Smykkearven etter Ragnhild

Screenshot_2

MED MAUDS DIAMANTDIADEM: Avdøde prinsesse Ragnhild bærer sin farmor dronning Mauds store diamantdiadem ved en gallamiddag på Slottet i anledning prinsesse Märtha Louises 18-årsdag i 1989. (ntb)

Jeg takker for alle hyggelige hilsener og positive tilbakemeldinger i uken som gikk… I mitt første innlegg sist uke oppfordret jeg dere alle til å ta kontakt med meg på mail – kjellarne.totland@tv2.no – og komme med både spørsmål og forslag til ting dere synes jeg bør ta opp her på siden. Spørsmålene har strømmet på – og de fleste av disse har jeg besvart individuelt.

Noen spørsmål går imidlertid igjen hos flere av dere – og ett av disse har jeg tenkt å ta opp her i dag. Flere av dere lurer nemlig på hva som skjer med prinsesse Ragnhilds mange smykker etter hennes bortgang sist høst. Og vil noen av dem tilfalle kong Harald og hans familie?

Avdøde prinsesse Ragnhild etterlot seg en stor og verdifull smykkesamling – ervervet som gaver og arv gjennom et langt liv . Allerede ved dåpen i 1930 fikk hun som Norges første prinsesse på mange hundre år mange verdifulle smykker i gave . Siden fulgte smykkegaver ved konfirmasjon og 21-årsdag , forlovelse og bryllup – og senere hyppige smykkegaver fra ektemannen, skipsreder Erling Lorentzen , blant annet da de tre barna ble født og ved store åremålsdager.

Brasil er kjent for sine rike mineralforekomster og sine store , utsøkte smykkestener – og Ragnhild kunne etterhvert smykke seg med både safirer og smaragder, turmaliner og akvamariner.
I tillegg arvet hun en god del mindre smykker etter sin farmor, dronning Maud , sin mor, kronprinsesse Märtha og ikke minst sin mormor, prinsesse Ingeborg av Sverige – brosjer, ringer og halskjeder, blant annet i naturperler.

Alt dette var prinsessens private smykker – og tilfaller nå naturlig nok prinsessens barn, svigerbarn og barnebarn i Brasil som kjære minner… 

Det gjør imidlertid ikke prinsesse Ragnhilds aller mest verdifulle smykke – et praktfullt diamantdiadem etter dronning Maud, som prinsessen bar ved store kongelige anledninger her hjemme i flere tiår. Det store diademet var en bryllupsgave til prinsesse Maud av Wales, da hun i 1896 giftet seg med sin fetter , prins Carl av Danmark – og hun hadde det med seg til Norge , da hun i 1905 kom hit fra Danmark som landets nye dronning.

QN MAUD - WEDDING - GIFTS_zpsptdcoa8u

MAUDS BRYLLUPSGAVER: En samtidig teggning av noen av bryllupsgavene til prinsesse Maud av Wales ved bryllupet med prins Carl av Danmark. Vi kjenner igjen perlediademet og praktbrosjen dronning Sonja ofte bærer. Til høyre for perlediademet ser vi det store diamantdiademet prinsesse Ragnhild disponerte til sin bortgang. De store opprettstående diamantene kunne i sin tid byttes ut med turkiser. (PA)

Diademet var et av Mauds favorittsmykker – og hun er avbildet med det på flere berømte portretter, blant annet sammen med sin lille sønn, prins Olav. Maud hadde også alltid diademet med seg til Storbritannia, når hun besøkte sitt fødeland flere ganger om året. Det hadde hun også i 1938, da hun brått og uventet døde etter en operasjon i London – 68 år gammel.

Dronning Mauds største og mest verdifulle smykker ble etter hennes bortgang liggende i et hvelv på Windsor slott til lenge etter krigen, da de omsider ble hentet hjem til Norge.
Kong Haralds mor, kronprinsesse Märtha, tok derfor aldri i bruk noen av sin svigermors mange diademer.

Først på begynnelsen av 1970-tallet bestemte kong Olav at juvelene etter hans mor skulle fordeles og  tas i bruk av hans svigerdatter og hans to døtre .  Daværende kronprinsesse Sonja fikk tre diademer etter Maud ; prinsessene Ragnhild og Astrid ett hver.

Det ble imidlertid  presisert at de verdifulle  juvelene kun var til de to prinsessenes disposisjon og råderett livet ut – og at de skulle gå tilbake til kongefamiliens hovedgren ved deres bortgang.
Disse betingelsene skal ha blitt ytterligere presisert i forbindelse med arveoppgjøret etter kong Olavs bortgang i 1991.

Dette betyr at dronning Mauds store, glitrende hodesmykke  mest sannsynlig allerede er tilbake  i hvelvet på Slottet i Oslo….

Får vi kanskje snart se det imponerende diamantdiademet på dronning Sonja eller kronprinsesse Mette-Marit?

Eller dukker det  kanskje ikke opp igjen, før arveprinsesse Ingrid Alexandra en gang kan ta det i bruk… ?

bilde

Kong Harald (76) til Antigua for å seile

Tradisjonsrike «Antigua Sailing Week» i Karibia  skriver på sine nettsider at vår egen kong Harald vil delta i årets regatta, som går av stabelen 27.april – 3. mai. Hans Majestet skal ifølge nettsiden være mannskap om bord på båten «Sojana», en 115 fots  maxi, som eies av en god venn av ham, britiske Peter Harrison. Harald har i årenes løp fått mange nære venner i det internasjonale seilermiljøet – og den legendariske IT-milliardæren Harrison er en av dem.

Seilasen i Karibia  er så avgjort en spennende nyhet , som tydelig viser at vår seilerkonge på 76 fortsatt er i full vigør og «still going strong»… Seilingen har alltid vært Hans Majestets store lidenskap – og aller beste avkobling.  Han sier selv at han da glemmer alt annet  – og bare konsentrerer seg om seilasen og det han skal gjøre der og da… Da kan han også bli rett så høyrøstet, ifølge sine egne barn.  Også dronning Sonja har fortalt at ektemannen kan bli litt i overkant ivrig om bord… De to har nemlig seilt sammen i flere mindre regattaer her hjemme.

Kongeparet var for øvrig på ferie på eksotiske Antigua for noen år siden  – så kong Harald kjenner både øya og farvannet rundt. Han og Sonja seilte nemlig den gang  også med svogeren Erling Lorentzens store seilbåt «Saga» utenfor kysten av Antigua.   Men det er uvisst om dette inngikk som del av den berømte regattaen.

Personlig  ser jeg virkelig fram til de glade bildene av vår sporty monark som «en av gutta» om bord i «Sojana» i slutten av måneden. Det  er slik vår konge trives aller best! 

 Om bord i seilbåten er Harald virkelig i sitt ess…

Der har han sitt eget private lille kongerike!

bilde

 

Kongens kjære kammertjener er død

 

 

Onsdag denne uken kom det triste budskapet: Tidligere kammertjener Trond Andersen (68) var gått bort under en ferie med venner og familie på Kypros sist mandag. En uendelig trist melding å få – både for kongefamilien og for alle oss andre som kjente ham…

Trond Andersen var kong Haralds trofaste kammertjener i mange år – og folk flest vil huske ham som den staselige, gråhårete mannen i slottsuniform, som alltid sto i stram givakt like bak Hans Majestets stol ved kongeparets gallamiddager på Slottet. Trond Andersen begynte som lakei og kammertjener på Slottet allerede i kong Olavs tid – og var sammen med Hans Majestet på Kongsseteren, da han gikk bort i januar 1991. Faktisk var det han som den gang måtte tilkalle de andre medlemmene av kongefamilien , da han forsto at det gikk mot slutten. Både daværende kronprins Harald og hans to søstre  kom til Kongsseteren tidsnok til å kunne sitte hos sin far , da han gikk bort.

 

PÅ KONGESKIPET: Kongefamilien bruker gjerne «K/S Norge» til mottagelser om bord i forbindelse med offisielle besøk i utlandet og her hjemme. Her viser kammertjener Trond Andersen det bugnende koldtbordet med norsk sjømat og vilt til en gestikulerende Kjell Arne Totland ved et statsbesøk i Baltikum.

Slik ble Trond Andersen også en av de første utenom kongefamilien som fikk hilse på landets nye monark , kong Harald V. Og allerede i sørgeperioden etter sin far , bestemte vår nye konge at hans fars trofaste tjener skulle bli hans egen nye kammertjener – og det forble Trond Andersen i mer enn ti år.

En kongelig kammertjener arbeider svært tett på de kongelige. Han steller garderoben og henger fram klær – både her hjemme og på reiser. Jeg vet at Trond Andersen også kjøpte mange av slipsene til kong Harald , blant annet tror jeg han var mannen bak  en velbrukt variant med hvite seilbåter på blå bunn – og en annen med gule bier på rød bunn…

Selv møtte jeg Trond Andersen første gang på signingsferden i 1991 – og ble straks slått av hans enestående  profesjonalitet i jobben. Kammertjeneren var alltid vennlig imøtekommende mot oss i pressekorpset , men likevel alltid like diskret og usvikelig lojal mot familien han jobbet for.  Han sto hele kongefamilien svært nær – og jeg vet at både kongeparet og deres barn satte stor pris på ham.

For ti år siden ble Andersen rammet av et såkalt hjernedrypp – og måtte sykmelde seg pga noen mindre lammelser. Men han kjempet seg tilbake i jobben, som betydde alt for ham. Andersen måtte imidlertid  gi tapt og førtidspensjonere seg , da han ett år senere fikk et nytt drypp.

Jeg vet at kongefamilien har holdt kontakten med Andersen i alle år siden – og holdt seg oppdatert på hans tilstand og ve og vel  gjennom hans arvtager som kongelig kammertjener, en ung mann som i sin tid gikk i lære hos nettopp ham. Selv har jeg også  møtt den tidligere kammertjeneren på min vei – gjerne på spasertur på Karl Johan eller på Aker Brygge en sommerdag… Og vi slo alltid av en prat om «gamle dager» . Og litt om «nye tider»…

Det gjorde vi også i fjor sommer, da jeg støtte på ham i Studenterlunden –  han like velsoignert og stilig i tøyet som alltid … Vi kunne se Slottet med Kongeflagget fra der vi sto – og jeg spurte ham om han savnet livet der…

– Vet du, Kjell Arne,  jeg tenker på det og savner det hver eneste dag … ! sa han med et litt resignert smil.

 

Nå vil vi også savne deg , Trond…

 

Jeg lyser fred over Trond Andersens minne.

bilde

 

Takker og bukker!

Jeg takker og bukker for alle positive tilbakemeldinger etter at den nye  kongebloggen ble operativ onsdag ettermiddag. Responsen har nærmest vært overveldende for en førstegangsblogger  – og selvsagt veldig gledelig. Mailer og sms med kommentarer har strømmet inn fra kjente og ukjente.  Og de første finurlige leserspørsmålene.  Også  på sosiale medier er det mange hilsener og kommentarer, forstår jeg.  Jeg er nemlig selv verken på Facebook, Twitter eller Instagram. I alle fall ikke foreløpig… he he

LITEN TV-TITTER: Lille Petter (5) lytter andektig og titter på sin «filleonkel» Kjell Arne, som snakker om konger og dronninger på TV 2 Nyhetskanalen. Aner vi ikke et lite smil?

En av de artigste hilsene jeg fikk,  var kanskje en mms fra 5 år gamle Petter , som er sønn av gode venner.  Han sendte meg nemlig dette bildet  – med teksten SER DEG!  Jeg innrømmer gjerne at jeg ble litt rørt…  Og sender en stor takk til guttens mamma, som trolig var hoffotograf for anledningen.

Fredag morgen er jeg for øvrig invitert som gjest i «God morgen Norge» på TV 2  for å snakke om den nye Kongebloggen  – i aller første bolk etter Nyhetene klokken 0700. Så er du tidlig oppe, sees vi da …

 

På snarlig gjensyn!

bilde

 

Velkommen til min verden…

 

PÅ PLASS: TV2s kongehusekspert Kjell Arne Totland på Slottsplassen 17. mai. (foto:DR)

 Kjære lesere – og seere!

 Jeg har selv lenge savnet en blogg om og med  kongestoff  i norsk medieverden … Som TV 2s nye kongehusekspert er jeg blitt spurt om å starte en slik blogg.  Jeg gleder meg veldig  til oppgaven og synes det skal bli virkelig  spennende. Men jeg må innrømme at jeg gjør det med litt skrekkblandet fryd… For selv om jeg har jobbet med kongestoff  i godt og vel 20 år, er bloggformen ny for meg. Men jeg håper vi skal få dreis på det – sammen. … For jeg vil gjerne fra første stund invitere til interaksjon og samarbeid med dere der ute… Oppe i høyre hjørne på siden her finner dere mailadressen min. Bruk den! Kom med dine ønsker, forslag og spørsmål. Hvis det gjelder mer allmenne ting , tar jeg det kanskje opp «i plenum» her på siden –  spørsmål av mer individuell karakter besvarer jeg gjerne på mail…

Som mange av dere kanskje vet, hadde jeg i mange år hovedansvaret for kongestoffet i ukebladet Se og Hør … Men det de færreste kanskje vet , er at jeg nærmest havnet i dette ved en tilfeldighet.   Som gammel lærer tillot jeg meg nemlig å påpeke noen unøyaktigheter i en reportasje fra keiserkroningen i Japan høsten 1990 – og istedenfor å kaste brevet i søppelkassen , tok reportasjesjefen kontakt. I brevet hadde jeg  påpekt feil navn på både prinser og ordensbånd, men størst inntrykk gjorde det visst,  at jeg kunne fortelle  at daværende kronprinsesse Sonjas blåklokkeblå  kjole ved kroningen slett ikke var ny, men hele 15 år gammel…

Etter dette fikk jeg  tilbud om jobb i Oslo flere ganger, men takket nei like mange… I januar 1991 var det imidlertid tronskifte i Norge – og sjefredaktør Knut Haavik visste råd. Han  inviterte meg like godt med som bladets gjest på kongetoget til signingen i Trondheim i juni  – med plass i Nidarosdomen under selve signingsseremonien. Og midt under utgangsprosesjonen, til tonene fra Hovlands mektige musikk til  salmen «Dette er dagen Herren har gjort… » , bestemte jeg meg: Hvis dette kunne være en jobb, ville jeg ha den…

GRAND GALLA: Høytidelig hilsningsseremoni i tronsalen i Palacio Real i Madrid før gallamiddag i anledning norsk statsbesøk til Spania i 1995. Kjell Arne Totland hilser her på vertinnen dronning Sofia. Vi ser ellers dronning Sonja , kong Harald og kong Juan Carlos. (Foto:DR)

Siden fulgte jeg kongefamiliens medlemmer tett i deres virke  i mer enn to tiår  – både her hjemme og i utlandet.  Og det ble en fantastisk reise, med store opplevelser for en filolog med spesiell interesse for språk, historie og kunsthistorie – opplevelser som jeg etter beste evne prøvde å dele med mine lesere. 
 
 Både i Norge og i utlandet blir kongelige gjester  gjerne vist det ypperste av natur og arkitektur , kunst og kultur – og kongereporteren fra Bergen fikk være  med som «nissen på lasset» .  I embeds medfør fikk jeg møte mennesker og se steder som ellers er få forunt – i alle verdenshjørner. Og jeg var gjest i kongelige barnedåper, bryllup og begravelser – sammen med hele Europas kongelige storfamilie,

Som spanskfilolog fikk jeg kanskje en av mine aller største kongelige opplevelser i 1995 , da jeg som representant for norsk presse var invitert i gallamiddag til ære for Norges kongepar i selveste Palacio Real i Madrid. Og spiste med gullbestikk!   

 Samtidig fikk jeg også et unikt innblikk i det marathonløp fra tidlig morgen til sen kveld, som en kongelig arbeidsdag kan være under slike besøk   – og stor beundring og respekt for kongefamiliens innsats for land og folk. Og når man reiser rundt i Norge med dem, merker man tydelig  hvor mye det betyr for folk å få besøk av kongepar eller kronprinspar på sitt hjemsted. Da beviser de virkelig at kongehuset fortsatt er «limet» i nasjonen…

I dag er jeg glad for å få  kunne bruke det jeg har av kongelige  kunnskaper, erfaringer og  opplevelser på alle TV 2s programflater og plattformer. Nå altså også gjennom denne nyåpnede kongebloggen… 

Jeg håper du vil følge meg og gjøre bloggen til din.  Jeg kan allerede nå love deg stor variasjon og bredde  i valg av tema –  alt fra kongelige nyheter og historie, via kongelige ordener og etikette, til utsøkte kongelige  antrekk og gnistrende arvesmykker….

På snarlig gjensyn her på siden! 

Kjell Arne Totland signatur