Edvald Boasson Hagen fortsetter å vise sitt åpenbare talent som sykkelrytter.

I løpet av høsten har han vunnet nok ritt og innkassert nok toppresultater til å miste oversikten.

Edvald er virkelig en gave til norsk sykkelsport!

I nyere tid har vi blitt velsignet med slike gaver. Først med Kurt Asle Arvesen, deretter Thor Hushovd og nå Edvald. Sistnevnte er nok den rytteren som har overbevist mest fra start av sin karriere som profesjonell.

Resultatene som ruller inn på løpende bånd er imponerende, skaper entusiasme og glede blant publikum. Vi har god grunn til å glede oss! Edvald er en rytter som kan fore Norge med topp internasjonale sykkelprestasjoner i mange år fremover.

Men hvor går grensen for forventninger? Hva er realistisk for det unge talentet?

Mediene fylles av spekulasjon om veien videre for kometen.

Fra at han er den perfekte rytter for Lance Armstrong (ja vel!?), at han er en fremtidig Tour de France-vinner (tabloid spekulasjon), til favoritt i årets VM i landevei (topp ti er et kjemperesultat i hans alder).

Jeg undres ofte over hvor skyhøyt forventningene settes, og at utgangspunktet glemmes.

Edvald fortjener respekt for de resultater og det imponerende talentet han innehar.

Men han trenger også tid.

Trass hans mange seire er det ingen opplagt sak at han i det neste øyeblikk skal vinne VM, være kandidat til seierspallen sammenlagt i Tour de France eller bli klatreekspert.

Edvald er per dags dato ingen klatrer. Som Arvesen og Hushovd, kan han på gode dager hevde seg på harde- og kuperte enkeltetapper.

Sammenlagt seier i Tour de France blir foreløpig en fjern drøm. Beklager, det er realiteten.

Edvalds spisskompetanse per i dag ligger i tempo, mindre klassikere opp mot 200 km, enkeltetapper i store etapperitt og sammenlagt i kortere etapperitt.

Han har stabilisert seg på dette nivået, og på en fremragende måte vunnet etappe i Italia Rundt, semi-klassikeren Gent- Wevelgem, vært blant de beste i tempo, og tatt hjem sin første skikkelige seier sammenlagt i etapperittet Eneco Tour.

Fantastiske prestasjoner av en ung rytter!

Sannsynligvis kan han være med å kjempe om seier i årets VM tempo om han beholder formen han viser i dag. Han er allerede blant verdens absolutt beste temporyttere og det ville vært fantastisk om vi får det første landeveisgull i temposykling for profesjonelle!

Om han klarer medalje i landeveisrittet kan kanskje skje, men glem ikke hvor mange år Arvesen og Hushovd har brukt på å takle distanser over 250 km.

Den siste timen med hard sykling etter å ha passert 200 km kan ta flere år å mestre.

Edvald har, naturlig nok, enda ikke taklet en klassiker over 210 km.

Den dagen vil komme. Han har alle forutsetninger for å kunne bli en fremtidig vinner av ritt som Flaandern Rundt, Paris- Roubaix og VM. Men det kan ta flere år med erfaring før en rytter holder helt til mål i harde en dags ritt over 250 km.

Thor Hushovd er et eksempel på den lange og tøffe veien. Først i år viste Hushovd stabilitet i denne typen ritt. Ti år etter at han signerte proffkontrakt.

Det er dessuten ikke opplagt at Arvesen og Hushovd på forhånd skal anses som hjelperyttere i kommende VM. Edvald, ydmyk som han er, sier det selv. De er begge meget rutinerte ryttere. Thor har vist imponerende form i årets sesong og Kurt har tidligere bevist at han er en solid mesterskapsrytter.

Utrolige ting kan skje. Ingen tvil om at Edvald er et meget stort talent.

Men jeg mener vi for tidlig setter et for høyt press på unge Boasson Hagen.

Media og publikum viser sin åpenbare uvitenhet om hvor hardt det egentlig er å lykkes i enkelte typer sykkelritt. Edvald har et potensial, men han er fortsatt i læringsfasen.

Han må fortsette sin utrolige suksess ved å ta mindre steg uten en følelse å ha mislykkes grunnet skyhøye forventninger.