Nyhetene

0

Når byråkrater varsler strakstiltak

– 28. oktober 2010Publisert i: Politikk

Situasjonen for villaksen i Hardanger er kritisk. Defor har myndighetene tatt til orde for strakstiltak. Men i byråkratiet betyr ikke «straks» nødvendigvis «nå».

På Fiskeridirektoratets nettsider kan du se et bilde av direktør Jens Chr. Holm i. Han sitter på et kontor og stirrer inn i et par dataskjermer.

Nå har Holm, sammen med sine kolleger i Direktoratet for naturforvaltning, Hordaland fylkeskommune og Mattilsynet fått en rapport som foreslår en rekke strakstiltak som kan berge den utsatte villaksen i Hardangerfjorden. Den 29 sider lange rapporten er konkret og lettlest. Den ble bestilt i april.

Så da er det vel bare for Holm å sette i gang?

Nei, nå ber han om innspill og kommentarer til den ferske rapporten.

Så skal han og kollegene fra de andre offentlige kontorene ta stillilng til hvilke tiltak som er «nødvendige og prioriterte».

Deretter skal det, nok en gang, inviteres til «bred dialog» der man blant annet skal diskutere «hvordan tiltakene skal finansieres».

- Vi tror det ligger gode muligheter i å etablere felles forståelse for og samordning av innsatsen, håper Jens Chr. Holm.

«Straks» betyr ikke alltid nå i byråkratiet. Er det sånn det må være, eller er det for mange kokker i forvaltningen av norsk oppdrettslaks og villaks? Når tror du at det skjer noe?

0

Det vidunderlige internettet

– 11. oktober 2010Publisert i: Journalistikk, Politikk

God morgen fra Oslo. I dag er jeg i hovedstaden for å ankre morgensendingen på Nyhetskanalen. Blant dagens første a-ha-opplevelser er noe så hverdagslig som nettet. Faktisk.

Blant mange spennende gjester i dag kommer Kina-ekspertene Henning Kristoffersen fra BI og Nils A Butenschøn, direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter. Begge er – eller har vært – skeptiske til verdien av det å gi fredsprisen til en kinesisk dissident.

Argumentasjonen er velkjent, en rekke såkalte kinaeksperter har i mange år fortalt oss at Kina «følger sin egen vei». At det vestlige demokratiet ikke nødvendigvis er det eneste rette.

Første gang jeg møtte denne argumentasjonen var høsten 1989. Jeg hadde akkurat begynt på Universitetet i Bergen og tok til turen til Studentersamfunnet for å høre NRK-journalist Fritz Nilsen og en professor diskutere massakren på Den himmelske freds plass bare noen måneder tidligere.

Tilbake i 2010 sitter jeg her og forbereder dagens intervjuer, og lurer på navnet til denne professoren som overrasket 19 år gamle meg – og Fritz Nilsen – ved å si at «kineserne ønsker ikke demokrati» og «Kina vil alltid finne sin egen vei».

Bilde1989

Så jeg tastet inn «studentersamfunnet bergen kina fritz nilsen». Og pang.. øverst på listen returnerer Google en PDF. Noen har scannet inn selve programmet fra Studentersamfunnet i Bergen høsten 1989. Utrolig gøy, her sitter jeg og blar i 21 år gamle minner.

Research er en lek. Og professoren het Henry Henne.

0

Budsjettlekkasjene

– 28. september 2010Publisert i: Politikk

Tirsdag 5. oktober presenterer Regjeringen Jens statsbudsjettet for 2011. Her er lekkasjene så langt. Denne posten oppdateres daglig med det nyeste øverst.

Mandag 5. oktober meldte NRK at Regjeringen bevilger mer penger til opppussing av Eidsvolls-bygingen. Til sammen skal det gå med 310 millioner kroner,.

Mandag melder også NRK at en av tre pensjonister kan få mer skatt. Det kan bli et hett tema når regjeringen legger frem statsbudsjettet tirsdag. Samtidig får omtrent halvparten av pensjonistene litt lavere skatt.

Mandag kom det også fram at Næringsminister Trond Giske (Ap) kutter kraftig i Innovasjon Norges budsjett når forslaget til statsbudsjett legges fram tirsdag. Staben kan bli redusert med mellom 50 og 60 stillinger.

Mandag gjentas også kommunenes uro for et dårlig budsjett. Helge Eide i KS frykter det ikke kommer friske midler til kommunene: - Enda flere kommuner på belage seg på kutt og ubehageligheter, sier Eide til Nationen.

Fredag kliner Liv Signe Navarsete til og lekker 580 millioner kroner til samhandlingsreformen i kommunene. 200 av disse millionene er såkalt «friske», resten er penger som ikke ble brukt opp i år. Blant prosjektene fremhever Navarsete flere lokalmedisinske sentre, der folk kan få spesialisthjelp uten å måtte dra på sykehus.

Fredag melder ANB at bistandsbudsjettet til Erik Solheim krympes med 1 milliard kroner, ned til 1 prosent av bruttonasjonalprodukt. ANB mener også å vite at det skal spares 2-3 milliarder på lavere sykefravær og 1 milliard på færre asylsøkere.

Fredag lover samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa storstilt satsing på vedlikehold av veier neste år. – Dermed stanser vi forfallet og vi begynner arbeidet med å ta igjen etterslepet, sier Magnhild Meltveit Kleppa.

På kvelden torsdag 30. september kunne først TV 2 Nyhetene og så Dagsrevyen melde at bevilgningene til rassikring økes med 200 millioner kroner. Blant annet brukes 30 av millionene på det som er blitt kalt verdens farligste vei langs Romsdalsfjorden på Vestlandet.

Tidligere torsdag meldte Nationen at samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa strever med å nå sine veimål. Ettersom dette var en mindre hyggelig lekkasje inneholdt artikkelen ikke mange konkrete fakta. Det ble spekulert i at vedlikeholdsutgiftene for norske veier øker så kraftig at en økning på veibudsjettet simpelthen blir spist opp. (De to lekkasjene øverst kan tyde på at Kleppa fikk fart på seg etter oppslaget i Nationen..)

De siste dagene er for øvrig en eldre budsjettlekkasje blitt porsjonert ut i lokale medier. Under markeringen av NTNUs 100 årsjubileum 8. september varslet Jens Stoltenberg 2200 nye studieplasser neste år. 145 av disse skulle komme på NTNU. Siden har lokale medier meldt om 15 studieplasser i Sogn og Fjordane, 40 på Gjøvik, 50 på Lillehammer, 50 til Ås og så videre. Det er vittig å se hvor mange ganger en gammel nyhet kan pakkes inn på nytt..!

Grytidlig torsdag melder VG at domstolene blir årets budsjettvinner. Knut Storberget legger 76 friske millioner kroner på bordet. Dermed skal køen foran domstolene tas unna.

Onsdag 29. september kom de tre partilederne til Tromsø med enda en stor lekkasje: - Vi foreslår en økning på 168 millioner kroner til satsingen på nordområdene. Totalt vil regjeringen bruke om lag 1,2 milliarder kroner til nordområdetiltak neste år, sa statsminister Jens.

Onsdag kom forsvarsminister Grete Faremo med SIN lekkasje på Haakonsvern i Bergen:
- Ingen kutt i forsvarsbudsjettet. Dermed tilbakeviser Faremo tidligere påstander om kutt. Er Forsvarsministeren en av vinnerne i årets budsjettfight?

Onsdag forteller BA at det allerede påbegynte kulturhuset i Frp-kommunen Os IKKE får penger på Statsbudsjettet. Prestisjeprosjektet til ordfører Terje Søviknes står øverst på Fylkeskommunens prioriteringsliste, men nå går pengene til et tilsvarende kulturprosjekt i Bergen. – Forakt for lokaldemokratiet, sier Søviknes.

Onsdag melder studentavisen Studvest at Kristin Halvorsen har satt av 14 millioner kroner til ekstra studiestøtte for funksjonshemmede. Pengene skal utbetales av Lånekassen. – Dette har me jobba med politisk sidan 1982, sier Adrian Tollefsen som er leder i «Unge funksjonshemmede»

Tirsdag 28. september dukket Jens Stoltenberg og helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen opp i Bergen med en gavepakke. Helse Bergen får et lån på 700 millioner kroner over statsbudsjettet til nytt barne- og ungdomssenter. Dermed kan byggingen av gigantbygget til 3,3 milliarder kroner starte allerede i høst.

27. september var kirkestatsråd Rigmor Aasrud (husker du henne?) på Hamar. Her lovet hun å øke bidraget til trosopplæring i Kirken med 27 millioner kroner i statsbudsjettet. Samlet bevilgning blir dermed 197 millioner kroner. Målet med trosopplæringsreformen er at Kirken selv skal stå for kristendomsundervisning av alle døpte frem til 18 år.

24. september viste Anniken Huitfeldt seg fram på Jæren, der hun delte ut 3,4 millioner ekstra til Jærmuseet. Organisasjonen trenger pengene i forhold til et nasjonalt Garborg-senter.

23. september ble det kjent at fedrekvoten foreslås øket fra 10 til 12 uker i statsbudsjettet for 2011.

23. september gikk Trond Giske på en talerstol hos Sjømannsforbundet. Her lovet han at nettolønnsordningen for norske rederier forlenges i 2011. Giske fikk stående applaus av forsamlingen. Ikke rart, nettolønn innebærer at norske rederier får tilbakebetalt mesteparten av skatten sjøfolkene betaler til den norske stat.

22. september delte kulturminister Anniken Huitfeldt ut 72,8 millioner kroner til Kristiansand Symfoniorkester, Agder teater og Opera Sør. – Julaften kom tidlig i år, sa direktøren i Kristiansand Symfoniorkester.

16. september erfarte NRK at landets kommuner får mer penger neste år. Men KS advarer om at flere eldre og økte pensjonsforpliktelser kan komme til å spise opp økningen i frie inntekter.

Denne dagen fortalte også Jens Stoltenberg sitt landsstyre at det foreslås 2000 nye sykehjemsplasser i 2011.

31. august kunne ANB fortelle at barnevernet blir budsjettvinner i 2011. Overfor nyhetsbyrået bekrefter sentrale rødgrønne politikere at kommunene skal styrkes med midler som skal øremerkes til nettopp barnevern.

Samme dag meldte ANB at samferdsel også blir en av vinnerne i årets budsjett. Det blir satset på både vei og bane i tråd med løftene i Nasjonal transportplan. Det betyr videre opptrapping mot målet om 100 milliarder kroner ekstra over ti år.

26. august spekulerte ANBs journalist Kjell Werner i betydelig dyrere tobakk neste år. ANB «kjenner til» at tobakksavgiftene kan komme til å øke med så mye som 10 prosent. Målet skal være å hente inn 250 millioner ekstra, på toppen av de 8,2 milliardene som kreves inn i dag.

Så tidlig som 15. mars kunne ANB fortelle at regjeringen planlegger å kutte to milliarder kroner i bistandsbudsjettet. Noe som fikk blant andre Redd Barna til å rase.

Samme dag slo sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First fast at Regjeringen kommer til å kutte mest i overføringene til kommunene og anleggssektoren.

12. mars var ANB ute og siterte regjeringskilder på at Hæren må kutte kraftig i budsjettet for 2011. – Jeg har fått signaler som tyder på at Finansdepartementet vil redusere bevilgningene til Forsvaret kraftig. Dette kuttet vil spesielt gå ut over Hæren, la Bardu-ordfører Oddvar Bjørnsen til.

3

Lokalpolitisk selvskudd i Hardanger

– 12. august 2010Publisert i: Politikk

Hordalandskommunene har vist et imponerende samhold i kampen mot kraftlinjene i Hardanger. For den største av kommuene kan det – ironisk nok – ende med verst tenkelige resultat.

Steinsdalen, Kvam
Steinsdalen. Foto: Kvam kommune

Gjennom mange år har politikere og aksjonister i Hordaland vært imponerende samstemte i kampen mot de såkalte monstermastene. Kraftledningen fra Sima til Samnanger skal gå i sjøkabel og jordkabel. Punktum.

Derfor har vi hørt lite til «alternativ 3.0″. En alternativ trasé som ligger så høyt til fjells at svært få av innbyggerne i Kvam kommune noensinne ville fått øye på den. Sett fra utsiden, et åpenbart kompromiss for Kvam – som med sine 8300 innbyggere er den suverent største kommunen langs traseen.

Kart som viser alternativ 3.0

Sjekk kartet. Alternativ 3.0 styrer unna Fykse, Soldal, Øystese, Norheimsund og Kvamskogen. Områdene der det bor mest folk i Hardanger. Men selv etter nederlaget før fellesferien har ikke politikerne i Kvam spilt dette kortet. De har lojalt støttet opp om kampen til sine nabokommuner.

Og som kartet viser, ingen av Kvams naboer i øst ville fått særlig hjelp av alternativ 3.0.

Kvams grenseløse lojalitet kan nå vise seg å være gull verdt for kommunene Ulvik og Granvin. Blir sjøkabelen en realitet slipper disse kommunene helt unna kraftledningen.

Men hva skjer i Kvam?

I Kvam skal sjøkabelen eventuelt føres i land, gjennom en såkalt muffestasjon på størrelse med en fotballbane. Så skal det bygges master opp den av turister tungt trafikerte Steinsdalen. Det hele kan komme til å se litt ut som i Aurlandsdalen, der jeg tok dette bildet i sommer.

En turist studerer kraftlinjene i Aurlandsdalen mens en bobil suser forbi.
Aurlandsdalen. Foto: Kjetil H. Dale

Nå skal det legges til at politikerne i Kvam ikke vil ha master her heller. De vil bygge en kombinert bil- og kraft-tunnel mot Bergen.

Men så langt tyder ingenting på at det er realistisk, noe som ble tydelig både på NRK Dagsrevyen i går kveld og i 21 Nyhetene på TV 2 onsdag.

Og nå forteller kilder meg at etterpåklokskapen er i ferd med å senke seg i Kvam. Valgte kommunen riktig strategi?

Så hva skjer? Henter de fram alternativ 3.0? Og sprenger den lokale idyllen lenge før mastene gjør det?

1

Tanker om iPad

– 27. januar 2010Publisert i: Internett og data

Det er omtrent ti år siden jeg fikk bredbånd og kjøpte min første leilighet. Siden har jeg vært opptatt av datamaskinens reise fra kontoret til stuen. I kveld ble reisen på mange måter avsluttet – med Apples iPad.

I 1999 var en datamaskin fortsatt et arbeidsverktøy, en gedigen kasse man gjerne plasserte på arbeidsrommet eller i avsindig stygge furupulter med heismekanisme fra Bohus. Det var i allefall ikke noe du hadde i stuen.

Med mindre du bodde i en liten leilighet på 59 kvadrat. Og de av oss som bodde slik merket raskt effekten av bredbånd. Maskinen stod på døgnet rundt og vanene endret seg raskt. Det første jeg sluttet med var å sjeke kinoannonsene i avisen. Det ordnet jeg på nett samtidig som jeg bestilte. Nettbank. En kjapp sjekk for å avgjøre en diskusjon når man hadde gjester.

Så et hopp til 2002.

Damen i kjøkkenbutikken kikket forundret på meg. Så kikket hun på min kone, liksom for å få en bekfreftelse på at ektemannen var på viddene. Fjerne et helt skap for å gjøre plass til en laptop og en barkrakk?

Ja visst! Vi stod på vårt, og da vi kom tilbake til kjøkkenbutikken fortalte kjøkkeneksperten oss begeistret at nå hadde enda et par bedt om å få tegnet inn plass til en pc.

Laptop på kjøkkenet ble en kjempesuksess hos oss. Alltid på, alltid rask tilgang til alt fra mail til web-tv og oppskrifter.

I 2006 gikk vi trådløs, og siden den gang har laptopen,eller laptopene, flyttet seg rundt i huset omtrent som aviser og blader. Jeg er sikker på at de fleste har det sånn nå.

Med mindre du har en iPhone. For de fleste jeg har snakket med som har en forteller det samme: Plutselig kan det gå flere dager mellom hver gang an åpner laptopen hjemme. Det meste kan fikses på verdens mest berømte smartphone.

I mitt tillfelle har internett altså flyttet seg fra gjesterommet, via kjøkkenet, inn i stua – og ned i lomma.

Dette har på alle måter gått fryktelig fort, og for meg er Apples iPad et helt logisk skritt tilbake. Hvis folk sitter der og leser lange artikler og ser filmer på iPhonen – hvorfor ikke lage en stor en? En laptop uten mus og tastatur?

Vil jeg kjøpe en? Kanskje.

For det er en ting som bekymrer meg. I løpet av hele Steve Jobs presentasjon i kveld var det ingenting som tydet på at iPaden kan multitaske. Kan jeg se Nyhetskanalen og lese New York Times samtidig?

Og kan jeg henge dingsen på kjøleskapet? Der vil jeg hver morgen ha et vindu med tv, et vindu med vær- og trafikkinfo, et vindu med et veikamera og et vindu med skolens timeplan. Og så videre.

Først da er vi i nærheten den perfekte hverdagstouch. Og der ser jeg en mangel. Foreløpig.

0

Tør Obama koble Afghanistan med Pakistans atomvåpen?

– 10. desember 2009Publisert i: Obama, Politikk

twitter.com/khd

(Washington D.C.) Amerikanerne synes ikke at Obama fortjener Nobels fredspris, men det store flertallet synes det er riktig at han reiser til Oslo. Hva vil han si? Kobler han krigen i Afghanistan med Pakistans atomvåpen?

Obama møter businessfolk og miljøvernere i Det hvite hus onsdag.

Obama rakk blant annet et møte med miljøvernere og busninessfolk før han dro til Oslo onsdag. (Official White House Photo/P. Souza)

Onsdag kveld besøkte jeg CNNs studioer her i den amerikanske hovedstaden, og fikk være tilstede under Wolf Blitzers «The Situation Room».

Under sendingen presenterte Blitzer en fersk meningsmåling som viser at bare 19 prosent av amerikanerne mener det var riktig å gi Obama fredsprisen, ned fra 32 prosent da Thorbjørn Jagland sjokkerte verden i oktober.

Likevel mener 70 prosent at det er riktig av Obama å dra til Oslo for å ta i mot. Det sier noe om amerikansk folkeskikk, og det viser at prisen fortsatt nyter stor respekt.

Fredsprisen var forøvrig flyttet opp som den andre saken under den fire timer lange sendingen, og nå tyder alt på at utdelingen får en sentral plass i amerikanske medier de 24 timene det hele står på.

Og som jeg var inne på i går, det store spørsmålet er hva Obama kommer til å si når han takker for prisen.

De fleste forventer en ydmyk og forsiktig president. Det mest krevende blir å forklare at krig av og til er nødvendig for å skape fred. Obama må også selge amerikansk lederskap og suverenitet som et pluss.

Barack Obama på Andrews Airforce Base etter Agghanistantalen 2. desember (Official White House Photo)

Konkret vet vi at opptrappingen av krigen i Afghanistan blir et tema, det samme gjelder ikkespredning av atomvåpen. Obamas vyer om det siste er tross alt en av grunnene til at han får prisen.

Men følg nøye med – kobler Obama de to temaene? Allerede da opptrappingen av krigen ble offentliggjort sist uke pepret nemlig presidenten talen med referanser til Pakistan – og landets betydelige atomvåpenarsenal.

Vil Obama denne gangen si rett ut at en militær i opptrapping i Afghanistan er avgjørende for sikre kontrollen over Pakistans atomvåpen?

I så fall vil det være kontroversielt, en rekke amerikanske politikere mener virkeligheten er stikk motsatt. Men Obamas partifelle og nobelprisvinner Al Gore var i allefall klokkeklar da han fikk spørsmålet av MSNBCs Andrea Mitchell på onsdag:

- Obama kan ikke bare trekke seg ut og la situasjonen forverre seg. Ikke minst fordi Afghanistan har et naboland som trues av de samme, undergravende kreftene. Og Pakistan har et stort arsenal av atomvåpen som må beskyttes.

Eldre oppføringer
reklame