TV 2 Play

Category Archives: Tour de France

doping, sykkel, Tour de France

Det går an å lure seg selv

Alberto Contador bedyrer sin uskyld. Det var den dopa biffen som ødela, medtatt til vakre Pau, av gode spanske sykkelvenner, for å være hovedrett i et velsmakende måltid på hviledagen, før Tour de France skulle avgjøres opp Tourmalet-fjellet. Og, så hadde oksen fått i seg astma – medisin. Historien har en tendens til å gjenta seg. Det er vel knapt mulig for dopingjegerne å spore små mengder blod som er overført kunstig, spesielt hvis det er ens eget blod. I dag kommer meldingen om at man ved laboratoriet i Köln har funnet små spor i prøven til El Pistolero, som indikerer blodoverføring, eller bloddoping som det heter i idretten.

I OL-1984 testet den finske langdistansehelten Martti Vaino positivt på anabole steroider etter å ha passert mål som sølvmedaljevinner på 10 000m i Los Angeles. Han forsto absolutt ingen ting, og bedyret sin uskyld. Men, sannheten kom for en dag. På vårparten ble blod tappet, som inneholdt steroider, som ble benyttet for, rett og slett å tåle mer trening inkludert raskere restitusjon etter harde økter. Det paradoksale var at Vaino allerede under Rotterdam maraton samme år hadde testet positivt, men testen ble dysset ned, som mange i internasjonal friidrett, både før og etter. Også et internasjonalt forbund hvis øverste ledelse kun hadde et mål, nemlig at utøverne skulle prestere stadig bedre resultater, som så fylte tribunene og ga feite TV-avtaler. Under den korrupte IAAF-presidenten, italieneren Primo Nebiolo. Jeg presenterte Norges søknad om å arrangere VM i terrengløp i Stavanger for ham og hans presidentskap. Jeg må si det var en spesiell opplevelse å møte en idrettspresident omgitt av livvakter med bulende jakker. Nå blir jo dette en digresjon, men den irske representanten var vond å få over på Stavangers side, der han bakfull satt og klaget på whiskyprisene i oljelandet. Det var mot hans ønske å ha VM i et land med et slikt prisnivå på brennevin. Men, Stavanger fikk VM og arrangerte et flott mesterskap.

Men, mer om Vaino. Da blodet ble dyttet inn i årene til finnen var det fullt av et annet forbudt stoff. Siden det den gangen var umulig å spore bloddoping, ble han altså tatt for steroidene som var i blodet da overføringen skjedde. Dårlig kvalitetskontroll, ikke i nærheten av et ISO 2000-sertifikat, spør du meg.

Så var det Floyd Landis. Som etter monsteretappen i 2006 testet positivt på bl.a. testosteron, og forsto intet. Han sprakk som en boble dagen før, og var etter alle fornuftige vurderinger ute av kampen om den gule trøya. Det var ikke logisk å tilføre testosteron, men Landis fikk selvfølgelig en blodoverføring med sitt eget blod som fulgte med laget, godt skjult i en kjølebag et eller annet sted i alle pakkenellikene til Phonak-laget. Bagen kom fram da det ble krise, og gjorde underverker. Men de glemte det igjen, for å få trent nok på senvinter og vår hadde Landis dopet seg med muskeloppbyggende stoffer, som var i blodet da det ble tappet. I baret med ham også, lurt av seg selv.

Og nå Contador, sannsynligvis, etter de interessante funnene fra Köln, meddelt av den franske sportsavisen L`Equipe i dag. Igjen dårlig kvalitetssikring. Juks lønner seg ikke i lengden, en dag blir man tatt igjen av uærligheten. Contador gikk inn i TdF på hæla, fordi han hadde vært syk like før rittet, han måtte bl.a. melde forfall til det spanske mesterskapet uken før prologen i Rotterdam. Det var tydelig at han slet vesentlig mer enn året før, og da er det jo fristende å tilføre blod som øker andelen av røde blodlegemer, som igjen øker transporten av oksygen ut til de arbeidende musklene. Det er jo de røde som har bindingseffekten av oksygenet. En liten tilførsel gir kanskje 1 – 2 % forbedring, ikke så mye sier du, voldsomt sier jeg. Hvilket i praksis betyr at Contador tåler litt høyere gjennomsnittsfart før laktat akkumuleres, og beina blir stive som pinner. Fra Vaino til Contador, og via Landis. Samme elendigheten, dessverre og trist.

sykkel, Tour de France

Riis fikk sagt takk for sist

Kanskje var det heller et «nå kan dere ha det så godt». Enhver gründer som har bygget opp et godt produkt har stolthet i det som er skapt. Så også med Bjarne Riis og hans sykkellag. Som har vært av verdens aller beste, med uttallige suksesser, enten det er Tour de France, de store klassikerne eller i mesterskap som OL og VM.

Det måtte skape følelser da det, like før starten på årets Tour de France, ble kjent at brødrene Schleck ville skifte beite, skape et nytt Luxemburg-basert lag ledet av Kim Andersen. Det er jo slikt som skjer, at de beste utøverne finner et annet lag. Det skjer jo med Moa og Enga også dessverre. Digresjon vil du sikkert si, og helt riktig. Bak ligger sikkert en kombinasjon av nye utfordringer og enda bedre økonomisk avkastning. Men for Bjarne-gutten må det ha stinket. Hans nestkommanderende stakk, og tok med seg de beste sammenlagtrytterne. Like før Tour de France. Jeg var tilstede på den siste pressekonferansen i Rotterdam, og fulgte nøye med atferden til Riis. Han var kontrollert, nærmest ham på podiet satt Schleck-brødrene. Kim Andersen var selvfølgelig ikke tilstede, tuppet ut av laget som han var med oppsigelse på dagen og pulten ryddet.

Riis og Saxo Bank hadde fokus på rittet som startet den påfølgende dag, men det var noe innbitt i blikket til hærføreren. Fränk Schleck hadde neppe vært proff hvis ikke Bjarne hadde hørt på farens innstendige oppfordringer om å ta med gutten på laget, da alle andre proffdører var lukket. Kjempesuksess ble jo det. Andy plukket Bjarne allerede da han som tenåring herjet i Fleche du Sud. Talentet var uomtvistelig, men guttens profesjonelle sykkelkarriere har utviklet seg under ledelsen til Bjarne Riis, selv om Kim Andersen har vært nærmest treningsfaglig. Det var ikke vanskelig å se at det kokte bak den blanke issen til Riis.

Så hoppet Andys kjede da han støtet på Contador på vei opp Port de Bales. Fumlende sto han og fiklet med kjedet da Contador med følge blåste forbi. Diskusjonene var mange og høylydte etter etappen. Fra piping og fordømmelse av spanjolen, til de som forsto. Det ble påstått at Contador ikke så hva som skjedde. Godt mulig, jeg forsnakket meg (eller gjorde jeg ikke?) på lufta, da jeg sa at det må Contador ha sett, kjedet hang jo ned som en slapp pupp mellom fingrene til Andy. Men så kom det som for meg ble merkelig, nemlig reaksjonen til Bjarne Riis. Jeg tenkte på meg selv som trener, i utfordrende store internasjonale løpskonkurranser. Hvis noe skjedde med «mine» utøvere, som jeg opplevde som urettferdig, som kunne være situasjoner forårsaket av konkurrenter eller reaksjoner fra funksjonærer. Jeg var jo sterkt engasjert på vegne av mine, for å si det mildt. Du har sikkert sett det med fotballtrenere også, når de oppfatter avgjørelser som ikke går deres vei. Riktig eller galt, engasjementet er og må være der.

Hos Riis var det knapt følelser. Som han sa, kanskje var det Andys egen skyld og Contador gjorde det han syntes han måtte gjøre. Han skulle jo vinne verdens desidert viktigste sykkelritt. Utrolig rolig fyr tenkte jeg. Imponerende, stoisk ro vil noen kalle det. I idrett, som engasjerer så mye, enda mer utrolig. Dansken var jammen en kald fisk. Så grublet jeg mer, jeg oppfattet at Specialized, som er sykkelmerket til Contador, inderlig ønsket å ha spanjolen på deres merke de neste sesongene, merket som er det samme som Saxo Banks. Her kunne det bli koblinger? Jeg visste også at Astana, eller deres finansielle muskler, ikke hadde all verdens kapital til å dekke Contadors ønsker om en fyrstelig lønn. Noe jeg også dog trodde Bjarne Riis, og hans fremtidige sponsorer ville ha vanskeligheter med å matche. Et spansk lag var uaktuelt for Contador. Caisse d`Epargne skulle legges ned, der forsvant den relasjonen. Og for Contador å sykle for det baskiske «landslaget» Euskaltel-Euskadi, var uaktuelt. Han visste også at han måtte til et bedre lag neste år for å motstå angrepene fra to Schlecks.

Jeg luftet mine teorier for danskenes kommentator, Dennis Ritter. Han hadde tenkt det samme. For Riis var det avgjørende under pressekonferansene i Bagneres de Luchon ikke å sverte Contador. Du gjør jo ikke det når tillit skal bygges i forhold til den fremtidige kapteinen på laget. Han som skal ta rotta på de som stakk fra egne rekker. Jeg ble overbevist om at koblingen hadde relevans, og sa det også på sendingen.

Nå smiler Bjarne Riis, grunnlaget er lagt for et enda mer spennende Tour de France neste år. Ferdigheter, følelser og prestisje i en eneste stor smørje vil styre forberedelsene. Den mentale kampen har allerede begynt.

I fjor ble «Det er et yndig land» spilt, ved en feiltagelse, for Contador da han sto øverst på pallen på Champs Elysees. Et forsvarsel om det som kommer? Spansk triumfator på et dansk lag registrert i Lyngby utenfor København? God helg til dere alle!

Tour de France

Tour de France-oppsummering

Årets utgave ble stor på mange måter:

· Arrangøren(ASO) skapte en løype som ga utfordringer på rekke og rad. Sammenlignet med de siste utgavene av rittet, var det langt færre etapper der dramatikken ikke var i høysetet. Trist for arrangør og ryttere at etappen til Spa ble ”nøytralisert” fordi så mange ryttere veltet på den såpeglatte veien ned fra Col du Rosier. På veier rytterne og sykkelpublikumet kjenner fra avslutningen i Liege-Bastogne-Liege. Fabian Cancellara`s sykkeldiplomati reddet nok spenningen om sammenlagtseieren, der han fikk feltet til å vente på de ”uheldige”. Hardest rammet var Andy Schleck, som var over fire minutter etter i bunnen av bakken. Gruppen med Contador var også etter, men dog ikke kritisk, og mer enn to minutter foran Andy. Hvor riktig det som skjedde var kan sikkert diskuteres, og etter min mening var det Cancellara lyktes med langt mer avgjørende for sammenlagtseieren enn Contador`s støting da kjedet låste seg for yngstemann Schleck på Col d`Aubisque. Glatte veier og velt hører med i sykkelritt, det er en tynn knivsegg mellom ”himmel og helvete” i rittene, spesielt når været er vått. Cancellara lyktes med å bevare spenningen i rittet.

Thor Hushovd var den som virkelig tapte på hendelsen. Han er en kunstner på sykkelen, og det var ikke tilfeldig at han var av de få som kom ned bakken uten uhell. Hadde gruppa jaktet Sylvain Chavanel hadde de lett kjørt ham inn, og et sannsynlig utfall ville vært Thor som en av de fremste i spurten, kanskje som etappevinner, og med et tak på den grønne trøya Petacchi ikke ville hatt mulighet til å utligne senere i rittet. Men, det ble ikke slik, og makten i den gule trøya til Cancellara var oppsiktsvekkende tydelig. At det var glatt på Rosier er uomtvistelig, jeg snakket med folk som hadde problemer med å stå med joggesko på beina da de skulle ned bakken. Og, de var beviselig edru.

· Ingen dopingtatte ryttere i rittet. En seier for antidopingarbeidet. At det var fokus på doping før og under rittet med Landis, Lance, Petacchi m.fl., skriver seg fra ”gammel moro”. Den eneste dopingsaken vi ble bedt om å kommentere under TdF var den triste Tysse-saken fra Norge. Litt av en overgang…..

· Det ble en flott kamp om seieren mellom Contador og Andy Schleck. En Contador i dårligere form enn i fjor, men også med et dårligere lag. Selv om laget overrasket meg. Ikke minst kjørestyrken til Daniel Navarro og Paolo Tirralongo i Alpene. Men, Contador var tydelig rystet, først da Andy angrep opp til Avoriaz, og ikke minst på siste tempoetappen. Hva drev forresten Andy med på prologen? Der tapte han 42 sekunder til Contador på 8.9 km. Hvordan utfallet hadde blitt om begge Schleck-brødrene hadde vært sammen i fjellene, blir akademisk. Selvfølgelig hadde det endret mye. Frank var i sitt livs form. Brødrene sammen ville støtet annen hver gang, og Contador fått mer enn nok. Men, vi får glede oss til neste år. Jeg har allerede ståpels med tanke på den kampen. Contador har nok skjønt tegningen han også. Astana vil ikke være et lag som kan hjelpe ham godt nok mot bakkestyrkene fra Luxemburg. Det er ikke bare pengene som gjør at Contador skifter beite. Oljepenger fra Kazakstan sto klar i bunker for å beholde gutten fra forstaden til Madrid. Det ble kamp helt inn, og takk for det!!

· Thor Hushovd gjorde den stor ved sin seier på etappen til Arenberg, over brosteinspartiene. Suverent kjørt, det er moro å se utøvere når de er trygge på at dette behersker jeg. Thor slåss det han var kar om for den grønne tekstilen, forgjeves i år. Men, naturlig med tanke på at han har vært uten mulighet til å trene spurt med skruer og plate i skulderen. Kondisen har han oppøvet, bedre enn noensinne. Han har gitt et signal til andre ryttere, om at den grønne trøya virkelig er en poengtrøye. Ikke bare forbeholdt spurterne. Noe Edvald Boasson Hagen sikkert merket seg. Kjørestyrken Thor viste på Pyrenee-etappen til Pau, over Peyresourde, Aspin, Tourmalet og Aubisque (alle klassiske fjell) var stor idrett.

· Edvald gjorde en fin debut, han er mentalt sterk, rolig og trygg. Gode egenskaper. Spurtet bra, og ikke minst gjorde jobben sin for Bradley Wiggins for alt hva han var verdt. Det var ikke hans skyld at Wiggins og Sky ikke strakk til. Rittet er også et signal til mange sykkelinteresserte nordmenn. Det er ikke bare å stille opp i TdF og vinne etapper og trøyer. Edvald er av de mest spennende unge rytterne i sykkelfeltet, men jammen er det mange andre unge også som både vil og kan. Og, vi ser fremdeles langt etter en norsk rytter der oppe blant de beste sammenlagt. Jeg ser ingen etterfølger så langt etter Jostein Wilmann. Dessverre! Men, den grønne trøya kan Edvald angripe neste år, vær klar over det!

· Mark Cavendish kom tilbake, og viste oss spurt på øverste hylle, in
gen over eller ved siden. Glitrende utført, idrett i verdensklasse.

· Jeg tar hatten av for Ryder Hesjedel, som syvendemann totalt. Taktisk perfekt, og med en kjørestyrke i de tunge fjellene jeg ikke hadde trodd han maktet. Selv om han er inne i sin beste sesong. Garmin-Transitions var kanskje det laget som led mest tidlig i rittet. Alvorlige skader satte kapteinen Christian Vandevelde, og min favoritt til å vinne grønt, Tyler Farrar, ut av rittet. Godt da at Hesjedal (med norske aner?) fikset det gode resultatet.

Skuffelsen ble først og fremst Team Sky. Laget har bladd opp et tosifret millionbeløp for Bradely Wiggins foran denne sesongen. Løst ham ut av kontrakten med Garmin. Verken laget eller Bradley leverte relatert til målsettingen. Synd, Bradley er en supergutt, som hadde fortjent bedre. Men, jeg sier det igjen. Jeg er skeptisk til å slanke bort 10 % av kroppsvekten på kort tid. Det gikk i fjor, men så kommer ”etterdønningene”. Det er nok av historier innen utholdenhetsidrett som viser at rask/stor vektreduksjon gir negative resultater på ganske kort sikt. Det var jo ikke en feit mann som slanket seg, det var en olympisk mester med lav fettprosent. Even til å produsere kraft reduseres, og dermed relasjonen watt/kilo. Og, den røde sonen nås på lavere watt enn i fjor. Det går noen måneder, så reverseres det. Jeg håper jeg ikke har rett. Kom igjen Bradley, sykkelsporten trenger deg! Sky manglet god nok kjørestyrke i fjellene, hatten av for Thomas Løwkvist, men ellers var det ordinært. Hva Serge Pauwels gjorde på laget? Ikke vet jeg. Vi ville selvfølgelig hatt med Kurt Asle, men jeg tror det var like bra at han ikke var med i år. Det ble for kort tid å bygge seg opp etter det siste kravebeinsbruddet, det andre på et halvt år. Etter mange store sesonger har man ofte behov for en low-key for å bygge opp lysten igjen. Det klarer Kurt med nye, inspirerende treningsmuligheter og –kamerater. Min beskjed til Edvald og Lars Petter, blir å kjøre Kurt hardt til høsten. Da vil Sky-sjefen Dave Brailsford forstå hvilke ressurser som ligger i Kurt Asle.

Jeg tror det var nyttig for Brailsford å oppleve at ikke alt i verden går på skinner. Ydmykhet er avgjørende. Keiser Augustus hadde alltid en slave rundt seg, som kun hadde en oppgave, nemlig regelmessig å si til keiseren ”husk du er bare et menneske”. Spennende blir det å følge Sky neste år.

Takk til dere alle som kjørte, til arrangør, og til mine supre kollegaer, dere skapte alle folkefesten. Spesiell takk til Thor og Edvald, det er flott å ha gode norske deltagere i dette superarrangementet i internasjonal idrett.

Tour de France

Kurt, du kommer igjen

Ikke helt overraskende ble Kurt Asle satt ut av Tour-laget til Team Sky. Resultatene så langt har vært under pari, og i tillegg ble det mageproblemer på slutten av Sveits Rundt, som svekker en optimal siste oppkjøring. Hvis Kurt selv hadde sagt at han vil være klar til å fylle en rolle som kaptein på veien i et Sky-laget med store ambisjoner på vegne av Bradley Wiggins, ville jeg tatt med Kurt. Han har gjort denne jobben strålende for laget til Bjarne Riis. Hvem andre i Sky kan fylle den rollen? I tillegg er Kurt den fødte Tour-rytter, tåler belastningen og er lojal som hjelper. Kurt ville vært en samlende kraft i et Sky-lag som debuterer i Touren.

Sky valgte klatreferdighetene til Serge Pauwels, som kom over fra Cervelo. Etter en god sesong i fjor, som ikke har vært fulgt opp i år av skade- og sykdomsårsaker. I det hele tatt mangler det klatreferdigheter i Sky til å støtte Wiggins i fjellene. Jeg tviler på at Pauwels vil gjøre noen forskjell, da tror jeg Kurts spisskompetanse ville betydd mer i positiv retning.

Det har vært et tungt år for Kurt, to kravebeinsbrudd på åtte måneder. Kneskade, og nå sykdomstegn. Det gjør noe med formen – negativt. Det kan være lurt av Kurt å ta en mellomsesong i år, og komme grusomt tilbake. Da har han flyttet til Lommedalen med noen av landets fineste skiløyper utenfor stuedøra. Hvilket betyr at Kurt vil starte neste sesong med et topp grunnlag.

Jeg vil savne deg Kurt, derfor ønsker jeg at du blir hundre prosent skadefri og frisk igjen. Og, kom tilbake på samme høye nivå som tidligere. Kapasiteten er udiskutabel. Bare husk VM-innsatsen i fjor etter kravebeinsbruddet i juli. Litt lavere profil i år, og sulten og det mentale fokuset vil være som før.

Tour de France

"Les Bleus" og Team Saxo Bank

Det er en snau halvtime siden de falmede franske fotballstorheter ble sendt ut av fotball-VM. Ydmyket i lange baner. Idrett er seiere og nederlag i skjønn forening. Men, måten de franske fotball-millionærene spilte seg til sisteplass i gruppe A på, var langt fra hederlig. Om 14 dager ruller Tour de France inn i «heksagonet» (Frankrike er landet med de seks hjørner), på den fjerde rittdagen, etter å ha kjørt i gang i Nederland og Belgia. Suksess i internasjonal toppidrett dreier seg om organisasjonsutvikling på samme måte som i næringsliv og andre prestasjonsrettede sammenhenger. Andy Cap har uttalt: «Vitsen er at alle med samme drakt speller mot samme mål». Lag som lykkes har en klar målsetting, som er forstått gjennom involverende målprosesser. De er godt organisert, er verdibasert, og driver systematisk trening, ikke bare idrettslig, men også organisatorisk. Under tydelig ledelse.

Tour de France er et lagspill, på linje med fotball. I den ene varianten skal ballen i motstanderens mål flere ganger enn den havner i eget, på sykkel er det lagets trøye som skal først i mål. I et organisert spill der rytterne på laget har sine klart definerte oppgaver, som bidrar til at lagets kaptein til sist tar steget opp på det høyeste trinnet når feltet er i mål på Champs Elysees 25. juli.

Det var vondt å se Raymond Domenechs ledelse av fotballaget. Uten autoritet og engasjement. Med en gjeng spillere som åpenbart ikke har forstått lagutviklingens betydning. Det er krevende å være på et lag, først av alt er det frivillig, men har en først valgt å delta på laget, medfører det også forpliktelser overfor fellesskapet. Team Saxo Bank, tidligere Team CSC, kjører i år sin niende Tour. Laget har markert seg sterkt siden starten. I fjor ble Andy Schleck nr. to, for to år siden vant Carlos Sastre. I tillegg til et uttall etappetriumfer. Laget er fullt av internasjonale stjerner, som svært ofte lykkes sammen, når det gjelder. Ikke minst fordi lagets ledelse har forstått betydningen av å ha en verdibasert utviklingskultur, basert på de fire verdiene «RESPEKT, LOJALITET, ENGASJEMENT og KOMMUNIKASJON».

Ingen rytter får plass på laget uten å ha et aktivt forhold til de fire grunnelementene. Den enkelte blir målt på hvordan verdiene etterleves, og laget trener regelmessig på kulturutviklingen. «Kulturen er avgjørende for resultatene», og verdiene er basis for god kultur. Som igjen, forenklet sagt, er hvordan laget ønsker å oppfattes av konkurrenter, samarbeidspartnere, publikum og media, og hvordan det skal være å jobbe i laget. Hver høst starter laget til Bjarne Riis forberedelsene til ny sesong med en krevende lagbyggingssamling over flere dager, der den enkelte og lagets forhold til verdiene står i fokus. Ingen har en plass i laget hvis verdiene ikke etterleves i praksis. Alberto Contador er den store Tour-favoritten, men blant de mange utfordrere står brødrene Schleck som spydspisser i et lag som kommer til å herje med spanjolen etter alle kunstens regler. I år kan det vise seg å bli avgjørende, at laget sliter ut en individuelt bedre motstander, som vil være mye alene i avgjørende situasjoner.

Mangel på ledelse og felles kulturståsted var åpenbar hos de franske ballspillere. De hadde neppe felles målforståelse, ei heller innsikt i at hver enkelt på laget har 100 prosent ansvar for sitt bidrag til lagets resultat i sin rolle, både individuelt og relasjonelt. Rett nok har Domenech det overordnede ansvaret, men ingen kan fraskrive seg sitt 100 prosent ansvar. I danskenes sykkellag er det åpenbart. Hver rytter kjenner sin rolle, og ofrer seg maksimalt for å fylle den til lagets beste. En hjelperytter kjører så lenge han kan for kapteinen, for så å frakte seg til mål etter beste evne, innenfor tidsfristen. For å gjøre det samme neste dag, og de etterfølgende. Jeg har sett mye flott idrett, men etappen til L`Alpe d`Huez i Tour`en for to år siden er av de sterkeste. Favorittene kom samlet gjennom den siste landsbyen, Bourg d`Oisans, før klatringen de siste 1154 høydemeterne opp til toppen via 21 hårnålssvinger. CSC-laget hadde Frank Schleck i den gule ledertrøya, og hva skjedde, jo han satt seg foran i feltet i et voldsomt kjør, som mørnet det som var av konkurrenter. For å bane vei for lagkamerat Carlos Sastre. Da Schleck og konkurrenter var stinne av melkesyre støtet Carlos, og avgjorde rittet. Det var altså mannen i gult som ofret seg for laget, fordi laget var enige om at muligheten for sluttseier var enda større hvis Sastre var den man kjørte for. Det kan ikke ha vært lett for Frank Schleck å ofre seg som han gjorde. Med basis i hvilken av de fire verdiene? Sikkert alle, men vær trygg på at lojalitet var sentral. Lojalitet mot det de sammen hadde blitt enige om.

Jeg forundres over mye i fotball-VM. Over lag som har en trener som knapt har hatt tid til å undertegne ansettelseskontrakten før første kampen. Det må jo gå galt, treneren er en del av laget, og det tar tid å spille sammen et godt lag. Å tro at en trener skal lykkes med et slikt utgangspunkt, blir for meg som å tro på at det er mulig å gå på vannet , sommerstid. Det har visstnok vært gjort bare en gang så langt i historien. Og, trenere som tar slike jobber, mistenker jeg gjør det av kortsiktige økonomiske motiver. Eller grådighet, i beste fall naivitet og manglende selvinnsikt.

«Les bleus» er en nasjonal stolthet. De gikk til bunns etter å ha bommet organisatorisk på det aller meste. Det bekreftet tydelig at gode individer er hjelpesløse uten et tydelig verdifundament. Hos Team CSC/Saxo Bank var, og er lagutvikling sentralt. En egen, og meget dyktig, organisasjonsutvikler i den karismatisk og kompromissløse B.C. Christiansen ledet inntil i år prosessene i sykkellaget. Og, de har holdt fast i grunnlaget han la i årets sesong. En liten ide til Laurent Blanc, som får jobben med å snu en elendig fotballkultur. Sykkelrittet passerer jo utenfor hans stuedør, jeg er sikker på Blanc kan hente gode impulser om dette og hint, ikke minst om lagbygging, ved et besøk hos sykkellaget. Fotball skal være gode på lagbygging, noe de franske stjernene viste seg svært dårlige på. Styret i det franske fotballforbundet må ha ligget i stabilt sideleie de siste årene. Jeg har vært mye i Frankrike, og sett den triste utviklingen der flere sesonger. Sett mismotet bre seg i en fotballglad nasjon. Styret skulle jo hjulpet Raymond ut av jobben da han ikke fikk det til. Får det konsekvenser for de dresskledde styrerne? Kanskje, neppe, hva vet jeg? Men, de burde jo gått på hodet ut alle sammen. Som Anelka, Henry m.fl. Marit Brevik sier det forståelig: «Laget blir ikke bedre enn det du bidrar til selv». Det vet de skinnmagre syklistene som nå spisser formen før prologen i Rotterdam. Hvem vinner den? Et lite dristig tips, Fabian Cancellara fra, ja nettopp Team Saxo Bank. Jeg håper så mange som mulig fra fotballens verden følger syklistenes kamp gjennom 3.500km. Interessant, jeg tror de har mye å lære.

Tour de France

Glede og skuffelse

Har base for tiden i den franske delen av Katalonia, i Picasso-byen Ceret ved foten av Pyreneene. Det var i vakre Ceret Picasso bodde i begynnelsen av sin kubisme – periode. I kveld fylles det som er av barer for å se Barca sette det første stikket i Arsenal`s Champions League – kiste. Fotball-laget er like populært på begge sider av grensen. For franskmenn er det spesielt at Theirry Henry skal ut mot sine gamle lagkamerater, i laget han vel nådde sitt høydepunkt i som spiller? Og, at katalaneren Cesc Fabregas også er med hos «The Gunners», hvis han blir klar av skaden. Født i en liten fiskerlandsby vest for Barcelona, har unggutten allerede fått et eget fotballmuseum til sin ære i fødebyen. Ikke verst, fotballstjerner dyrkes raskt. Men, gutten er uomtvistelig en slepen spiller.

I går ble lagene som kjører årets Tour de France klare. Det er flere godt kvalifiserte lag i år enn de senere årgangene, derfor fylte arrangøren opp maksimumsgrensen på 22 lag, for første gang på flere år. Det er som i de fleste uttakssammenhenger mye «drama» og energi knyttet til den/de sist kvalifiserte. Som, sannsynligvis ikke vil påvirke tetkampen. Fransk presse er i dag såre over at deres eget Saur-Sojasun og nederlandske Vacansoleil ble danket ut av BMC Racing Team. Med i konkurransen var også Skil-Shimano, men det var nok de to førstnevnte som var i finalen mot BMC. Det er skuffende å bli forsmådd, for enkelte kan det føre til langvarig depresjon. Noe neppe nevnte avgjørelse gjør. Men, det har vært vanskelig.

Arrangøren ASO og Christian Prudhomme har først og fremst vurdert kvaliteten på kandidatlagenes kaptein, som jo er regjerende verdensmester Cadel Evans for BMC. At australieren har to andreplasser fra 2008/09 borger for den nødvendige kvalitet. Uten Evans inntreden på BMC hadde laget vært langt fra noe TdF i år. Selv med Hincalpie, Kroon, Burghardt og den forrige verdensmesteren Alessandro Ballan. Rett og slett fordi ingen av de nevnte har noe sammenlagtpotensiale. Men, etapper har de vunnet alle som en i de store Tour`ene. Prudhomme så den positive promotioneffekten det vil gi å ha en rytter i «regnbuetrøya» i kamp om en plass på pallen. Ikke siden 1995 har verdensmestertrøya stått på pallen i Paris, da ved Abraham Olano. Jeg er også sikker på at det har vært lobbyert som på andre arenaer. At BMC`s sportsdirektør er John Lelangue, tidligere en av toppene i ASO og nær kollega med Prudhomme har neppe skadet BMC`s sjanser. George Hincapie vil dermed få sin 16.start i sykkelsportens desiderte merkevare nr. en, og tangerer rekorden til Joop Zootemelk. Har nok spilt en liten rolle det også…….

De tre forsmådde lagene får trøstespise påskeegg. De har alle satset offensivt i rittene så langt for å tekkes beslutningstagerne. Men, jeg har sansen for Prudhommes argument om at det er lagenes beste rytter som avgjorde uttaket. Skil-Shimano var med i fjor, og huskes vel knapt for annet enn den ene av to japanere som fullførte TdF ,som historiens første, Fumiyuku Beppu (den andre var Bbox Bouygues Telecom`s Arashiro). Og, for Kenny van Hummels kamp om å bli Lantern Rouge, rittets dårligste mann sammenlagt. Nå bommet han på oppgaven fordi han brøt på en av de siste etappene. Men, Kenny ble også kåret til «den dårligste klatreren i TdF-historien». Altså ikke mye som tangerer toppnivå.

Saur-Sojasun er et rent fransk lag, som dukket opp i fjor. Og, som styres smart av den tidligere proffen Stephane Heulot. Med begrensede midler bygger han gradvis opp, kanskje, fremtidens franske sykkellag. Gode ryttere har tilflytt årets lag, som bl.a. Jerome Coppel (strålende så langt i år), Jonathan Hivert, Sebastien Joly og Cyril Lemoine. Heulot var ikke blid da laget ble utelatt. Men, innerst inne vet han at mannskapet ikke er godt nok i årets TdF. Han sa det selv før starten på sesongen i diverse intervjuer i Frankrike. «Vi har et langsiktig perspektiv», var ordlyden. Det er nok lurt å holde seg til det. Litt oppmerksomhet blir det når ryttere fra de dårlige lagene går i tidlige brudd, men det er faktisk de endelige resultatene det hele dreier seg om. Men, laget er en flott tilvekst så langt. Et påskeegg til dere…………

Mest synd er det på Vacansoleil. De meget populære franske brødrene Feillu gikk dit foran årets sesong. Smart trekk av lagets ledelse, som nesten ga uttelling. TdF er et fransk ritt, og her kommer altså ikke fjorårets franske sensasjon Brice Feillu til start. Ungdommen som vant den første virkelige klatreetappen til Arcalis i Andorra, og som kjørte godt gjennom hele rittet. Bror Romain er en av feltets mest offensive, og ble kronet med en dag i gul trøye for to år siden. Det blir som en skiskytter-world cup i Holmenkollen uten for eksempel Hallvard Hanevold og Aleksander Os til start, rett og slett fordi arrangøren ikke har plass. Vacansoleil har også en av feltets største sammenlagtprospekter i nederlenderen Johnny Hoogerland, som kjørte så godt i Spania Rundt og VM i fjor. Rytterne har markert seg i fremste linje i de fleste ritt i år, senest i Criterium Interantional der uzbekeren Sergey Lagutin klasket til i finalen opp L`Ospedale, for å bli kjørt inn like før mål. Men, han hadde laget så mye ugang at Armstrong og Conytador m.fl. bukket under i da feltet tro inn gassen på jakt etter den tapre utbryter. Fra meg får laget en hel kurv med påskeegg til trøst. Du husker også tapre Bobby Traksel, som vant i Kuurne-Brussel-Kuurne i et førsteklasses drittvær. Fra Vacansoleil han også. Men, laget røyk ut på en for dårlig gjennomføring av Paris-Nice.

Da ønsker jeg god påske, og god bedring til Boasson Hagens achilles. Vi trenger denne flotte syklisten i orden for de store oppgavene. Når jeg første nevner de unge. Årets beholdning blant ungfolene så langt, er 20-årige Peter Sagan, Liquigas og Rein Taaramae, AG2R. Rett og slett stålsterkt det de to har levert. Førstnevnte gjennom hele Paris-Nice, inntil han fikk en liten sprekk på siste etappe. Estlenderen har vært i teten en rekke ganger, nå sist i Katalonia Rundt.

sykkel, Tour de France

Kragebeinsbruddet – det vil gå fint, Kurt!

Livet er ikke for nybegynnere, fullt av farer som det er. Heldigvis blir det ikke noe av de fleste bekymringer. Jeg hadde akkurat tenkt de gode tankene om Kurt som den styrende kaptein på et spennende Team Sky-lag i årets Tour de France, med fjorårets sensasjonsmann Bradley Wiggins i kamp om den gule trøya, og Edvald Boasson Hagen som en «fri fugl» på enkelte etapper på jakt etter en realistisk etappeseier. Hvilke dager å se frem til i juli måned. Og så kommer meldingen om at jernmannen Kurt nok en gang har gått på trynet, denne gangen i nøytral sone (det er lov å konsentrere seg også i nøytral sone, Kurt), med det andre kragebeinsbruddet på snaue syv måneder som resultat. Hvordan vil skaden påvirke sesongen? Jeg begynte å bla i boka om proffsyklisters kragebeinsbrudd, som er et verk på størrelse med Knausgårds samlede. Vel gjennom første bind, sank roen seg igjen. Dette kommer til å gå bra, kanskje det til og med var en fordel med referanse til de viktige rittene der fremme i sommervarmen?

Kragebeinet er en rørformet knokkel som binder brystbeinet til skulderbladet og holder skulderen ut fra kroppen, samt fungerer som feste for ulike muskler. Brudd i kragebeinet, eller nøkkelbeinet som noen sier, er syklistenes yrkesskade. Hvorfor er først og fremst fordi rytterne som oftest detter på siden og slår skulderen i bakken. Brudd skjer ved direkte slag mot kragebeinet, støt mot skulderen fra siden, fallskader. En annen årsak er støtet mot kragebeinet når rytterne tar i mot fallet med hånden.

Kragebeinet brekker ikke bare på sykkelen. Ifølge avisa Kvinnheringen, ble en amerikansk turistkvinne sist sommer angrepet av en ku med kalv, som stanget henne i magen og kastet henne opp i luften, med brudd i kragebeinet som resultat. Hun skal visstnok være tilbake i hjemlige omgivelser i USA.

Mang en idrettsutøver har kjempet tappert med kragebeinsbrudd. Under et nasjonalt skøytestevne på Frambanen i vinter vant den lovende 11-åringen Bendik Stokke 500-meteren til tross kragebeinsbrudd uken før. Ikke i vanlig sprintstil, men med hendene på ryggen. Som, han hadde sett helten Sven Kramer gjøre når han vinner sine 5000m-løp. Det fungerte for Bendik på den kortere distansen også. Tiden? 50.42!

I 1983 overtok Pascal Simon den gule ledertrøya i Tour de France etter 10.etappe. Dagen etter veltet han og brakk kragebeinet. Han fortsatte å sykle, og forsvarte trøya i ytterligere seks dager. Før Laurent Fignon overtok for godt. I årets TdF kjørte George Hincapie med brist på de seks siste etappene. Svinaktig vondt gjorde det, han nektet å la legen undersøke, for da ville han fått startnekt. På sykkelen skulle veteranen, for å styre laget mot nye etappeseire for Mark Cavendish.

Mange trodde at Lance Armstrong ville miste TdF i sitt comeback etter at kragebeinet røyk i Vuelta Castilla y Leon, men allerede i Giroen var han tilbake for fullt. Ivan Basso brakk det omtalte beinet to ganger i 2001. Først i Tour de Med i februar, og så i debutrittet i TdF, da han var i brudd på 8.etappe i utforkjøringene ned til Colmar.

Verdensmesteren fra 2008, Allesandro Ballan, brakk kragebeinet i Tirreno-Adriatico ca. 10. mars 2007. Allerede i slutten av april vant han Flandern rundt, etter å han vunnet 3-dager De Panne uka før. Det kryr av lignende historier.

De virkelige kragebeinsgutta er Cadel Evans og Andre Greipel. Evans startet sin karriere som terrengsyklist, og var en av favorittene til å vinne OL på hjemmebane i 2000. Den gang ei, to ganger brakk han kragebeinet det året, først i Tour Down Under og så i mars. Han var deltager, men måtte se langt etter medaljene. I 2003 satte han foreløpig personlig rekord, ved å brekke det tre ganger. Greipel, som nettopp vant årets første ProTour-ritt, Tour Down Under, brakk både kragebein og skulder i samme rittet året før. Det tok litt tid før han var tilbake etter operasjonen. Men i Duinkerke 4-dagers i april var han tilbake, og vant en etappe. Bare Mark Cavendish vant flere seire enn gutten fra Rostock i fjor. 14 ganger har skulderen gått ut av ledd, tre operasjoner har han hatt, etter at han kolliderte med en bil for ti år siden.

Det er ingen grunn til å bagatellisere Kurts brudd med påfølgende operasjon. Etter operasjonen må skulderen holdes i ro i en uke, så kan trening på stasjonær sykkel begynne, parallelt med opptrening av den skadede skulderen. Innesykkelen kan gi utmerket trening av maksimalt oksygenopptak, og viktig forbedring av den anaerobe terskelen. To økter om dagen kan gjennomføres. Går alt etter planen, kan Kurt begynne med rolige sykling ute etter tre uker med innesykling. Da er det lurt å kombinere de rolige, lange turene ute med mer intensive økter inne, hvor skulderen kan holdes mer i ro. God basistrening kan også gjennomføres (det er mange muskelgrupper som kan trenes selv med kragebeinsbrudd), noe som normalt får lavere prioritet når sesongen starter. Dermed en bonus. 1. April bør være en realistisk dato å være i konkurranse igjen. Men, humpingen opp og ned på brosteinen i Flandern rundt, Paris-Roubaix og Gent-Wevelgem er neppe å anbefale, selv om Ballan fikset det. Kurts kragebeinsbrudd er ikke av det enkleste slaget. Men en Kurt i Ardenner-klassikerne er realistisk, og han har selv vært inne på å kjøre Giroen. Det er lurt, for her trenger han ikke kjøre alle etappene for fullt, han får fart og styrke i beina, som vil lokke frem toppformen.

Etter velten i fjor på 10.etappe i TdF, kjørte Kurt Spania rundt som trening, og hadde utmerkede bein i VM. I den tøffe løypa var han eneste norske med i finalen. God bedring Kurt, da er vi enige om at vi sees i Valkenburg til start i Amstel Gold Race!

sykkel, Tour de France

Det åpnes opp for flere av sykkeltalentene

Dagens pressekonferanse med Team Sky bekreftet det vi allerede i lang tid har visst – at Edvald Boasson Hagen får med seg Kurt Asle og Lars Petter Nordhaug til den britiske nysatsingen. En naturlig trapp å bestige i Lars Petters utvikling. Han har i mange år vært mer enn vanlig lovende. Det er mange år siden han ble tatt med i Olympiatoppens satsingsprogram for de beste av de unge uansett idrett, med tanke på olympiske leker noen år frem i tiden. Da som terrengsyklist. Tidligere i uken ble det også kjent at Kristoff går til det amerikanske laget BMC.

Da venter jeg bare på at den kanskje mest lovende av de lovende amatører – Fredrik Wilmann – tar steget over til proffene i en av de to øverste divisjonene. Fredrik, som har mye å slekte på – faren Jostein er av de beste norske syklister noensinne, og den som kan skilte med den beste Tour de France-plasseringen sammenlagt, som nr. 14 i 1980. Skadene han fikk etter et velt tidlig i rittet fratok nok Jostein en enda bedre plassering.

Det er neppe noen av de norske som har et bedre klatrepotensial enn Fredrik. En kvalitet vi savner blant våre aller beste. Det er en kjent sak i miljøet at den unge trønder nok hadde sett at hans nåværende lag – Joker Bianchi – hadde kjørt flere krevende etapperitt, slik at han hadde fått muligheten til å eksponere seg bedre. Men, en rekke gode plasseringer i høst har skapt oppmerksomhet. Ryktene sier at Skil-Shimano er det aktuelle laget. Et lag som debuterte i årets Tour de France.

Tour de France er sportens desidert største merkevare, et ritt alle unge syklister drømmer om å kjøre. Bredden blant våre beste øker, nye vil trenge på som en konsekvens av den økende interessen på alle sykkelsportens arenaer her nord. Det er lov, allerede nå, å «fantasere» over antall nordmenn i dette største årlige idrettsarrangement i verden. Thor og Edvald er sikre deltagere. Det vil også Kurt Asle være. Langt sikrere enn om han skulle fortsatt hos Bjarne Riis. Skys sportsdirektør, Scott Sunderland, har både syklet sammen med og ledet Kurt Asle. Han vet hvilken verdifull etapperytter han er. Den naturlige «road captain» hos britene. Men, det er neppe plass til mer enn to nordmenn på et britisk lag i Touren. Konkurransen blir hard, og det er også nyttig å speile lagets visjon i denne sammenheng. Sky er toppen av pyramiden «British Cycling», som har som primærmålsetting å sørge for at øya der vest utvikler enda flere syklister i verdensklassen. Også med tanke på OL i London 2012. Dermed kjøres neste års Tour med de beste utlendingene i laget, i tillegg til en god besetning briter.

BMC er et lag som har hentet mange nye, gode ryttere – noen på vei opp, andre på vei ned. Pr. i dag har de ingen sammenlagtrytter, eller rytter med ekstreme spissferdigheter. Laget må markere seg, som et nytt topplag, selv om de i år fikk slippe til i noen av de viktige rittene, med stort sett mangel på resultater. De er neste år i samme situasjon som Team Cervelo var i år. Bare med den store forskjellen at Cervelo hadde regjerende Tour de France-mester Carlos Sastre, og en av rittets store profiler i flere sesonger, vår egen Thor, i stallen. Dermed var de umulig å komme utenom. Og, det vil heller ikke Cervelo være neste år – etter det som er prestert i år. Vær trygg på at Sastre kommer sterkere tilbake da, uten å ha spilt mye energi i Giro`en. Duellen mellom Cavendish og Thor er det allerede lov å gru/glede seg til. Konklusjon? Jeg tror rett og slett ikke BMC blir gode nok til å slåss seg inn blant de 20 lagene som slipper gjennom nåløyet. Hvis arrangøren ikke av sentimentale grunner lar George Hincapie få delta enda en gang – den sekstende – slik at han han tangerer da Joop Zoetemelks rekord for antall starter i rittet. Men, resultatene avgjør langt på vei.

Det er da det kan bli spennende med Wilmann. Det er mange vurderinger som gjøres før de to-tre siste lagene klareres for start. Skil-Shimano har sterke asiatiske relasjoner. I år kjørte japaneren Beppu for Skil-Shimano i Touren. I tillegg til Arashiro hos BBox Bouygues Telecom. Hvilket førte til voldsom mediaoppmerksomhet i Japan. Asia er kanskje sykkelsportens største utviklingsområde. Bare tenk på Kina, er det ni millioner sykler Katie Melua synger om – bare i Bejing. Det er faktisk allerede kinesiske syklister i stallen til Skil-Shimano. ASO, arrangøren av Touren ser helt sikkert det oppmerksomhets- og inntekstpotensialet som ligger i Asia. Derfor tror jeg det er stor sannsynlighet for at laget igjen er med blant de store neste år. I år manglet laget totalt ryttere med klatregener. Hva er Fredrik Willmann god på? Det de andre på hans eventuelt nye lag er dårlige på. Et lite dristig tips fra min side. Fredrik Wilmann følger i sin fars sykkelsko, og blir den fjerde nordmannen i neste års Tour.

sykkel, Tour de France

Ettertanker etter Tour de France

Årets Tour de France fikk en verdig vinner. Alberto Contador viste for alle og enhver at han er verdens beste etapperytter. 26 år gammel har han en imponerende CV, med to seirer i Tour de France – supplert med triumfene i fjorårets Giro og Vuelta. Mer komplett har han også blitt, tempoferdighetene er vesentlig forbedret relatert til i fjor, og ikke minst sammenlignet med for to år siden. Nå er han på nivå med selveste «Spartacus» – Fabian Cancellara – i den ensomme kampen mot klokka. Han sitter vakkert aerodynamisk på temposykkelen, ingen unødige bevegelser sideveis. All kraft går gjennom pedalene til underlaget. Vakkert. Og dermed blir han svært vanskelig å slå. Han fikk den hjelp han trengte fra et Astana-lag, preget av mye uro internt.

Etter hvert var det tydelig at Contador sto alene mot resten av laget. Kun Sergio Paulinho flagget sin lojalitet til spanjolen. Paulinho, som etter min mening var den beste hjelperytteren i Tour`en. I tillegg hadde Alberto med en bror og pressetalsmann som sine støtter. Det er sterkt når ens egen sportsdirektør ikke stiller sammen med lagets ener på pressekonferansene. Alle de store og små stikk fra flere av de andre på laget – ikke minst fra «the boss» Armstrong og Leipheimer – må ha ført til nervøsitet og energilekkasje. Contador sto støyten og fremsto som en suveren ener.

Neste år blir mer uforutsigbart. Lance presterte et usedvanlig comeback. Langt bedre enn jeg hadde trodd. Dog må han forbedre seg på vesentlige områder. Tempoferdighetene er ikke der de var, Lance skal være glad for at den totalte lengden på temporittene var vesentlig kortere enn tidligere. Han kjører sin tempo mer «hakkete» enn før. Flyten han hadde mangler. Et viktig forbedringsområde. Han imponerte med sin kjørestyrke i fjellene. Men likevel må han forbedre sin evne til å henge med når ungdommene akselererer, og han må øke sin gjennomsnittsfart i bakkene. Nivået på en anaerobe terskelen er dårligere enn hos både Contador og Andy Schleck. Han går i oksygengjeld på lavere hastigheter enn for de to nevnte. Men med nok et år til med topp trening, vil det være rart om Lance ikke stiller enda bedre rustet neste år. Og for et ritt vi får – da kommer Contador og hans lag til å hamre løs på RadioShack og Lance. Da slipper vi scenariet der for mange av de gode ryttere har samme drakt.

Thor Hushovd har blitt en bedre syklist i år, kjører mer rasjonelt på høyere tråkkfrekvens, som gir bedre kjørestyrke i kupert terreng. En enda sterkere kandidat til å vinne Flandern rundt og Paris-Roubaix. Da vi snakket sammen i Frankrike, lovet han meg å vinne sistnevnte!!!

Kurt Asle kom i form til riktig tid, gjorde jobben sin alldeles utmerket inntil kragebeinet brakk. Han hadde en tyngre vårsesong enn før, ikke så rart etter det kollosale kjøret han hadde i fjor. Han kommer ikke til å gå inn i vintertreningen så nedkjørt som etter sesongen i fjor. Dermed en enda friskere Kurt neste år.

Rittdirektør Prudhomme har kommet med mange positive forbedringer de to årene han har ledet rittet. Blant annet med kortere tempoetapper, vekk med bonussekundene, en spektakulær lagtempo, avslutning for sammenlagtrytterne opp Mont Ventoux. I stedet for den vanlige, vesentlig kjedeligere tempoetappen. Men Pyreneene skilte for lite – det ble for langt fra siste fjelltoppen til mål. Neste år ønsker jeg meg flere målganger på toppen av fjell.

Også Massif Central-området, som var en suksess i fjor, bør inngå igjen – på veien til Pyreneene. Neste år starter det hele i Rotterdam. Det antydes at Normandiet skal besøkes. Da skal vel rytterne også gjennom Belgia på vei til Nord-Frankrike. I stedet for å brodere seg langs Atlanterhavskysten ned til Pyreneene, vil det bli en spektkulær rute ved å besøke det vakre, kuperte høyplatåområdet i Massif-Central. Hva med siste avgjørende etappe opp Le Alpe d`Huez? Før hele sirkuset tranposteres til utkanten av Paris for spurternes julaften.

Honnør også til verdens suvernt beste spurter Mark Cavendish og hans meget godt organiserte Columbia-lag. De var suverene. Med Mark Renshaw som bransjens beste siste opptrekker. Et lag styrt av veteranen George Hincapie på en suveren måte.

Det er mye å glede seg til! Ungdommen trenger på – tre av de ni beste totalt er under 25 år. Edvald Boasson-Hagen er også Tour-klar neste år.

Og midt oppe i Touren fikk dopinggjgerne endelig tatt en av de største kvisene på sykkelsportens rumpe – Danilo Di Luca. Bra jobbet!!

Konklusjon: årets Tour ga sykkelsporten et skikkelig omdømmeløft.

sykkel, Tour de France

Tour de France blir en thriller

Carlos Sastre gjorde en av karrierens største prestasjoner ved å vinne dagens knallharde etappe i Giroen. Hans fjerde seier totalt på 12 år som proff. Alene til mål kom han, som da han avgjorde fjorårets Tour opp til Le Alpe d`Huez. Dagens prestasjon bringer ganske sikkert Sastre på pallen når rittet avsluttes i Roma kommende søndag. For 6.gang i en av de tre store Tourene. Carlos kjører mer offensivt i årets Giro enn i fjor. Hvor han opplagt brukte rittet i Italia, sammen med Dauphine Libere, til å kjøre seg i toppslag til Tour de France. I år blir det intet ritt i de franske alper som en siste oppkjøring, Team Cervelo er faktisk ikke invitert. Sastre har dermed råd til å svi av mer krutt i Italia, siden dette blir den siste virkelig harde oppkjøringen for starten i Monaco 4. juli.

Jeg har vært usikker på mannskapet rundt Sastre i årets Tour. I fjor sto en samling av verdensstjerner i Team CSC for hjelpen. Kvaliteten på mannskapet i Team Cervelo er ikke av samme kaliber i fjellene. Men, faktisk godt nok. Jose Gomez Marcante fullførte Catalonia rundt med en flott 5.plass totalt. Et par av etappene i området rundt Andorra, hadde klatringer av Tour de France-format. Gomez Marchante kan klatre. Også allrounder Xavier Florencio klatrer bra for tiden. Han er meget kjøresterk. Vant i 2006 Classica San Sebastian, et av de mest prestisjefylte en-dagsrittene på terminlista.

Belgisk sykkelsport regner Serge Pauwels som en av landets beste klatrere. Han var nær etappeseier i Giroen for to dager siden. En taktisk brøler av lagets sportsdirektør fratok ham vel muligheten. Da han fikk beskjed om å roe ned, noe som utrolig ga Leonardo Bertagnolli sjansen til å gå alene. Sastre, som Cervelos kaptein, satt trygt med blant favorittene lenger bak. Han hadde så men ikke behov for hjelp søndag ettermiddag. Men Pauwels er ganske sikkert påtenkt som en hjelper i Tour-fjellene. Selv har jeg stor sans for Philip Deignan. Gutten fra Irland har et stort klatrepotensiale. Det viste han i sine fire sesonger i AG2R. Og, ikke minst da han i sin siste amatørsesong vant det knallharde World Cup-rittet for u/23 – Ronde de l`Isard.

Interessant blir det å se hvordan laget makter å kombinere den realistiske jakten på pallplass for Sastre sammenlagt med Thor Hushovds ambisjoner om grønn trøye. Og ved Thor`s skulder lurer Heinrich Haussler, som var vårens kanskje største overraskelse. Med spurtkvaliteter på høyde med Thors.

Uansett hvem av de som skal spurte om seier, så er Brett Lancaster som en dyktig siste opptrekker. Roger Hammond har også signalisert at han i år ønsker å kjøre sin første Tour de France. Simon Gerrans vil også gjøre sin jobb den siste mila, men han vil ha en fri jokerrolle med sin evne til å vinne etapper. Hjelp skal det bli, vær sikker på det Thor! Og Thors etappeseire i Catalonia viser at han er i rute. Jeg mener også at Sveits rundt er en gunstigere oppkjøring for Thor til Touren enn Dauphine Libere, som ofte har kostet for mye krefter. For Credit Agricole, som en av hovedsponsorene for rittet på hjemmebane, var det avgjørende at laget markerte seg der. Og for Credit Agricole betød det primært at Thor bidro sterkt.

Det har vært mye fokus på Lance, og hans innsats i Italia. Med referanse til at det er tre sesonger siden han deltok i seriøse sykkelritt, og med hans ferske kravbeinsbrudd i minne, er jeg mektig imponert over kjørestyrken. Godt over min forventning. Han kom i dag inn sammen med lagkamerat Leipheimer. Kvaliteten på hjelperytterne til Alberto Contador i Alpene og Pyreneene vil ikke ligge tilbake for det Schleck-brødrene ga Sastre i fjor. Med det nivået som er i toppen av profesjonell sykling, har Lance fra Texas levert en formidabel prestasjon. For en vilje…….

Edvald-gutten sliter noe nå, hvilket er helt naturlig. Han har gjort et ritt langt over forventning. NRK presterte å kalle innsatsen skuffende da han trillet inn, for noen dager siden, 16 minutter bak teten på en hard etappe. Selvfølgelig gjorde han det. Hans rolle på en slik etappe er å hjelpe kapteinene så lenge det går – med mat og drikke osv. Så får han selvfølgelig beskjed om å roe ned for å ha krefter til den samme jobben på senere etapper. Og spare så mye som mulig av krutt for å kunne gå i et brudd på en av de siste etappene, hvis sjansen byr seg og kjøre knallsterkt på den siste tempoetappen. Med en nye fremskutt etappeplassering som mål. I ethvert lag blir man målt på utførelsen av oppgavene i den enkelte rollen, samt at spisskompetansen som finnes utnyttes når sjansen byr seg. Edvald har gjort en meget lojal og solid jobb for laget. Spisskompetansen er fremvist så det holder. Edvald er ikke med i Giroen for å kjøre seg i senk på hver etappe – husk det.

Lykke til, Edvald på de siste etappene!!!!

Antall visninger