Category Archives: terror

En superhemmelig tjeneste?

Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST) var den mest hemmelige av alle tjenestene. Ihvertfall en liten stund. Etter å ha insistert på at instruksen var gradert – og ikke ville bli utlevert – gjorde de helomvending. Det skulle egentlig bare mangle.

Det er snart 13 år siden Lundkommisjonen konkluderte med at det hadde foregått ulovlig overvåking av norske borgere. Det var i hovedsak Politiets overvåkingstjeneste (POT) som var synderen.

Men det kom noe godt ut av granskingen og den politiske stormen: de hemmelige tjenestene ble tvunget til å forholde seg til demokratiske prinsipper og kontroll. I dag er det en selvfølge at offentligheten får kjennskap til hvem tjenestene har lov til å overvåke, hvorfor og hvordan. Særlig politiets tilgjengelige metoder er gjenstand for åpen debatt.

Hvorfor skulle så metodene til Forsvarets sikkerhetstjeneste være mer hemmelige enn metodene til Politiets sikkerhetstjeneste? Det fantes ikke et fornuftig svar på det. Og nå er instruksen nedgradert. Jeg er ganske sikker på at det initiativet kom fra ledelsen i Forsvarsdepartementet og ikke fra tjenesten selv.

Instruksen er gammel (fra den tiden de var en liten avdeling og het FSA). Problemet med det er at de nå er at den ikke fungerer for en ny, større tjeneste med en operativ avdeling.

De har gitt seg selv nye oppgaver som å «hindre terror og trusler mot rikets sikkerhet». Hvordan skal man så gjøre det? Er det mulig å få gjort noe som helst uten hjemmel til å bruke metoder som avlytting og spaning? Og hva skjer når de mangler hjemmel til å gjøre det de selv mener de må gjøre?

Det at arbeidsmetodene nå granskes av EOS-utvalget er en alvorlig sak. De kan ikke velge om de vil forholde seg til regelverket eller ikke. De kan heller ikke velg bort demokratisk kontroll og kritiske spørsmål. Vi venter fremdeles på at Geir Gade, sjefen for tjenesten, skal stille til intervju. Vi vil vite hva de driver med.

Du vet ikke hva du ikke vet.

Jeg har hørt flere etterretningsfolk si akkurat det. De er på evig jakt etter informasjon som kan gi dem et fullstendig bilde av hva som faktisk foregår. I et samfunn som forventer at sikkerhetstjenesten skal ha full oversikt over alle trusler mot rikets sikkerhet er oppgaven formidabel. Og ikke minst full av dilemmaer.

For når vet de nok til å iverksette etterforskning? Når vet de nok til å gå til arrestasjoner? Og hva skal de gjøre hvis de har informasjon om en trussel som verken lar seg bekrefte eller avkrefte? De kan ikke gå hjem fra jobb og håpe at ingenting skjer. Hvem bærer risikoen da?

Kritikken vil være knallhard hvis noe alvorlig skulle skje. Den britiske etterretningstjenesten MI5 opplevde det da de ikke greide å hindre terrorangrepet i juli 2005.

I fjor høst ble det nemlig kjent at MI5 hadde hatt selvmordsbomberne i kikkerten. Hovedmannen, Mohammed Sidique Khan, var både filmet og avlyttet. Men MI5 vurderte ham aldri som en alvorlig trussel, bare som en småkriminell med kontakter til et annet og langt mer interessant terrornettverk. Dette nettverket ble rullet opp i det som var den mest omfattende anti-terroroperasjonen noensinne i Storbritannia. Det var en suksesshistorie for MI5, frem til det smalt den 7. juli. 52 mennesker mistet livet og flere hundre ble såret.

I debatten som oppsto mente mange at hvis MI5 hadde analysert etterretningsinformasjonen bedre, og prioritert ressursene annerledes, så ville London-terroren vært forhindret.

Trusselen i Norge er ikke på langt nær så stor som i Storbritannia. Men den første terrorrettssaken her hjemme var viktig for PST. De har brukt store ressurser, prioritert saken på bekostning av andre saker, og i stor grad benyttet omstridte metoder i etterforskningen. Likevel holdt ikke bevisene i tingretten. Ansatte i sikkerhetstjenesten spør seg nå hvor langt man kan gå i å planlegge terror før det blir ulovlig.

Dagens avgjørelse vil få betydning for PST, selv om Jørn Holme benektet det da jeg intervjuet ham i Stavern i ettermiddag. Øker dette faren for terror i Norge, spurte jeg. Nei, vi har full kontroll, svarte PST-sjefen med sikkerhet i stemmen. Men den garantien kan han strengt tatt ikke gi. For han vet ikke hva han ikke vet.