Mot fire spennende år?

Det er under to uker igjen til valget. Sannsynligheten for regjeringsskifte er skyhøy, sannsynligheten for fire nye rødgrønne år er minimal. Hva får vi da?

Det kommer selvsagt an på hvordan Stortinget blir sammensatt. De fire borgerlige samarbeidspartiene sier at de vil gi landet en ny regjering. Det er alt de er enige om, så vi vet ikke hvilken regjering det blir. Her kommer både det indre styrkeforholdet de fire i mellom, og forhandlingene om regjeringsdokumentet, til å bli avgjørende.

Tar vi utgangspunkt i snittet av målingene i august, kan vi for det første konstatere at Erna og Siv ikke får noe blå-blått flertall. De må ha med seg minst ett parti til for å få flertall. Om de klarer seg med bare ett parti til, eller om de faktisk må ha med to partier for å danne flertall, er på ingen måte uviktig. Det kan være styrende for valgkampen de siste ukene, og det kan være avgjørende for om vi går mot fire forutsigbare eller fire spennende år på Stortinget.

Snittberegningen av august-målingene finner du her:

http://politisk.tv2.no/spesial/partibarometeret/

Snittet av målingene for august gir Høyre og Frp 78 mandater. Krf er inne med 10, mens Venstre er inne med 9. Da ser vi at Høyre/Frp/Krf kan danne flertall med 88 mandater, og Høyre/Frp/Venstre kan danne flertall med 87 mandater.

Skal Arbeiderpartiet ha en mulighet til å sprenge den borgerlige blokken i løpet av fireårsperioden for å komme tilbake i en mindretallsregjering alene, er det nesten en forutsetning at Erna må bygge flertallet sitt på både Venstre og Krf. De fleste regner Venstre som svært lojale mot det borgerlige prosjektet. Kampen vil stå om Kristelig Folkepartis hjerte og sjel. Mange i Ap ser for seg at det kan være mulig å bevege Krf til den andre siden av midtstreken i politikken i løpet av perioden, etter at de ser virkningene av Frp i regjeringskontorene for første gang.

En annen uforutsigbar aktør er Miljøpartiet De Grønne (MDG). I snittmålingen til TV 2 for august er de ikke over sperregrensen, men likevel inne med tre distriktsmandater. Også det er godt nytt for Erna.

Med andre ord: Et Storting omtrent slik det ser ut nå, basert på snittet av målingene for august, vil gi stor forutsigbarhet og arbeidsro for Erna & Co. Dersom Høyre og Frp bare trenger Venstre i tillegg for å ha flertall i Stortinget, tror jeg er Erna er «home free» for hele perioden. Hva må da skje de neste to knappe ukene for at situasjonen skal bli annerledes og mer spennende?

Her er noen faktorer som kan endre spillet i Jens Stoltenbergs favør, og som garantert er styrende for hvordan valgkampen nå vil bli ført fra Ap:

Arbeiderpartiet må bli klart større enn Høyre. AP må klatre til minst 31 og Høyre må ned mot 27. Vi vil se en kraftmobilisering fra Aps valgmaskin, med harde angrep på «det borgerlige kaoset» og «urettferdige skattekutt».

SV må over sperregrensen. Partiet kan få drahjelp fra Ap til å klare dette, litt i strid med strategien så langt, hvor de rødgrønne partiene har drevet valgkamp hver for seg.

Venstre må presses ned. Partiet har vist stigende formkurve på de siste målingene, med ny rekord hos VG i dag, på over 7. Partiet må ned mot 5-tallet for ikke å få så mange mandater at de kan danne flertall med Høyre og Frp alene. Å presse dem helt under sperregrensen, slik de rødgrønne klarte i 2009, er nok et for langt lerret å bleke nå, slik august-snittet ser ut. Men det hadde gitt dramatiske utslag i Stoltenbergs favør.

Dersom MDG kommer over sperregrensen, noe de ikke gjør på august-snittet, men derimot på de fleste senere målingene, så blir det enda en aktør å få kontroll på. Partiet har jo ikke utelukket at de kan støtte en borgerlig regjering, og dermed har Erna teoretisk enda et parti å danne flertall med, i tillegg til Venstre og Krf. Men erfaringene fra andre land er at De Grønne heller samarbeider mot venstre, slik de nå gjør i Sverige mot den borgerlige regjeringen, og slik de gjorde i Tyskland, der de satt i regjering med sosialdemokratene.

Den siste brikken i puslespillet, er Frps reelle nivå, som kanskje er den største usikkerhetsfaktoren på målingene. Avhengig av om man vekter mot kommunevalget i 2011 eller stortingsvalget i 2009, varierer oppslutningen på målingene fra 14 til nærmere 20 prosentpoeng. Råtallene de siste ukene har ligget rundt 10-12. Skulle Frp havne så lavt, vil det gi store utslag. Men også Siv Jensen har vist stigende formkurve de siste ukene.

Et mulig valgresultat, med mange spillmuligheter, kan være dette (mandater i parentes): Ap 31,0 % (54), Høyre 27 % (46), Frp 14 % (26), Venstre 5,1 % (8), Krf 5,4 % (9), Sp 5,2 (9), MDG 5,1 % (9), SV 4,4 % (7), Rødt 1,4 % (1), Andre 1,4 % (0).

Mandatberegningen er gjort ved hjelp av programmet til nettstedet pollofpolls.no