– Jeg vil bare si at vi har fått svært mange telefoner, sa den alvorlige stemmen fra Forsvarsdepartementet.

Det var seniorrådgiver Asgeir Spange Brekke som ringte for å fortelle meg det. Ifølge telefonloggen min ringte han kl. 21.50, altså en god stund etter nyhetene våre. Toppsaken, som jeg hadde laget, handlet om at departementet siden i sommer har jobbet med exit-strategien for Afghanistan.

Brekke kunne fortelle at det kom svært mange telefoner med negative reaksjoner.

– Ga jeg feil opplysninger i saken, spurte jeg?

– Neida, svarte Brekke.

– Føler forsvarsministeren at jeg har trukket henne for langt, spurte jeg så.

– Nei, hun gjør ikke det. Hun har ingenting å utsette på din reportasje.

Det var utttalelsene til Siv Jensen som var problemet.

Så velger statsråden å tåkelegge saken gjennom Aftenposten.no («Norge skal ikke ut av Afghanistan.»)

Vi journalister beskyldes ofte for ikke å forstå poenget, vinkle saken feil, eller opptre uredelig for å lage oss en god story. Det blir enklere å mistenke oss for det når man – som seer eller leser – ikke har informasjon om bakgrunnen for intervjuet, hvilke fakta og kilder som foreligger, og hvilke journalistiske vurderinger som er gjort.

Nå er tiden inne for å gi slik informasjon.

Denne saken begynte mandag 23. juni.

Jeg hadde fått informasjon, fra svært troverdige kilder, om at departementet jobbet med exit-strategien for Afghanistan. Jeg fikk kontakt med Anne-Grete Strøm-Erichsen på ettermiddagen og spurte om hun kunne bekrefte dette.

– Det er riktig, men jeg vet ikke hvor langt de har kommet, svarte hun. Hun ønsket ikke å stille til intervju på det tidspunktet.

Debatten om «exit-Afghanistan» er like stor, viktig og vanskelig som debatten om å gå inn i Afghanistan.

Derfor var det nødvendig å ha forsvarsministeren med i reportasjen, og derfor bestemte vi oss for å gjøre nye forsøk senere.

Tirsdag 28. oktober snakket jeg igjen direkte med statsråden.

Igjen var temaet «exit Afghanistan», og jeg argumentert for at man snart måtte bringe debatten om når og hvordan Norge skal trappe ned det militære bidraget i Afghanistan. Denne gangen sa hun ja til intervju, jeg fikk en avtale onsdag 5. november. Det finnes skriftlig dokumentasjon på at intervjuet skulle dreie seg om exit-strategien.

Det var ikke jeg som valgte datoen for intervjuet, det var departementet. Men det falt sammen med at Obama vant presidentvalget i USA. Og som kjent mener han at Nato må øke innsatsen i Afghanistan, det har vært et av hans poeng under valgkampen.

Torsdag 6. november ble intervjuet ferdig redigert. Kl. 13.41 (nok engang loggført) ringte Brekke igjen. Det hadde seg nemlig sånn at den amerikanske ambassaden hadde tatt kontakt. Ifølge ambassaden skulle min reportasje inneholde påstander om at forsvarsministeren og forsvarssjefen skulle holde pressekonferanse om å avslutte den norske innsatsen i Afghanistan.

Brekke ville vite om reportasjen inneholdt slike opplysninger. Det kunne jeg avkrefte, og istedet fortelle hvilke deler av intervjuet som skulle brukes. Da jeg leste sitatene for Brekke sa han:

– Jeg husker dette (Brekke var tilstede under intervjuet) og mener det er et riktig bilde av saken. Det var 7 timer før sending.

Hvor står vi da journalistisk sett?

Jo, forsvarsministeren har tidlig – og flere ganger – bekreftet at de jobber med exit-strategien. I intervjuet snakker hun om den militære nedtrappingen og sier blant annet at «afghanerne må settes i stand til å ivareta egen sikkerhet», «jo før jo bedre», og «etter 2009 vil antall norske soldater i Afghanistan reduseres.» Hun sier det i opptak og gjennom seniorrådgiver Brekke står hun fast på uttalelsene – både før og etter at reportasjen er sendt.

Derfor er det ganske pussig at statsråden til Aftenposten.no hevder at «saken er feil fremstilt».

Politikerne stiller med rette krav om redelighet til oss journalister. Det kravet tillater jeg meg å stille tilbake.

Les hele saken:

http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/article2372865.ece