Overskriften er hentet fra boken til tidligere Se og Hør-reporter, Håvard Mælnes, og handler om de tvilsomme sidene av sladrejournalistikken. Tvilsomme metoder avsløres hyppig i sykkelsporten også. Ikke rart det er skrevet mye litteratur om uvesenet, uten at det gir seg.
Vi venter bare på filmen.
Sensasjonelt er kanskje feil uttrykk å bruke når en kjent sykkelrytter blir tatt i doping.
Men når ryttere som Pellizotti og Valjavec blir tatt for brudd på dopingreglementet er i det minste tankevekkende og skuffende. I tillegg er flere ryttere tilknyttet Lampre-laget, inkludert tidligere verdensmester Ballan, under etterforskning. Flere ryttere enn de overnevnte har siste tiden testet positivt, og det vekker debatt at gamle syndere som Vinokourov og Ricco igjen står øverst på seierspallen. Senest for få minutter kom meldingen at den unge franskmannen Michael Larpe har testet positivt for EPO. Larpe er ikke blant de store, men han er ung og tilhører det tradisjonsrike franske kontinentallaget Lille Metropole Roubaix. Doping er stadig et aktuelt tema i sykkelsporten.
Den jevne strømmen med positive prøver overrasker meg. Den ene positive prøven etterfølges av den andre, som om det er en naturlig del av sporten.
Avsløringene følges rutinemessig opp med samme prosedyrer fra de ulike sykkellagene.
En pressemelding fra laget, rytteren settes på inaktiv status, så avskjedigelse og forhåpentligvis en passende straff.
Noen ryttere følger videre opp med noen ærlige innrømmelser, slik som Thomas Frei. BMC rytteren innrømmet i etterkant av dopingavsløringen han at han bommet på rutinene i etterkant av en injeksjon med EPO. Om han ikke hadde slurvet og blitt avslørt, ville han fortsatt å jukse den dag i dag, uten anger. Freis virkelighetsoppfatning er at de fleste gjør det samme i jakten på gode penger, ære og berømmelse. En typisk måte å rettferdiggjøre sine feil. Vi har hørt slike provoserende uttalelser før.
For mange vil hans uttalelser dessverre virke logisk, og de vil i verste fall avvise sykkelfeltet som en anabol saueflokk med høye blodverdier. De som kjenner sporten bedre vet at Freis uttalelser er feil og bevis på gale holdninger. Men de stadige avsløringene beviser at sporten fremdeles har et problem. Derfor er det viktig at dagens utrettelige jakt på juks og bedrageri fortsetter.
Dopingproblemet ble beskrevet som en kreftsvulst av Sunday Times-journalist, og tidligere proffsyklist Paul Kimmage. Kimmage gikk rett i strupen på Lance Armstrong under en pressekonferanse i forbindelse fjorårets California rundt. Det ble en lite hyggelig seanse som alle kan finne på youtube. Kimmage gikk langt da han beskrev Armstrong som en slik kreftsvulst.
Ikke rart «the boss» ble forbannet. Men uttrykket svulst, kan med rette brukes som metafor og beskrivelse av dopingproblemet i sykkelfeltet. Om uvesenet ikke bekjempes kan det spre seg.
De siste tiders positive prøver og potensielle avsløringer viser at svulsten ligger der latent.
Avsløringene viser i tillegg at dopingmyndighetene har virkemidler som forhåpentligvis holder problemet i sjakk, og reduserer utbredelse.
Utviklingen av det biologiske passet er et viktig verktøy, og sykkel er den første idretten som praktiserer bruk av systemet. La oss håpe juksemakerne tar denne realiteten innover seg.
Hvis ikke frykter jeg avsløringene blir like hyppige og vanlige som uttaksmeldinger til de mange sykkelrittene.
Gratulerer til antidopingarbeidet for en innsats som gir resultater. Arbeidet gir håp for alle seriøse og ærlige ryttere. Fortsett det gode arbeid.
Stay real!
Mads.