushovd. Fra ren sprinter endte belgieren opp som klassikerkonge med tre seiere i Flandern rundt og Paris- Roubaix, i tillegg til verdensmester i landevei i 1997.

Thor Hushovd har samme trofeer som uttalte mål for sin sykkelkarriere. Oksen fra Grimstad har ikke nådd samme kaliber som Museuuw, men tendensen i fysisk utvikling ligner. Likt for de to tidligere og nå pensjonerte mesterne, er at de gjennom karrieren mistet interessen for de mest hektiske massespurtene. Trass i at de var sterkere og mer utholdene enn noen gang, forsvant hurtigheten og motet til å satse liv og remmer mot de beste sprinterne. Er det samme utvikling vi ser for Norges største sykkelsprinter gjennom tidene? Etter gårsdagens gladiatorspurt til Bourg-Les-Valence frister det å stille spørsmålet?

Tetgruppen på dagens etappe skapte nerver, og farten kunne leses på måten feltet strakk seg langs de svingete veiene. Lampre var tydelig bekymret for Hushovds deltagelse i front. Deres representant i tetgruppa Grega Bole, forsvarte to poeng for sin kaptein i den grønne trøyen, Alessandro Pettcchi, men klarte allikevel ikke å hindre Hushovd å ikle seg grønt etter etappen.

I kampen om de innlagte spurtene var det rørende å se hvordan Hushovds gamle lagkamerater i Credit Agricole hjalp Hushovd mot Bole. Alliansen mellom nordmannen og tidligere franske lagkamerater viser hvor respektert og populær Hushovd var i sitt tidligere sykkellag. Samtidig viser det igjen svakhet hos Cervelo Test Team, når de ikke plasserte en hjelper til Hushovd i tetgruppen.

Er det tilfredsstillende for ledelsen i Cervelo at deres stjernerytter må ty til gamle lagkamerater i konkurrerende lag for hjelp med hele verden som vitne?

Siste stigning med målgangen i Mende viste hvem som er sjefen. Rodriguez gav etterlengtet suksess til det russiske Katusha -laget, mens Contador gav unge Schleck noe å tenke på når rittet nærmer seg Pyreneene. Hvilken ekstrem utfordring det blir for den syltynne luxembourgeren å unngå trøyebytte med Contador. Kampen om de ulike trøyene fortsetter på en dag hvor kun den gule stod i mot presset og blir der den var før etappestart.

Mads!