Garmin er ikke sykkelsportens Wigan

Bradley Wiggins ble årets store overraskelse i Tour de France.

Ingen hadde tippet på banespesialisten som kandidat til en topplassering sammenlagt i verdens hardeste sykkelritt (ble fire sammenlagt).

Wiggins har riktignok en fantastisk fysisk kapasitet, men det kreves beinhard jobbing og en liten dose galskap for å skape så betydelige endringer. Galskapen består i troen på noe ingen andre på forhånd mente var realistisk. Endringene i kosthold og trening krever jernvilje og gav fantastiske resultater. Wiggins har uttalt at Jonathan Vaughters, direktør i Garmin-Slipstream, var sentral i oppfølgingen av prosessen underveis. Endringen som Wiggins skapte må ha krevd en enorm vilje, disiplin. Oppfølgingen fra støtteapparatet rundt er også helt avgjørende.

Med etableringen av superlaget Sky, spekuleres det om Wiggins er på vei til det den nye britiske storsatsingen.

Problemet er at Wiggins fremdeles har ett år igjen av sin kontrakt med Garmin.

I et nylig intervju med BBC etterlater Wiggins lite tvil om at han ønsker å forlate laget.

I intervjuet trekker han sammenligninger mellom Manchester United og Wigan for å beskrive den antatte forskjellen i sportslig nivå mellom Sky og Garmin. I beste fall er en slik sammenligningen lite gjennomtenkt.

Garmin- Slipstream er et av de mest spennende lagene i proffsirkuset. De klarte å få to mann blant de ti beste sammenlagt i årets Tour de France. I Spania rundt vant de tre etapper.

Garmin fortjener bedre omtale av en rytter, som offisielt fremdeles er medlem av laget.

Med god grunn kan vi forvente at Team Sky blir et slagkraftig og spennende lag i 2010.

Men Wiggins og resten av Team Garmin-Slipstream leverte en imponerende innsats i årets Tour. Derfor burde Wiggins uttrykke takknemmelighet overfor sine lagkamerater, snarere enn å så tvil om hva de er gode for.

Med Garmin har Wiggins tatt et syvmilssteg som sykkelrytter. Det amerikanske laget fortjener en mer ydmyk omtale av hovedpersonen selv.

Ut fra intervjuet kan det virke som om Wiggins er på vei bort. Det er ingen tvil om hvor han ønsker å signere. Wiggins ønsker åpenbart å sykle for Team Sky.

Et av Team Skys store langsiktige mål er sammenlagtseier i Tour de France.

Til det mangler de en reell kandidat. Ingen står høyere på deres ønskeliste enn nettopp briten Bradley Wiggins.

Om Garmin lar Wiggins forlate laget før kontrakten går ut er det fordi de har en grunn til å la han gå.

Tenker Garmin at de har gode nok ryttere i Dave Zabriskie, Chris Vande Velde og Tom Danielson? Alle tre har betydelig potensiale i en treukers Tour.

Eller er det en ny mann på vei inn?

Alberto Contador kan være svaret. Om Astana ikke får ProTour-lisens er det stor sannsynlighet for at spanjolen forlater det kashakstanske laget.

Garmin er ett av tilbudene Contador vurderer for neste sesong. De har pengene, er et moderne, sterkt og spennende lag. For å dra videre på sammenligningen fra fotball, kanskje et sykkelsportens svar på Barcelona.

I så fall får Wiggins mer enn nok å hamle opp med fra det flotte amerikanske laget. Om mine spekulasjoner slår til, kan sammenligningen mellom Manchester United og Wigan bli flau for Wiggins.

Mads!

ProTouren tilbake til start

Tirsdag kom nyheten om at de franske ProTour-lagene Cofidis og Bouygues Telecom ikke får ProTour lisens. De er rett og slett for dårlige. De to lagene er blant flaggskipene i fransk sykkelsport og nedrykket viser hvor dårlig utviklingen er i den en gang så stolte sykkelnasjonen.

For profesjonell sykkelsport representerer nedrykket en ønsket utvikling.

Mange applauderer avgjørelsen fordi det endelig er sportslige kriterier som ligger til bunn for hvem som får æren av deltagelse i de største rittene. De franske lagene vekker ofte irritasjon og omtales av flere som spøkelser med monopol på deltagelse uten krav til å prestere (Bouygues vant riktignok to etapper i årets Frankrike rundt).

Da ProTouren startet opp i 2005 var målet en egen liga med de 20 beste lagene i verden vurdert ut fra resultater. I tillegg ble det satt krav til budsjett, etiske regler og økonomisk sikkerhet for rytterne. De to siste lagene på rankinglisten etter endt sesong, skulle automatisk rykke ned til fordel for to nye lag som fortjente opprykk. Slik ble det aldri.

ProTouren har gått i faser med svært forvirrende kriterier for medlemskap.

Fra et påtenkt opp- og nedrykkssystem basert på resultater, utviklet kriteriene seg kun om å gjelde budsjett og etisk historikk (les: dopingaffærer internt i laget). Uttakskriteriene handlet plutselig ikke om resultater, men om hvor etiske og ryddige lagene virket fra utsiden. Mye virket basert på rykter og uten bevis.

ProTouren endte opp i en alvorlig konflikt mellom det internasjonale sykkelforbundet (UCI) og de store ritt arrangørene, med ASO (arrangørene av Frankrike rundt) i spissen.

Det toppet seg da arrangørene av Italia og Frankrike rundt i 2007 nektet lag med ProTour-status i sine ritt. Italia rundt ville gi plass til lokale og «sultne» pro continentallag.

Frankrike rundt ville ikke la lag med dårlig rykte, som Astana, delta grunnet deres dårlige image.

I dag virker ProTouren å dreie tilbake der den i utgangspunktet skulle være. Nemlig en liga for de beste lagene, avhengig av godkjente regnskap, kontrakter og deltagelse i spleiselaget som kreves i kampen mot doping.

ProTouren kan få et etterlengtet løft grunnet flere nye lag med betydelige budsjetter og ambisjoner. Nye lag som Radio Shack og Team Sky er sikre kandidater til lisens. Selv om «The Schack» offisielt ikke har mottatt ProTour status, vil det være svært overraskende om laget til selveste kongen, Lance Armstrong, ikke får delta i det gode selskap.

Astana ryker sannsynligvis ut av ProTouren. UCI, ASO og flere andre av de store aktørene ønsker det slik. Det løser i tillegg problemet rundt Contador. For sykkelsportens «myndigheter» er det en hodepine at verdens beste rytter sykler i Astana-trøye. Om Astana mister sin ProTour-lisens kan han fritt forlate laget til fordel for et annet ProTour-lag.

Dermed blir alle parter fornøyd. Astanas dager som storhet virker å være talte og sporten kan være kvitt en betydelig belastning.

Selv om Contador har en meget lukrativ kontrakt med det kashakstanske laget ønsker spanjolen seg bort. Frykt for at Astana igjen skal utelukkes fra de viktige rittene, en uløst ledersitasjon, finansieringsproblemer og dårlig omdømme gjør at Contador bør ut snarest mulig.

Ikke minst er det et problem at Vinokourov er tilbake. «Vino» vekker dårlige minner og gir assosiasjoner til dopingskandaler. Han skapte sirkus dagen før Tour de France starten i Monaco ved å annonsere sitt comeback. Vinokourov omtalte, i ren mafiaånd, Astana som sin eiendel. En påstand ikke langt fra sannheten og lite fordelaktig for lagets plass i ProTouren.

2010 kan kanskje være året hvor ProTouren oppnår den status den i utgangspunktet var tiltenkt. Forhåpentligvis vil sportslige resultater og rene prestasjoner være kriterier for en spennende kamp om å være kvalifisert blant verdens beste lag.

Mads!

Antall visninger