El Paso Loco

Etter en litt mer enn over pari premiere for vår del, en rolig premierefest ( siden vi er litt mer opptatt av restitusjon enn landslagsgutta, det er tross alt bare èn uke til neste konkurranse )og en god natts søvn, så var jeg søndag bare litt over middels klar for en ny dans og nye timer med svette, tårer og tenners gnissel i dansefabrikken.

Idag har jeg såvidt rukket å bli kjent med dansen kakurina og jeg skal ha på lørdag; tyrefekterdansen Paso Doble. Dette var andre trinn enn vals, gitt. Strake knær, litt mer enn fuglebrystkasse, stramme armer, olmt blikk og dramatisk sans. Jeg treffer kanskje på èn av fem her sånn rent naturlig, så her er det mye å jobbe med. Ikke minst for Alexandra. Ingen dans på roser enda, altså!

Ekstra utfordrende er det at vi har langt kortere forberedelser enn vi hadde for valsen. Så konsentrasjonsnivået må opp. Effektiviteten må opp. det som går opp av seg selv er pulsen. Makan til tempo. Ren galskap. Det betyr at marginene for feil blir mindre. I tillegg ser det ut som om jeg må slippe armene til Kulikova langt mer enn i valsen, hvor jeg kunne klamre meg til henne hver gang jeg mistet balansen eller tråden.

Men vi gyver løs på høyhælte sko og slitte fotballankler, fast bestemt på ikke å bli som oksen ferdinand. Det skal liksom gnistre.

Babuskha har koreografien klar i hodet, og kan danse både min og hennes egen dans om hverandre, og det er faktisk utrolig imponerende å beskue. Det ser så enkelt ut. Så skal jeg prøve. Da er det ikke like enkelt.

Benytter liksågodt muligheten her til å takke for alle gode lykkeønskninger i forbindelse med premieren. Litt overveldende, faktisk. Henger i stroppene ( til Kakurina ) for å gjøre meg/oss fortjent til nye bifall. Forhåpentligvis.

Hilsen Lars

  • kevin gjør meg en tjenste og slapp seb og hils fra meg

  • Linnéa Myhre

    Olala! Heia Lars!