Category Archives: forsvaret

Generalen og admiralen.

I tre måneder har forsvaret demonstrert motvilje mot å svare på spørsmål om sikkerhetstjenesten (FOST).Nå kjefter forsvarssjefen igjen på pressen. Og på spørsmål fra TV2 om hans eget bidrag til å opplyse saken skylder han jammen på sin egen «kommunikasjonsenhet».

Jeg har ikke tall på hvor mange spørsmål og intervjuforespørsler jeg har lagt inn for å få svar på hva som foregår i Forsvarets sikkerhetstjeneste. Men det er mange. Den samme forsvarsledelsen som hevder at de «tilstreber åpenhet» demonstrerer det motsatte. Her er noen av eksemplene:

Den 19. mars ba jeg om innsyn i instruksen, budsjettrammen og antall ansatte i Forsvarets sikkerhetstjeneste. I to uker hevdet de at opplysningene var gradert, før jeg til slutt fikk alt utlevert av departementet.

Etter å ha lest instruksen (som kun er 1 A4-side) og Sikkerhetslovens krav til gradering, ba jeg om å få se dokumentasjon på at den faktisk hadde vært gradert. Svaret var nei, fordi «det ville avsløre en hendelse de hadde håndtert.» Forklaringen var så merkelig at jeg ba om å få den skriftlig. Istedet kom en epost som sa at det ikke finnes dokumentasjon på graderingen.

Nå ligger saken hos stortingets kontrollorgan, EOS-utvalget. Etter min klage har de nå bedt departementet om en forklaring på hjemmelsgrunnlaget for å nekte innsyn.

Den 10. juni satt jeg på kontoret til stabssjef og viseadmiral Jan Eirik Finseth. Han var den som skulle ta spørsmålene om at politiet hadde vært hos sikkerhetstjenesten på Jørstadmoen. Opptaket viser at jeg stilte 28 spørsmål. Han hadde ikke mange svar, men sa blant annet at «vi har en klar oppfatning av at det ikke har foregått noe galt».

Det siste spørsmålet jeg stilte ham var:

«Er det noe annet du kan si for å bidra til å opplyse denne saken?»

«Jeg kan dessverre ikke kommentere annet enn det vi kan gjøre i ettertid, når politiet er ferdig med sine undersøkelser» svarte Finseth.

Samme dag la forsvaret ut en pressemelding på mil.no hvor de skriver at «politiet undersøkte dataustyret ved Jørstadmoen.» Og TV2 fortalte i 21-nyhetene at «Kripos etterforsker om statsministerens kontor og departementene har vært ulovlig overvåket av sikkerhetstjenesten.»

Det er verd å merke seg at forsvarsledelsen ikke sa ett eneste ord om at politiet kom uanmeldt, at de foretok en ransaking, og at det var tatt ut siktelse mot sikkerhetstjenesten. Det var noe pressen fant ut av i etterkant. Forsvarsledelsen forklarer det som en bagatellmessig formalitet.

Den 16. juni satt jeg på kontoret til forsvarssjef og general Sverre Diesen. Han var tydelig provosert over både undertegnede og store deler av pressen. «TV2 har bidratt til å skape et feilaktige inntrykk av at det er foretatt systematisk overvåking av bl.a. statsministeren» sa Diesen. Opptaket viser at jeg deretter stilte ham følgende spørsmål (sitatene er ordrett skrevet ned fra opptaket):

«Det tok to dager fra nyheten kom om at det var foretatt en ransaking og tatt ut en siktelse, til forsvarsledelsen selv kunne fortelle at det ikke var statsministerens kontor men et annet sted i regjeringskvartalet. Dere kunne kanskje ha bidratt til å opplyse saken selv på et tidligere tidspunkt?»

«Det synes jeg dere skal ta opp med kommunikasjonsenheten, som er de som rådgir når det gjelder hva som skal sies når«, svarte Diesen.

Han skylder altså på sin egen kommunikasjonsenhet. I tillegg til pressen, selvfølgelig.

Det hører med til historien at det faktisk hadde vært en reell bekymring i departementet for at det var SMK, og at statsministeren derfor var orientert om saken.

Forsvarssjefen har ingen vilje til å reflektere over de prinsipielle sidene av saken, eller ta innover seg at mange mener situasjonen er såpass alvorlig at det må ryddes opp.

Det at han nå demonstrativt nekter å hilse på undertegnede er egentlig bare en bagatell. Men det sier litt om humøret og stemningen i korridorene hos generalen og admiralen. Og det gir ikke trygghet for at vi i fremtiden vil bli møtt med åpenhet og ærlighet i vanskelige saker.

Det er mulig forsvarsledelsen synes det er helt greit. Men jeg kan ikke forstå at den politiske ledelsen kan leve med det.

«Vi må gjøre det foran kanonen!»

Det er egentlig en ganske morsom ordre. Hadde det ikke vært for at den kom fra sjefen for Forsvarets sikkerhetstjeneste, som mente at han kunne kommandere TV2 til å filme akkurat slik han ønsket.

Det står en gammel Leopard stridsvogn foran Forsvarsmuseet på Akershus festning. Det var her Geir Gade ville intervjues, etter først å ha nektet å svare på spørsmål. Da jeg ankom sammen med min kollega, fotograf Tom Bundli, forklarte Gade at intervjuet måtte gjøres foran stridsvognen fordi det ville symbolisere at de jobber for forsvaret.

Stridsvogn Foran MuseetFoto: Forsvaret

– Nei, vi gjør ikke intervjuet akkurat der, svarte jeg. Vi kan ikke ha en kanon hengende over hodet eller skulderen på et intervjuobjekt.

– Da må jeg insistere! sa Gade. Han ga seg ikke så lett.

Nå ble det ikke slik.

Det er likevel grunn til bekymring over at en mann på Gades nivå (han er kommandør og rapporterer direkte til forsvarssjefen) mangler forståelse for journalisters rolle. Vi skal behandle alle vi intervjuer med respekt men vi kan ikke ta ordre fra forsvaret.

Jeg har undret meg over mange ting i denne saken. Vi har altså en situasjon der en ny hemmelig tjeneste har vokst frem. De opererer på uklart lovgrunnlag og det er mistanke om at de har benyttet ulovlige arbeidsmetoder. En alvorlig sak.

Likevel fikk sjefen for tjenesten «lov til» å aktivt motarbeide forsøkene på innsyn og kritiske spørsmål. I to uker gjemte han seg på kontoret på festningen. I mellomtiden måtte en talsmann fra kommunikasjonsavdelingen og forsvarsministeren «ta støyten». Anne-Grete Strøm-Erichsen så svært ukomfortabel ut da hun ble konfrontert med saken, men hun stilte jammen til intervju.

Hva er så årsaken til at Gade får opptre slik? Har han støtte for hemmeligholdet fra forsvarssjef Sverre Diesen eller stabssjef Jan Eirik Finseth? Offiserer har falt i unåde for langt mindre alvorlige forhold enn dette.

Da jeg omsider fikk intervjuavtalen forsøkte jeg å finne ut hva tjenesten egentlig driver med. Det var ikke så enkelt.

– Hvordan gjør dere jobben, helt konkret, spurte jeg.

– Vi analyserer risikoaspektene vi ser i aktivitetsbildet til forsvaret, svarte Gade. Og forklarte at risikobildet så blir rapportert tilbake til forsvarssjefen, før de vurderer om det må iverksettes forebyggende tiltak.

Det var svært vanskelig å finne ut hvor informasjonen – som danner grunnlaget for alle disse analysene – kommer fra.

Han garanterte at tjenesten ikke driver telefonavlytting, ransaking eller overvåking av noe slag. Svaret bør sammenholdes med det EOS-utvalget (Stortingets uavhengige kontrollorgan) kommer frem til når granskingen er ferdig.

– Om dere har gjort noe ulovlig er vel et åpent spørsmål, sa jeg på slutten av intervjuet.

– Det er under vurdering om deler av lovverket er uklart i forhold til det vi har holdt på med, svarte Gade.

Om lovverket er uklart altså. Ikke om «det de har holdt på med» er i forhold til lovverket de faktisk har.

Siste nytt fra «Sitsen»

– En militær seier i Afghanistan er ikke mulig, derfor bør det ikke være noen overraskelse at vi ikke lykkes med det sa Sverre Diesen. Klokka var 11.45 zulu tid. Vi satt samlet rundt bordet i situasjonssenteret hos forsvarsledelsen.

Med «vi» mener jeg et stort pressekorps, invitert av forsvarsministeren og forsvarssjefen. Det vil si – vi var egentlig invitert av forsvarssjefen, til hans halvårlige pressemøte, for å snakke om «operativ status for forsvaret». Men statsråden hadde insistert på å være med, og på at temaet skulle være Afghanistan. Da ble det slik.

– Dersom Taliban driver med akkurat det samme om 5, 10 eller 20 år så er det ikke et bevis på at vi har feilet, fortsatte Diesen. Han siktet til bakholdsangrep, selvmordsbomber og andre terrorhandlinger.

Argumentet er altså at Taliban og andre opprørsgrupper ikke lar seg utrydde, dermed kan det ikke være en målestokk for suksess. Eller fiasko om du vil.

Afghanistan Komprimert

Foto: Forsvaret

– Norge er ikke i Afghanistan for å føre krig, sa Anne-Grete Strøm-Erichsen. – Vi er der for å hjelpe afghanerne til et bedre liv, ikke for vår egen skyld.

Kontingentsjef Ole Asbjørn Fauske sa akkurat det samme da direktelinjen til Afghanistan ble koblet opp. – Vi støtter lokale myndigheter og det afghanske folk sa obersten, oppdraget er svært meningsfullt. Han hørtes ut som en politiker.

Ikke et eneste ord om hvilke utfordringer hverdagen byr på for norske soldater. Og ingen refleksjoner rundt PRT-konseptet som stadig flere betegner som en del av og problemet istedet for løsningen. Ikke rakk vi å spørre heller, før linjen klappet sammen.

Det kom faktisk ikke et eneste negativt signal om situasjonen i Afghanistan, under briefen i «sitsen».

Ja, oppdraget er krevende. Men ikke noe mer. Da vi forlot rommet – rett før klokka 13 zulu tid – hadde jeg èn stor bekymring: Med et så «polert» budskap – hvordan er det egentlig med situasjonsforståelsen?

Laksebrigadèr blir general?

Arne Skjærpe kan bli ny hærsjef. Han er kjent som laksebrigadèren, etter at han lot seg smøre av forsvarsleverandøren Thales.

Det er nesten 5 år siden Arne Skjærpe og tre andre offiserer i hæren ble påspandert tur og opphold til lakseelven Orkla i Sør-Trøndelag. Thales betalte for fiskerettigheter, hytter og middager. Det ble spetakkel av det. Daværende forsvarssjef Sigurd Frisvold var ikke fornøyd.

Nå er Skjærpe i Florida, han er liaisonoffiser ved US Central Command. Noen mener at det er en slags «strafferunde», at han egentlig skulle hatt jobben som sjef for hærens styrker (HSTY). Men den jobben fikk Jon B. Lilland.

Hvis Skjærpe skal bli general er dette hans mulighet. Han er 51 år, og det er langt mellom toppjobbene i forsvaret. Mange mener han er en dyktig offiser og leder. Ekstravagant, ja. Men dyktig. I fjor fikk han BFOs hederspris, blant annet fordi han fremstår som en tydelig leder. Begrunnelsen kan du lese her:

http://www.bfo.no/index.php/bfo/sak/bfo_hederspris_2008/

Arne SkjæRpe

Jeg tror forsvarssjef Sverre Diesen vil innstille Skjærpe til jobben som ny generalinspektør for hæren.

Diesen insisterer på at han ikke har bestemt seg, men fremhever Skjærpe som en dyktig offiser. Det store spørsmålet er om han er politisk spiselig. Første gang jeg luftet navnet Arne Skjærpe for noen i politisk ledelse spratt navnet «Thales» frem. Laksehistorien er ikke glemt, og en utnevnelse av ham kan være ukomfortabelt. På den annen siden kan man vel forvente at han nå har «sonet ferdig» for fisketurene?

Politisk ledelse hadde ønsket seg en sterk kvinnelig søker. Det fikk de ikke. Mange pekte på Kristin Lund, nestkommanderende i hærens styrker. Hun ble den første tjenestegjørende kvinnelige brigaderen i hæren, uteksaminert fra US Army War College som en av de beste elevene. Hvorfor hun ikke har søkt om å bli Robert Moods etterfølger vet jeg ikke. Men flere påstår at hun ikke er moden for jobben.

Det er seks søkere på listen. Det blir interessant å se hvem Anne-Grete Strøm-Erichsen utnevner en fredag i nær fremtid.

– Jeg vil bare si at vi har fått svært mange telefoner, sa den alvorlige stemmen fra Forsvarsdepartementet.

Det var seniorrådgiver Asgeir Spange Brekke som ringte for å fortelle meg det. Ifølge telefonloggen min ringte han kl. 21.50, altså en god stund etter nyhetene våre. Toppsaken, som jeg hadde laget, handlet om at departementet siden i sommer har jobbet med exit-strategien for Afghanistan.

Brekke kunne fortelle at det kom svært mange telefoner med negative reaksjoner.

– Ga jeg feil opplysninger i saken, spurte jeg?

– Neida, svarte Brekke.

– Føler forsvarsministeren at jeg har trukket henne for langt, spurte jeg så.

– Nei, hun gjør ikke det. Hun har ingenting å utsette på din reportasje.

Det var utttalelsene til Siv Jensen som var problemet.

Så velger statsråden å tåkelegge saken gjennom Aftenposten.no («Norge skal ikke ut av Afghanistan.»)

Vi journalister beskyldes ofte for ikke å forstå poenget, vinkle saken feil, eller opptre uredelig for å lage oss en god story. Det blir enklere å mistenke oss for det når man – som seer eller leser – ikke har informasjon om bakgrunnen for intervjuet, hvilke fakta og kilder som foreligger, og hvilke journalistiske vurderinger som er gjort.

Nå er tiden inne for å gi slik informasjon.

Denne saken begynte mandag 23. juni.

Jeg hadde fått informasjon, fra svært troverdige kilder, om at departementet jobbet med exit-strategien for Afghanistan. Jeg fikk kontakt med Anne-Grete Strøm-Erichsen på ettermiddagen og spurte om hun kunne bekrefte dette.

– Det er riktig, men jeg vet ikke hvor langt de har kommet, svarte hun. Hun ønsket ikke å stille til intervju på det tidspunktet.

Debatten om «exit-Afghanistan» er like stor, viktig og vanskelig som debatten om å gå inn i Afghanistan.

Derfor var det nødvendig å ha forsvarsministeren med i reportasjen, og derfor bestemte vi oss for å gjøre nye forsøk senere.

Tirsdag 28. oktober snakket jeg igjen direkte med statsråden.

Igjen var temaet «exit Afghanistan», og jeg argumentert for at man snart måtte bringe debatten om når og hvordan Norge skal trappe ned det militære bidraget i Afghanistan. Denne gangen sa hun ja til intervju, jeg fikk en avtale onsdag 5. november. Det finnes skriftlig dokumentasjon på at intervjuet skulle dreie seg om exit-strategien.

Det var ikke jeg som valgte datoen for intervjuet, det var departementet. Men det falt sammen med at Obama vant presidentvalget i USA. Og som kjent mener han at Nato må øke innsatsen i Afghanistan, det har vært et av hans poeng under valgkampen.

Torsdag 6. november ble intervjuet ferdig redigert. Kl. 13.41 (nok engang loggført) ringte Brekke igjen. Det hadde seg nemlig sånn at den amerikanske ambassaden hadde tatt kontakt. Ifølge ambassaden skulle min reportasje inneholde påstander om at forsvarsministeren og forsvarssjefen skulle holde pressekonferanse om å avslutte den norske innsatsen i Afghanistan.

Brekke ville vite om reportasjen inneholdt slike opplysninger. Det kunne jeg avkrefte, og istedet fortelle hvilke deler av intervjuet som skulle brukes. Da jeg leste sitatene for Brekke sa han:

– Jeg husker dette (Brekke var tilstede under intervjuet) og mener det er et riktig bilde av saken. Det var 7 timer før sending.

Hvor står vi da journalistisk sett?

Jo, forsvarsministeren har tidlig – og flere ganger – bekreftet at de jobber med exit-strategien. I intervjuet snakker hun om den militære nedtrappingen og sier blant annet at «afghanerne må settes i stand til å ivareta egen sikkerhet», «jo før jo bedre», og «etter 2009 vil antall norske soldater i Afghanistan reduseres.» Hun sier det i opptak og gjennom seniorrådgiver Brekke står hun fast på uttalelsene – både før og etter at reportasjen er sendt.

Derfor er det ganske pussig at statsråden til Aftenposten.no hevder at «saken er feil fremstilt».

Politikerne stiller med rette krav om redelighet til oss journalister. Det kravet tillater jeg meg å stille tilbake.

Les hele saken:

http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/article2372865.ece

Skal det være en kjapp liten svenske?

Det er blitt en slags sannhet at det svenske jagerflyet JAS Gripen er «raskt og billig» mens det amerikanske F-35 er et «tungt bombefly» som ikke passer Norge.Gripen Nytt ForsøKJsf Bilde

Gripen (t.v) eller F-35? Bildene er hentet fra www.gripen.com og www.jsf.mil

Riktignok er vekten på de to jagerflyene svært forskjellig. F-35 har en maks «takeoff» vekt på i overkant av 27 tonn, Gripen 14 tonn. (Til sammenligning har dagens F-16 en maks vekt på nesten 17 tonn.) Men hvordan flyene kommer ut i konkurranse med hverandre når det gjelder hastighet, akselerasjon og manøvreringsegenskaper er umulig å si for oss som ikke har sett den svært omfattende kampflyanalysen.

Uansett vil det være en kjempeoverraskelse om den fagmilitære anbefalingen konkluderer med at Gripen er det beste jagerflyet for Norge. Og det handler ikke bare om stridsferdigheter sier fagfolk. Det handler om hvilket fly som kan være operativt i 40 år fremover.

De fleste er enige om at F-16 har vært en suksess for Norge. Flyene har vært gjennom flere oppgraderinger de siste årene og fått nye datamaskiner, kommunikasjonssystemer og nye våpen. De to siste oppgraderingene kostet 150 millioner kroner (ikke inkl. arbeidskostnader), ifølge Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Den neste oppgraderingen i 2012 vil koste like mye.

Det er likevel bare en brøkdel av de totale utviklingskostnadene. Norge er partnerland og betaler derfor mellom 5% og 20% av kostnadene ved ny teknologi. Og uansett hvor begeistret man er for Gripen og søta bror så er mangel på noen å dele regningen med et betydelig problem. For pr. i dag har få land kjøpt Gripen. Og teknologiutvikling koster enormt mye penger.

De som har innsikt i analyser og vurderinger rundt jagerflykjøpet har fått munnkurv. Regjeringen vil «ha ro rundt prosessen». Jeg synes at offentligheten har krav på informasjon i en sak som handler om vår fremtidige sikkerhet, og som er den største forsvarsinvesteringen noensinne.

Forsvarsdepartementet sier at «alt som kan offentliggjøres skal offentliggjøres, når beslutningen er fattet».

Da skal de også forklare hvorfor regjeringens beslutning er den riktige.

Hvem blir ny forsvarssjef?

Til våren vil forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen utpeke Sverre Diesens etterfølger.

Sunde1 Sunde1 Finseth2

Blir det Harald Sunde (t.v.) eller Kjell Grandhagen (midten)? Sjøforsvarets Jan Eirik Finseth (t.h.) er outsideren. (Foto: Forsvarets mediesenter)

Diesen går inn i sitt siste år som forsvarssjef og Anne-Grete Strøm-Erichsen vil utpeke hans etterfølger i god tid før valget. Jeg tror Harald Sunde står øverst på den svært korte listen over kandidater.

Sunde har akkurat fått ny jobb, han er utnevnt til sjef for Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) etter Jan Reksten. Han skal overta på nyåret men allerede nå leder han arbeidet med flyttingen av hovedkvarteret fra Jåttå (Stavanger) til Reitan (Bodø). Det er ingen tvil om at Sunde har fått «ryddejobben». For forholdet mellom forsvarsledelsen i Oslo og ledelsen i hovedkvarteret er dårligere enn det noen sinne har vært.

Sunde er populær, både i forsvaret og i det politiske miljøet. Han oppfattes som en mann med integritet og gode lederegenskaper. Men hvis han blir ny forsvarssjef får han bare et knapt år som sjef FOHK.

– Er det ikke dumt å flytte på en sjef etter så kort tid, spurte jeg en med god kjennskap til saken. – Nå er det ikke akkurat diskvalifiserende å ha vært sjef for hovedkvarteret så det er uproblematisk, var svaret jeg fikk.

Kjell Grandhagen er også en sterk kandidat. Han er militær assisterende departementsråd, det er samme jobben Sverre Diesen hadde før han ble forsvarssjef. Det er den jobben man «skal ha» hvis man skal bli neste forsvarssjef.

Problemet til Grandhagen er at han enkelte steder oppfattes som mer opptatt av egne ambisjoner enn av forsvarets. Han er respektert og godt likt, men jeg har hørt ganske mange påpeke at han er litt for interessert i å posisjonere seg for sjefsjobben.

Det vil være et hardt slag for Grandhagen hvis han ikke får jobben. Etter et langt liv i forsvaret er det nemlig ikke mange andre opprykksmuligheter. Få mener han er aktuell som sjef FOHK, og jobben som sjef for militærmisjonen i Brussel er nylig besatt av Arne Bård Dalhaug. Utnevnelsen til våren er Grandhagens sjanse.

Jan Eirik Finseth er outsideren på listen over sjefskandidater. Nylig utnevnt til stillingen som sjef for Forsvarsstaben er han også forsvarssjefens stedfortreder. I sin tid som generalinspektør for sjøforsvaret gjorde han det til sin oppgave å unngå å provosere statsråden og forsvarspolitikerne. «Belønningen» er at han oppfattes som både ryddig og skikkelig i det politiske miljøet.

Det er ikke helt utenkelig at han kan gå fra stabssjef til forsvarssjef. Internt i forsvaret mener noen at han er en sterkere kandidat enn mange har oppfattet. Men langt flere sier at det vil være et «merkelig og ganske overraskende valg», for å sitere flere jeg har snakket med.

Nå var valget av Sverre Diesen også overraskende for mange. Og det er 14 år siden sjøforsvaret «hadde forsvarssjefen», admiral Torolf Rein gikk av i 1994. Men dersom grentilhørighet hadde vært avgjørende så hadde neste forsvarssjef kommet fra luftforsvaret. Det er nemlig 24 år siden sist.

Er det krig i forsvarsledelsen?

Jeg får det spørsmålet innimellom, av folk som er opptatt av forsvaret. Om konfliktnivået virkelig er høyere enn tidligere er vanskelig å si. Men uenigheten mellom forsvarsstaben og departementet er ihvertfall mer synlig.

Den nye integrerte strategiske ledelsen (ISL) skal sørge for at sivil og militær ledelse «knyttes tettere sammen». Samtidig skal forsvarssjefen gi selvstendige, fagmilitære vurderinger. Og de sammenfaller som kjent ikke alltid med politiske hensyn og vurderinger.

ISL er ikke bare enkelt, og en oppsiktsvekkende innrømmelse kommer i et innlegg Sverre Diesen og Anne-Grete Strøm-Erichsen har skrevet til BFO. «Det har vist seg krevende for departementets embetsverk å forholde seg til forsvarssjefens fagmilitære vurdering i fagmilitære spørsmål når man har vært uenig i disse.» (Hele innlegget ser du her)

Betyr det at embetsverket overser de fagmilitære vurderingene? Eller motarbeider dem? Stoler de ikke på forsvarssjefens vurderinger? Hvilke erfaringer ligger egentlig bak denne erkjennelsen? Det sier ikke innlegget noe om.

Forsvarsledelsen skal likevel ikke være mer integrert enn at Generalinspektørene (GI’ene) skal flyttes ut i landet. Det er en av sakene hvor forsvarssjefen og forsvarsministeren har vært (og fremdeles er) dypt uenige. Å finne ut hvor sterk uenigheten er, og hva den egentlig går ut på, har vært en kamp. For forsvarssjefens vurderinger ble «unntatt offentlighet». Av departementet.

Etter at jeg klagde hemmeligholdet inn for Sivilombudsmannen måtte departementet til slutt utlevere notatet som Diesen hadde skrevet. Her bruker han fem sider på en tidvis krass argumentasjon mot flyttingen. Du kan lese hele brevet fra Diesen her.

Men debatt og uenighet ikke er negativt. Sivilombudsmann Arne Fliflet sa i sin konklusjon at det tvertimot «kan øke respekten og forståelsen for de avgjørelser som treffes». Det er bare bra at «borgerne bli kjent med at det er ulike synspunkter på en sak» sier han. Du kan lese hele brevet fra Sivilombudsmannen til FD her.

Det kan med andre ord være klokt å dele sin kunnskap og synspunkter med offentligheten. Likegyldighet er vel uansett verre? Eller hva mener du?

Den hemmelige rapporten.

«Når disse prognoseverktøyene surrer og går så kommer det opp tall som vi ikke liker.» Det sa Signe Øye til TV2 forleden, etter høringen i forsvarskomiteen (foto: pressekaoset i Stortinget etter høringen 9. juni 08).

Forsvarskaos - Foto

Det som «surrer og går» er økonomistyringen, som viser at forsvaret vil overskride budsjettet med nesten 1,3 milliarder kroner i år hvis ingenting gjøres. Det tallet liker selvfølgelig ingen politikere. Men det kan umulig komme som noen overraskelse. For Sverre Diesen sendte et skriv til forsvarsdepartementet allerede 23. januar i år, der han påpekte at det er en ubalanse på rundt en milliard mellom driftsbudsjettet og oppgavene som skal løses.

Diesen har gjort det til sin fremste oppgave å forklare hvordan forsvarsmatematikken henger sammen. Eller rettere sagt – ikke henger sammen. Helt siden han ble forsvarssjef har han produsert Exel-ark med beregninger som forteller at politikerne vedtar et større forsvar enn de bevilger penger til. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen bærer ikke ansvaret alene for den svært vanskelige økonomiske situasjonen. Flere regjeringer og statsråder har gjort akkurat det samme.

Nå blir det ingen «milliardsprekk» under Diesens ledelse, det tør jeg vedde på. Tiltak er allerede iverksatt, men det er ikke nok. Det skal spares ytterligere 800 millioner kroner det siste halve året. I en fersk økonomirapport har Diesen «identifisert mulige sparetiltak», som det heter. Rapporten er gradert «begrenset». Den kan offentliggjøres om 5 år står det, men da er det jo ingen som bryr seg. Så da jeg fikk tak i rapporten valgte vi å publisere deler av innholdet i nyhetene våre.

Jo mer man går inn i forsvarsøkonomien, desto mer bekymret kan man bli for bruken av skattepengene. Heimevernet er et av mange eksempler: Forsvarssjefen foreslo at HV skulle reduseres til 30.000 soldater. Regjeringen mener det må være 45.000. Det koster 165 millioner kroner ekstra, noe regjeringen har lovet å finansiere. Men så har jo ikke Heimevernet nok penger til å øve soldatene sine. De siste to årene har 70% av soldatene fått tiltrekkelig trening. I år er det bare penger til å øve halvparten (53%).

Hva i all verden skal man med 45.000 HV-soldater hvis bare halvparten er styrken er operativ? Det må da være det samme som å kaste 165 millioner skattekroner ut av vinduet?

Det ligger mange mulige kuttforslag på bordet til forsvarsministeren nå. Forsvarssjefen mener at konsekvensene av disse kuttene er så store at det må politiske vedtak til. Eller sagt på en annen måte: dette ansvaret får jammen statsråden ta.

Dermed tvinger han politikerne til å forholde seg til de tallene de ikke liker. Jada, det surrer og går.