Hva har Ubaydullah Hussain og Abid Raja til felles?

Hva har Ubaydullah Hussain og Abid Raja til felles? Begge var i mange år aktive i moskeen World Islamic Mission i Åkebergveien i Oslo. Den ene ble stortingsrepresentant for Venstre. Den andre ble leder av Profetens Ummah.

Dette er et godt eksempel på at det meste av dagens radikalisering av unge norske borgere ikke skjer i moskeene, men på internett og i sosiale medier. La meg utdype.

Personer som Ubaydullah Hussain,  Arfan Bhatti og Mohyeldeen Mohammad er uønsket i de store moskeene i Oslo. De seriøse moskeene er avhengig av statsstøtte og ønsker ikke ekstremister i sine lokaler. Ekstremistene får adgang til å be, men de får ikke holde møter eller komme med prekener. Og de er aldri i nærheten av å få styreverv eller sentrale stillinger.

Jeg så det samme i en by i England for fem år siden. En av de store ideologiske forbildene og mentorene til Profetens Ummah er Anjum Chaudry. En britisk ekstrem islamist. Han møtte jeg i Luton i 2010. Rett etter selvmordsbomberen i Stockholm. Den svensk-irakiske terroristen ble kastet ut av den lokale moskeen i Luton fordi han var for ekstrem. Det samme ble Anjum Chaudhry.

Jeg husker godt hvordan vi måtte intervjue Chaudhry på gata fordi ingen av moskeene ville slippe ham inn. I en by med mer enn 20.000 muslimer og mange titalls moskeer var det en spesiell opplevelse. Men utelukkelsen fra moskeene betydde ikke at Chaudhrys virksomhet ble nedlagt. Samme mann holder nå ukentlige prekener på nettstedet Paltalk for Profetens Ummah og andre unge europeiske muslimer.

På gårsdagens dialogmøte til byrådet i Oslo så jeg ingen imamer. Mer enn 40 organisasjoner og enkeltpersoner var derimot tilstede for å gi sine råd og innspill til hvordan forebygge radikalisering. Imamenes makt er utvilsomt overdrevet.

Det er bare å ta turen til en av de mange moskeene i Oslo eller andre norske byer. Det er et svært få som ber på dagtid eller kveldstid. De som gjør det er ofte eldre menn. Enten er de arbeidsløse eller pensjonister. De som tviler bør ta turen selv.

Fredagsbønnen er det eneste som tiltrekker fullt hus. Men det er ikke der de radikale får sin åndelige føde. Mange av dem sliter egentlig med å forstå hva imamen sier. Imamene snakker sjeldent norsk i moskeene. De snakker urdu, arabisk, tyrkisk, bosnisk osv. De snakker det språket medlemmene i trossamfunnet har som sitt morsmål.

Derfor møtes ekstremistene i egne små lokaler. Eller hjemme hos hverandre. Der blir de hjernevasket og hører på forelesninger på internett. Profetens Ummah har for eksempel et eget «klasserom» på Paltalk.

Det er likevel flott at imamene gikk helt foran i det massive demonstrasjonstoget mot terrorgruppa Islamsk Stat (IS) for en uke siden. Det er et viktig signal til storsamfunnet. En sterk fordømmelse. Og en påminnelse om at kun 0,05 prosent av Norges muslimer har reist til Syria for å krige. Det er en halv promille!

Imamene kan ikke lede an i kampen mot radikalisering. Mange norske politikere tror dessverre det. Det er de som satt rundt bordet i Oslo Rådhus som må stå i front. Der satt Yousef Assedeq, en som selv har vært ekstremist. Der satt Isa Avdyli, en som har mistet sønnen i Syria. Og der satt Mehtab Afsar, en som har dialog med de ekstreme.

Det siste er det viktigste. Hvem snakker med de som hater det norske demokratiet og som hyller terrorgruppa Islamsk Stat (IS)? Det er ikke kronikker, TV-debatter eller demonstrasjonstog som forebygger eller av-radikaliserer. Heller ikke denne bloggen vil ha noen virkning på de som drømmer om et kalifat.

De som er ekstreme eller som i faresonen må snakkes til ansikt til ansikt, ikke gjennom mediene eller politikerne. Hovedansvaret ligger utvilsomt hos foreldre, familie og venner. Deretter må resten av storsamfunnet også ta et ansvar. PST er siste instans. Men da er det ofte for sent.

Gruppa Islamnet.no er det beste eksempelet på hvordan unge norske muslimer bruker internett til rekruttering og skolering. De har i dag mer enn 2000 betalende medlemmer og er Norges største frivillige muslimske organisasjon. Det har de klart uten å ha en imam eller en moske. Medlemmene kommuniserer på engelsk og norsk og tiltrekker unge menn og kvinner. Islamnet er også en av de som konfronterer den ekstreme ideologien til terrorgruppa Islamsk Stat (IS) på sine nettsider.

Mange av imamene i moskeen gjør også det under fredagsbønnen. Problemet er at målgruppa sitter sjelden og lytter. Nylig ble to jenter på 15 og 17 år pågrepet og avhørt i Frankrike.  De er siktet for å ha planlagt å gjennomføre en terrorhandling. Jentene møttes aldri ansikt til ansikt, men kommuniserte via sosiale medier. Det er virkeligheten norske folkevalgte må ta innover seg.

Vi har og vil i tiden fremover få flere unge som ikke kan sitt morsmål. Barn av innvandrerbarn. Barn av de som er født i Norge. De vil ikke forstå et ord av hva imamen sier. De vil klippe, lime og shoppe religion på internett. Da er det lett å bli en sofa-jihadist. Eller en hjernevasket «hellig kriger».