Alle innlegg av Kjetil Løset

Kjetil Løset har vært politisk reporter i TV 2 siden 1998. Han følger arbeidet i Stortinget tett og har ansvar for meningsmålinger på TV 2 i samarbeid med TNS Gallup. Løset er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda og har tidligere jobbet som journalist i radio.

Åtte måneder med tilbakegang

Arbeiderpartiet ligger an til å vinne, men gjennomsnittet av målingene går tilbake for åttende måned på rad. 

Etter at Vårt Land i dag publiserte den siste junimålingen, viser  gjennomsnittet i juni at Fremskrittspartiet, De Grønne og SV er vinnerne, mens Arbeiderpartiet og Senterpartiet er taperne.

jun.17 endr mai
Ap 31,43 -0,21
Frp 13,88 0,43
Høyre 23,31 0,00
KrF 4,54 -0,17
Sp 11,98 -0,29
SV 4,36 0,31
Venstre 3,38 0,04
Rødt 2,46 0,10
MDG 3,30 0,44
Andre 1,93 0,11

 

Fortsatt ligger Arbeiderpartiet over valgresultatet fra 2013, men det er verdt å merke seg at pilene har pekt sammenhengende ned siden oktober da snittet ga 36,57.

For andre måned på rad kjøler også Senterpartiet svakt etter den kraftige oppturen som har vart like lenge som Aps nedtur. Det ble foreløpig to måneder på 12-tallet, men 11,98 er fortsatt sterkt.

Summen av de to partiene er på 43,4 prosent, mens den var 43,3 i oktober før Senterpartiets opptur startet. Det forteller noe om hvor stor Arbeiderpartiets tilbakegang har vært i samme periode.

Fremskrittspartiet øker 0,43 til 13,88. Det er det nest høyeste snittet i år, bare slått av januar. Høyre står stille på 23,31, men summen av de to er nå det høyeste siden februar.

KrF får sitt svakeste snitt siden oktober i fjor. 4,54 gjør at partiets  valgkamp kan bli en kamp mot sperregrensa.  Venstre øker, men har et stykke opp med 3,38, tett fulgt av MDG som øker med 0,44 til 3,30. Summen av de to sentrumspartiene er nå 7,9, det laveste snittet de to har hatt siden valget i 2013.

SV øker med 0,31 og gjør dermed et hopp vekk fra sperregrensa til 4,36. Rødt får 2,46 og andre partier 1,93. Fra de mediene/byråene som oppgir hvem som svarer andre partier og lister vet vi at det er en økende andel som svarer Partiet De Kristne.

Venstres fattige trøst

I fem av årets seks første måneder havner Venstre under sperregrensa på TV 2s gallup. Er 83 dager nok for Trine Skei Grande til å snu motgang og velgerflukt?

 

2,8 prosent i juni er katastrofetall. Bare hver tredje velger fra 2013 sier at de vil stemme på Norges eldste parti som sliter tungt med populariteten.

Rett skal være rett, det er et lyspunkt i bakgrunnstallene. Ingen andre partier har en høyere andel velgere fra 2013 på gjerdet enn Venstre. Gjerdesitterne er Trine Skei Grandes fattige trøst.

Grovt sett kan Venstres velgere deles i tre jevnstore grupper: De som vil stemme på partiet igjen, de som sitter på gjerdet og de som har funnet seg et nytt parti.

For å komme over sperregrensa og ikke bli eneste venstrekvinne på tinget, må Skei Grande hente mange av gjerdesitterne tilbake. Jeg har tidligere omtalt Venstre som et svingdørparti det har skjedd ved flere valg. Problemet er der fortsatt. Venstre må ikke bare vinne gjerdesitterne. De må også vinne tilbake frafalne velgere og helst skaffe seg noen nye.

Partiet for eldre på bygda

I motsatt ende av skalaen finner vi Trygve Slagsvold Vedum med 14,5 prosent. Ingen har mer lojale velgere enn Senterpartiet. Åtte av ti velgere fra 2013 sier de vil stemme på partiet igjen, samtidig som det kommer nye velgere fra nær sagt alle kanter.

Senterpartiet henter noen flere velgere både fra regjeringspartiene og Arbeiderpartiet enn i mai, men dette er den andre målingen på rad som viser en svak nedkjøling etter et halvt år med sammenhengende opptur.

Mens Senterpartiet har solid grep om eldre velgere, sliter de med å få tak i ungdommen. Mens bare seks prosent av de spurte i sentrale kommuner sier at de vil stemme Senterpartiet er det hele 42 prosent av de spurte i kategorien «minst sentrale kommuner» som vil gjøre det samme.

Henter flere fra Høyre og Frp

Arbeiderpartiet går svakt tilbake til 32,2 prosent. 71 prosent av velgerne fra 2013 sier de vil stemme på partiet igjen. Hver tiende velger har forlatt dem til fordel for Senterpartiet, som betyr at Jonas Gahr Støre ikke blir kvitt velgerflukten til sin foretrukne samarbeidspartner.

Men Arbeiderpartiets bytteforhold med regjeringspartiene viser en netto velgergevinst som er høyere enn på målingene så langt i år.

Regjering i trøbbel

Et valgresultat som denne målingen betyr at Erna Solberg må levere fra seg nøkkelen til statsministerens kontor til Jonas Gahr Støre.

Høyre går tilbake til 22,3 prosent. 64 prosent av velgerne er lojale, og Høyre mister nå like mange tidligere velgere til Ap som til Senterpartiet. Samtidig henter Høyre færre tidligere Frp-velgere enn i mai.

Fremskrittspartiet er vinneren på junimålingen med 13,7 prosent. 65 prosent av velgerne fra 2013 sier at de vil stemme på partiet i dag.

De to regjeringspartiene har et felles problem. Oppslutningen blant eldre velgere ser ut til å være fallende.

Kampen mot sperregrensa

I tillegg til Venstre kjemper også SV og KrF en kamp mot sperregrensa. Denne gang er SV under med 3,5 og KrF over med 4,5. KrF har tre målinger over og tre under i år, SV har fire over og to under.

KrF mister noen flere tidligere velgere til Arbeiderpartiet nå enn i mai, men partiet er fortsatt blant dem som har høyest andel tidligere velgere på gjerdet. Som vanlig sliter KrF med at de henter få nye velgere.

SV er ved siden av Venstre det partiet som sliter mest med å holde på sine tidligere velgere. Som vanlig mister de flest til Arbeiderpartiet, men denne gang mister de nesten like mange til Rødt og noen til Senterpartiet.

For Rødt og MDG er tallene for små til å si noe sikkert, men også MDG ser ut til å slite med å holde på sine tidligere velgere, men Rødt er i vekst.

Hvem vinner i september?

83 dager er lang tid i politikken. I Venstre husker de garantert 1,6 prosent som var oppslutningen til partiet 18. august 2005. Ved valget i september endte Venstre på 5,9.

Den gang satt partiet i regjering. Valgresultatene kan tyde på en storstilt mobilisering i kretser som Slemdal, Ullern, Midtstuen og Vinderen, tradisjonelt gode kretser for Høyre i Oslo. Venstre gikk også markant frem i Paradis i Bergen og Stokka i Stavanger, også det normalt sterke kretser for Høyre. Spørsmålet er om partiet vil lykkes med samme mobilisering i år?

Om målingen

Partibarometeret er laget av Kantar TNS (tidligere Norsk Gallup) for TV 2. Det gir en månedlig oppdatering av styrkeforholdet mellom de politiske partiene i Norge, med utgangspunkt i partienes tilslutning ved Stortingsvalget 2013.

Målingen er gjennomført med personlige telefonintervjuer av 971 stemmeberettigede i tidsrommet 12. – 16. juni 2017. Utvalget veies etter kjønn, alder, geografi utdanning og partipreferanse/ velgeratferd ved siste stortingsvalg, for å redusere effekten av eventuelle utvalgsskjevheter.

75,4 prosent av de spurte oppga partipreferanse (+ 3,2). Feilmarginen er +/- 1,4 – 2,8 prosentpoeng.

Så nær var May flertall

Det britiske valget hente med hung-parliament, men statsminister Theresa May manglet under 1000 stemmer på flertall.

Det ble ingen suksess for Theresa May og det konservative partiet i Storbritannia. 318 seter i parlamentet var ikke nok. Hun måtte hatt 326 for å sikre seg flertall.

Det handler om flest stemmer i hver enkelt valgkrets. Vinneren stikker av med mandatet, de andre taper alt. I svært mange av valgkretsene ble dett jevnt da britene gikk til valgurnene. Så jevnt var valget at 1000 ekstra stemmer kunne gitt statsministeren flertallet hun håpet på da hun skrev ut nyvalg.

Her var det svært jevnt

Aller nærmest var de å beholde setet i London-kretsen Kensington som Labour kapret fra de konservative med bare 20 stemmers margin. I Perth and North Pertshire gikk de konservative frem, men manglet 21 stemmers margin for å kapre setet fra SNP.

I Dudley North gikk de konservative kraftig frem, men manglet 22 stemmer på å ta setet fra Labour, i Newcastle-under-Lyme var marginen 30 stemmer i Labours favør. I Crewe and Nantwich kapret Labour setet fra de konservative med 48 stemmers margin. I Canterbury sørget kraftig fremgang for Labour for at de tok setet fra de konservative med 187 stemmer, i Keighley knep Labour et sete fra de konservative med 249 stemmer, mens kraftig fremgang for de konservative ikke var nok i Ashfield der de manglet 441 stemmer.

Hadde de konservative kapret disse 998 stemmene ville de fått 326 seter og dermed beholdt flertallet i det britiske valget.

Her var det aller jevnest

Det var heller ikke store marginer i Stroud som Labour kapret fra de konservative med 687 stemmer, Westmoreland med 777 stemmer, Bedford med 789 stemmer, Ipswich som de konservative tapte til Labour med 830 stemmers margin og Clone Valley tapte setet til Labour med 978 stemmer . Med disse setene hadde May holdt stillingen fra det forrige parlamentsvalget.

Aller nærmest til å kapre mandat var imidlertid LibDem som bare manglet 2 stemmer på å ta et mandat fra SNP i Fife North East.

Dette avgjorde valget

En ettervalgsanalyse som Lord Ashcroft polls har gjennomført, viser at velgerne til Labour bestemte seg senere for hvilket parti de ville stemme på. Mer enn 57 prosent av Labours velgere bestemte seg den siste måneden, hele 26 prosent de siste dagene før valget. Velgere som bestemte seg sent i valgkampen var i følge målingen mer tilbøyelige til å stemme Labour.

Som målingene før valget viser tallene i ettervalgundersøkelsen at mens Labour hadde 67 prosents oppslutning blant de yngste velgerne, fikk de bare 23 prosent blant velgerne over 65 år.

På spørsmål om den viktigste saken for hvilket parti de stemte på svarer 28 prosent av de spurte Brexit, 17 prosent NHS (National Health Service) helsesystemet), 8 prosent økonomi/jobb, 8 prosent svarer at partiet hadde den beste statsministerkandidaten, mens 6 prosent svarer innvandring.

Nesten halvparten av de konservative har Brexit på topp, mens bare 13 prosent svarer at de stemte på partiet fordi de hadde den beste statsministerkandidaten. For hver tredje Labour-velger var NHS viktigst, mens utgiftskutt var den nest viktigste saken.

 

Er toppen nådd for Sp?

Etter seks måneder med fremgang peker gjennomsnittet i mai svakt ned for Trygve Slagsvold Vedum.

mai.17 endr apr
Ap 31,64 -0,14
Frp 13,44 0,79
Høyre 23,31 -0,13
KrF 4,71 0,00
Sp 12,27 -0,08
SV 4,04 -0,48
Venstre 3,33 -0,18
Rødt 2,36 -0,08
MDG 2,86 0,13
Andre 1,82 0,13

 

Etter seks måneder med fremgang flater det ut for Senterpartiet. Gjennomsnittet for mai viser faktisk en liten nedgang. Verdt  merke seg er det at nedturen for Arbeiderpartiet som har vart et halvt år fortsetter, om enn svakt ned. Samtidig nærmer SV seg nå sperregrensa med et snitt på bare 4,04. Venstre er under igjen, mens KrF ligger på 4,71.  Kampen om sperregrensa kan avgjøre valget.

 

 

Lite attraktive for nye velgere

Venstre og Kristelig Folkeparti havner begge under sperregrensen.

Knapt en eneste ny velger sier de vil stemme på de to sentrumspartiene, som begge havner under sperregrensen.

Krise i Venstre

Med 122 dager igjen til stortingsvalget er det full krise i de to støttepartiene til regjeringen. Aller mest alvorlig er situasjonen for Trine Skei Grande og Venstre med 2,8 prosent. Dette er den fjerde måneden på rad hvor Kantar TNS og TV 2 sender Venstre under sperregrensen. Sju av ti velgere fra forrige valg er borte, og partiet kaprer knapt en eneste ny velger. Trine Skei Grande ville dermed blitt eneste venstrerepresentant.

Alvorlig for KrF

Men situasjonen er også alvorlig for KrF. Selv om andelen lojale velgere fra 2013 er dobbelt så høy, henter heller ikke KrF nye velgere. Med 3,7 prosent er det andre måned på rad at KrF er under sperregrensen, noe de har vært på tre av fem målinger fra Kantar TNS så langt i valgåret.

KrF ville kommet inn med Olaug Bolletad fra Rogaland, mens Knut Arild Hareide ville kapret det nest siste mandatet fra Hordaland.

På samme måte som andre målinger har vist er det også tegn på demobilisering i maimålingen fra Kantar TNS. 75,3 prosent av de spurte oppgir preferanse (- 3,1), og de borgerlige partiene har høyere andel tidligere velgere på gjerdet enn partiene på venstresiden.

Kvinnepartiet Ap

Med 33,1 prosent korrigeres fallet Ap fikk i april. Fremgangen skyldes i stor gard at andelen lojale velgere fra 2013 øker til 69 prosent.

Partiet går frem blant kvinner og mister færre av sine tidligere velgere til Senterpartiet. Sammenlignet med målingen i april øker Arbeiderpartiet sin oppslutning mest blant de yngste velgerne.

Høyre har flest på gjerdet

Med 23,6 prosent har Høyre flere tidligere velgere på gjerdet enn Arbeiderpartiet.

Hver femte velger fra 2013 sitter på gjerdet, mens 62 prosent av 2013-velgerne sier de vil stemme på partiet. Høyre og Arbeiderpartiet er jevnstore blant de som er intervjuet i hovedstadsområdet.

Frp i motbakke

Med 11,6 prosent ligger Frp et stykke bak forrige stortingsvalg på 16,3 prosent. 62 prosent av 2013-velgerne er lojale mot partiet, som denne gang mister noen flere tidligere velgere til Høyre enn i april.

Samlet har de to regjeringspartiene et negativt netto bytteforhold mot Arbeiderpartiet på 30.000 velgere, noe høyere enn i mars og april men langt lavere enn ved årsskiftet.

Høyre og Frp mister i likhet med Arbeiderpartiet færre tidligere velgere til Senterpartiet enn de siste månedene.

Fortsatt høyt for Sp

Etter fem måneder med vekst flater det ut for Senterpartiet. 15,0 er forsatt høyt, men ingen andre partier har like lojale velgere fra 2013. Senterpartiet mister knapt en eneste velger til andre og henter fortsatt mange som stemte på de andre partiene ved forrige stortingsvalg.

Senterpartiet har klart høyere oppslutning blant velgere over 45 enn blant de under 45 og gjør det klart bedre i distrikskommuner enn i sentrale kommuner.

SV berger seg over sperregrensen med 4,4 prosent. Bakgrunnstallene kan tyde på at SV som siste parti nå også har begynt å miste velgere til Sp, mens de tidligere har hatt mindre lekkasje dit enn de andre partiene.

Målingene spriker

De siste målingene som er publisert som vekter mot stortingsvalget i 2013 viser at det er store variasjoner på nivået de ulike partiene måles til.

Årsaken til at målingene spriker kan være at det er lavere mobilisering av velgere fra 2013 som sier de vil stemme. Det er etter det jeg er kjent med ulik mobilisering av tidligere velgere for partiene hos byråene.

Sp vinneren, Frp taperen i mars

Senterpartiets fremgang fortsetter, mens Fremskrittspartiet er taperen på gjennomsnittet av målingene i mars.

mar.17 endring fra feb
Ap 32,51 -0,2
Frp 12,61 -1,19
Høyre 23,54 0,03
KrF 4,98 0,00
Sp 11,37 1,29
SV 4,52 0,42
Venstre 3,80 -0,21
Rødt 2,50 0,27
MDG 2,67 -0,06
Andre 1,60 -0,70

 

Det er ingen tvil om hvem som er vinneren. For fremte måned på rad går Senterpartiet frem. Veksten er på hele 4,73 siden oktober.

I samme tidsrom er Arbeiderpartiet taperen med et sammenhengende fall på snittet på 4,06. Partiet ender på 32,51 i mars som er det laveste snittet Arbeiderpartiet har hatt på målingene siden november 2013, altså rett etter regjeringsskiftet.

Fremskrittspartiet er taperen på snittet i mars med et fall på 1,19. Det er det laveste nivået for partiet siden november.

Høyre får 23,54 og ligger svært stabilt. Faktisk må vi tilbake til oktober i fjor for å finne et snittall for Høyre på 24-tallet. Kun et byrå skiller seg ut, Infact som måler Høyre lavere enn de andre. Byrået bruekr robopoll og vekter mot kommunevalget i 2015, ikke stortingsvalget i 2013 slik alle de andre byråene gjør.

KrF ligger stabilt på 4,98, mens SV klatrer litt igjen til 4,52.  Mer alvorlig er situasjonen for Venstre som får 3,80 og dermed faller under sperregrensa på snittet for andre gang siden valget i 2013. Forrige gang var i januar.

Rødt får hele 2,32 i snitt, mens MDG får 2,67. Andre 1,66.

Sp-Trygve skaper trøbbel for Jonas

08Både regjeringspartiene og Arbeiderpartiet mister mange velgere til Senterpartiet.

Jonas Gahr Støre leder kampen om å bli statsminister, men kan bli felt av sin egen samarbeidspartner, Trygve Slagsvold Vedum som stikker av med mange tidligere Ap-velgere på marsmålingen Kantar TNS har laget for TV 2.

Mens det mot slutten av fjoråret var flere tidligere Sp-velgere som ville stemme Arbeiderpartiet enn motsatt, er bildet snudd fullstendig på hodet som en følge av rekordmålingene for Senterpartiet.

Mens bakgrunnstallene i februar viste at veksten til Senterpartiet kom ved tilsig av velgere fra alle de andre partiene, er veksten nå i stor grad velgere som forlater Arbeiderpartiet.

Det er interessant å studere bytteforholdet mellom de fire store partiene de siste fem månedene. En stor nettolekkasje fra Høyre og Frp til Arbeiderpartiet har nesten stoppet opp. I stedet mister de to regjeringspartiene nå nesten like mange tidligere velgere til Senterpartiet. Men det nye i marstallene er at også antall tidligere Ap-velgere som nå strømmer til Senterpartiet har økt kraftig.

Figuren over viser endringene i nettobevegelsene mellom Høyre/Frp og Arbeiderpartiet (rødt), Høyre/Frp og Sp (mørkegrønt) og Ap og SP (lysegrønt) i tidsrommet november 2016 mars 2017 i antall tusen velgere.

Senterpartiet er i en særklasse. 88 prosent av velgerne fra 2013 sier de vil stemme på partiet igjen. Partiet vokser i aldersgruppen 30-60, på Østlandet utenfor hovedstadsområdet og på Sør- og Vestlandet

Arbeiderpartiet holder fast på 74 prosent av velgerne fra 2013. Færre sitter på gjerdet en i februar, men lekkasjen til Senterpartiet øker, samtidig som de henter stadig færre velgere fra regjeringspartiene.

Av Høyres velgere fra 2013 er det 62 prosent som sier de vil stemme på partiet, mens det er færre som går til Ap og Frp. Det siste forklarer delvis Frps fall, men andelen lojale velgere går ned til 60 prosent. Ingen av de to regjeringspartiene mister flere tidligere velgere til Senterpartiet enn i februar.

Ap taper mer enn Sp vinner

Arbeiderpartiets tilbakegang er større enn fremgangen til Senterpartiet på gjennomsnittet av målingene i februar.

feb.16 endring fra jan
Ap 32,71 -2,63
Frp 13,8 -0,11
Høyre 23,51 0,28
KrF 4,98 -0,10
Sp 10,08 2,20
SV 4,1 -0,16
Venstre 4,01 0,08
Rødt 2,23 0,13
MDG 2,73 0,14
Andre 1,78 0,44

 

Det er ikke ofte du opplever større fall på gjennomsnittet fra en måned til en annen, enn Arbeiderpartiet har hatt i februar. I skyggen av Senterpartiets vekst faller landets største parti kraftig. Hele 2,63 prosentpoeng til 32,71 prosent.

Etter en solid opptur på målingene gjennom mellomvalgåret er Arbeiderpartiet dermed tilbake på samme nivå som de hadde for et år siden. Trenden er klar dette er femte måned på rad med tilbakegang på gjennomsnittet av målingene. Fallet på fem måneder er 3,86 prosentpoeng, mens gevinsten for Senterpartiet i samme tidsrom har vært 3,35 prosentpoeng.

Senterpartiet hopper for første gang siden valgkampen i 1997 over 10-tallet på gjennomsnittet med 10,08, en fremgang på 2,20 fra februar. Det er verdt å huske at den gang ble partiets oppslutning halvert fra nivået på mange målinger rett før sommeren til valgdagen, mens Kjell Magne Bondevik som statsministerkandidat doblet oppslutningen for Kristelig Folkeparti.

For alle de andre partiene er det snakk om mindre bevegelser, men verdt å merke seg at samtidig som Ap faller kryper SV igjen ned mot sperregrensa, mens Venstre med et nødskrik kryper over, etter å ha vært under på gjennomsnittet i februar.

 

Ap taperen så langt

Arbeiderpartiet har startet valgåret som den store galluptaperen.

Det mangler fortsatt et par målinger før februarsnittet, men trenden de siste månedene er tydelig. Arbeiderpartiet er den store taperen, samtidig som Senterpartiet vokser til rekordnivå på flere målinger.

Bakgrunnstallene på Kantar TNS sin måling for TV 2 i februar viste at Sentrepartiet netto henter 123.000 velgere fra de andre stortingspartiene og har netto plussforhold mot alle.  Halvparten av veksten kommer fra regjeringspartiene.

Samtidig viser bakgrunnstallene at Arbeiderpartiet fremstår stadig mindre attraktivt som alternativ for tidligere Høyre/Frp-velgere.

Tall fra andre byråer bekrefter tendensen.  Mens Senterpartiet fremstår som stadig mer attraktivt i reell opposisjon til regjeringen, er det  Arbeiderpartiet som taper mest på dette. Trolig er det tidligere H/Frp-velgere som har søkt tilflukt hos Arbeiderpartiet som nå har funnet et nytt alternativ i Senterpartiet.

Flere fylkesmålinger (blant annet Sentio for Telemarksavisa og Trønderavisa) viser at Arbeiderpartiets sistemandater henger i en tynn tråd og går til Senterpartiet. Det er dermed ikke sikkert at økt oppslutning for Sp vil styrke rødgrønn side mandatmessig.

Det store spørsmålet er hva som skjer dersom denne gruppen av velgere ikke finner Senterpartiet like attraktivt over tid. Vender de da tilbake til Arbeiderpartiet eller vil de to regjeringspartiene klare å hente tilbake mange som opprinnelig stemte på dem.

I dag er det forresten 10 år siden jeg publiserte den første bloggposten her «I maktens korridorer». Selv om hyppigheten har variert, håper jeg leserne setter pris på mine små dypdykk i bakgrunnstall. 

Senterpartiet stjeler fra alle

Senterpartiets fremgang rammer både konkurrenter og samarbeidspartnere.