Tida ute for Wenger?

Aldri har vi sett Arsenal-supportere markere sin misnøye mot Arsené Wenger tydeligere enn etter 1-2-tapet mot Manchester United. For den franske professor kan beslutningen om å ta Alex Oxlade-Chamberlain av banen, til fordel for Andrei Arshavin, ikke bare være et symbol på hans manglende taktiske evner; den kan også bli skjebnesvanger med tanke på hans framtidige posisjon i Nord-London.

JONAS BERGH-JOHNSEN

Sist jeg skrev en artikkel om Arsenal var datoen 23. september i fjor. The Gunners elendige sesongstart gjorde at jeg satte spørsmålstegn ved Arsené Wengers framtid på The Emirates.

LES OGSÅ: Mørke skyer over Emirates

Imponerende senhøst

Siden fulgte en periode hvor London-laget tok 25 poeng på ti kamper, med et knepent tap på White Harte Lane som eneste smultring, og da klubben med de stolte tradisjonene feiret sitt 125. årsjubileum mot Everton 10. desember, hadde laget klatret fra 17. til en imponerende fjerdeplass (riktignok foreløpig, Chelsea tok den tilbake senere den helga).

For etter Robin van Persies praktfulle volleyscoring, som fikk samtlige av de gamle legendene til stede til å reise seg i beundring, sleit nemlig Arsenal seg til 1-0 over Everton, og Manchester City på tabelltopp var bare ni poeng unna. Og neste kamp skulle spilles på nettopp Etihad Stadium.

En enorm snuoperasjon av et mannskap som var rystet etter den grufulle sesonginnledningen, som kuliminerte med 3-4-tap mot Blackburn og 17. plass i slutten av september. Denne gjenoppstandelsen fra det absolutte nullpunkt er mektig og imponerende. Signeringene av Mikel Arteta, Per Mertesacker og André Santos i de kaotiske timene før overgangsvinduet stengte, sørget for en rutinert grunnstamme på rekordtid og gjorde snuoperasjonen mulig.

Samtidig fortsatte Robin van Persie sitt utilnærmelige 2011, Theo Walcott og Gervinho fosset nedover hver sin flanke, Aaron Ramsey og Alex Song utgjorde en dynamisk trio med nevnte Arteta, og ikke minst tok Laurent Koscielny store steg i forsvarsspillet sitt. Plutselig var Arsenal med i medalje-, ja for ikke å si gullstriden, igjen!

Kollaps igjen – hvorfor?

The Gunners spilte en ålreit match på Etihad den 18. desember, men tapte 0-1. I seg selv ikke krise, for ligatittelen var i grunn allerede tapt i september. Problemet var at tapet ble starten på en periode som faktisk er like svak som innledningen av sesongen! Ikke like spektakulær og ikke like mange baklengs som i august/september, men poengfangsten er lik.

De sju første kampene av 2011/12 var fasiten 2-1-4. De sju siste seriekampene har også gitt utellingen 2-1-4! Og det i en periode hvor Arsenal ikke har møtt spesielt tøff motstand. Aston Villa, Fulham og Swansea borte er alle vanskelige kamper for så vidt, mens oppgjørene på Emirates har vært mot Wolves og QPR, i tillegg til Manchester United. Uttellingen totalt: Ett poeng i snitt per kamp. En skandaløst dårlig fangst for en klubb som Arsenal. Og det for andre gang i en sjukampers periode i løpet av samme sesong!

På Etihad ble laget avslørt i mangel på klasse. Tidligere nevnte spillere som Arteta, Gervinho og Mertesacker er gode Premier Leauge-spillere, men det er fortsatt et godt stykke opp til David Silva, Segio Agüero, Vincent Kompany & co. Like fullt var det fra benk mangelen på dybde ble avslørt. I jakten på utligning kastet Wenger innpå en formsvak Arshavin uten selvtillit, og en om mulig enda mer formsvak spiller uten troen på det han driver med på en fotballbane; Marouane Chamakh. Til sammen har disse to offensive spillerne bidratt med tre – 3 – seriemål siden desember 2010. Til sammenligning kastet Roberto Mancini innpå Nigel de Jong, Edin Dzeko og James Milner i sluttminuttene i Manchester.

Det er muligens urettferdig å sammenligne styrtrike Man Citys innbytterbenk med Arsenal sin. Forskjellen i kjøpskraft er enorm. Poenget er like fullt: Arsené Wenger har ikke investert i gode nok spillere, og han har ikke klart å erstatte de som forsvant i sommer – i første rekke Samir Nasri og Cesc Fabregas.

Det beste beviset på det er at Wenger selv ikke stoler på sine såkalte squad players. Youssi Benayoun, Tomas Rosicky, Sebastian Squillaci, nevnte Chamakh og Arshavin, og ikke minst Chu Young Park (må nærme seg stempelet skandalekjøp) får lite eller ingen spilletid. Det til tross for at manageren stadig vekk snakker om at de mest brukte spillerne hans går inn i ”red zone”. Dvs en fysisk forfatning hvor belastningen har vært så stor over lengre tid, at sannsynligheten for at de pådrar seg skader øker drastisk.

Både van Persie, Walcott, Ramsey, Song, Gervinho og Arteta har vært brukt for mye i inneværende sesong. Resultatet er økt belastning, og etter hvert småskader og formsvikt. Særlig gjelder det siste Walcott og Ramsey. Unge spillere som får unødvendig mye press på sine skuldre, fordi de eldre, mer rutinerte spillerne i stallen ikke vurderes som gode nok av manageren selv.

Skadetrøbbel på backene

Heldigivs, og mot alle odds skal en dømme etter historikken, har ikke kapteinen og Premier Leauges beste spiss det siste året, blitt satt på sidelinjen. Robin van Persie har tidvis båret laget alene offensivt, og Arsenal er i ferd med å gjøre seg like avhengig av nederlenderen som de var av Cesc Fabregas. Spill opp på den hollandske magikeren, og se hva som skjer – akkurat som man gjorde da spanjolen dikterte angrepsspillet.

Når det er sagt så har det ikke manglet på skader i Arsenal-troppen denne sesongen. Overskriftene blir gjerne store og fete når Man United mangler en sju-åtte spillere. Faktum er at det har vært status i så godt som hele høst på Emirates.

Wilshere og Diaby (hvis man kan regne med ham?) har vært ute hele sesongen. Vermaelen har stadig trøbbel og finner ikke toppformen. Og på backplass har skadene hopet seg opp på en måte jeg sjeldent har sett maken til. Sagna (6 kamper), Jenkinson (6), Santos (8) og Gibbs (5) har til sammen 25 opptredener i PL denne sesongen. Resultatet er at Wenger har måttet putte fjerde- og femtevalg på backene. Omskolerte midtbanespillere og midtstoppere som ikke trives i rollen.

De samtidige skadene på backene er etter mitt skjønn den viktigste årsaken til den siste tids formsvikt. Arsenals spill er i stor grad bygget rundt kantspillet, med kvikke og løpssterke backer og vinger. Uten overlappingen fra backene, må kantspillerne gå langt dypere i banen og starte angrepet derfra – uten drahjelpen fra de susende 60 metersløpene fra backen. Det er en rolle Theo Walcott takler, for å si det pent, svært dårlig. Gervinho trives litt bedre med dette, men fortsatt svikter dømmekraften og teknikken litt for ofte for den uortodokse ivorianeren.

Med et svekket angrepsspill blir det lettere å forsvare seg mot Arsenal, og man risikerer i større grad å få kontringer i mot. I fjorårssesongen var London-klubben det laget som slapp inn færrest mål etter åpent spill, noe Wenger mener beviser at laget hans er gode nok til å forsvare seg (på tross av 43 baklengs). Jeg har ikke sett på statistikken i år, men det er grunn til å tro at langt flere av de 33 målene laget har sluppet inn på 22 kamper i år, har kommet etter åpent spill.

Det hjelper ikke akkurat at Wenger, på grunn av nevnte skadeproblemer, har måttet mønstre 16 forskjellige forsvarsrekker i inneværende sesong. Bare tre ganger har han kunnet mønstre samme firer to ganger på rad. Og bare én gang, i åpningskampen mot Newcastle (0-0), har den antatt beste fireren spilt sammen. Det er da også den beste forsvarskampen Arsenal har spilt i 2011/12.

United-tapet og januarvinduet

Overskriftene etter 1-2-tapet mot erkerival United forrige helg har vært preget av en famøs taktisk manøver. Alex Oxlade-Chamberlain skulle aldri vært tatt av banen, og særlig ikke til fordel for Andrei Arshavin, hvis kultstatus er i ferd med å forsvinne fullstendig til fordel for kronisk misnøye hos Arsenals trofaste.

LES OGSÅ: Lundekvam slakter Arshavin-byttet

http://www.tv2.no/sport/fotball/england/premierleague/lundekvam-slakter-arsjavinbyttet-jeg-skjoenner-van-persie-godt-3689688.html

I intervjuet etter kampen var Wenger særdeles spak, og gikk langt i å innrømme at ”one tactical mistake lost us the game.” Samtidig ble han provosert over at det ble stilt spørsmålstegn ved byttet:

–        Du har en 18-år gammel gutt som gjør sin Premier Leauge-debut, og en spiller som er kaptein på landslaget, og du stiller spørsmålstegn ved byttet? Jeg har vært manager i 30 år og har gjort 50 000 bytter. Jeg trenger ikke å rettferdiggjøre enhver avgjørelse til dere (pressen).

LINK: http://www1.skysports.com/football/news/11670/7448943/Wenger-admits-tactical-error

Da stiller jeg motspørsmålet: Hvis du har den russiske landslagskapteinen, og han er så god, hvorfor starter du da ikke med Arshavin, mr. Wenger? Svaret er innlysende: Mannen er per dags dato ikke i nærheten av å være god nok til å spille for Arsenal. Likevel gir Wenger han sjansen gang på gang, mens Oxlade-Chamberlain endelig fikk sin mulighet et halvt år ut i sesongen – en sjanse han grep til de grader i sin PL-debut fra start.

LES OGSÅ: Lundevkam ringte Oxlade-Chamberlain http://www.tv2.no/sport/fotball/england/premierleague/lundekvam-ringte-oxladechamberlain-etter-tapet-for-united-han-var-verken-skadet-eller-sliten-3690217.html

Sitatet taler for seg; vi snakker om en manager under et enormt press, og som ikke finner ut av hvordan han skal få laget ut av uføret. Utenfra oppfattes det som om han kaver i blinde, eller som britene sier: ”He’s lost it.” Resultatet er mer åpenlyse mishagsytringer mot Wenger enn noen gang tidligere i hans 15 år lange regime.

LES OGSÅ: Arsenal-fansen vil ha Wenger ut http://webtv.tv2.no/webtv/sumo/?progId=589390

Årsakene til den gryende misnøyen blant Gooners er flere. Tålmodigheten supporterskaren viste da klubben flyttet fra Highbury til Emirates, som en medvirende årsak til trofétørken, er i ferd med å forsvinne. Wenger har satt en standard som gjør at topp4-plasseringer ikke er godt nok. Likevel er følelsen av at det ikke gjøres nok, enda mer fortvilende for fansen. De vet det er penger på bok, de vet klubben går i pluss, de merker på lommeboka at sesongkortprisene steg 6,5 prosent i fjor sommer, men de ser realiteten: Thierry Henry blir eneste forsterkning i januarvinduet. Et velkomment comeback, og kampen mot Leeds var magisk, men langt fra nok, er oppfatningen blant Gooners flest.

Arsenals økonomiske situasjon

Arsenal har valgt en økonomisk modell hvor klubbens egne inntekter og utgifter skal gå i balanse, uten kapitalinnsprøyting fra rike eiere. En modell som passer styret og største eier, amerikanske Stan Kroenke, ypperlig. Samtidig provoserer det fansen at Arsenal som eneste toppklubb i Europa har et netto overskudd på spilleroverganger. Men er bildet så enkelt?

Spilleroverganger er ikke bare overgangssum. Det innebærer også sign-on-fee, agenthonorarer, lønn ut kontraktens varighet, bonuser og ofte en dyr kontraktsfornyelse i god tid før den utløper (slik man ikke fikk til med Samir Nasri, etter over ett års forhandlinger). Så når det ryktes om at Arsenal har mellom 400 og 500 millioner kroner å bruke på spillerkjøp, medfører ikke dette riktighet. Pengene skal også betale for nevnte kostnader.

Arsenal har Premier Leagues fjerde høyeste lønnsbudsjett, etter Manchester-klubbene og Chelsea. Og kostnadene øker årlig. Tottenham har valgt en annen modell, der de bruker mer penger på overganger, men betaler lavere lønn. Så spørs det om det i lengden holder Luka Modric og Gareth Bale på White Harte Lane, samt gjør det mulig å hente Emmanuel Adebayor når låneavtalen utløper.

De røde naboene har derimot valgt å belønne unge spillere med langvarige, lukrative kontrakter. Arsené Wenger har på denne måten vist ungguttene i stallen en formidabel tillitt. Spørsmålet er: Har den blitt gjengjeldt? Nicklas Bendtner, Carlos Vela og Denilson er alle spillere som har fått mange sjanser og alle muligheter til å bli nøkkelspillere i Arsenal. Alle har feilet. Sist sommer forsøkte klubben å kvitte seg med samtlige, men ingen var villige til å bite på. Årsak: Det finnes ingen klubber som er villige til å lønne disse spillerne på lik linje med det de tjener i Arsenal.

I tillegg tjener spillere som Rosicky, Benayoun, Squillaci, Chamakh, Arshavin, Almunia, Diaby,og Fabianski gode penger i Arsenal. Fortjent? Neppe. Samtlige er stallfyll som tar opp plass, ikke bare i troppen, men som tar store jafs av lønningsposen – penger som kunne vært brukt på å hente bedre spillere til klubben. For de interesserte vil jeg anbefale denne nettsiden for mer informasjon (LINK: http://angryofislington.com/2012/01/19/arsenals-finances-the-plain-truth/). I tillegg er bloggeren Swiss Ramble utmerket å følge hvis du er interessert i fotballøkonomi. Han skriver om langt mer enn bare Arsenal. http://swissramble.blogspot.com/

Det er med andre ord ikke bare-bare for Arsenal å gå ut på markedet og hente spillere i januar. Som Wenger helt riktig sier: Hvilken back der ute, som er bedre enn Vermaelen, er i kampform og kan gå rett inn på laget, er tilgjengelig? Og i så fall til hvilken pris? Det er helt sikkert at klubbens speidere har saumfart markedet etter aktuelle objekter, men det er tvilsomt om det de har kommet opp med har tilfredsstilt Wenger. Derfor har det ikke blitt noen backsigneringer, permanent eller på lån, i dette vinduet. Og mangelen på skikkelige backer har igjen ført til tapte poeng i Premier Leauge, poeng som kan vise seg å bli avgjørende i kampen om Champions Leauge-plass til høsten. Så nådeløs er kampen om å komme topp4 i 2011/12.

Når det gjelder angrepet er unnskyldningene færre, eller ikke til stede, for at man ikke har forsterket på en bedre måte. Enten i fjor sommer, helst, eller nå i januar – når man har sett hvor prekært behovet er. Henry teller ikke i denne sammenheng, det er rett og slett ikke en tilstrekkelig løsning – i sær ikke på litt lengre sikt (han skal kun være på Emirates i drøye seks uker).

Kjapt oppsummert: Chamakh og Arshavin viste i vårsesongen i fjor en negativ utvikling. Nasri og Cesc forsvant, og Wilshere og Diaby er stadig langtidsskadd. Inn kom kun Arteta og Gervinho, i tillegg til Park fra Monaco. Koreaneren er verdt en helt egen artikkel i seg selv. Landslagskaptein for Sør-Korea og etablert i Ligue 1 (et klarere førstevalg i Monaco enn det for eksempel Emmanuel Adebayor var da han ble hentet fra samme klubb i januar 2006), skulle man tro at spissen skulle spille en rolle i årets sesong. Særlig med tanke på at han skal avtjene verneplikt for hjemlandet sitt om halvannet år (der er han urokkelig).

Likevel har ikke Park vært funnet god nok til en plass på benken i PL engang; han har blitt avspist med et par opptredener i Carling Cup. Paradoksalt nok gjorde han sin Premier Leauge-debut når man jager poeng i en hyperviktig kamp mot Manchester United. Ikke akkurat de beste forutsetninger for å gjøre seg kjent med engelsk ligafotball. I samme kamp gjorde for øvrig den 18 år gamle, defensive midtbanespilleren Nicholas Yennaris sin PL-debut, noe han taklet utmerket, men det sier noe om den vilkårlige disposisjonen av disse spillerne (for ordens skyld: Byttet av Johann Djourou mot Yennaris var et meget godt trekk). Et annet eksempel er Oxlade-Chamberlain, som debuterer i PL på Old Trafford, og debuterer fra start mot samme motstander. Ville det ikke vært naturlig å innlemme spillerne i litt ”enklere” matcher?

Summa summarum, Wenger har gjort en slett jobb med å forsterke angrepet, både i fjor sommer og nå. Han stoler tilsynelatende ikke på egne alternativer (at Ox starter til fordel for Arshavin mot United enda et bevis), noe som fører til overbruk av Walcott, Gervinho og van Persie. Bare flaks har gjort at sistnevnte ikke har blitt skadet. Hadde det skjedd kunne ting ha sett enda dystrere ut.

Samtidig er ikke dette overraskende. Januar har ikke vært Wengers måned på overgangsfronten siden talentene Diaby og Adebayor ble hentet i 2006. Franskmannen har gamblet, men mislyktes i vindu etter vindu.

I 2008 trengte man en spiss, Wenger nølte. Like etter ble Eduardo stygt skadet, og Arsenal ramlet ut av gullstriden. I 2009 ropte man etter en defensiv forsterkning; Wenger tro til og kjøpte Arshavin. I 2010 var fansen desperate etter en spiss; Wenger nølte fordi han ville hente Chamakh til sommeren. I stedet hentet man Sol Campbell (!). Resultatet var at Arshavin spilte midtspiss i fraværet til Nicklas Bendtner og van Persie, Arsenal led offensivt og mistet igjen muligheten til å henge med i gullstriden utover våren. I fjor var det samme leksa: Hvem inn? Jens Lehmann. Og i 2012 gjentar historien seg enda en gang, med Thierry Henry inn som korttidsløsning. Gambling år etter år, som gang på gang har feilet. Det er ikke så vanskelig å skjønne Arsenal-fansens frustrasjon.

Konsekvenser og Wengers framtid

Hva vil så skje med Arené Wenger? Aldri tidligere har misnøyen vært så stor med den tidligere forgudete professoren. Oppfordringene om at han må gi seg kommer fra alle kanter, sist fra særs uventet hold.

LES OGSÅ: Rwandas president ber Wenger om å gå http://www.tv2.no/sport/fotball/england/premierleague/rwandas-president-ber-arsene-wenger-gi-seg-i-arsenal-3693246.html

Ryktene om Real Madrid-jobben, som han sa nei til i 2009, har også blusset opp igjen i takt med de dårlige resultatene. Spekulasjoner det er all grunn til å ta med en klype salt, disse dukker alltid opp når det blåser litt rundt Wenger. Samtidig er det signaler som ikke akkurat vekker tillit. Det er sjeldent spillerne kommer ut og forsvarer manageren som både Robin van Persie og Mikel Arteta har gjort denne uka.

Den siste halvdelen av sesongen blir avgjørende for Wengers framtid på The Emirates, tror jeg. Blir det femteplass og null trofeer, vil misnøyen bli så stor at klubbstyret og Wenger selv er nødt til å ta en vurdering på veien videre. Styrets tillitt til franskmannen er ikke langt fra å være uforbeholden, men vokser vreden til supporterne videre utover våren er de nødt til å ta grep. Om det innebærer at Wenger trekker seg, eller går inn i en slags sportsdirektørrolle med en ny, yngre manager ved roret, gjenstår å se. Det vil i så fall innbære en formidabel kursendring fra Arsenal-ledelsen. Det er en kjent sak at Wenger og Arsenal er meget skuffet over hvordan implementeringen av UEFAs økonomiske Fair Play-regler ser ut til å renne ut i sanden. De er rett og slett for enkle å vri seg unna. Samtidig er det vanskelig å se hvordan man skal fortsette med den bærekraftige økonomiske modellen under en ny manager, som nok vil kreve forsterkninger for å ta jobben.

I tillegg er det uavklarte spørsmål rundt kontraktssituasjonen til Walcott og van Persie. Man jobber intenst for å unngå å havne i samme situasjon som med Samir Nasri, selv om klubben offisielt tar kontraktsforhandlingene med stor ro. Vil ikke en spiller fornye, er kontrakten i prinsippet verdiløs allerede ett år før den går ut, med mindre kjøpekåte klubber som Manchester City er interessert i å betale overpris for spilleren. Det er Arsnal-styret smertelig klar over.

LES OGSÅ: http://www.tv2.no/sport/fotball/england/premierleague/-van-persie-vil-ikke-spille-for-en-klubb-som-ikke-er-i-mesterligaen-3689720.html

Nettopp derfor er denne våren så viktig. Blir det femteplass eller dårligere er det svært lite sannsynlig at lagets desidert beste spiller velger å forlenge. Walcott er det også usikkerhet rundt, ryktene skal ha det til at han krever et solid lønnshopp for å forlenge. Men har han virkelig fortjent det? Er den ustabile vingen virkelig verdt £100 000 i uka? Jeg er meget skeptisk, og antakelig har Arsenal-styret også store problemer med å ville tilby 22-åringen så mye penger.

Framtiden til Arsené Wenger på Emirates er altså mer usikker enn noen gang. Alle Gooners er veldig glad i manageren som har ledet klubben gjennom en revolusjon siden september 1996. Klubben har uendelig mye å takke Wenger for. Derfor er det så ekstra bittert og trist at mannen risikerer å få en trist sorti og et ettermæle som ikke er han verdig. De neste 16 ligakampene, innsatsen mo Milan i Champions League-åttendelsfinalen, samt den eneste sannsynlige vinnersjansen – FA-cupen – blir uhyre avgjørende for Wenger og Arsenal som klubb. Topp4 og en cupseier, og alt er tilbake til normalen. Null trofeer, for sjuende året på rad, og en 2012/13-sesong utenfor det eksklusive Champions Leauge-selskapet, og muligheten for at Premier Leauge-historiens nest mest legendariske manager må ta sin hatt å gå – to år før kontraktens utløp. Det vil bety at Wenger ikke fullfører en kontrakt for første gang i sin karriere.