Nyhetene

Hvor går neste ras?

Ingen vet når raset kommer, men mange steder i landet går folk rundt med kontstant frykt for et nytt ras.

Søndag kveld løsnet store steinblokker og raste ned fra fjellsida over riksvei 70 mellom Sunndalsøra og Ålvundeid i Møre og Romsdal. I bokhylla mi står det en rapport om rassikring i dette fylket. Den ble laget av Statens Vegvesen i 1997. Strekningen hvor det i går kveld gikk ras er beskrevet som en av mange rasutsatte.

Rapporten om rasfare i Møre og Romsdal fylke er på 126 sider. Den inneholder detaljerte kart og forklaringer og beskriver nødvendige tiltak. En nasjonal rassikringsgruppe beregnet for seks år siden at det er rundt 1700 veistrekninger som trenger rassikring og at prislappen ligger på rundt femten milliarder kroner.

I statsbudsjettet for inneværende år har regjeringen under post 31 prioritert ni større rassikringsprosjekt som alle ble startet opp i fjor. Sammen med andre bidrag er innsatsen for rassikring på 520 millioner kroner.

Det er ingen tvil om at behovene for sikring av veiene mot ras er enorme. Ingen vet hvor raset går neste gang, ingen vet heller når det kommer. I 1999 skrev Samferdselsdepartementet en rapport som viser at det er få dødsulykker knyttet til ras, men at steinras og snøskred årlig fører til svært mange stengte veier.

En rapport fra Møreforskning som kom i januar i år viser at det er enorme samfunnsøkonomiske kostnader når det går ras. Rapporten konkluderer med at det vil lønne seg for samfunnet å satse mer på rassikring.

Hva menerdu myndighetene bør gjøre med de mange rasfarlige veistrekningene?

Del med andre:
FacebookTwitterEpostDel
  • Eva

    Det er skammeleg at regjeringa med rassikringsminister Liv Signe Navarsete ikkje løyver meir pengar til dette. Ho bør skamme seg. Er kanskje ikkje tryggleiken til oss i distrikta like viktig som byfolk? Eg betaler skatten min, eg trudde på Senterpartiet og dei raudgrøne. Men når får vi pengar til tryggare veger i dette oljelandet?

  • Wolfgang Paizer

    Jeg bor selv i Oppdølsstranda – der raset gikk – og er rimelig godt fornøyd med vegen. Det lar seg ikke gjøre å sikre hver meter vei i dette landet. Ved å observere fjellsiden, slik jeg gjør, får man en viktig innsikt i situasjonen – og jeg har derfor gode forutsetninger for å komme prekære hendelser i forkjøpet. Anbefales.

  • Nils

    Selv om jeg bor i sentrale strøk av landet skjønner jeg frykten godt. Jeg ville ikke likt å leve med faren for steinras hver eneste dag. Men å sikre 1700 strekninger vil vel koste vanvittige beløp. Likevel, tryggheten folk vil føle kan ikke måles mot pengebruk Denne såkalte Wolfgang Paizer tror jeg ingenting på, det er ikke hos i Oppdøsstranda, jeg har kjørt der en gang. Støtter den lokale aksjonsgruppa og gir rødt kort til Navarsete!

  • Lasse

    Går det et ras på Vestlandet en gang i året, med et enslig dødsoffer eller to, blir det ramaskrik, og varierende regjeringer iler til med penger for å bøte på forholdene. Men drepes det 50 mennesker på E6 i Gudbrandsdalen på grunn av smale, sporete og dårlig brøytede veier, ofres det bare beklagende skuldertrekninger fra politisk hold. Hvor er perspektivene?

  • Torunn

    de norske «myndigheter», de såkalte folkevalgte, tenker bare på å spare til neste generasjon.Jeg tenker med gru på alt de må reparere etter oss eldre. Ikke «bare» veier, men stort sett hele landet. Så tusen takk kjære storting for den flotte arven de unge får!!!!!

  • Finnboga Ramz

    Det er billigere å flytte folket enn å flytte veiene. På Hadeland er det god plass. Anlegg en storby mellom Gran og Brandby – og flytt disse fjellanorakkfolkene dit. Da unngår vi også skade på bilparken – og vi som bor i sentrale strøk slipper unna med mindre skatt fordi besparelsen på vei og annen infrastruktur blir formidabel.

reklame