• Odd

    Hei.

    Ser at denne økten kjøres på tredemølle, men kan den like bra kjøres ute? Er klar over at vær og forhold spiller inn en god del, men for effektens skyld?
    Jeg antar at laktatverdiene skal akkumuleres gjennom økten, men hvor ligger den øvrige grense? 5 mmol?

    Odd

  • Guest

    Hei.

    Ser at denne økten kjøres på tredemølle, men kan den like bra kjøres ute? Er klar over at vær og forhold spiller inn en god del, men for effektens skyld?
    Jeg antar at laktatverdiene skal akkumuleres gjennom økten, men hvor ligger den øvrige grense? 5 mmol?

    Odd

  • DATATUFS

    siv er nok den mest representative av damene og ingen Michelin figur

  • Peter Bering

    Du har helt rett. Kvinner har en riktig alder og den er fra 20 til 34. Så skynd deg!

  • ingrirog

    Hei, Disqus_Mann.

    Den kritikken Siv Jensen ble utsatt for hadde ingenting med politikken å gjøre, det gikk kun på person. Og her er den forskningen jeg henviser til.

    Flere internasjonal studier har vist at medier tenderer mot å omtale personlige aspekter ved kvinner oftere enn menn, og at
    kvinnelige politikere gjerne vurderes annerledes enn mannlige. I en britisk studie om måten kvinnelige og mannlige parlamentsmedlemmer ble omtalt i mediene uttalte for eksempel en av de kvinnelige informantene:

    Women are never the right age. We’re too young, we’re too old. We’re too thin, too fat. We wear too much make‐up, we don’t wear enough. We’re too flashy in our dress, we don’t take enough care. There isn’t a thing we can do that’s right (Sreberny‐Mohammadi og Ross 1996:108).

    I den samme studien ble det også avdekket at mediene brukte ulikt språk når kvinnelige og mannlige politikere ble omtalt. Flere av de kvinnelige politikerne som ble intervjuet reagerte for eksempel på at de ofte ble omtalt som mer emosjonelle, og med mindre flatterende termer, enn det deres mannlige
    politikerkolleger ble. En av informantene hadde for eksempel opplevd at hennes innlegg i en debatt ble referert til som “outbursts”, mens hennes mannlige motdebattant ifølge journalisten kom med “statements”.

    Studier fra USA og Canada har også vist at kvinnelige politikere vurderes annerledes enn menn, og blir vurdert gjennom
    et «kjønnet filter» basert på kjønnsstereotypiske forventninger. Amerikanske studier har for eksempel vist at mediene i større grad fremstiller mannlige politikere slik de fremstiller seg selv i sine kampanjer, mens det blir fokusert mye mer på feminine sider ved kvinnelige politikere enn det kvinnene selv legger opp til (Kahn 1993; Kahn og Goldenberg 2001). Gidengil og Everitt
    (2000) fant i en studie av TV-dekningen av canadisk valgkamp at de kvinnelige politikerne ble fremstilt og vurdert som mer aggressive og avbrytende enn de mannlige politikerne, til tross for at de i virkeligheten ikke hadde en tøffere stil enn mennene.

    Forskning har også vist at omsorgsforpliktelser gjerne blir tema når kvinnelige politikeres privatliv omtales. Familien blir da gjerne fremstilt som ofre for hennes karriereambisjoner, og mangelen på et “normalt” familieliv blir brakt på bane (Zoonen 2005:91). I tillegg har forskning vist at kvinnelige politikere gjerne blir
    evaluert mer negativt enn menn. I den allerede nevnte studien fra Tyskland (Semetko og Boomgarden 2007) fant forskerne for eksempel at Angela Merkel var gjenstand for langt mer negativ omtale enn den mannlige konkurrenten Gerhard Schröder.

    Et knippe studier om politikk og kjønn er også utført i Norge, og selv om forholdene for kvinnelige politikere er ganske annerledes i Norge enn i de landene som er nevnt over, har forskerne funnet
    tendenser til at kvinnelige politikere kommer mindre heldig ut av mediedekning enn menn. For det første har det i studer av norske forhold blitt avdekket at kvinner er underrepresentert som kilder, både generelt og når det gjelder politikk, og at kvinner tenderer til å fremstå som “pynt” eller ofre, snarere
    enn ekspertkilder når de faktisk kommer på trykk (Eide 2001). Anne Krogstad (2004a) har også funnet at norske medier vurderer kvinner mer negativt enn menn: I en studie av norske avisers bruk av terningkast i valgkampen 2001, fant hun at kvinnene kom dårligere ut enn mennene: Kvinnenes gjennomsnittskarakter var terningkast 3, mens mennenes gjennomsnitt var 3,3.

    Torill Aalberg (2009) har forsket på norske Stortingspolitikeres forhold til mediene, og fant at mannlige politikere i større grad enn kvinnelige hadde tilpasset seg medienes logikk ved at de
    hadde hyppigere, og også mer uformell, kontakt med journalister. Aalberg forklarer den mer utbredte journalistskepsisen blant de kvinnelige politikerne nettopp med at kvinner ofte får dårligere og mer negativ behandling i mediene enn menn. En ytterligere studie av Krogstad (2004b) underbygger dette resonnementet: I sine studier av tv-debattene fra valgkampen i 2001 fant hun at
    de kvinnelige politikerne hadde langt dårligere arbeidsforhold i tv-studioene enn de mannlige politikerne. Kvinnene ble avbrutt hyppigere, og fikk mindre respons.

    Mvh

    Ingrid Dahlen Rogstad

  • Jens

    Problemet her er naturligvis å skille mellom det som skyldes holdninger til kvinner og det som skyldes en rød presse.

  • IF

    Interessant analyse. Spennende å studere stereotypier innenfor bestemte diskurser, enten det dreier seg om politikk eller fotballjournalistikk: http://www.idrottsforum.org/articles/vanveen/vanveen.html

  • Disqus_Mann

    Det blir nesten useriøst at det (i alle fall tilsynelatende) ikke er korrigert for politisk tilhørighet her.

    Når Siv Jensen omtales i negative ordlag i Dagbladet, så handler det neppe kun om at hun er kvinne. Omtales for eksempel Kristin Halvorsen på samme måte?

    Det burde også opplyses litt mer om hvilken type «forskning» som ligger til grunn her. «Norsk og internasjonal forskning» kan også f.eks være kjønnsforskningen til Jørgen Lorentzen og Eva Lundgren.

  • taranaak

    Du har sikkert rett i dine analyser. Det jeg ofte ser(hører) er at kvinneligepolitikere ofte blir omtalt med fornavn, mens gutta blir omtat med etternavn. Og så har du de derre terningkastkjole repotasjene, en styggdom. Jeg stemmer ikke AP men Anikken Hvitfeldt steg 50 hakk på skalaen etter beksemsko stuntet.

  • Anonym

    Heisann Johan! Snublet i dag over denne artikkel og en lignende du skrev i VG i 2010. Synes denne økten med arbeid over og under den anaerobe terskelen ser spennende ut. Personlig er jeg ingen løpsatlet, men forsøker å presse tiden på en 10.000 meter ned under 40 min. Pr. i dag løper jeg på omtrent 43 – altså ingen løpsfantomet 🙂 Hvordan parallellforskyver man den tabellen som ligger i denne artikkelen, til f.eks. å kunne være en god hjelper for den tiden jeg ønsker å nå?

    Kent.

  • Asbjørn Eggesbø

    Hei Johan! Dette høres interessant ut – jeg løper lite men sykler en god del – kan denne økten gjøres om til sykling på balanserulle (der bør vel de fleste eksterne faktorer være tilnærmet like fra gang til gang)? Og dersom du mener ja, hvordan skal man da legge opp til hvilken fart man skal holde i de forskjellige dragene? Prøve seg frem, men legge inn variasjonen relativt til det du har i eksempelet?

    mvh
    Asbjørn

  • Anonym

    <3

  • Anonym

    Etter spørsmål fra en TV 2 Sporty-leser:

    HF gir god beskjed om nåtilstanden når du gjennomfører en økt som er ment å skulle være en standartøkt. Jeg presiserer at standardøkten kjøres regelmessig for å sjekke ut tilstanden. Hvis de ytre faktorene er tilnærmet like, som det går an å få til når det kjøres inne på mølle. Hvis HF er lavere enn ved forrige gjennomkjøring er formen forbedret. Normalt en kombinasjon med bedret arbeidsøkonomi, AT og VO2 max. Disse faktorene henger sammen.
    Fartsanbefalingene jeg gir for hver belastning er relatert til antatte, eller helst konkrete registreringer av personlig rekord på 10km og vanig langkjøringsfart (sone 1 – 2). 5min`s dragene ligger 10-15sek over min/km relatert til PB 10km. 10 min-dragene på høyere hastighet, gjennomføres med 15-20sek over PB 10km for min/km.
    Jeg anbefaler å gjennomføre økten på flatt underlag. Svaret gir seg da selv, øk farten gradvis. Vi gjennomførte aldri denne type økt i motbakke.
    Lykke til, jeg tar gjerne innspill!
     
    Hilsen
    Johan

  • På sikt kan den sikkert være noe for meg, men akkurat nå har den (dessverre) lite relevans 😛

  • Assa dette med å gå synes jeg er overdrevet. Smell på deg noen ullsokker så du holder varmen også går du heller rundt på hendene. På den måten får du store muskler i armene og slipper å kjøpe sko ^^ 

    Mvh lydteknikern/bassisten med tilligere dreads (aldri vært hippi! ) <3

  • Anonym

    Den fixer du! You go girl.

  • Anonym

    haha du är så jävla skön anna