Mark Cavendish er 23-åringen som har tatt sykkel verdenen med storm.
Med sine to etappeseirer i årets Tour de France blir han omtalt som verdens raskeste sprinter.
Han er flere ganger verdensmester på bane og har blant annet etappeseirer i årets Italia rundt med mer.
Som ungdom vant han alt han deltok i, enten det var på BMX-sykkel, terrengsykkel eller på landeveien. Talentet fra den britiske øya Isle of Man trodde derfor allerede i tidlig alder at han kunne tjene penger på hobbyen sin.
Han ble aldri presset av ambisiøse foreldre. Men de satte pris på at han var aktiv i sin ungdom og oppfordret han til å drive med sport. Ingen dum oppfordring med tanke på at det er som barn at vi legger grunnlaget for motorikken vi tar med oss opp i voksen alder.
At han hadde et unikt talent for sykkel var det ingen tvil om når han vant alt han deltok i.
Men overgangen fra barnestjerne til junior representerer testen som skal bekrefte et barnetalentet. Gjennom sykling på juniorlandslag og internasjonale juniormesterskap er det i juniorklassen at sykkelmiljøer rundt i verden virkelig tør å stemple en barnestjerne som et virkelig talent.
Men unge Cavendish derimot, gikk sine egne veier fordi han trengte ikke en slik bekreftelsen. Han var allerede overbevist om at han kunne nå langt og bli profesjonell. Derfor gikk han mot strømmen og lagde sin egen strategi da han nådde juniorklassen.
I stede for å satse sykkel da han ble junior (17 og 18 år) så trappet han ned, deltok kun i lokale ritt- som han selvfølgelig vant- og fikk seg en jobb i den lokale Barcley-banken.
Målet hans var å spare penger de to årene han var junior så han kunne reise over til det europeiske kontinentet og vinne sykkel ritt som senior. Gjennom seire som amatør blir man som kjent proff. Proff som junior kunne han allikevel ikke bli…
Cavendish var tydelig en reflektert og målbevist ung mann.
Når alle andre barnestjerner virkelig begynner å spesialisere seg som juniorer så valgte altså stortalentet å tenke langsiktig.
Normalt er det få ungdomstalenter som ikke satser videre når de går opp i junior klassen.
De som ikke velger å satse videre er fordi de har mistet motivasjonen og ikke ønsker å gå videre. Mange satser i stede på utdannelse eller de gir seg fordi de ikke orker prioriteringene som en hard utholdenhetsidrett medfører. Noen satser for hardt som juniorer og er utbrent når de går opp i senior. Mens noen få holder opp i amatør klassen og signerer proff kontrakter.
Mark Canvendish hadde laget sin egen plan mot en karriere som bane- og landeveissykkellist allerede før han nådde junior alderen. Mens hans jevngamle konkurrenter og sykkelkamerater forlot skolen som 16-åringer for å trene og konkurrere på høyt nivå som juniorer, så trappet altså det største talentet av de alle ned og holdt seg til sin egen karriereplan.
Da han skulle starte opp igjen som første år-senior måtte hans personlige trener Rod Ellingworth, som fremdeles er hans trener, overtale det britiske sykkelforbundet til å ta unggutten med på U23-landslaget. Grunnen var at han ikke hadde satset som junior og det britiske forbundet hadde derfor ikke lengre så stor tro på han. Om han den gang representerte noe unikt og utradisjonelt så har han bevist noe som ledelsen i det britiske forbundet sannsynligvis aldri vil glemme…
Typisk er det at denne utradisjonelle fremgangsmåten som Cavendish her representerte kommer fra en ung rytter som ikke tilhører de mer etablerte sykkelnasjonene. Etter hvert som sykkelsporten får fotfeste og blir populær i stadig flere land, tror jeg vi vil se flere slike eksempler som går utover den vanlige holdningen vi finner i sentraleuropeiske sykkelland. Der hvor veien til proff går fra juniorsykling, via U23-klassen.
Cavendish gir allikevel det britiske U23-programmet mye av æren for at han nådde målet sitt. Samtidig avfeier han sitt åpenbare naturlige talent. Når han blir spurt om han har et unikt talent svarer han tvert imot nei! Han mener at han ikke ser på seg selv som særlig talentfull.
Forklaringen han gir på sin egen suksess er hans kjærlighet til sykkelsporten fra han var liten, i tillegg til fokuset på trening og hardt arbeid.
Med en slik holdning til sitt eget talent viser Cavendish at han har beina godt plantet på bakken. Selv om Cavendish har tatt sykkelsporten med et brak så er hans suksess et resultat av langsiktige drømmer i kombinasjon med hardt arbeid.
Hemmeligheten som ligger bak de fleste med suksess…
Mads:)