Sporten

5 15.mai 2012 Kategori
fotball, Manchester City, Manchester United, ... av
Kasper Wikestad

It’s finish

Ordene til Roberto Mancini er de som vil sitte igjen etter denne sesongen. Fordi det var surrealistisk å høre han ytre dem. Men mest fordi det var riv ruskende galt. Det var ikke ferdig. Nå er det det ”finish”.

Stadium of Light er tilnærmet tom. Søppelet blåser hvileløst rundt på gressmatta denne forblåste kvelden nord i England. Ingenting er så tomt som et tomt fotballstadion sies det. Og det stemmer ganske bra i kveld.

Rundt meg sitter det fortsatt et par reportere som melder hjem om skuffelsen og bitterheten som skulle bli denne kampens endelikt.

Kun minutter tidligere så alt så lyst ut for Manchester Uniteds supportere. De hadde ikke engang turt å håpe før kampen. Da kampuret bikket 90 minutter hadde håp gått over til tro. Sir Alex Ferguson og hans mannskap var i ferd med å klare det igjen. Manchester United ledet. Manchester City lå under.

Selv satt jeg uten internet, uten radio men med kontakt på tekstmelding med diverse gode hjelpere og prøvde å formidle dramaet som utspant seg hjem til Norge.

Ryktene begynte å svirre om at det var 2-2 på Etihad Stadium i det dommer Howard Webb blåste av kampen i Sunderland. Den vanlige reaksjonen når dommer blåser i fløyta for siste gang, uteble. Kun lav summing blant 40 000 mennesker.

Supporterne i bortesvingen klynget seg til hverandre. De så i bakken, så ut i lufta. Så ikke på hverandre. Bare klemte og holdt fast i sidemannen.

Så skjer det. Det som ikke skulle være mulig. Det føles som alt går i sakte film. Jeg registrerer at hele Stadium of Light – utenom bortesvingen – eksploderer i et jubelbrøl. I øyekroken registrerer jeg en journalist som kommer løpende med to fingre opp på den ene hånden. Tre på den andre.

Jeg visste ikke helt om jeg klarte å tro på det. Ta det innover meg. Jeg kunne se for meg jubelscenene som måtte utspille seg i Manchester for det indre øyet.

City hadde klart det.

Ute på matta sto Sir Alex Ferguson og hans spillere. De var på vei over til bortesvingen, klare til å gyve løs på jubelen og festen – og ta i mot hyllesten. Noen sekunders forvirring senere var alle smil vasket vekk. Phil Jones brast ut i gråt. Sir Alex Ferguson snudde på hælen og vandret tilbake inn i spillertunnelen. Og spillerne fulgte like etter.

Ansikter som for få sekunder siden var nærmest forvrengte av spenning og forventning var nå oppløst i tårer.

Det var slutt. Den ”irriterende naboen” var ikke lenger bare irriterende. Den var best.

Og mens tårene rant i bortesvingen, tok Sunderlands supportere del i Citys glede, og begynte å danse ”Poznan”. Manchester City-supporternes signaturfeiring når det scores.

Og der satt jeg. Og bare stirret ut over et stadion som etter hvert ble tømt. Og måtte bare ta innover meg det dramaet som akkurat hadde utspilt seg.

Og så tomheten. Den tomme arenaen. Den kjølige vinden. Søppelet som blåste rundt i sirkler på gressmatta.

It’s finish.

Tidenes drama er over. Og jeg føler meg like tom som stadion. Tre måneder til det starter igjen. Tidenes sesong, har gitt oss det aller meste.

Hva kan toppe dette?

Ikke vet jeg – men Premier League har sikkert noe i vente til oss neste sesong også.

24 15.mai 2012 Kategori
arsenal, aston villa, Bolton, ... av
Kasper Wikestad

Premier League-lagenes karakterbok

MANCHESTER CITY

Dette har de gjort: Vunnet ligaen for første gang på 44 år. Mer kan ikke kreves. I tillegg har de slått rivalen Manchester United i to byderbyer, blant annet 6-1 på Old Trafford. De har kun avgitt poeng på eget gress i én kamp. Likevel røk laget ut av begge de hjemlige cupene, de røk ut av Champions League i gruppespillet, og de ble eliminert fra Europaligaen av Sporting Lisboa. Mancini havnet i konflikt med Carlos Tevez, men argentineren ble hentet tilbake i siste liten.

Dette må de gjøre: De har allerede en enorm bredde i stallen. Men da skadene og suspensjonene meldte seg i midtforsvaret, kom også tapene. Når Roberto Mancini skal handle, bør han først og fremst se etter forsterkninger der. I tillegg må italieneren finne ut hva han skal gjøre med Carlos Tevez og Mario Balotelli. Er de så gode at alt det andre kan forsvares?

Karakter: 6

 NEWCASTLE

Dette har de gjort: Få hadde før denne sesongen tippet Newcastle på øvre halvdel. Noen hadde sågar tippet dem til nedrykk. Men de startet sesongen uten å tape de elleve første kampene. Første ligatap kom i midten av november, og de har aldri sett seg tilbake. Demba Ba og siden Papiss Cissé har satt fyr på Premier League. Bakerst har Tim Krul stått som en vegg. De har hatt skader, men andre, nærmest umeritterte spillere som Mike Williamson, har kommet inn og gjort en jobb. At de helt frem til siste ligarunde var med å kjempe om Champions League, er en bragd.

Dette må de gjøre: Først og fremst beholde de beste spillerne sine. Det er mange i svart og hvitt som har gjort seg attraktive for pengesterke klubber. Klarer de å beholde sentrallinja, og samtidig bruke de pengene de får inn på en like bra måte som de har gjort til nå, kan de fortsette å hevde seg. Europacup-spill vil sette stallens bredde på en prøve, det må de adressere allerede i sommer.

Karakter: 6

SWANSEA

Dette har de gjort: De siste tre sesongene har play off-vinneren gått rett ned. Det var mange sikre på skulle være skjebnen til Swansea også. Men Brendan Rodgers har vært lojal til sine spillere og sin spillestil. De har ikke firet på sine prinsipper, og tallene viser at kun Manchester City har hatt mer ballbesittelse denne sesongen. Hjemmeformen har vært upåklagelig, men selv om man fant litt bedre ut av spillet på bortebane, ligger det er klart forbedringspotensial der. Lånesigneringene har vært spot on.

Dette må de gjøre: Å signere Gylfi Sigurdsson burde stå høyt på listen. I tillegg må Rodgers overbevise Michel Vorm om at det beste for karrieren hans er å være førstevalg og stjerne på Liberty Stadium. Laget har flere spillere som har variert ut fra dagsform, og også variert i kamper. Kanskje kunne man trengt et par rutinerte lederfigurer.

Karakter: 5 +

NORWICH

Dette har de gjort: Paul Lambert har tatt Norwich fra 68. plass i det engelske ligasystemet til 12. plass på under tre sesonger. En fantastisk prestasjon. Kun to spillere hadde Premier League-erfaring å snakke om før denne sesongen, og spissparet som til sammen scoret 24 ligamål spilte for drøyt tre år siden i Conference og League Two. Likevel har de vært med på å prege Premier League, og sto i realiteten aldri i fare for å rykke ned. Tok poengene der de måtte mot de to andre nyopprykkede (tolv poeng), Bolton (seks poeng), Wolves (fire poeng), WBA (tre poeng) og Aston Villa (tre poeng).

Dette må de gjøre: Sportsdirektør David McNally må egentlig bare låse Paul Lambert og spillerne inn på et rom, og ikke slippe dem ut før en uke før ligastart. Lambert er selvsagt linket til Aston Villa, men det er avgjørende for Norwich at han blir. Det defensive spillet har det også vært en del å si på, der like mye personlige feil som strukturelle feil har vært problemet. En stopper og en back med pondus bør inn.

Karakter: 5

TOTTENHAM

Dette har de gjort: Londonerne fikk en tøff start på sesongen, men etter de to første kampene satte de fyr på Premier League. Var det eneste laget som utfordret de to Manchester-lagene, men så skjedde det noe. At det sammenfalt med Capellos avgang og at Redknapp ble linket til jobben, kan være tilfeldig. Det kan også ha med slitasje å gjøre. Redknapp har ikke for vane å rotere mye på mannskapet sitt. En periode med én seier på elleve forsøk, og kun én borteseier i 2012, er pletter på et ellers meget godt rulleblad. Endte på fjerdeplass til slutt. Før sesongen hadde man tatt den uten å blunke. I begynnelsen av februar ville det vært verre enn worst case scenario.

Dette må de gjøre: Mye av den samme jobben som i fjor sommer. Levy og Redknapp må overbevise stjernene om at Tottenham er stedet å være. Det finnes nok av beilere på aller øverste hylle som ønsker seg klubbens stjerner. I tillegg må bredden rustes. Har et spissproblem når Adebayor forsvinner. Penger må brukes. Men må også være forsiktige med å havne i en lønnsspiral som kan bety problemer på sikt. Om det blir spill i Champions League blir jobben betraktelig enklere.

Karakter: 5 – 

ARSENAL

Dette har de gjort: Begynte sesongen med å miste Cesc Fabregas og Samir Nasri. Fortsatte med skader, tap og panikkjøp på Deadline Day. Fant etter hvert formen, men den forsvant, før man igjen startet en imponerende langspurt. Det har imidlertid vært en berg- og dalbane-sesong, og avslutningen var så dårlig at man helt til det siste risikerte å havne på femteplass. Landet likevel på beina, og er direkte kvalifisert til Champions League. Føles likevel som laget er lenger unna et trofé enn de har vært på en lang stund.

Dette må de gjøre: Arsene Wenger må for all del ikke havne i samme klemma som i fjor sommer. Da tok spekulasjonene rundt Fabregas og Nasri overhånd. Han har ikke råd til at det samme skjer i år med Robin van Persie. Har allerede Lukas Podolski klar. Må få på plass resten av forsterkningene på et tidlig tidspunkt. Kan ikke være sparsommelig nå. Make og break.

Karakter: 4 +

WBA

Dette har de gjort: Roy Hodgson har ledet WBA til deres første topp 10-plassering siden 1980/81-sesongen. Det er en meget god prestasjon. De har bygget stein på stein, og har en fin sentrallinje. Rutinerte grovarbeidere, kombinert med spillere som kan gjøre det uventede. Knallsterke på dødballer, både offensivt og defensivt. Byggverket er tuftet på godt forsvarsspill og en god keeper. I tillegg har de vunnet begge Black Country-derbyene mot Wolves, det ene sågar 5-1.

Dette må de gjøre: Finne en verdig erstatter til Hodgson. Har vært meget heldige med sine siste ansettelser, nå må de gjøre en like god jobb. Det at klubben nå virker etablert i det gjeveste selskap, bør gjøre jobben enklere. Både Peter Odemwingie og Jonas Olsson har hintet om at de kanskje kan tenke seg å prøve noe nytt. To av klubbens viktigste spillere som det bør settes av ressurser til å beholde. Ben Foster har vært meget god, men han har bare være på lån. Må signeres hvis mulig.

Karakter: 4 +

CHELSEA

Dette har de gjort: Ansatte André Villas-Boas for å få fart på generasjonsskiftet. Det gikk ikke spesielt bra. Portugiseren vant aldri garderoben og fikk sparken. Resultatene ble bedre under Roberto di Matteo, men aldri har klubben havnet utenfor topp 4 under Roman Abramovits’ tid i klubben. Likevel ender man uansett opp med et stort trofé. FA cupen ble vunnet på Wembley, og man har fortsatt muligheten til å ta Champions League-troféet. Klarer man det, er man også kvalifisert for turneringen neste sesong, og da har tross alt sesong vært en suksess.

Dette må gjøre: Få på plass en manager som kan sitte i lang tid. En som har baller til å ta kampen med å forynge laget. Det trengs dessuten nødvendig bredde. Det har man ikke hatt de siste par sesongene. Høyreback, midtbanespillere, kantspiller og sannsynligvis en spiss av ypperste kvalitet på handles. Burde også få avklart stadionspørsmålet om ikke så altfor lang tid.

Karakter: 4 + (5 om de vinner Champions League)

FULHAM

Dette har de gjort: Med en på papiret begrenset og litt ”grå” spillerstall, har de havnet på 9. plass. En meget god prestasjon av Martin Jol og hans team. Dessuten har de startet en prosess der et av Premier Leagues eldste lag er i ferd med å fa frem noen av balløyas mest spennende talenter som Kerim Frei, Pajtam Kasami og Alexander Kacaniklic. Gjorde et par åpenbare misser på overgangsmarkedet, som 10 millioner pund for Bryan Ruiz. Det har de ikke råd til altfor mange ganger. Clint Dempsey har vært fantastisk, og en stor årsak til at laget har gjort det bedre enn forventet.

Dette må de gjøre: Fortsette generasjonsskiftet. Flere spillere begynner å komme i en alder der det ikke finnes mange gode sesongen igjen. Danny Murphy, Andy Johnson og Damien Duff har vært bærebjelker i mange år. De må erstattes. Moussa Dembele og Clint Dempsey kan fort forsvinne. Det kan, om ikke annet, gi Fulham handlekraft. Må bruke pengene fornuftig.

Karakter: 4 +

MANCHESTER UNITED

Dette har de gjort. Gått troféløse ut av en sesong for bare femte gang i Sir Alex Fergusons tid i klubben (Ferguson anser selv ikke Community Shield som et trofé i den forstand). De var med helt inn, og etter 90 minutter i siste kamp var de sågar ligamestere. Det hadde gjort alt annerledes. De har hatt enormt med skader, spesielt bakover på banen. Måtte hente tilbake Paul Scholes fra aldershjemmet, og det var et heldig trekk.De hadde problemer med å lande på en førstekeeper. Skal likevel ha honnør for 89 poeng. Imponerende. Ikke like imponerende i verken hjemlige cuper eller i Europa.

Dette må de gjøre: Må handle stort for å holde tritt med naboen som har blitt mer enn bare irriterende. Rio Ferdinand har vært god denne sesongen, men alderen er i ferd med å innhente han. En klassestopper bør inn. Den kreative kraften sentralt på midtbanen bør også komme i sommer. Tom Cleverley kan bli mannen på sikt, Scholes er 37 år. Trenger en venstreback og kanskje også en spiss. Har for få spillere i ”riktig” alder.

Karakter: 4

EVERTON

Dette har de gjort: Akkurat som forventet. David Moyes understreket også dette i sesongens siste post match-intervju, og var sånn passe fornøyd med det. Kom som vanlig altfor tregt i gang, men fikk fart på maskineriet etter hvert. Ikke minst grunnet den fantastiske signeringen av Nikica Jelavic som ordnet ni mål på tretten ligakamper. Bittert nederlag i FA cupens semifinale mot byrival Liverpool.

Dette må de gjøre: Igjen blir utfordringen til David Moyes å beholde nøkkelspillerne. Dessuten må han også tenke på at et generasjonsskifte er nært forestående. Flere spillere begynner å bli gamle. Men Moyes har ikke mye albuerom på overgangsmarkedet. Kanskje burde han cashe inn på et par av de aller beste for å hente inn bedre kvalitet i bredden. Dessuten må de få orden på sesonginnledningene. Så lenge klubben har David Moyes, er det uansett ingen fare.

Karakter: 4

WIGAN

Dette har de gjort: Fikk en elendig start på sesongen, og halvveis ga ikke et Wigan-opprykk spesielt gunstig odds. Manager Roberto Martinez la om formasjonen, og selv om resultatene ikke kom umiddelbart, holdt spanjolen fast på endringene, og fikk resultater til slutt. Endte sesongen med å vinne syv av sine siste ni ligakamper, deriblant seirer over Arsenal, Liverpool og Newcastle. Ble snytt av dommeren for en seier på Stamford Bridge. Wigan kan gyve løs på sin niende strake Premier League-sesong etter sommeren. Sterkt.

Dette må de gjøre: Den viktigste oppgaven blir å beholde Roberto Martinez. Uten ham kan veien ned en divisjon bli kort. Dessuten blir det viktig, men vanskelig, å beholde gode spillere som James McCarthy, Victor Moses og Hugo Rodallega. Bør få inn en spiss som kan score mer enn angriperne til Wigan har gjort denne sesongen. Har i flere kamper vært uhyre ineffektive.

Karakter: 4 –

LIVERPOOL

Dette har de gjort: Havnet bak Everton på tabellen for andre gang på 20 år. De har ikke vunnet færre kamper siden 1953/54-sesongen, og de har ikke scoret færre mål siden 1991/92-sesongen. Det er grusomme tall for Liverpool som for bare tre sesonger siden kun hadde to ligatap og fulgte Manchester United helt til døra i kampen om ligagullet. Bommet med de fleste sommersigneringene sine, men sesongen ble også preget av skadene på nøkkelspillere som Steven Gerrard og Lucas Leiva. Klubbens omdømme fikk seg en ripe med Luis Suarez-saken. Vant Ligacupen, og kom til finalen i FA cupen. Det gjør at sesongen ikke ble helsvart.

Dette må de gjøre: Avklare manager-spørsmålet så raskt som overhodet mulig, og gi Kenny Dalglish full backing om det er der de lander. Han må også få et overgangsbudsjett som gjør klubben konkurransedyktige igjen. Og da har de ikke råd til å bomme som i fjor sommer. Andy Carroll har begynt å likne på spilleren de trodde de fikk da de kjøpte ham, og Suarez er topp klasse når fokus er rett. Om de to begynner å banke inn scoringer, er det ikke sikkert det er så mye som trengs.

Karakter: 3 +

STOKE

Dette har de gjort: Tony Pulis’ mannskap har gjort som vanlig. Banket lange baller mot høye spisser. Kastet langt inn i boksen. Trykket på ved enhver dødball og skapt trøbbel for de aller fleste. Poengmessig som forventet. Noen magiske øyeblikk har blitt skapt, mens man andre ganger har måttet gjespe seg gjennom kamper. I tillegg har de gitt et godt inntrykk i Europa. Hadde fortjent et bedre resultat i Spania, selv med reservelaget. Flinke til å bygge bredde i stallen til å tåle enormt mange kamper.

Dette må de gjøre: Stoke handler typer som passer inn i måten de spiller fotball på. Må nå likevel kanskje tenke enda mer kvalitet enn bredde. Den sentrale midtbanen skriker etter en som kan gjøre mer enn å bare løpe fra boks til boks. Bør også avklare situasjonen med spillere som Jermaine Pennant.

Karakter: 3 +

SUNDERLAND

Dette har de gjort: Handlet et helt nytt lag i fjor sommer. Det gikk ikke spesielt bra. Ikke alle tok nivået som forventet, og resultatene var ikke gode. Under streken da Martin O’Neill tok over tømmene. Han trykket på de rette knappene, og hentet samtidig opp en spiller som James McLean. Har sett langt mer harmoniske ut under O’Neill, og det er mye å bygge på til tross for en begredelig avslutning på sesongen. Fikk også en cuprun, men holdt ikke helt inn.

Dette må gjøres: Må renovere stallen og kvitte seg med dem som ikke holder mål. Nicklas Bendtner forsvinner, og mesteparten av sommerens overgangsbudsjett burde brukes på en spiss av klasse. Kan få tilbake Asamoah Gyan, men det virker usannsynlig. Forsvaret må også styrkes, og dem som har vist at de ikke har vært gode nok denne sesongen, bør få avsluttet sine arbeidsforhold.

Karakter: 3

BOLTON

Dette har de gjort: Gått fra førsteplass til nedrykk i Premier League. Problemene begynte før sesongen med skaden til Stuart Holden og beinbruddene til Lee og Mears. Det så likevel lyst ut i starten, og man leverte flere gode kamper mot gode motstandere uten å få med seg poeng. Etter hvert kom enda flere skader, hjertestansen til Fabrice Muamba og til slutt nedrykket etter to dommertabber. Bolton lagde problemer for seg selv, men man føler også at de hadde en sesong der alt som kunne gå galt, gikk galt, uten at det var helt i Owen Coyles hender.

Dette må de gjøre: 12 spillere har kontrakter som utløper. Det betyr at man kan bygge lag litt fra scratch. Kanskje er det en mulighet for at man nå tar ett skritt tilbake for så å ta to frem. Har mye talent i laget. Viktig nå å beholde mest mulig av det, og bruke fallskjermpengene til å bygge rundt dem.

Karakter: 2 +

QPR

Dette har de gjort: Med lån og permanente overganger hentet man totalt 21 nye spillere fra laget som rykket opp. Endte til slutt nesten med tre lag. Det som rykket opp, Neil Warnocks innkjøp og Mark Hughes forsterkninger. Har på ingen måte fungert, og Tony Fernandes kan ikke føle at han har fått avkastning for sine investeringer. Likevel (og dette er det altoverskyggende) – man beholdt plassen. En overtidsscoring fra WBA og en dommer uten oversikt på Britannia sørget for det. Sparket Warnock, og har nå en manager med rutine og engasjement til å kunne ta laget videre. Pådro seg ni røde kort.

Dette må gjøres: Her må det full renovering til. Alle som ikke holder nivået må ut. Har en del kontrakter som utløper. Flere av dem burde frigis. Ny keeper bør inn. Trenger kvalitet i midtforsvaret og sentralt på midtbanen. Nå må man dessuten begynne å tenke lag og ikke bare enkeltspillere. Med den økonomiske backingen fra Fernandes har man alle forutsetninger for å kunne lykkes, og bygge et lag som kan etablere seg i Premier League på sikt.

Karakter: 2

ASTON VILLA

Dette har de gjort: Skaffet seg problemer allerede i fjor sommer med ansettelsen av Alex McLeish fra byrival Birmingham. Mistet i tillegg to av sine viktigste spillere i Young og Downing, erstatter N’Zogbia kom aldri ordentlig i gang. Da toppscorer Darren Bent forsvant ut med skade, toppet det seg, og man vant knapt en kamp derfra og inn. Ble rammet av at kaptein Stliyan Petrov fikk leukemi. Har brukt mange egenproduserte unggutter. Noen ikke helt klare for nivået, men kan få belønning for det på sikt. Ble ikke nedrykk, men særdeles dårlig å i det hele tatt blande seg inn i den diskusjonen. McLeish fikk sparken etter sesongen.

Dette må de gjøre: Ansette en manager som kan bevege Aston Villa tilbake mot de høyder de var på under Martin O’Neill. Den nye manageren får en stor oppgave med å renovere troppen. Flere spillere er over middagshøyden, mens mange er for unge og trenger lederskikkelser. Ingen enkel jbb, og Randy Lerner må være forberedt på å bruke penger. Trenger stoppere, minst én sentral midtbanespiller og et solid cover til Bent på topp.

Karakter: 2 - 

BLACKBURN

Dette har de gjort: Hvor skal man begynne? Protestene fra supporterne var i gang fra sesongens første spark på ballen. Venky’s overtakelse av klubben med tilhørende spekulasjoner rundt Steve Kean og Jerome Andersons roller. Inderne har solgt, men kvalitet har ikke blitt hentet. Yakubu var et lykketreff, og uten hans scoringer hadde de ikke engang klart å gjøre dette spennende. Har likevel fått med et par lyspunkter som seierne over Arsenal og Manchester United. Klarte aldri å skaffe seg momentum, Steve Kean har fremstått mer som Komiske Ali med sine uttalelser, og nedrykket av uunngåelig.

Dette må de gjøre: Sparke Steve Kean. Han tok over et lag som lå ett poeng fra åttendeplassen for halvannet år siden, og har ikke klart å utrette noe. Virker heller ikke til å ha tatt realitetene inn over seg når han snakker om ”exciting times for the club”. Få nye eiere, eller få eierne som er i dag til å ville investere i klubben.

Karakter: 1

WOLVERHAMPTON

Dette har de gjort: Tok fatt på sin tredje strake Premier League-sesong med et mål om å etablere seg. Hentet syv poeng fra de tre første kampene før motgangen meldte seg. Skandaløs sparking av Mick McCarthy så lenge det var klart at man ikke hadde en idé om hva man skulle gjøre etter at den avgjørelsen ble tatt. Terry Connor endte sin tid i sjefsstolen uten en eneste seier på de tretten kampene han fikk. Ble tidlig klart at nedrykk var det eneste utfallet.

Dette må de gjøre: Det virker å være en tanke bak ansettelsen av ny manager. Likevel et sjansespill å ansette en mann uten veldig mye erfaring fra dette som er en av de tøffeste ligaene i verden. Mange lag har prøvd i veldig mange år uten å lykkes å slå tilbake fra et nedrykk fra Premier League. Må få tidlig klarhet i hvem som ikke blir med ned, og hvordan de kan erstattes. Det er å håpe at Solbakken har mennesker med oversikt over hvilke spillere som kan gjøre jobben som trengs i League Championship.

Karakter: 1:

0 12.mai 2012 Kategori
Manchester City, Manchester United av
Kasper Wikestad

Tid for en siste «twist»?

Om Manchester United taper ligagullet på målforskjell, vil det være et av Sir Alex Fergusons bitreste nederlag.

Vi har hørt flere tidligere Manchester United-spillere snakke om det. Sir Alex Ferguson er ekstremt opptatt av målforskjell. Leder laget med to mål i september, maner skotten laget sitt fremover, og minner dem på at målene kan telle når slutten nærmer seg. Likevel har målforskjellen aldri blitt avgjørende for Sir Alex’ lag. Og når den nå kan gjøre det, vil den slå ut i hans disfavør.

Jeg vil tippe det irriterer skotten grønn.

Men vel så irriterende er de to poengene som gikk tapt hjemme mot Everton. Det er der, og i 1-6-tapet hjemme mot Manchester City, ligagullet i så fall røk.

Men det skal spilles 90 minutter fotball før man kan konkludere. Og det vil sannsynligvis bli første gang siden 1989 at et ligagull avgjøres på målforskjell.

For Manchester United har levert varene denne sesongen. De har flere poeng, scoret flere mål og sluppet inn færre enn de gjorde forrige sesong. Og da vant de.

Roberto Mancini uttalte for fire uker siden at det var ferdig. Manchester United var ligamestere. Og det så slik ut også. Åtte poengs ledelse i april, til et lag som har vunnet ligaen 19 ganger, pleier å bety at det er ferdig. Men den italienske manageren har lettet på sløret nå. Han hadde egentlig aldri gitt opp. Men at ordene ”It’s finish” kommer til å stå igjen som ordene man husker fra denne sesongen, er det liten tvil om.

Nå prøver Sir Alex Ferguson å få denne sesongen til å ta en siste tvist. Hans uttalelser om at et tapt ligagull for City vil hjemsøke dem, kan ikke tolkes som annet enn å legge press på de lysblå. For det finnes nok av dem som vil hjelpe han.

Manager Mark Hughes med Mark Bowen, Eddie Niezwiecki og Kevin Hitchcock fikk alle sparken i City. Tenningen og revansjelysten kunne knapt vært større. Ta med Hughes’ historie med Sir Alex Ferguson, og det er lite å lure på.

Nedum Onouha, Shaun Wright-Phillips og Joey Barton. Alle spillere med fortid i City. De to førstnevnte frosset ut av Mancini selv.

Der ligge Uniteds håp i en sesong som har radet opp med smått sensasjonelle resultater. Det er rom for ett til.

QPR kjemper for livet. Manchester City kjemper for sitt første ligagull siden 1968. Manchester United møter Sunderland uten press.

Kanskje har sesongen en siste «twist» i vente til oss…?

12 7.april 2012 Kategori
Ukategorisert av
Kasper Wikestad

Dalglish må få tid

Som spiller har Kenny Dalglish vunnet ligaen syv ganger. Som manager har han vunnet ligatroféet med to forskjellige klubber. Han har til sammen åtte ligamesterskap, og et lass med både hjemlige og europeiske cup-troféer med klubben han elsker – Liverpool.

Han er en av de største legendene Liverpool noen gang har fostret, og det sier ikke lite i en klubb som har fostret noen av de største legendene i engelsk fotball gjennom alle tider.

Likevel.

Bildet av en nedslått Kenny Dalglish som biter i jakka på sin gamle hjemmebane St. James’ Park mens han ser sitt kjære Liverpool bli ydmyket og keeper Pepe Reina bli utvist, svir for de røde supportere. Glansen i legende-bildet er i ferd med å falme. Gamle meritter glemmes, og stadig flere mener det er på tide å kvitte seg med skotten etter seks tap på de siste syv ligakampene.

Men å kvitte seg med Dalglish nå, er det samme som å si at man aldri har hatt troen på hans prosjekt. Å kvitte seg med Dalglish er å kaste siste rest av den stolte historien til Liverpool på dør. Han er det som er igjen av den. Han er Liverpool tvers gjennom. Han er vinnerkulturen klubben så desperat mangler. Og han kan være mannen som kan gjenreise Liverpool til fordums storhet igjen. Men han trenger tid – og er det noe han fortjener i denne klubben, så er det nettopp det; tid.

Det er mye som har gått galt for Dalglish siden han tok over i januar i fjor. Måten han, og klubben, taklet «Suarez-saken» var slett. Og Liverpool som klubb tapte, i mine øyne, anseelse på måten de håndterte den. De har kjøpt spillere for over £100 millioner. Carroll får stå som det fremste eksempelet på at man ikke har fått avkastning for brorparten av de pengene – ennå. Taktikken har aldri fått satt seg, og flere spillere har sett ukomfortable ut i rollene sine. I tillegg må skader ta en god del av skylden for de elendige resultatene.

Jeg så en statistikk i går som fortalte at Liverpools seiersprosent var på 59 % med både Lucas og Daniel Agger på banen. 44 % med kun Lucas i laget, mens prosenten er helt nede i 16,6 med begge ute. Summen; Liverpool dårligste periode på 58 år.

Men jeg står ved at Dalglish fortjener at de amerikanske eierne uttrykker vilje til å gi Dalglish tid når de nå har innkalt skotten til et møte for å forklare de dårlige resultatene.

Han har gitt brorparten av sitt liv til denne klubben. Han har vært med på å gi byen noen av sine stolteste øyeblikk gjennom historien. Han har også med verdighet tatt med seg klubben gjennom dens tyngste tid i 1989 – og var personlig til stede ved begravelsene da noen av klubbens fineste og mest trofaste supportere gikk bort under tragedien på Hillsborough.

Og den verdigheten han har hatt med seg fra han startet i Celtic i 1967, den har han fortsatt med seg. Han stiller seg foran i kampen, og beskytter sine spillere, noen gang i overkant slik som i tilfellet Suarez, Da han tok av Andy Carroll mot Newcastle måtte han ta i mot verbalt fra spissen som tuslet slukkøret inn i garderoben.

Men hva gjorde Dalglish?

Han forsvarte Carroll overfor pressen i etterkant. Det vitner om en mann med ryggrad – og om en mann som fortsatt setter klubben over seg selv.

Carroll hadde nemlig ikke gjort seg fortjent til støtten han fikk av sjefen. Men fikk den likevel.

I ligasammenheng er det slett ikke rart at Liverpool ikke har lyktes denne sesongen. Mange nye spillere inn i et nytt system. Skader på nøkkelspillere. Kontinuitetsbærere som begynner å aldres.

Likevel har man under Dalglish ledelse hentet klubbens første pokal på seks år. Og det kan bli en til før sesongen er over.

Og gjennom både med- og motgangen har Kenny Dalglish stått støtt. De eneste som har vært fraværende er de amerikanske eierne i Fenway Group. Dalglish har måttet fronte motgangen alene. Ingen enkel oppgave med tanke på det klubben har vært gjennom det siste året.

Etter at Liverpool har vandret gjennom skyggenes dal i 20 år, er Dalglish den som er igjen fra klubbens virkelige storhetstid.

Om det er noen som kan få dem tilbake, tror jeg det er samme mann.

Mannen som puster, lever og blør for Liverpool. Mannen som har vunnet det som er å vinne i fotballsammenheng. Både som spiller og manager. Mannen som scoret vinnermålet i Europacupen i 1978.

Han er ikke utdatert. Han er Liverpool.

Og er det én person i den klubben som har gjort seg fortjent til tid og fortsatt tillit – så er det King Kenny Dalglish.

26 19.desember 2011 Kategori
arsenal, Bolton, Liverpool, ... av
Kasper Wikestad

Sommerens beste Premier League-kjøp

Julehøytiden er snart i gang, og det er tid for å reflektere litt over det som har skjedd den første halvdelen av Premier League-sesongen 2011/12. Det ble handlet over en lav sko i sommer. Noen gullkjøp ble gjort, og selvsagt var det noen som bommet. Her er de ti beste sommerkjøpene etter min mening. Da er selvsagt både pris og prestasjon med i beregningen. Og det er så klart ingenting som er hugget i stein etter kun et halvt år i ny klubb. Noen av disse kjøpene kan om en stund vise seg å likevel ikke være så gode. Av floppene som er nevnt, finnes det også nok av tid til å vinne fansen rundt i framtida.

Om noen dager åpner overgangsvinduet på nytt. Spillere skal kjøpes og selges. Lag som kjemper i toppen eller lag som vil overleve, må forsterke for å holde følge.

Her er de ti beste kjøpene som ble gjort i Premier League i sommer etter min mening;

1. Demba Ba West Ham – Newcastle Gratis

Newcastle har nærmest skreket etter en «nummer 9″ siden Andy Carrolls avgang. I Demba Ba har de fått en av Premier Leagues beste målscorere, og det uten å bruke penger på en overgangssum. Elleve ligamål til nå er nesten ett mål per kamp han har startet. Og det burde ikke overraske når man ser scoringssnittet for West Ham forrige sesong. Senegaleseren var nære å redde londonernes Premier League-kontrakt på egenhånd. Ser ut som sommerens beste kjøp til nå.

2. Michel Vorm Utrecht – Swansea £1 500 000

Swansea mistet sin førstekeeper gjennom de seneste sesongene, Dorus de Vries, før sesongen. Men i Utrecht fant de en som var enda bedre. Få uten inngående kjennskap til nederlandsk fotball hadde bitt seg merke i navnet Michel Vorm, men sisteskansen presenterte seg allerede i ligaåpningen, og er en stor grunn til at Swansea har åpnet sesongen så bra. Kun sluppet inn to mål på hjemmebane, det kan kun Udinese og Barcelona matche av de store ligaen i Europa.

3. Yohan Cabaye Lille – Newcastle £4 300 000

Newcastle har vist at de har god oversikt over det franske markedet, og Yohan Cabaye er et nytt gullkjøp fra Ligue 1. Boks til boks spiller med en strøken fot og et imponerende overblikk. Har i løpet av kort tid blitt en av Newcastles viktigste spillere, og det for en sum som absolutt må kalles overkommelig. Alderen tilsier at det finnes bra med penger å tjene for et eventuelt videresalg også.

4. Yakubu Everton – Blackburn Ukjent

Overgangssummen ryktes å ligge på rundt én million pund, og for den summen har Blackburn fått ni ligamål på ti starter. Skeptikerne sto i kø da nigerianeren spaserte inn portene på Ewood Park på Deadline Day, men spissen har levert fra første kamp. Debuterte med å senke Arsenal, og scoret alle fire da Blackburn slo Swansea. Det er Steve Keans to eneste seirer, og selv om det ser mørkt ut i øyeblikket for Blackburn, hadde det vært beksvart uten Yakubus scoringer.

5. Scott Parker West Ham – Tottenham £5 000 000

Hadde en meget god sesong for West Ham, og har vært en sterk bidragsyter i Tottenhams første halvdel. Har på mange måter fylt «the missing link» på midtbanen til Redknapp, og hans inntreden ble enda mer viktig med Sandros skadefravær. Løper utrettelig fra boks til boks gjennom nitti minutter. Flink både med og uten ball, og passer perfekt med Modric og van der Vaart.

6. José Enrique Newcastle – Liverpool £6 000 000

Liverpools nærmest endeløse jakt etter en venstreback kan avblåses en gang for alle. Spanjolen har løst sine oppgaver perfekt. Enormt sterk i kroppen, veldig god offensivt og en strøken venstrefot. Etter å ha tilvent seg engelsk fotball i Newcastle, har han løst sine oppgaver på venstrebacken til Kenny Dalglish perfekt fra første kamp. Summen Liverpool betalte tilsier at dette er et røverkjøp.

7. Sebastian Larsson Birmingham – Sunderland Gratis

Det har vært en tung sesong for Sunderland til nå, men den svenske kantspilleren har vært ett av få lyspunkt. Har en strøken høyrefot og er i tillegg målfarlig. Med fem ligascoringer er han klubbens toppscorer til nå. Har hatt sine nedturer også. Lagde blant annet straffe mot Wigan, og brant en avgjørende straffe mot Wolves. Men ga Martin O’Neill den perfekte starten i ny jobb med matchvinnerscoring på overtid mot Blackburn.

 

Craig Bellamy. FOTO: TIM HALES/AP/SCANPIX

8. Craig Bellamy Man City – Liverpool Gratis

Var fullstendig ute i kulden i Manchester City, og var forrige sesong utlånt til Cardiff. Det betød at Liverpool kunne gjenforenes med waliseren uten å måtte betale overgangssum. Ikke fast, men i forhold til den rollen han har, passer han perfekt. Man kan alltid stole på at Bellamy gir 100 %. Har kun startet fire kamper, men kommet inn i seks. Så lenge han er fornøyd med situasjonen, kunne man knapt funnet en bedre rotasjonsspiller.

9. Phil Jones Blackburn – Man. Utd. £16 000 000

Den dyreste spilleren på lista, men det var likevel ikke gitt at Jones skulle slå til i den grad han har gjort. Spilt både stopper, back og midtbanespiller til nå, og har løst oppgavene med bravur. Kun 19 år gammel. Enormt potensial. En spiller Manchester United-supporterne kan få glede av i mange år fremover. At de skulle få så mye glede av ham med én gang, er det kanskje noen som er overrasket over.

10. Anthony Pilkington Huddersfield – Norwich £2 000 000

Kom skadet, og hadde ikke spilt en kamp på nesten et halvt år da han debuterte med et kvarter i ligaåpningen. Har tatt steget fra League One til Premier League på en imponerende måte, og har vært en sterk bidragsyter til at Norwich har åpnet sesongen så bra. God med begge bein. Teknisk, gode innlegg og gode frispark. I tillegg målfarlig. Kan selges med god profitt når den tiden kommer.

…et lån som har vist seg å være mer enn brukbart

Emmanuel Adebayor (Man City – Tottenham) var helt ute i kulda hos Roberto Mancini. Men Harry Redknapp manglet en spiss, og tok i mot togoleseren med åpne armer. Det har han nok ikke angret etter å ha fått åtte ligamål på tretten kamper.

…og et par flopper må med

Chu Young Park (AS Monaco – Arsenal, £4,8 mill.) skal i militærtjeneste i hjemlandet om halvannet år. Burde derfor ha prestert allerede fra ligastart. Det har sørkoreaneren ikke gjort. Har vel heller vist Arsene Wenger at han ikke er helt klar for nivået. Ikke kommet innpå i ligaen, men scoret i Ligacupen mot Bolton.

David N’Gog (Liverpool – Bolton, £4 mill.) kom inn i et lag som har slitt voldsomt og med en spiss i Ivan Klasnic som har scoret bra med mål. Har likevel fått sine muligheter. Vært innpå i elleve kamper, men står kun bokført med scoringen mot Wigan.

James Vaughan (Everton – Norwich, £2,5 mill.) ankom Carrow Road med en fryktelig skadehistorikk, og har ikke uventet stort sett gått skadet så langt denne sesongen. Er fortsatt ung, og har mer enn nok tid til å motbevise floppestempelet.

Cameron Jerome (Birmingham – Stoke £4 mill.) har ikke vist seg å være spissen Stoke trengte. Kun vært innpå i fem ligakamper. Alle målløse for hans del.

Hva mener du? Hvilke kjøp har vært de beste, og hvem har floppet?

Twitter: @TV2Wikestad

7 14.september 2011 Kategori
fotball, Premier League av
Kasper Wikestad

Innfør «Rooney Rule»

I 2002 innførte den amerikanske fotballigaen NFL ”Rooney Rule”, oppkalt etter Pittsburgh Steelers’ styreformann Dan Rooney. Innføringen av regelen kom som en konsekvens av at fargede trenere i NFL var så å si fraværende. ”Ronney Rule” går i korte trekk ut på at fargede eller personer med minoritetsbakgrunn skal få komme til intervju ved treneransettelser. I USA kom utslagene nesten umiddelbart. NFL gikk fra å ha 6 % fargede trenere til 22 % i løpet av de tre første årene.

Dette er «Rooney Rule»

Nå har tiden kommet til England.

I de to øverste divisjonene, som til sammen består av 92 lag, er det kun to fargede managere. Chris Powell i Charlton og Chris Hughton i Birmingham. Det står i grell kontrast til at det en fjerdedel av spillerne i de 92 klubbene er fargede.

LES OGSÅ: Slik skal fargede få trenerjobber i England

 De første initiativene har blitt tatt. Advokaten som tok kampen i USA, Cyrus Mehri, har denne uken møtt representanter for PFA, League Managers’ Association, FA, Football League og Premier League for å diskutere muligheten for å implementere en versjon av ”Rooney Rule” i England.

Og det er på tide.

Hudfarge eller bakgrunn skal ikke stå i veien for at noen skal få jobb. Heller ikke innen manager-yrket i England. Det gjør det nå, tallenes tale og tidligere spilleres vitnemål i forhold til hvordan de har blitt behandlet, er klare.

”Rooney Rule” er heller ikke spesielt ytterliggående. Det er ikke snakk om kvotering. Det er ikke snakk om å gå inn og overstyre hvem som skal bli ansatt hvor. Det er kun snakk om at man gir noen føringer i prosessen fram til en ansettelse. Altså at man får muligheten til å prate sin sak i et jobbintervju.

Ingen av klubbene i NFL har så langt innrømmet at de har ansatt fargede trenere på grunn av ”Rooney Rule”. Men antallet har likevel økt dramatisk. Super Bowl 2007 ble historisk da både Indiana Colt og Chicago Bears ble ledet av aforamerikanske trenere. Og Colts’ trener Tony Dungy ble den første fargede treneren til å vinne Super Bowl.

Mye tyder på at engelske klubber har gått glipp av mange personer som kunne brakt suksess til dere klubb ved at de aldri har fått muligheten. Om det nå blir slik at man må utvide sitt søk etter manager, vil det også kunne føre til fremganger for klubber som velger å ta sjansen. Men det er altså et valg de selv skal kunne ta – også ved en eventuell innføring av ”Rooney Rule”.

I USA er i alle fall tendensen klar.

Av de ti siste lagene som har nådd Super Bowl, har syv av dem vært ledet av fargede.

Det finnes ingen gode argumenter for ikke å innføre ”Rooney Rule”. I 2011 burde ingen diskrimineres, og er man dyktig nok, burde man i alle fall få muligheten til å vise det.

reklame