Alle innlegg av Kjetil Løset

Kjetil Løset har vært politisk reporter i TV 2 siden 1998. Han følger arbeidet i Stortinget tett og har ansvar for meningsmålinger på TV 2 i samarbeid med TNS Gallup. Løset er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda og har tidligere jobbet som journalist i radio.

Hit rømmer tidligere KrF-velgere

Knut Arild Hareide ledet KrF til partiets dårligste valg. Nå har halvparten av velgerne forsvunnet.

To dager før det ekstraordinære landsmøtet til Kristelig Folkeparti er det velgerkrise for partiet. Kantar TNS har laget målinger siden 1964, og aldri tidligere målt KrF lavere enn 3,0 som de får på novembermålingen.

Bakgrunnstallene viser at 49 prosent av velgerne som stemte KrF høsten 2017 sier de ville gjort det samme i dag. Hver tredje velger har satt seg på gjerdet og de som rømmer til andre partier, forsvinner til Høyre og Fremskrittspartiet.

Etter flere uker med total dominans i mediebildet har få nye velgere funnet veien til KrF. De fleste som kommer henter partiet fra partiene på borgerlig side.

Blant de spurte under 45 år har KrF en oppslutning på to prosent, bare blant velgerne over 60 ville de klart sperregrensen. KrF taper oppslutning sørlig på sør- og vestlandet.

Arbeiderpartiet er for første gang over resultat fra forrige stortingsvalg med 27,6 prosent og igjen landets største parti. Bakgrunnstallene viser en lojalitet på 79 prosent, den høyeste siden de ble truffet av metoo-sakene.

Høyre får 26,8 prosent og har også 79 prosent lojale velgere fra forrige stortingsvalg. Partiet er størst blant unge velgere. De er størst i Oslo/Akershus og størst på sør- og vestlandet.

Fremskrittspartiet får 13,8 prosent. 73 prosent av velgerne fra i fjor høst er lojale. Partiet mister flest velgere til Høyre, men også noen til KrF.

Senterpartiet får sin laveste oppslutning siden i vår med 9,0. To av tre velgere fra i fjor høst sier de vil stemme på partiet igjen. De mister flere velgere til Høyre enn i oktober, mens noen flere setter seg på gjerdet.

SV får 7,2 prosent Partiet har høy andel lojale velgere og henter en del velgere fra Arbeiderpartiet og Venstre.

Rødt får 4,8 g er igjen over sperregrensen. Partiet har høyest andel lojale velgere og henter 28.000 nye velgere som stemte Arbeiderpartiet i fjor.

Venstre faller ut av Stortinget med knapp margin på 2,3 prosent. Lojaliteten er svært lav og dert er nesten like mange tidligere venstrevelgere som Krf-velgere som har satt seg på gjerdet. venstre mister også en del velgere til SV denne gangen.

De Grønne får 2,9 prosent og andre partier og lister 2,6. I denne gruppen er Pensjonistpartiet størst med 0,9, De Kristne får 0,8, Demokratene 0,4, Feministisk Initiativ 0,2, Helsepartiet 0,2 og Liberalistene 0,2.

Støre vokser – men hans drømmeregjering krymper

Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet øker oppslutningen, men drømmeregjeringen med Senterpartiet og KrF har svekket seg i mandatkampen så langt i høst.

Arbeiderpartiet har for første gang etter stortingsvalget like høy oppslutning som Høyre på kantar TNS oktobermåling for TV 2.

26,7 prosent er oppslutningen for begge de to partiene, som håper at det er deres partileder som holder nyttårstalen som statsminister.

Arbeiderpartiet går frem 1,8 prosentpoeng, som først og fremst skyldes at lojaliteten øker fra 68 prosent i september til 74 prosent i oktober. Samtidig går andelen tidligere velgere som nå sitter på gjerdet markant ned.

Arbeiderpartiets oppslutning øker blant velgere over 45 år, mens den går ned blant de spurte under 45. Ap går frem på Vestlandet og nord for Dovre, mens de står på stedet hvil i resten av landet.

Høyre går ned 2,3 prosentpoeng til 26,7, som kompenseres ved at Fremskrittspartiet (Frp) går like mye frem til 12,7 prosent. Det er verdt å merke seg at Høyre gikk mer frem fra august til september med 2,9 prosentpoeng, mens de nå går ned 2,3, slik at de er omlag på nivå med oppslutningen i august, mens Frp i august og september lå betydelig lavere med 10,1 og 10,4 prosent.

Bakgrunnstallene viser at 78 prosent av Høyres velgere fra i fjor høst er lojale. Partiet mister litt flere velgere fra forrige valg til Frp enn i september, samtidig som de henter noen færre nye velgere. Høyre går først og fremst ned blant de yngste velgerne.

Frp øker kraftig i andelen lojale velgere, som var bare 57 prosent i september, mens andelen velgere som nå er lojale er på 74. Partiet øker oppslutningen blant unge velgere.

Ser vi på mandatfordelingen mellom de mulige regjeringsblokkene fra debatten rundt KrFs veivalg startet i august, er det regjeringspartiene som fremstår som vinnere. Mens de tre partiene i august ville fått 66 mandater, ville de fått 75 mandater i september, mens oktobermålingen fior Høyre, Frp og Venstre 81.

På motsatt side har Knut Arild Hareides drømmeregjering med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og KrF gått fra 79 mandater i august til 71 i september og 72 i oktober. Dersom man inkluderer SV i dette alternativet ville de fått 93 mandater i august, 83 i september og et knapt flertall med 86 i oktober, fordi Rødt akkurat faller under sperregrensen. Regner vi Rødts oppslutning rett over og ikke rett under 4,0 ville Ap, Sp, SV og KrF mistet flertallet.

Så langt i høst har den borgerlige regjeringen økt oppslutningen, mens Knut Arild Hareides drømmeregjering har tapt både oppslutning og mulige mandater, dersom det hadde vært stortingsvalg.

Erna står sterkt blant velgerne

Opposisjonens kritikk av Erna Solberg ser ut til å prelle av på velgerne.

Bråket rundt terrorsikring ser ikke ut til å ha skadet statsministeren. Høyre går mest frem med 2,9 prosent til sterke 29,0 på septembermålingen Kantar TNS har laget for TV 2.

Målingen er tatt opp etter at Stortingets kontrollkomité mandag presset statsministeren i åpen høring om terror, og ser snarere ut til å ha svekket opposisjonens stilling blant velgerne. Både Senterpartiet og SV går klart tilbake, mens KrF faller under sperregrensen etter å ha vært preget av intern strid.

Bakgrunnstallene viser at 78 prosent av Høyres velgere fra i fjor høst sier de vil stemme på partiet i dag. Høyre styrker seg blant menn. Mens 31 prosent av de spurte mennene sier de vil stemme Høyre, er det 27 prosent av kvinnene som sier de vil stemme på statsministerens parti. Høyre styrker seg blant velgere under 60 år, hvor de er størst, mens de går noe tilbake blant de eldste velgerne.

Arbeiderpartiet går beskjedent frem 0,5 til 24,9 prosent. Bakgrunnstallene viser at det bare er 68 prosent av Arbeiderpartiets velgere fra i fjor høst som sier de vil stemme på partiet i dag.

Hver fjerde velger fra sist sitter på gjerdet. Fremgangen skyldes at Ap henter litt flere velgere fra regjeringspartiene og noen flere velgere som ikke stemte ved forrige valg enn de gjorde i august. Partiet er størst blant velgere over 60 år

Bakgrunnstallene viser at 78 prosent av Høyres velgere fra i fjor høst sier de vil stemme på partiet i dag.

Se alle meningsmålinger i TV 2s partibarometer

Fremskrittspartiet får sin nest laveste oppslutning etter valget 10,4 (+ 0,3). Det er lavere enn gjennomsnittet av målingene i august. Bare litt over halvparten av partiets velgere fra i fjor høst (57 prosent) sier de vil stemme Frp i dag.

Partiet mister flest velgere til Høyre, men også en del til Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Ser vi på utviklingen over uken har Frp styrket seg etter at de ble kjent at de gjorde endringer i regjeringskabalen torsdag.

Sjekk hvem som ville kommet inn på Stortinget

Selv opm Senterpartiet går mest tilbake med 2,0 til 11,6 prosent er det fortsatt høy oppslutning for Trygve Slagsvold Vedum som for andre måned på rad kan smile over å være større enn Fremskrittspartiet.

Senterpartiet har høyest andel lojale velgere fra forrige valg, men bakgrunnstallene viser at de nå har klart lavere oppslutning blant yngre velgere enn de hadde for en måned siden.

Kampen om tredjeplass

Senterpartiet har satt seg som mål å slå Fremskrittspartiet ved neste stortingsvalg.

En uke med bråk og uro sender Frp ned til den laveste oppslutningen på nesten tre år. 10,1 på Kantar TNS måling for TV 2 i august ville gitt det dårligste stortingsvalget for Fremskrittspartiet på 25 år. Samtidig ville 13,6 vært Senterpartiets beste stortingsvalg på like mange år. Nå kjemper de to partiene om å være tredje størst.

Det er liten tvil om at bråk og uro skader oppslutningen for politiske partier. Det har en rekke målinger vist.

Men effekten av slike saker er ofte kortvarig.

For Frp er kurven de siste månedene alt annen enn pen. Da Sylvi Listhaug trakk seg som statsråd 20. mars viste en spontan måling fra Kantar TNS/TV 2 hele 20,6 prosent. Den første høstmålingen viser at støtten blant velgerne er på under halvparten 10,1 prosent.

Bakgrunnstallene viser at 72 prosent av velgerne som stemte Frp i fjor høst sier de ville gjort det samme nå. Det er faktisk en litt høyere andel enn i juni, men Frp henter færre velgere fra andre partier enn før sommeren. Samtidig er andelen tidligere velgere som sitter på gjerdet fallende, mens det er flere tidligere Frp-velgere som sier de ville stemt Høyre og Senterpartiet.

Frp går tilbake blant kvinner, mens de øker oppslutningen noe blant menn.

En sommer preget av tørke, sviktende avlinger og krav om krisepakker til bøndene er trolig med å styrke Senterpartiet på høstens første gallup.

Partiet øker med 2,3 prosentpoeng, like mye som Frp faller, til 13,6 prosent og er dermed større enn rivalen. Senterpartiets mål er å bli tredje størst, ikke bare ved kommunevalg, men også ved neste stortingsvalg i 2021.

Bakgrunnstallene viser at 83 prosent av Senterpartiets velgere fra i fjor høst ville stemt på partiet i dag. Partiets oppslutning øker i alle aldersgrupper og i alle deler av landet, med unntak av Oslo og Akershus. Senterpartiet henter over 60.000 flere velgere fra regjeringspartiene enn det er velgere som går fra Senterpartiet til et av de tre regjeringspartiene.

Arbeiderpartiet kan notere en beskjeden fremgang på 1,0 til 24,4 prosent. Det er fortsatt bak det dårlige valgresultatet fra i fjor høst på 27,2.

Bakgrunnstallene viser at 67 prosent av Arbeiderpartiets velgere fra i fjor ville stemt på partiet, mens en av fem sitter på gjerdet og er usikre. Partiets oppslutning øker blant eldre, men er fallende blant yngre velgere.

Arbeiderpartiet mister fortsatt flere tidligere velgere til de tre regjeringspartiene enn det er borgerlige velgere som går motsatt vei.

På samtlige målinger Kantar TNS har laget for TV 2 etter stortingsvalget i september er Høyre landets største parti.

Med 26,1 kan Erna Solberg notere seg for en økning på 1,6 siden juni.

Bakgrunnstallene viser at 77 prosent av Høyres velgere er lojale. Høyres oppslutning øker både blant de yngste og de eldste velgerne. mens partiet går frem i hovedstadsområdet, går de noe tilbake i resten av landet.

SV ligger relativt stabilt på 8,0 (-0,5). For å finne et bedre valgresultat må vi tilbake til før SV gikk inn i den rødgrønne regjeringen. I 2005 fikk de 8,2 prosent. Bakgrunnstallene viser noe lavere andel lojale velgere enn i juni.

Rødt satt ny rekord med 5,6 prosent i juni og holder på den høye oppslutningen. Med 5,3 (- 0,3) er Rødt jevnstore med Kristelig Folkeparti på høstens første TV 2-gallup.

Rødt henter mange av sine nye velgere fra Arbeiderpartiet, SV og De Grønne.

Venstre havner under sperregrensen med 3,6 (- 0,9) Det skyldes først og fremst at en betydelig lavere andel av partiets velgere fra 2017 sier de vil stemme på partiet enn hva som var tilfellet i juni. en tilsvarende høyere andel tidligere venstrevelgere har satt seg på gjerdet.

Ingen partier har mer trofaste velgere enn KrF. Hele 9 av 10 som stemte på partiet sier de vil gjenta valget, noe som gir 5,3 prosent, det samme som før sommeren. De få velgerne som forsvinner går til borgerlig side.

De Grønne får 2,5 (- 0,7), mens andre partier og lister får 1,1 (- 0,2).

Målingen er laget av Kantar TNS for TV 2 med personlige telefonintervjuer av 982 stemmeberettigede i tidsrommet 1. – 7. august 2018. 75,4 prosent av de spurte oppgir partipreferanse. Feilmarginen er +/- 1,4 – 2,8 prosentpoeng.

Partibarometeret gir en månedlig oppdatering av styrkeforholdet mellom de politiske partiene i Norge med utgangspunkt i partienes tilslutning ved stortingsvalget i 2017. Mandatfordelingen er laget ved bruk av TV 2s egen modell for mandatfordeling, oppdatert etter stortingsvalget i 2017.

Magneten Moxnes

Rødt setter ny rekord på målingen Kantar TNS har laget for TV 2 i juni.

Han samlet opposisjonen og ble kvitt Sylvi Listhaug. Han står fremst i kampen rundt ambulansefly.

Bjørnar Moxnes har blitt en tydelig stemme på venstresiden og kan være i ferd med å løfte Rødt til mer enn en døgnflue i rikspolitikken.

Ny Rødt-rekord

Rødt setter ny rekord på junimålingen Kantar TNS har laget for TV 2. 5,6 prosent er 0,2 over den forrige rekorden fra april. Rødt virker å være i siget. Bakgrunnstallene viser at Rødt forsyner seg godt av velgere som stemte Ap, SV og De Grønne i fjor.

Omregnet til antall velgere betyr målingen at over 30.000 velgere som stemte Arbeiderpartiet sier de i dag ville stemt Rødt. Fra SV og De Grønne henter Rødt samlet 20.000 velgere. Få velgere går motsatt vei.

For et parti som hadde vel 70.000 velgere i fjor, betyr et tilsig på 50.000 velgere fra de andre partiene på venstresiden svært mye. Det løfter dem til rekord. Bjørnar Moxnes forklarer fremgangen med at han er tydelig. Det ser ut til at han virker som en magnet for velgere på venstresiden.

Tallene viser økt oppslutning i hele landet. Særlig blant velgere mellom 30 og 44 år har Rødt nå høy oppslutning.

Fremgangen gjelder også for SV og Audun Lysbakken som får 8,5 (+ 0,9). SV øker andelen lojale velgere og henter i likhet med Rødt flere velgere som stemte på Arbeiderpartiet. SV gjør det sterkt i hovedstadsområdet og er jevnstore med Høyre blant de under 30 år som er intervjuet i målingen.

Støres problemer

Jonas Gahr Støre sliter med å løfte Arbeiderpartiet. Alle målingene etter det svake valgresultatet har vært dårligere, Partiet har ikke vært størst etter valget. 23,4 (- 0,4) er ingenting å juble for på Youngstorget.

Bakgrunnstallene viser at 70 prosent av velgerne fra i fjor er lojale, Partiet har rett nok klart å tette lekkasjen til regjeringspartiene, men det er flere som forsvinner til de andre partiene på venstresiden. Omregnet til antall velgere viser tallene at 90.000 Ap-velgere fra i fjor ville stemt Rødt, SV, Sp eller De Grønne. Det er tre ganger så mange velgere sammenlignet med hva AP henter fra sine venner på venstresiden.

Partiets oppslutning faller blant kvinner, den går ned på Sør- og Vestlandet og i Oslo og Akershus, mens den øker nord for Dovre.

Velgerflukt fra Siv og Erna

Mens Høyre gikk mest frem i mai, går de mest tilbake i juni, med 3,6 til 24,5. Bakgrunnstallene viser at 74 prosent av velgerne er lojale. Oppslutningen faller klart nord for Dovre, mens Høyre er klart størst i Oslo- og Akershus og på Sør- og Vestlandet.

Fremskrittspartiets fremgang rundt Sylvi Listhaugs avgang er nær nullet ut. Partiet får 12,4 (- 2,3). Bakgrunnstallene viser et fall i andelen lojale velgere til 67 prosent. Klart flere Frp-velgere setter seg på gjerdet, sammenlignet med mai.

Venstre er det eneste av regjeringspartiene med fremgang til 4,5 (+ 0,4). Partiet henter denne gang flere velgere fra Arbeiderpartiet.

KrF bytter med de borgerlige

Også KrF går frem etter de rolige forhandlingene som endte med avtale om den vårlige budsjettjusteringen. Partiet får 5,3 (+ 0,6).

Nok en gang viser bakgrunnstallene kun lekkasje til partiene på borgerlig side. Ikke en tidligere KrF-velger oppgir at de vil stemme på et parti på venstresiden. Det er også fra borgerlig side partiet henter de nye velgerne.

Senterpartiet får 11,3 (+1,0). Partiet holder bedre på egne velgere fra forrige valg enn i mai. 82 prosent av Sp-velgerne sier de vil stemme på det samme partiet som de gjorde i fjor høst.

De Grønne får 3,2 prosent (+ 0,9) og andre partier og lister 1,3 (+ 0,6). Dette er respondenter som svarer enten Pensjonistpartiet, Kystpartiet, De Kristne, Liberalistene eller Alliansen.

Alle målingene finner du i TV 2s partibarometer

Om målingen

Målingen er laget av Kantar TNS for TV 2 med personlige telefonintervjuer av 977 stemmeberettigede i tidsrommet 28. mai – 1. juni.

76,2 prosent oppgir partipreferanse. Feilmarginen er +/- 1,4 – 2,8 prosentpoeng.

Partibarometeret gir en månedlig oppdatering av styrkeforholdet mellom de politiske partiene i Norge med utgangspunkt i partienes tilslutning ved stortingsvalget i 2017.

Mandatfordelingen er laget ved bruk av TV 2s egen modell for mandatfordeling, oppdatert etter stortingsvalget i 2017

Avstanden øker på toppen

Høyre går mest frem på TV 2s ferske gallup, mens Arbeiderpartiet fortsatt sliter.

Hvor lenge kan Erna Solberg kalle seg leder for landets største parti? Så langt er det åtte måneder på rad, denne gang med god margin ned til Arbeiderpartiet.

Stabilt lavt nivå

Problemene til Jonas Gahr Støre ser ut til å stikke dypt. Selv om kameratene på venstresiden henter færre velgere fra Arbeiderpartiet, sliter han med å løfte oppslutningen. 23,8 er langt under det dårlige valgresultatet i fjor høst på 27,4.

Bakgrunnstallene viser at 69 prosent av partiet velgere fra i fjor høst er lojale. Mens det fortsatt er nær 40.000 flere som går fra Ap til regjeringspartiene enn motsatt vei, er det et nær nullsumspill i velgere.

Arbeiderpartiet mister oppslutning blant menn, hvor de er tredje størst. De må se seg klart slått av Høyre i Oslo og Akershus.

Oppturen over?

Det som så ut til å være en opptur for Rødt i april, da partiet for andre gang i historien brøt sperregrensen på fire prosent, varte ikke lenge denne gang.

Partiet er tilbake under streken med 3,8. Rett nok har de hatt medvind i ryggen etter at de i fjor høst kom inn på Stortinget, men i mai henter de færre velgere som stemte både på Arbeiderpartiet og SV.

Også SV går tilbake på målingen med 1,1 til 7,6, som skyldes færre velgere fra Ap. Også De Grønne går tilbake til 2,3.

3 av 4 lojale mot Sp

Samlet taper altså partiene på venstresiden 3,6 prosentpoeng fra april, før vi regner inn Senterpartiet som går frem med 1,3 til 10,3, etter en svak april.

Det er først og fremst lojaliteten som øker. 75 prosent av partiets velgere fra i fjor høst sier de nå vil stemme Sp, men lekkasjen av velgere til Høyre øker.

Snart lengstsittende

Høyres kurve eter valget er oppmuntrende for statsminister Erna Solberg. Fredag 11. mai passerer hun Kåre Willoch som den statsministeren fra Høyre som har sittet lengst. En oppslutning på 28,1 er da også nesten på nivå med Willoch som oppnådde 31,8 i 1981 og 30,4 i 1985.

Bakgrunnstallene viser at 78 prosent av partiets velgere fra i fjor vil stemme på partiet igjen. Høyre henter flere nye velgere som stemte Rp og Senterpartiet enn i april, mens det er færre tidligere venstre-velgere som sier de vil stemme Høyre.

Høyre er klart største parti blant men, men må se seg slått av Ap blant kvinner. Partiets oppslutning øker blant annet blant velgere over 60 år.

Over streken

Det er med å løfte Venstre over sperregrensen med 4,1 prosent (+ 1,2), etter at de i april for første gang etter valget falt under sperregrensen. Bakgrunnstallene viser også et hopp opp i andel lojale velgere,

Det samme gjelder KrF som også kommer seg over streken som regulerer fordelingen av de 19 utjevningsmandatene. Partiet får 4,7 (+ 1,0). Det eneste partiet de mister velgere til er Høyre. KrF henter fortsatt få nye velgere.

Normalisering for Frp

Fremskrittspartiets opptur etter Sylvi Listhaugs avgang har avtatt. Partiet er med 14,7 (- 1,5) fortsatt klart større enn i mars (10,9), men har ikke beholdt hele effekten som var sterkest rett etter avgangen. Bakgrunnstallene viser at 77 prosent av Frps velgere er lojale.

KrF på vippen

Et valg i dag ville gitt 83 mandater til de tre regjeringspartiene. Høyre ville fått 50, Frp 26 og Venstre 7.

Venstresiden ville fått 78. Arbeiderpartiet 43, Senterpartiet 18, SV 14, Rødt 2 og De Grønne 1.

KrF havner dermed på vippen med 8 mandater.

Om målingen

Målingen er laget av Kantar TNS for TV 2 med personlige telefonintervjuer av 982 personer med stemmerett i tidsrommet 30. april – 2. mai. 78,9 prosent av de spurte oppga partipreferanse. Feilmarginen på målingen er +/- 1,4 – 2,8 prosentpoeng.

Partibarometeret fra Kantar TNS er en månedlig oppdatering av styrkeforholdet mellom de politiske partiene, med utgangspunkt i tilslutningen ved stortingsvalget i 2017.

Endringer i styrkeforholdene mellom de politiske partiene tilskrives velgere som endrer partipreferanse, mobilisering av nye og gamle velgere og endringer i sammensetningen av den stemmeberettigede befolkningen.

Mandatberegningen er laget av TV 2, ut fra en fordelingsnøkkel mellom fylkene. Modellen er justert etter stortingsvalget i 2017.

Du kan se historikk og fordelingen på fylkene i TV 2s partibarometer

70.000 velgere rømmer fra Ap til SV og Rødt

Partiene til venstre for Arbeiderpartiet gjør det sterkere enn på lenge på aprilgallupen.

Ingen andre partier har like trofaste velgere som Rødt. Partiet får tidenes høyeste oppslutning på aprilmålingen Kantra TNS har laget for TV 2 med 5,4 prosent.

Tallet er så høyt at Bjørnar Moxnes knapt hadde drømt om det. Han håpet å bryte sperregrensen. Det har partiet bare gjort en gang tidligere, i starten av valgkampen i fjor høst. Men partiet Jonas Gahr Støre knapt ville ta i med ildtang før valget samlet opposisjonen med mistillitsforslag mot Sylvi Listhaug og har stått i front i kampen mot Acer som har skapt sterkt engasjement i fagbevegelsen. På mange måter har de to sakene legitimert Rødt som et etablert parti.

Partiet mister noen få av sine tidligere velgere til SV, men henter flere tilbake. Samtidig stjeler de rundt 30.000 velgere som stemte Arbeiderpartiet i fjor høst. I tillegg til flere tidligere hjemmesittere.

Også SV vokser til den høyeste oppslutningen siden våren 2009. Selv om andelen lojale velgere går ned, viser 8,7 at SV henter rundt 40.000 tidligere AP-velgere. Partiet henter også velgere fra De Grønne, Senterpartiet og Venstre, i tillegg til flere som satt hjemme ved valget i fjor høst.

For Arbeiderpartiet er fremgangen for partiene til venstre for dem et problem. Rødt og SV stikker nemlig av med over 70.000 tidligere Ap-velgere. Da hjelper det lite for Jonas Gahr Støre at 68 prosent av velgerne fra i fjor høst er lojale. Samtidig mister de nemlig også fortsatt noen flere tidligere velgere til de borgerlige enn de henter fra regjeringspartiene.

Arbeiderpartiet mister oppslutning blant de unge og det er bare nord for Dovre partiet går frem. 24,1 er fortsatt langt bak historiens nest dårligste valgresultat på 27,4 prosent.

Fremskrittspartiet går frem 16,2 prosent etter at Listhaug-saken har lagt seg. rett nok viste spontanmålingen den dagen hun gikk av over 20 prosent, men partiet har stabilisert seg på et langt høyere nivå enn tidlig i mars.

80 prosent av Frps velgere fra i fjor høst sier de vil stemme på partiet i dag, mens et var 70 prosent for en måned siden, og 90 prosent den dagen Listhaug gikk av. Partiet øker oppslutningen blant menn, men går noe ned blant kvinner. Frp øker blant de unge og de eldre og partiet mister færre tidligere velgere til Høyre.

Sjekk hvem som er inne på målingen i TV 2s partibarometer

Det er også årsaken til Høyres tilbakegang til 26,4. Fortsatt er partiet klart størst, for sjuende måned på rad. 79 prosent av velgerne fra i fjor høst sier de vil stemme Høyre i dag. Lekkasjen til Frp øker noe, samtidig som det er flere tidligere høyrevelgere som setter seg på gjerdet.

KrF sliter med velgertekket. Fire av sju målinger etter valget er under sperregrensen, også denne med 3,7 prosent. Sju av ti velgere er lojale, men KRF henter som vanlig svært få nye velgere. KRF mister nok en gang tre ganger så mange velgere til Høyre og Frp som de gjør til Arbeiderpartiet.

Venstre faller for første gang siden valget under sperregrensen med 2,8. Tallet kan synes lavt for partiet som har hatt grei avstand ned til 4-streken på de fleste målingene, men som har vært over sperregrensen, men bakgrunnstallene viser at under halvparten av velgerne er lojale.

Venstre mister klart flest velgere til Høyre, og henter denne gang svært få nye velgere. Derfor havner de under streken og ville kun fått inn Trine Skei Grande fra Oslo på Stortinget.

Også i mai og juni i fjor fikk venstre 2,8 prosent på målingene, mens valgresultatet endte på 4,4 prosent.

Senterpartiet er også i motgang. 9,0 er det laveste tallet siden januar i fjor, før oppturen foran stortingsvalget startet for alvor. Andelen lojale velgere er på 62 prosent, det laveste på lang tid. Senterpartiets oppslutning faller blant menn, den faller blant både unge og eldre velgere. Partiet går tilbake på Østlandet og nord for Dovre. Tilbakegangen kommer mens de andre partiene som har markert tydelig motstand mot Acer går markant frem.

De Grønne får 2,9 og ligger stabilt under sperregrensen.

Et stortingsvalg nå ville gitt 86 til venstresiden, med Rødt over streken og 10 mandater. Det illustrerer hvor lang veien til makt kan virke for Jonas Gahr Støre. Bare med både KrF og Venstre under sperregrensen og Rødt så langt over 4-streken har han og venstresiden fått flertall for første gang etter valget.

Se alle målingene i TV 2s partibarometer

Om målingen

Målingen er laget av Kantar TNS for TV 2 med personlige telefonintervjuer av 971 stemmeberettigede i tidsrommet 3. – 6. april.

79,5 prosent oppga partipreferanse. Feilmarginen er +/- 1,2 – 2,4 prosentpoeng.

Partibarometeret fra Kantar TNS er en månedlig oppdatering av styrkeforholdet mellom de politiske partiene, med utgangspunkt i tilslutningen ved stortingsvalget i 2017.

Endringer i styrkeforholdene mellom de politiske partiene tilskrives velgere som endrer partipreferanse, mobilisering av nye og gamle velgere og endringer i sammensetningen av den stemmeberettigede befolkningen.

Mandatberegningen er laget av TV 2, ut fra en fordelingsnøkkel mellom fylkene. Modellen er justert etter stortingsvalget i 2017.

To av ti velgere går fra Frp til Høyre

Siv Jensen sliter med å holde på egne velgere, og mange ser ut til å foretrekke Høyre.

For sjette måned på rad er Høyre landets største parti, mens Frp sliter med sin laveste oppslutning på to og et halvt år.

Slått av Sp

Bakgrunnstallene i marsmålingen Kantar TNS har laget for TV 2, viser at to av ti velgere som stemte Frp i fjor høst i dag sier de ville stemt Høyre.

Det er hovedårsaken til at Frp bare får 10,9 prosents oppslutning, og dermed må se seg slått av Senterpartiet som landets tredje største parti.

Omregnet til antall velgere betyr det at rundt 83.000 som stemte Frp i dag ville stemt Høyre. Selv om 70 prosent av Frps velgere er lojale mot partiet, henter de relativt få nye velgere.

Sliter med å vokse

Arbeiderpartiet sliter med å vokse videre etter at de for en måned siden økte fra bunnoteringen i januar da de fikk sin nest laveste gallup siden 1964.

Partiet får bare 23,4 prosent (- 0,2), som er godt bak det historisk svake valgresultatet på på 27,4 prosent.

Bakgrunnstallene viser at Jonas Gahr Støre leder et parti som langt fra er friskmeldt. Bare 68 prosent av velgerne som stemte Arbeiderpartiet i fjor høst sier de vil gjøre det samme i dag.

Bakgrunnstallene viser at Arbeiderpartiet mister 34.000 flere velgere til de tre regjeringspartiene enn de henter tilbake.

Et positivt tegn for Støre kan være at oppslutningen øker noe blant kvinner, hvor de igjen er marginalt større enn Høyre, mens de har et stykke igjen før de kan konkurrere med Høyre om å være størst blant menn.

Klart størst

Høyre ligger stabilt på 29,3 prosent (+ 0,2). Høyre har nå vært størst på alle de seks målingene etter valget. Høyre er største parti i alle aldersgrupper og størst sør for Dovre.

Bakgrunnstallene viser at 78 prosent av velgerne som sa de stemte Høyre i fjor høst ville stemt på partiet i dag. Det er en litt lavere andel enn i januar, men Høyre henter en god del nye velgere som stemte på de to regjeringspartnerne Frp og Venstre. I tillegg til at de har netto overgang fra Arbeiderpartiet.

Sterke tall for Sp

Senterpartiet får sin beste måling etter valget med 12,1 (+ 0,9), som gjør dem større enn Fremskrittspartiet. Partiet er nær fullmobilisert og har vært få tidligere velgere på gjerdet.

SV kan notere seg for 6,6 (+ 0,3) . Partiet har høy andel lojale velgere, og har et tilnærmet nullforhold i velgerutveksling med Arbeiderpartiet.

Venstre og KrF over

Både Venstre og KrF er over sperregrensen med henholdsvis 4,9 og 4,5 prosent. Bakgrunnstallene viser svært ulik profil., Mens KRF klatrer over på grunn av økende lojalitet, faller lojaliteten til Venstre. Men i motsetning til KrF som knapt henter nye velgere, henter Venstre nye velgere fra både Arbeiderpartiet, Høyre og velgere som satt hjemme i fjor høst.

De Grønne og Rødt får denne gang begge høyre tre-tall med 3,6 (+ 0,2) og 3,8 (+ 0,2), Begge partiene henter tidligere velgere fra Arbeiderpartiet.

Om målingen

Målingen er laget av Kantar TNS for TV 2 med personlige telefonintervjuer av 980 stemmeberettigede i tidsrommet 26.februar – 3. mars. 82,9 prosent oppga partipreferanse. Feilmarginen er +/- 1,2 – 2,4 prosentpoeng.

Partibarometeret fra Kantar TNS er en månedlig oppdatering av styrkeforholdet mellom de politiske partiene, med utgangspunkt i tilslutningen ved stortingsvalget i 2017.

Endringer i styrkeforholdene mellom de politiske partiene tilskrives velgere som endrer partipreferanse, mobilisering av nye og gamle velgere og endringer i sammensetningen av den stemmeberettigede befolkningen. Mandatberegningen er laget av TV 2, ut fra en fordelingsnøkkel mellom fylkene. Modellen er justert etter stortingsvalget i 2017.

Venstre tjener på regjeringsmakt

Mens KrF sliter under sperregrensen øker oppslutningen til Venstre etter tre uker i regjering.

rine Skei Grande er fornøyd. Ikke bare kan Venstre notere seg for 5,8 prosent på den første målingen fra Kantar TNS etter at partiet gikk inn i regjering. Venstre beholder egne velgere – i alle fall foreløpig.

Mens Kristelig Folkeparti og Knut Arild Hareide har valgt å stå utenfor regjering, har Skei Grande valgt å gå inn i regjering sammen med Erna Solberg og Siv Jensen.

Så langt ser det ut til at Venstres velgere er fornøyd. Åtte av ti som stemte Venstre i fjor høst sier at de ville gjort det samme i dag.

Det betyr at Venstre som normalt har svært utro velgere har høyere andel lojale enn Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet. I tillegg henter Venstre nye velgere. Venstres oppslutning øker blant de unge, den øker i Oslo og Akershus.

De fem målingene etter valget fra Kantar TNS gir Venstre et snitt på 5,02 prosent, altså over valgresultatet på 4,4.

Til sammenligning viser de samme fem målingene tre under sperregrensen og et snitt på 3,74 prosent, etter at de får 3,8 i februar.

KrF holder like godt på egne tidligere velgere som Venstre, men partiet sliter med å trekke til seg nye velgere.

KrF fikk 4,2 prosent i fjor høst. Om åtte av ti velgere gjentar sitt valg og stemmer på partiet, uten at de henter nye velgere blir kampen mot sperregrensen tøff.

Nå er KrF i gang med en prosess for å stake ut ny politikk og veien videre. Nestleder Olaug Bollestad innrømmer i dag at situasjonen på målingene klan påvirke vurderingene. KrF skal etter planen konkludere i september.

Arbeiderpartiet som var i sjokk etter Giske-saken ble i januar målt til rekordlave 19,4 prosent, etter et fall på 6,4, krabber oppover igjen med 4,2 til 23,6.

Men Arbeiderpartiet er på ingen måte friskmeldt. Bakgrunnstallene viser at 71 prosent av velgerne fra i fjor høst vil stemme på partiet. Selv om Ap henter tilbake noen velgere fra gjerdet, mister de fortsatt flere velgere til regjeringspartiene. Ap øker blant kvinner og menn, mest blant eldre. Fremgangen fra januar er størst nord for Dovre.

Høyre er fortsatt landets klart største parti med 29,1 prosent (- 1,4). Fortsatt er oppslutningen langt over valgresultatet på 25,0. 83 prosent av Høyres velgere fra i fjor høst sier at de vil stemme på partiet.

Fremskrittspartiet går mest tilbake i februar med 2,8 til 12,0. Partiet mister flest velgere til Høyre, men også noen til Arbeiderpartiet. 74 prosent av Frp-velgerne fra i fjor høst sier de vil stemme på partiet i dag.

Det er verdt på merke seg at både Høyre og Frp har flere tidligere velgere på gjerdet nå enn i januar, samlet omlag like mange som Arbeiderpartiet.

Senterpartiet ligger stabilt på 11,2 (+ 0,2), mens SV får en smell etter oppturen til Arbeiderpartiet. 6,3 prosent er tilbake 2,3 fra januar, som var den høyeste oppslutningen for partiet på flere år.

Rødt får 3,6, (+ 0,6), De Grønne 3,4 (+ 0,8) og andre partier 1,1 (- 0,4). Denne gang svarer folk i gruppen andre partier at de vil stemme på Kystpartiet, Liberalistene, Pensjonistpartiet og De Kristne.

Om målingen

Målingen er laget av Kantar TNS for TV 2 med personlige telefonintervjuer av 985 stemmeberettigede i tidsrommet 29. januar – 5. februar. 80,7 prosent oppgir partipreferanse. Feilmarginen er +/- 1,4 – 2,8 prosentpoeng.

Partibarometeret gir en månedlig oppdatering av styrkeforholdet mellom de politiske partiene i Norge med utgangspunkt i partienes tilslutning ved stortingsvalget i 2017.

Mandatfordelingen er laget ved bruk av TV 2s egen modell for mandatfordeling, oppdatert etter stortingsvalget i 2017.

Historisk fall for Ap

Velgerne rømmer og Arbeiderpartiet fremstår som mindre attraktivt enn på lenge.

Årets første måling fra Kantar TNS og TV 2 gir Arbeiderpartiet sjokktallet 19,4 prosent.

Aldri før har et parti gått mer tilbake fra en måned til en annen.

Fallet fra desember er på hele 6,6 prosentpoeng.

Laveste andel lojale

Bakgrunnstallene viser at 68 prosent av velgerne fra i fjor høst sier de vil stemme på partiet i dag. 18 prosent har satt seg på gjerdet, de andre har rømt til konkurrenter.

Ingen andre stortingspartier har en lavere andel lojale velgere.

Like alvorlig for Arbeiderpartiet er det at de fremstår som langt mindre attraktive for velgere som stemte på et annet parti i for.

Mens tallene i desember viste at de hentet 82.000 velgere som stemte på et av de andre partiene, er tilsvarende tall nå bare 13.000. Det tyder på en tillitskrise mellom Arbeiderpartiet og velgerne.

Historisk nedtur

Kantar TNS har laget politiske målinger i Norge siden 1964. Bare tre ganger tidligere har byrået målt lavere oppslutning for Arbeiderpartiet. Alle stammer fra våren 2002 da det hersket åpen lederstrid mellom Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg. Arbeiderpartiet ble da målt til 19,5 prosent i mars, 19,5 prosent i april og 19,0 i mai, som er den laveste oppslutningen partiet har fått.

Nå er de nede i 19,4 prosent. Krisen er altså like alvorlig for partiet som den var i 2002, ett år etter at partiet hadde gjort sitt dårligste valg i moderne tid.

Fra opposisjon mister Arbeiderpartiet 36.000 flere velgere til regjeringspartiene Høyre og Frp enn de henter tilbake.

Oppslutningen faller både blant menn og kvinner, men mest blant kvinner.

Jeg kan ikke huske å ha sett lavere oppslutning for Arbeiderpartiet blant kvinner på noen måling enn de har nå.

Arbeiderpartiet mister oppslutning blant velgere i alle aldersgrupper. Blant velgere over 60 år er de nå tredje største parti. Tilbakegangen er størst på Sør- og Vestlandet.

Se alle målingene i TV 2s partibarometer

Høyre klart størst

Samtidig som Arbeiderpartiet er i dyp krise, vokser Høyre igjen over 30 prosent for første gang siden før valget i 2013.

Hele 90 prosent av velgerne som stemte på partiet i fjor høst sier de vil gjøre det igjen. Høyre er dermed størst i alle aldersgrupper og alle landsdeler.

Høyre er største parti både blant menn og kvinner.

Høyre har tettet igjen lekkasjen av tidligere velgere til Arbeiderpartiet.

TV 2s mandatberegning viser at det nå bare er i fire fylker at Arbeiderpartiet med en slik oppslutning nasjonalt trolig ville blitt største parti. I Hedmark, Oppland, Telemark og Finnmark. I mange fylker kaprer Høyre førstemandatet.

På stedet hvil

Fremskrittspartiet ligger stabilt på 14,8 prosent, som de hadde også i desember. 83 prosent av velgerne fra i fjor høst sier de vil stemme på partiet igjen. Partiet mister flest tidligere velgere til Høyre.

Også Venstre står på stedet hvil med 3,4 prosent. Partiet mister ingen tidligere velgere til Arbeiderpartiet. Det gjør heller ikke Kristelig Folkeparti, som får 4,5 prosent (+ 0,4). Begge de to sentrumspartiene mister velgere til borgerlig side.

Løft for SV

SV løfter seg med 1,7 prosentpoeng til 8,6 prosent. Det er den høyeste oppslutningen som er målt for partiet siden mai 2009.

Også Senterpartiet går frem med 1,2 til 10,9 prosent. Rødt får 3,0 (+0,2), mens De grønne er det eneste partiet som går tilbake utenom Arbeiderpartiet med 2,6 (- 0,9).

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.