Cancellara, en av de få som oppnår drømmen om Flandern

Etter å ha fulgt hele Flandern rundt og skrudd av tv- apparatet har jeg nesten samme følelse som etter å ha sett en god film. Det gjør inntrykk og skaper engasjement når jeg følger de flotte tv- bildene fra det fantastiske rittet. Løypa, prestisjen, spenningen og rytternes innsats skaper hvert år et nytt dramatisk kapittel i historien om Flandern rundt.
Ryttere som igjen tar fatt på den tøffe oppgaven, men mislykkes og må fortsette å leve med drømmen.
En av de, Leif Hoste, den evige toer. En mann hvis store misjon som sykkelrytter å vinne Flandern rundt.
Navene på ryttere som har prøvd, gjort gode forsøk, men ikke klart det er mange. For noen blir det en forbannelse og de blir dessverre husket for hva de ikke klarte i stede for hva de faktisk oppnådde. Når det optimale målet heter Flandern rundt er fallgruven dyp og lett å falle i.
For de som drømmer om Flandern kommer det meste i skyggen. Særlig gjelder denne misjonen de belgiske sykkelrytterne, noe som er lett å forstå når en ser hvilken posisjon rittet har blant det hjemmelige publikum. For de som har opplevd rittet på nært hold kan klisjerer som magisk og elektrisk lett forsvares. Kun et ritt har noe av den samme magien. Neste helgs Paris- Roubaix.
Paris- Roubaix er kanskje enda mer fryktet blant rytterne enn Flandern rundt.
Mange opplever nederlag og påkjenninger på de gamle franske brosteinsveiene som gjør at de aldri prøver igjen. Kloke av skade slår de seg til ro med at de ikke er skapt for den typen sykkelritt.
Andre vet de er skapt for akkurat dette rittet og det blir en besettelse. Disse rytterne har den mentale innstillen og de fysiske forutsetninger som skal til for å tåle den tøffe utfordringen.

Sveitsiske Fabian Cancellara ble den velfortjente seierherren av årets Flandern rundt.
Ingen kan si at den råsterke tempokongen ikke var rittets sterkeste rytter. Sammen med solid støtte fra sitt lag, Saxo Bank, virket han umulig å slå. Det er ikke alltid den sterkeste rytteren vinner i de store klassikerne, fordi det er så mye som skal klaffe underveis. Utrykk som «stang ut» blir ofte brukt for å forklare marginene som skilte triumf fra nederlag. Cancellara suverene oppvisning på de Flamske kjerreveiene var så troverdig at den ikke trenger noen forklaring. Verken taktikk eller uhell kunne stoppe han. Han var rett og slett best.
Det gjenstår å se om han kan triumfere like suverent i neste helgs Paris- Roubaix.
MadsJ