Det vidunderlige internettet
God morgen fra Oslo. I dag er jeg i hovedstaden for å ankre morgensendingen på Nyhetskanalen. Blant dagens første a-ha-opplevelser er noe så hverdagslig som nettet. Faktisk.
Blant mange spennende gjester i dag kommer Kina-ekspertene Henning Kristoffersen fra BI og Nils A Butenschøn, direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter. Begge er – eller har vært – skeptiske til verdien av det å gi fredsprisen til en kinesisk dissident.
Argumentasjonen er velkjent, en rekke såkalte kinaeksperter har i mange år fortalt oss at Kina «følger sin egen vei». At det vestlige demokratiet ikke nødvendigvis er det eneste rette.
Første gang jeg møtte denne argumentasjonen var høsten 1989. Jeg hadde akkurat begynt på Universitetet i Bergen og tok til turen til Studentersamfunnet for å høre NRK-journalist Fritz Nilsen og en professor diskutere massakren på Den himmelske freds plass bare noen måneder tidligere.
Tilbake i 2010 sitter jeg her og forbereder dagens intervjuer, og lurer på navnet til denne professoren som overrasket 19 år gamle meg – og Fritz Nilsen – ved å si at «kineserne ønsker ikke demokrati» og «Kina vil alltid finne sin egen vei».
Så jeg tastet inn «studentersamfunnet bergen kina fritz nilsen». Og pang.. øverst på listen returnerer Google en PDF. Noen har scannet inn selve programmet fra Studentersamfunnet i Bergen høsten 1989. Utrolig gøy, her sitter jeg og blar i 21 år gamle minner.
Research er en lek. Og professoren het Henry Henne.
