Nøkler i gullkampen

Fra tidlig i sesongen har Manchester City blitt hyllet, mens Manchester United stort sett har blitt kritisert for å spille grå og lite attraktiv fotball. Alex Fergusons gutter har på mange måter vært den irriterende kleggen som City aldri har klart å riste seg.

Med ti serierunder igjen, og den regjerende mesteren tilbake på toppen av tabellen, har de fleste tilsynelatende skiftet mening. Nå er plutselig Manchester United den soleklare favoritten til å befeste posisjonen som storebror i Englands tredje største by.

Kritikken av rødtrøyene er i mange tilfeller berettiget. Denne United-utgaven er på langt nær like sprudlende og skremmende for motstanderne som tidligere under Ferguson. Samtidig er lagets resultater i Premier League ikke annet enn imponerende.

For Manchester City blir dette sesongens største test rent mentalt. For første gang i 2011/2012 opplever de at superlativene ikke sitter like løst som tidligere.

Her er enkelte faktorer og nøkler i gullkampen: 

 Europa-exit:
Wayne Rooney og lagkameratene snakket til det kjedsommelige om hvor stas det var å spille i Europaligaen, men deltakelsen var mest av alt en straff for den begredelige innsatsen i Mesterligaen. Isolert sett er det ingen krise for klubben at de røk ut av turneringen, men måten de ble rundspilt og ydmyket på må gjøre manager, spillere og fans urolige.

For Manchester City er nok det å ryke ut av Europa for andre gang denne sesongen mer smertefullt. Roberto Mancini har snakket om at samtlige trofeer er viktig for dem. Årsaken er at italieneren jobber febrilsk med å innarbeide en vinnerkultur på Eastlands som ikke kommer av seg selv. Spørsmålet er hvordan City rister av seg skuffelsen.

 Kampprogram:
Det er ingen tvil om at den røde delen av byen på papiret har den snilleste innspurten. Samtidig er det sjeldent enkelt å møte motstandere som kjemper for å overleve i Premier League. Manchester United har blant andre Wolverhampton, Wigan og Blackburn på bortebane, i tillegg til at QPR er et av lagene som gjester Old Trafford. Laget runder av sesongen mot Sunderland på Stadium of Light.

Allerede til uka får Manchester City besøk av noen som kan stikke kjepper i gullhjulene. Chelsea bør ha fått en real selvtillitsboost av å gå til kvartfinalen i Mesterligaen, og de lyseblå har fått ditto dårlige opplevelser den siste tiden i både ligaen og Europa. Britannia Stadium og Emirates er to av stedene den regjerende FA-cupvinneren skal gjeste i en tøff avslutning.

 Manchester-derby:
Det snakkes om at det er «tidenes Manchester-derby» hver eneste gang de møtes for tiden, men en ren gullfinale på Etihad kan bli en fotballekstrem mandagskveld. Citys resultater på eget gress er strålende, mens United er det beste bortelaget i ligaen. Jeg tror de røde må ligge minst tre poeng foran før aprilduellen for å vinne ligaen.

 Mann for mann:
Spiller for spiller og lagdel for lagdel kommer Manchester City sterkest ut. Selv om David de Gea har framstått som en redningsmann de siste ukene, har City den beste målvakten i Joe Hart. Uten Nemanja Vidic kan de to backrekkene rangeres ganske likt.

Uniteds sentrale midtbane kan ikke måle seg med Citys. I angrepet har City flere alternativer av ypperste klasse, men de har ikke Wayne Rooney…

 Erfaring og vinnerkultur:
Det er umulig å undervurdere Manchester Uniteds beundringsverdige vinnerkultur. Den har eksistert siden tidlig på 90-tallet, og har blitt videreført på grunn av Alex Ferguson og hans evner til å skape ganske unike vinnerskaller. Ryan Giggs, Paul Scholes, Wayne Rooney, Rio Ferdinand, Patrice Evra og Michael Carricks erfaring er klubbens største fordel i innspurten.

Selv om City som lag er ferske i en gullkamp i Premier League, kan ikke mange av spillerne omtales som førstereisgutter. Roberto Mancini har også vært med på mye, men det er Manchester City som en samlet enhet som kan bli engstelige i perioden som Alex Ferguson kaller for «Squeaky bum time».

Twitter: JonMartinH

  • Anonym

    Angrepsrekken til City er utrolig, men de har ikke Wayne Rooney. Så sant så sant, nøkkelmann i mine øyne til hvilken vei dette kan ende. United uten Rooney er et helt annet lag enn med. Rooney can tip it our way 🙂