Den vanskelige uken

I de to forrige dansene fikk vi god tid til å bli kjent med både musikk og koreografi, og ikke minst til å øve. Derfor har nivået vært noenlunde bra. Denne uken fikk vi musikk og tema først lørdag kveld, og nå er det full panikk. Vi skal lære alt på 6 treningsdager! Det krever ikke minst iherdig innsats fra de proffe danserne i forhold til å kreere en helt ny koreografi, og ikke minst at de har tålmodighet til å lære den bort til oss som ikke husker hva vi gjorde og ble fortalt fra den ene timen til den andre.

Så idag gikk alt i stå. Svetlana Svingepiskova proppet hodet mitt fullt med trinn, vendinger, danseord, bøyde knær, strak hals, krysstrinn, stram kropp og klare øyne til alt bare ble suppe og jeg knakk sammen i fosterstilling og brøt ut i gråt. Slik føltes det ihvertfall. Og hvem fant opp at man skal vri på hodet samtidig som man skal holde kroppen i ro mens bena pendler vilt under deg??

Tipper det tekniske nivået synker på lørdag. Da får man kompensere med andre ting, tenker jeg. Som å smile. Det fikk jeg ikke lov til sist. Og se hvordan det gikk!!

Uansett, vi trener ufortrødent videre i en blanding av entusiastisk optimisme og blytung frustrasjon, og satser på å havne et sted midt imellom.

Dere der hjemme kan jo øve dere på å taste inn tallet 8 og sende det til 24600.

L & A