Frank Vandenbrock: Enda et trist kapittel?

Den en gang unge belgiske sykkelrytteren Frank Vandenbroucke ble spådd en lysende fremtid i sykkelsporten. Etter å ha fullført sin siste sesong som junior, gikk han i 1994 rett inn i det sterke belgiske Lotto-laget. Sin første seier tok han tidlig i sin debutsesong, noe det sykkelgale Belgia så som et tegn på at en ny «sykkelkonge» var født!

Unge talenter får raskt pressens og publikums øyne rettet mot seg. Unge Vandenbroucke ble raskt en stjerne i sitt hjemland. Dessverre var det ikke hans eksepsjonelle talent og idrettsbragder han skulle bli husket for.

Det begynte raskt å blåste rundt unge VDB. Allerede to år etter sin debut hos Lotto, valgte han å si farvel(til laget hvor hans onkel arbeidet som direktør) for å gå videre til superlaget Mapei. Etter tre år med sterke resultater, men uten de helt store «fiskene» hva angår seire, gikk han til det franske Cofidis-laget i 1999. Cofidis kunne sannsynligvis ikke valgt noe dårligere tidspunkt å signere Vandenbroucke…

«Festina-skandalen» sjokkerte hele sportsverden året tidligere, og det var fokus i mediene på hvilke dopingproblemer som florerte i sykkelsporten. «Festina skandalen» er betegnelsen på skandalen som fulgte da lagbilene til superlaget Festina ble stoppet på vei til starten av Tour de France i 1998. Det viste seg at bilene var fulle av EPO og andre dopingprodukter, og det kom frem at det foregikk systematisk doping innad i laget.

Vandebroucke fikk sine største seire året etter dopingskandalen med Festina-laget. Han viste en enorm kjørestyrke som han brukte til å erobre blant annet Liege-Bastogne-Liege, Het Volk og to etappeseire i Spania rundt. Ved sin side hadde han den lojale og råsterke franskmannen Gaumont, som var en imponerende hjelperytter. Gaumont var allerede utestengt fra sporten grunnet en positiv dopingtest og sparket fra Gan-laget(som senere byttet sponsor til Credit Agricole).

Begge fikk sitt toppår i 1999, men fra da gikk det raskt i utforbakke med begge to…

Det franske rettsvesenet bestemte etter Festina-skandalen at de skulle dopingen i idretten til livs. Lovverket ble oppgradert og sykkel med flere andre idretter ble satt under enn tettere «oppfølgingen» enn tidligere. En prosess i arbeidet mot doping ble satt i gang som enda ikke er fullført. Nye metoder for å avsløre doping er stadig i utvikling.

Kriminaliseringen av doping i Frankrike førte til avsløringen av Bernard Sainz (Dr. Mabuse) i 2002.
«Dr. Mabuse» var slett ingen doktor, men en travtrener med en spesiell lidenskap for «naturmedisin» og kosthold. Det viste seg at Vandenbroucke, hans lagkamerat Gaumont, med flere, var klienter av travtreneren fra Paris.

Dette satte Vandenbroucke og Cofidis-laget i et alvorlig og negativt lys, som ikke ble noe bedre da belgisk politi fant dopingprodukter under en husransakelse hjemme hos VDB.

Vandenbroucke kom da med sin lite troverdige bortforklaring om at dopingproduktene var til hans hund!

Med alt bråket rundt VDB, ble siste året i Cofidis ingen oppfølger av 1999 sesongen. Året etter byttet han lag til Domo Farm Frites. Laget hadde samme direktør som da han var i Mapei, den mektige sykkeldirektøren Patric Lefevre. I dag heter laget Quickstep og de huser stjerner som Tom Boonen, Steijn Devloder og Paolo Bettini.

Selv om VDB fikk negativ blest og var utsatt for stadige spekulasjoner, virket det som om han var på vei tilbake. I storklassikeren Flaandern Rundt i 2003 ble han nummer 2, og det kunne se ut som om Lefevre hadde fått orden på «urokråka». Den oppmuntrende andreplassen i Flaandern Rundt ble av Lefevre beskrevet som en seier for Vandebroucke, men et tap for laget.

Samarbeidet med Lefevre endte ikke uventet samme år, og siden har han byttet lag hvert år frem til nå.
Siden har han vært fengslet for drapsforsøk på sin kone, etterforsket for mulig innblanding i dopingringer og stoffmisbruk. Han ble i 2006 innlagt på psykiatrisk institusjon og i fjor prøvde han å ta sitt eget liv.

Allikevel fortsetter nye lag å melde sin interesse for den mildt sagt kontroversielle Frank Vandenbroucke. Siste på denne listen over interessenter er det Belgiske kontinentallaget Mitsubishi- Jartazi. Samarbeidet med dem varte i noen måneder, og nå har Vandebroucke igjen fått sparken. Grunnen til avskjedigelsen er atter nye beskyldninger og etterforskning for kjøp av narkotika.

Hans nye lag ble uansett satt under hardt press fra det internasjonale sykkelforbundet (UCI). UCI ønsker å sette begrensninger på lagets deltagelse i de store rittene, om de velger å bruke Vandebroucke som deltager.

Det internasjonale sykkelforbundet har fått nok av ryttere som Vandenbroucke, og gjør hva de kan for å presse lag vekk fra fristelsene det er å skulle ta på seg rollen som frelsere for «de fortapte». Hva slags eksponering Mitsubishi-Jartazi egentlig er ute etter, kan en jo stille seg undrende til? Men om de tar utsagnet om at all reklame er god reklame, så forstår vi kanskje motivet for å signere en rytter som er så på felgen som Vandenbroucke…

Nå er Vandenbroucke igjen uten lag, og det spørs om han noen gang skal få sjansen til å sykle som profesjonell igjen. I mellomtiden kommer boken om Frank Vandenbroucke med den spennende tittelen «Jeg er ingen gud».

Dermed melder Vandebroucke seg på rekken av ryttere som ønsker å gjøre opp for gamle synder med å legge alle kort på bordet. De siste årene har vi sett et «bokskred» fra ryttere som ønsker å stå frem om at de var ofre og brikker i et stort og kynisk spill. De tror kanskje at en bok hvor de fremhever seg selv som ofre vil være en god forklaring på gamle dopingsynder? En av de mange bokutgiverne er VDB sin gamle venn Gaumont. Senere har Bo Hamburger, Jesper Skibby, Richard Virenque og et par tidligere sykkel massører kommet med sine betroelser.

Nå er det altså Vandenbroucke sin tur til å prøve å få maks ut av en for lengst havarert karriere. Kanskje er boken kontroversiell nok til at den vil bli en bestselger og skape enda flere skandaler rundt sykling?
Når Vandebroucke sier at han elsker sykkelsporten, så kan en stille spørsmålstegn ved om denne boken egentlig vil gjøre sykkel sporten noe godt?

Ønsker han å bidra med noe positivt, så håper jeg at han forteller sin historie på en måte som vil advare unge ryttere om farene som følger med tukling med forbudte stoffer, og de tragiske konsekvenser som ofte hører med.

Sykkelsporten har etter hvert fått flere sannhetsvitner på at dopingmisbruk fører til personlige tragedier. Fint om disse står frem, men da på en måte som har et budskap uten å gjøre selve sporten til syndebukk. Det er nemmelig mulig å bli god til å sykle på et høyt nivå uten doping, om en bare har tålmodighet, arbeider målbevist og ikke lar grådigheten styre.

Mads!

Den ene fronten avløser den andre

Paris-Roubaix markerte avslutningen på de brutale og tøffe brosteinsklassikere.

Sykkelsporten er virkelig god til å bevare disse gamle klassikerne og kjøre de på de samme veiene som det er blitt konkurrert på i over hundre år.

Årets utgave av Paris- Roubaix var nummer 106 i rekken, og brosteinsveiene det går over er fredet av respekt for rittet og dets dramatiske historie. Når disse særegne sykkelklassikerne nå er over for denne gang, så går vi inn i en ny serie med like klassiske og tradisjonsrike sykkelritt, men med et annet særpreg og andre typer ryttere på start streken.

Fra flaamske og nordfranske brusteinsbelagte kjerreveier flyttes den nye fronten med suksess sugne ryttere. Slagene skal utkjempes i Falkenburg i Nederland, en by som grenser mot Belgia og hvor det faktisk er overraskende kupert! Så kjøres de to neste rittene i den fransktalende delen av Belgia hvor rytterne skal over ”de wallonnske alper”.

For ryttere som Tom Boonen, Fabian Cancellara og ikke minst vår egen Thor Hushovd, var Paris-Roubaix det siste rittet før de tar seg en velfortjent pust i bakken. Serien av ritt som neste helg starter med Amstel Gold Race, og etterfølges av Flech Walonne og Liege- Bastogne-Liege er ritt for en annen type ryttere enn de som dominerer i brosteinsklassikerne. Boonen, Cancellara og Hushovd kan i stedet se frem til å følge de neste klassikere fra tv- skjermen godt plassert i sofakroken etter en rolig treningsøkt. De har nå gjort unna sin første del av sesongen og tar seg en velfortjent pause før de starter oppkjøringen mot ”Le Grand Depart” i begynnelsen av juli.

Sykkelsporten har så mange lag, så mange forskjellige ryttere, og et så stort utvalg av ritt i alle varianter at den kan deles inn i flere fronter. Den ene bølgen med ritt blir nå avløst av en annen. Mens de kraftigere og mer eksplosive rytterne har kriget i de brutale brosteinsklassikerne, så har de mer lette rytterne med gode klatreegenskaper ladet opp til Amstel Gold Race, Flech Walonne og Liege-Bastogne-Liege, med det kuperte Baskerland rundt. De som dominerte i Baskerland vil med stor sannsynlighet være med å dominere i de neste tre store endagsklassikerne som starter om en uke.

De rytterne som herjet i det kuperte baskiske rittet forrige uke vil sannsynligvis aldri delta i Paris-Roubaix. De innehar ikke de fysiske forutsetingene for å kunne kjempe om en topp plassering og da prioriterer de heller å være med å kjempe der de har størst sjanser til å gjøre det godt.

Noen ryttere fungerer allikevel som poteter. Johan Van Summeren er en potetrytter. Han kan brukes til alt. Den belgiske Lotto/Silence-rytteren fungerer like godt som hjelpe rytter for Leif Hoste i Flaandern og Roubaix, som han gjør for Cadel Evens og Robbie McEven under Tour de France. Enten det går opp eller ned, det er varmt eller kaldt, så fungerer den lange og tynne Johan Van Summeren som en fantastisk hjelperytter som alltid er til stede. Vinne selv kan han også. I fjor gledet alle sykkelkollegaer seg over at den hardt arbeidende og lojale hjelperytteren vant Polen rundt i september. Det er enda ikke bestemt om han skal kjøre neste ukes klassikere i den franske talende delen av Belgia, men jeg blir lite overrasket om han igjen blir å se som en sentral lagrytter for Lotto laget i neste helgs Amstel Gold Race. For de som har sett reklamen for Duracell-batterier så er Van Summeren sykkelsportens svar på en slik evighetsmaskin…

Det er flere poteter i sykkelfeltet og en av dem er Kurt Asle Arvesen fra Eresfjord. Kurt Asle kan også brukes til alt og blir av Bjarne Riis omtalt som en potet. Jeg ble allikevel noe overrasket da jeg forstod at han ville være å se på streken i Paris- Roubaix. Vanligvis er Kurt Asle en mann som CSC heller sender til Flech Walonne og Liege. Derfor har Kurt Asle ofte vært i Baskerland når den andre fronten av proffeltet har fått ristet seg i Flaandern og Paris- Roubaix. I år ønsket altså Kurt å prøve utfordringen på brosteinene, noe han også klarte med glans. Syvende plass i Flaandern, frisk kjøring i Gent-Wevelgem og bra gjennomføring av Paris- Roubaix har sikkert gitt Kurt Asle såpass mersmak at dette bør kunne bli en del av hans program også neste år. Kurt Asle skal videre til neste helgs intense Amstel Gold Race, men etter dette får også han ta en time out hvor han kan samle krefter til neste store mål, som blir Tour de France i juli.

Paris-Roubaix ble uten de helt store overraskelsene. De tre på podiet var alle store favoritter og som vanlig måtte de fleste av deltagerne igjennom hver sin runde med utfordrene og upassende punkteringer og velt. I Paris-Roubaix er det ikke noe som heter uflaks. En rytter som kommer igjennom de beinharde 260 kilometerne uten uhell av ymse slag bør kunne takke de høyere makter for at undre fremdeles skjer for snille gutter…

Kurt Asle fikk sin runde og det satte naturligvis preg på hans ritt. Men han tok det realt og konkluderte med at sånn er Paris-Roubai
x. Gabriel Rasch hadde også sine punkteringer, men kom allikevel fint igjennom sitt første forsøk i ”helvete i nord”. Mest uheldig var nok Hushovd som ble syk etter Gent-Wevelgem og dessverre følte seg så dårlig at rittet var tapt allerede dagen i forveien.

Sykkelentusiaster kan allerede nå begynne å glede seg til ny runde med dramatiske og historiske endagsklassikere!

Den ene fronten avløser den andre

Paris-Roubaix markerte avslutningen på de brutale og tøffe brosteinsklassikere.

Sykkelsporten er virkelig god til å bevare disse gamle klassikerne og kjøre de på de samme veiene som det er blitt konkurrert på i over hundre år.

Årets utgave av Paris- Roubaix var nummer 106 i rekken, og brosteinsveiene det går over er fredet av respekt for rittet og dets dramatiske historie. Når disse særegne sykkelklassikerne nå er over for denne gang, så går vi inn i en ny serie med like klassiske og tradisjonsrike sykkelritt, men med et annet særpreg og andre typer ryttere på start streken.

Fra flaamske og nordfranske brusteinsbelagte kjerreveier flyttes den nye fronten med suksess sugne ryttere. Slagene skal utkjempes i Falkenburg i Nederland, en by som grenser mot Belgia og hvor det faktisk er overraskende kupert! Så kjøres de to neste rittene i den fransktalende delen av Belgia hvor rytterne skal over ”de wallonnske alper”.

For ryttere som Tom Boonen, Fabian Cancellara og ikke minst vår egen Thor Hushovd, var Paris-Roubaix det siste rittet før de tar seg en velfortjent pust i bakken. Serien av ritt som neste helg starter med Amstel Gold Race, og etterfølges av Flech Walonne og Liege- Bastogne-Liege er ritt for en annen type ryttere enn de som dominerer i brosteinsklassikerne. Boonen, Cancellara og Hushovd kan i stedet se frem til å følge de neste klassikere fra tv- skjermen godt plassert i sofakroken etter en rolig treningsøkt. De har nå gjort unna sin første del av sesongen og tar seg en velfortjent pause før de starter oppkjøringen mot ”Le Grand Depart” i begynnelsen av juli.

Sykkelsporten har så mange lag, så mange forskjellige ryttere, og et så stort utvalg av ritt i alle varianter at den kan deles inn i flere fronter. Den ene bølgen med ritt blir nå avløst av en annen. Mens de kraftigere og mer eksplosive rytterne har kriget i de brutale brosteinsklassikerne, så har de mer lette rytterne med gode klatreegenskaper ladet opp til Amstel Gold Race, Flech Walonne og Liege-Bastogne-Liege, med det kuperte Baskerland rundt. De som dominerte i Baskerland vil med stor sannsynlighet være med å dominere i de neste tre store endagsklassikerne som starter om en uke.

De rytterne som herjet i det kuperte baskiske rittet forrige uke vil sannsynligvis aldri delta i Paris-Roubaix. De innehar ikke de fysiske forutsetingene for å kunne kjempe om en topp plassering og da prioriterer de heller å være med å kjempe der de har størst sjanser til å gjøre det godt.

Noen ryttere fungerer allikevel som poteter. Johan Van Summeren er en potetrytter. Han kan brukes til alt. Den belgiske Lotto/Silence-rytteren fungerer like godt som hjelpe rytter for Leif Hoste i Flaandern og Roubaix, som han gjør for Cadel Evens og Robbie McEven under Tour de France. Enten det går opp eller ned, det er varmt eller kaldt, så fungerer den lange og tynne Johan Van Summeren som en fantastisk hjelperytter som alltid er til stede. Vinne selv kan han også. I fjor gledet alle sykkelkollegaer seg over at den hardt arbeidende og lojale hjelperytteren vant Polen rundt i september. Det er enda ikke bestemt om han skal kjøre neste ukes klassikere i den franske talende delen av Belgia, men jeg blir lite overrasket om han igjen blir å se som en sentral lagrytter for Lotto laget i neste helgs Amstel Gold Race. For de som har sett reklamen for Duracell-batterier så er Van Summeren sykkelsportens svar på en slik evighetsmaskin…

Det er flere poteter i sykkelfeltet og en av dem er Kurt Asle Arvesen fra Eresfjord. Kurt Asle kan også brukes til alt og blir av Bjarne Riis omtalt som en potet. Jeg ble allikevel noe overrasket da jeg forstod at han ville være å se på streken i Paris- Roubaix. Vanligvis er Kurt Asle en mann som CSC heller sender til Flech Walonne og Liege. Derfor har Kurt Asle ofte vært i Baskerland når den andre fronten av proffeltet har fått ristet seg i Flaandern og Paris- Roubaix. I år ønsket altså Kurt å prøve utfordringen på brosteinene, noe han også klarte med glans. Syvende plass i Flaandern, frisk kjøring i Gent-Wevelgem og bra gjennomføring av Paris- Roubaix har sikkert gitt Kurt Asle såpass mersmak at dette bør kunne bli en del av hans program også neste år. Kurt Asle skal videre til neste helgs intense Amstel Gold Race, men etter dette får også han ta en time out hvor han kan samle krefter til neste store mål, som blir Tour de France i juli.

Paris-Roubaix ble uten de helt store overraskelsene. De tre på podiet var alle store favoritter og som vanlig måtte de fleste av deltagerne igjennom hver sin runde med utfordrene og upassende punkteringer og velt. I Paris-Roubaix er det ikke noe som heter uflaks. En rytter som kommer igjennom de beinharde 260 kilometerne uten uhell av ymse slag bør kunne takke de høyere makter for at undre fremdeles skjer for snille gutter…

Kurt Asle fikk sin runde og det satte naturligvis preg på hans ritt. Men han tok det realt og konkluderte med at sånn er Paris-Roubai
x. Gabriel Rasch hadde også sine punkteringer, men kom allikevel fint igjennom sitt første forsøk i ”helvete i nord”. Mest uheldig var nok Hushovd som ble syk etter Gent-Wevelgem og dessverre følte seg så dårlig at rittet var tapt allerede dagen i forveien.

Sykkelentusiaster kan allerede nå begynne å glede seg til ny runde med dramatiske og historiske endagsklassikere!

Hjelperytteren som ble konge i Belgia!

Stijn Devolder klarte det alle belgiske sykkelryttere drømmer om.

Ved å vinne det 265 km lange Flandern Rundt er han sikret en plass i den lange og stolte belgiske sykkelhistorien. I tillegg til å vinne rittet, ble det også en spesiell seier for den belgiske sykkelfansen. Ikke bare var det en belgisk vinner, men han er også belgisk mester i landeveissykling og dermed bærer av den belgiske mesterskapstrøyen.

StiinSeier i Flandern rundt som belgisk mester har en magisk sus over seg i det sykkelgale Belgia. Når Devolder underveis i tillegg gjorde en manns jobb som ”tjener” for sin kaptein Tom Boonen, så går han rett inn i alle sykkelentusiasters hjerter.

Devolder vant etter en maktdemonstrasjon som satte kaptein Tom Boonen i sjakk. Gjennom hele rittet viste Devolder seg som en lojal og oppofrende hjelperytter helt etter boken. Alt han leverte av innsats var til fordelen for sin kaptein i det råsterke Quickstep-laget.

Han var der for å skjerme Boonen for vind og for å slite ut Boonen sine konkurrenter. Det klarte han, men med en slik iver at ”Tornado Tom” aldri slapp til…

Dermed har vi nok en gang sett at Quickstep serverer så sterke hjelperyttere til Boonen at han ikke klarer å slå dem! Det samme så vi da Boonen aldri klarte å passere Geert Steegmans under et spurtopptrekk Steegmans gjorde under en fjorårets Tour de France. Steegmans var så sterk at Boonen aldri klarte å passere og dermed måtte ta til takke med å bli nummer to. Allikevel ser det ut til at Quickstep bevarer en sterk lagmoral hvor seier til laget er det viktigste. Det virker også som om Tom Boonen bevarer en ydmyk og sympatisk holdning overfor sine lagkamerater de gangene de overraskende setter han i skyggen. Ikke alle med oppnådd stjernestatus klarer å vise en slik egenskap…

Kurt Asle Arvesen beviste igjen at han er i superform. I deler av rittet virket Kurt Asle til å være satt håpløst ut på sidelinjen. Allikevel klarte han å bevare roen og komme seg tilbake i tetkampen i avslutningen av rittet. Arvesen beskriver rittet som det hardeste han har vært igjennom i sin karriere. Sannsynligvis viste han også en av sine beste og mest solide prestasjoner som sykkelrytter. Topp ti i et blodslit som Flandern rundt henger svært høyt for en med kjennskap til sykkelsport.

Thor Hushovd så ut til å gjøre et nærmest prefekt ritt store deler av dagen. Uten synlig støtte fra sitt lag klarte han gjennom hele rittet å holde seg utmerket plassert inn i de brutale brusteinsbakkene. Det mangler så lite før Thor er med å kunne kjempe helt i toppen av resultatlisten i Flandern når han viser så solid styrke underveis.

Dessverre var det enda en gang et spørsmål om næring på slutten som ble det avgjørende. I den stupbratte og brusteinsbelagte Muuren, femten kilometer før mål var det dessverre slutt på de nødvendige kreftene som må til for å pine seg over med teten.

Thor bør allikevel se optimistisk fremover. Onsdag får han en ny sjanse i Gent- Wewelgem. Et ritt han vant for to år siden. Deretter kommer ”helvete i nord”, Paris – Roubaix, hvor Thor er en naturlig kandidat til en plass helt øverst på resultatlisten.

De neste dagene handler derfor om å mobilisere psykisk og hente seg fysisk, for nye manndomsprøver er bare et par dager unna.