Så kommer meldingen om at Christian Pfannberger er suspendert fra Team Katusha fordi han har avlagt en positiv dopingprøve. Rytteren nekter, selvfølgelig på at han har jukset. Men laget har sikkert ikke suspendert ham på tomt grunnlag……….
Er Pfannberger en rytter å henge seg opp i? Han er faktisk det. Jeg brukte en del tid på ham da vi kommenterte Ardennerklassikerne for kort tid siden. Fordi han kjørte meget bra, noe han også gjorde i fjor. En imponerende merittliste, men 5., 6. og 8.plass i Liege-Baston-Liege, Amstel Gold Race og Fleche Wallone. I år ble han nr. 9 i Amstel, men var sterkt medvirkende til at lagkameraten, den russiske veteranen Sergej Ivanov vant rittet. 
I fjor ble han også nr. 8 i VM etter å ha vært en av de mest aktive rytterne i finalen. Som han var det i OL i Bejing, hvor han var alene 40km fra mål. Han kjørte inn på sisterunden 20sek foran feltet, men ble innkjørt. Det hjalp heller ikke at han mistet vannflaska like før den siste bakken mot mål. Østerriksk mester ble han også, som i 2007. I fjor kjørte han for Barloworld, men var ikke på laget i Tour de France, der lagkameraten Moises Duenas reiste hjem i skam som en av rytterne testende positivt på EPO.
Jeg ble interessert i mannens bakgrunn. Her kommer han stormende inn verdenseliten i fjor, med et stort etappepotensiale. Klatre kan han også, har bl.a. vunnet kongeetappen i Østerrike Rundt opp til Kitzbuhler Horn. Meget god amatør, også med gode resultater i ritt som Rheinland Pfaltz (nr. 2) og Sachsen Tour (nr. 4) da han kjørte for mindre profesjonelle lag. Og, så testet han positivt på testosteron, og var utestengt i 2004 og 2005. Der kom det!
Jeg er overbevist om at ryttere som en gang har opplevd den gode følelsen dopingen øyensynlig gir, har vanskelig for å konkurrere uten. Østerrike har en sort dopingshistorie, med beviselig systematisk doping i de fleste utholdenhetsidrettene. Flere av de beste syklistene er tatt for doping, den siste var jo Bernard Kohl, fra Tour de France i fjor.
Hvis også Pfannberger sitter i klisteret har to tidligere dopere blitt tatt igjen på kort tid. Tyler Hamilton klarte heller ikke å kjøre uten dop i sitt comeback. Skal ondet bli tatt ved roten, bør livstidsstraff gjelde. Jeg får ikke ståpels av at Ivan Basso er en av favorittene i Giro’en som begynner om få dager. Hans tilstedeværelse er i grunnen hån mot de rene rytterne. Godt at Tour de France ikke vil vite av ham.
Jeg har ikke nevnt min skuffelse over at Davide Rebellin testet positivt i.f.m. sitt sølvmedaljeritt i Bejing. «Mr. Clean», som han kalles – den meget troende katolikken, som i år igjen vant Fleche Wallone. Som før hver sesong besøker sin skytshelgen, San Antonio, i katedralen i Padova, der han ber om hell og lykke. Nå ble det slutt på hellet. Dopingtestene klarte endelig å spore jukset. Jeg forundres over at det tok så lang tid å få resultatene fra Beijing. Gerhard Heiberg, den norske IOC-høvdingen, skrøt av IOCs arbeid med å få frem testmetodene. Men det var jo arrangøren av Tour de France som virkelig gjorde jobben. IOCs initiativ var jo bare en nødvendig konsekvens av resultatene fra Tour de France, der den ene etter den andre røyk ut på CERA, som man tidligere ikke kunne spore. Jeg er ganske overbevist om at CERA-doperne hadde kommet ut av leken i Beijing med sine medaljer var det ikke for den strålende jobben som ble gjort i.f.m. Tour de France. Send en takk dit Heiberg!
Rebellin er utdannet TV- og radioreparatør. Kanskje han bør starte opp i den bransjen? Men han trenger ikke det. Han er jo søkkrik etter alle sine triumfer. Jeg skal ikke nevne økonomisk kriminalitet, men gjør det likevel.
Et siste sukk. Hva med en avvenningsklinikk for gamle dopere i idretten?