Den ene fronten avløser den andre

Paris-Roubaix markerte avslutningen på de brutale og tøffe brosteinsklassikere.

Sykkelsporten er virkelig god til å bevare disse gamle klassikerne og kjøre de på de samme veiene som det er blitt konkurrert på i over hundre år.

Årets utgave av Paris- Roubaix var nummer 106 i rekken, og brosteinsveiene det går over er fredet av respekt for rittet og dets dramatiske historie. Når disse særegne sykkelklassikerne nå er over for denne gang, så går vi inn i en ny serie med like klassiske og tradisjonsrike sykkelritt, men med et annet særpreg og andre typer ryttere på start streken.

Fra flaamske og nordfranske brusteinsbelagte kjerreveier flyttes den nye fronten med suksess sugne ryttere. Slagene skal utkjempes i Falkenburg i Nederland, en by som grenser mot Belgia og hvor det faktisk er overraskende kupert! Så kjøres de to neste rittene i den fransktalende delen av Belgia hvor rytterne skal over ”de wallonnske alper”.

For ryttere som Tom Boonen, Fabian Cancellara og ikke minst vår egen Thor Hushovd, var Paris-Roubaix det siste rittet før de tar seg en velfortjent pust i bakken. Serien av ritt som neste helg starter med Amstel Gold Race, og etterfølges av Flech Walonne og Liege- Bastogne-Liege er ritt for en annen type ryttere enn de som dominerer i brosteinsklassikerne. Boonen, Cancellara og Hushovd kan i stedet se frem til å følge de neste klassikere fra tv- skjermen godt plassert i sofakroken etter en rolig treningsøkt. De har nå gjort unna sin første del av sesongen og tar seg en velfortjent pause før de starter oppkjøringen mot ”Le Grand Depart” i begynnelsen av juli.

Sykkelsporten har så mange lag, så mange forskjellige ryttere, og et så stort utvalg av ritt i alle varianter at den kan deles inn i flere fronter. Den ene bølgen med ritt blir nå avløst av en annen. Mens de kraftigere og mer eksplosive rytterne har kriget i de brutale brosteinsklassikerne, så har de mer lette rytterne med gode klatreegenskaper ladet opp til Amstel Gold Race, Flech Walonne og Liege-Bastogne-Liege, med det kuperte Baskerland rundt. De som dominerte i Baskerland vil med stor sannsynlighet være med å dominere i de neste tre store endagsklassikerne som starter om en uke.

De rytterne som herjet i det kuperte baskiske rittet forrige uke vil sannsynligvis aldri delta i Paris-Roubaix. De innehar ikke de fysiske forutsetingene for å kunne kjempe om en topp plassering og da prioriterer de heller å være med å kjempe der de har størst sjanser til å gjøre det godt.

Noen ryttere fungerer allikevel som poteter. Johan Van Summeren er en potetrytter. Han kan brukes til alt. Den belgiske Lotto/Silence-rytteren fungerer like godt som hjelpe rytter for Leif Hoste i Flaandern og Roubaix, som han gjør for Cadel Evens og Robbie McEven under Tour de France. Enten det går opp eller ned, det er varmt eller kaldt, så fungerer den lange og tynne Johan Van Summeren som en fantastisk hjelperytter som alltid er til stede. Vinne selv kan han også. I fjor gledet alle sykkelkollegaer seg over at den hardt arbeidende og lojale hjelperytteren vant Polen rundt i september. Det er enda ikke bestemt om han skal kjøre neste ukes klassikere i den franske talende delen av Belgia, men jeg blir lite overrasket om han igjen blir å se som en sentral lagrytter for Lotto laget i neste helgs Amstel Gold Race. For de som har sett reklamen for Duracell-batterier så er Van Summeren sykkelsportens svar på en slik evighetsmaskin…

Det er flere poteter i sykkelfeltet og en av dem er Kurt Asle Arvesen fra Eresfjord. Kurt Asle kan også brukes til alt og blir av Bjarne Riis omtalt som en potet. Jeg ble allikevel noe overrasket da jeg forstod at han ville være å se på streken i Paris- Roubaix. Vanligvis er Kurt Asle en mann som CSC heller sender til Flech Walonne og Liege. Derfor har Kurt Asle ofte vært i Baskerland når den andre fronten av proffeltet har fått ristet seg i Flaandern og Paris- Roubaix. I år ønsket altså Kurt å prøve utfordringen på brosteinene, noe han også klarte med glans. Syvende plass i Flaandern, frisk kjøring i Gent-Wevelgem og bra gjennomføring av Paris- Roubaix har sikkert gitt Kurt Asle såpass mersmak at dette bør kunne bli en del av hans program også neste år. Kurt Asle skal videre til neste helgs intense Amstel Gold Race, men etter dette får også han ta en time out hvor han kan samle krefter til neste store mål, som blir Tour de France i juli.

Paris-Roubaix ble uten de helt store overraskelsene. De tre på podiet var alle store favoritter og som vanlig måtte de fleste av deltagerne igjennom hver sin runde med utfordrene og upassende punkteringer og velt. I Paris-Roubaix er det ikke noe som heter uflaks. En rytter som kommer igjennom de beinharde 260 kilometerne uten uhell av ymse slag bør kunne takke de høyere makter for at undre fremdeles skjer for snille gutter…

Kurt Asle fikk sin runde og det satte naturligvis preg på hans ritt. Men han tok det realt og konkluderte med at sånn er Paris-Roubai
x. Gabriel Rasch hadde også sine punkteringer, men kom allikevel fint igjennom sitt første forsøk i ”helvete i nord”. Mest uheldig var nok Hushovd som ble syk etter Gent-Wevelgem og dessverre følte seg så dårlig at rittet var tapt allerede dagen i forveien.

Sykkelentusiaster kan allerede nå begynne å glede seg til ny runde med dramatiske og historiske endagsklassikere!