Hakuna Matata

Hva betyr “Hakuna Matata”, mamma?” spør veslejenta. Og jeg mimrer plutselig tilbake til 90-tallets store tegnefilm; “Løvenes konge” som nå i ny versjon har fått plass i Disney-samlingen hennes. Men et er noe med de ordene; Ingen bekymringer.

Barn har i grunnen en bekymringsløs tilværelse. De bør i alle fall ha det. Men det er vel kanskje også sånn at vi voksne bekymrer oss litt vel mye innimellom. Jeg har for eksempel overvunnet min solariums fobi den siste uken. Hva gjør man vel ikke for litt brunfarge? Og når dette høstregnet og den grå, mørke, tunge himmelen har begynt å dominere dagene, så er det jo egentlig bare herlig å bli litt oppvarmet av noe som i alle fall minner om etterlengtede solstråler.

I natt våknet jeg klokken 03 og fikk ikke sove igjen. Om det var fordi jeg bekymret meg for at jeg hadde glemt trinnene igjen, vet jeg ikke, men jeg brukte i alle fall morgentimene på å gå gjennom trinnene igjen og igjen, litt bekymret for at jeg i hodet mitt har husket dem i feil rekkefølge. Men liten vits å bekymre seg for sånn egentlig.

Også var det denne evinnelige bekymre seg for å danse på parketten på lørdag fremfor å danse rundt i treningssalen… Den bekymringen sitter nok litt dypere. Men hvorfor er det egentlig sånn? Hvorfor kan ikke hode mitt bare koble inn Hakuna Matata? Det er i alle fall målet;)

En heftig uke

Puh, valgnatt, et barn på sykehus, stort underskudd på søvn, bekymring, intensiv dansetrening, mye moro og glede for å få lov til å få en sjanse til førstkommende lørdag. Det ble kontrastenes uke…

Jeg er ved friskt mot og gleder meg over å lære rumba selv om det nok betyr noen frustrasjoner for Lars Aleksander … Jeg husket ganske bra med trinn i går, men til å begynne med i dag så var det fullstendig blankt. Fy, så pinlig! Og jeg som hadde tenkt til å imponere i dag… Tilbake i latinskoene har i alle fall føttene det ganske så bra. Så gjelder det å få med hele kroppen(!) i disse vakre bevegelsene som rumba liksom skal ha.

Det gjelder å ha kroppskontroll og balanse. Jeg trodde egentlig ikke balanseevnen min var så dårlig, men skal innrømme at jeg sliter litt med å finne balansepunktet innimellom(eller for å være ærlig, ganske ofte).

Og velkjente kommentarer går igjen: “Du gjør det for fort!”, “Jeg skal ikke se et eneste bøyd bein” og “Flytt vekta over”. Men så er Lars Aleksander ganske god på skryt også… Jeg kjenner bare at det gjør litt vondt(eller jeg blir sint på meg selv) når jeg faktisk gjentar de samme feilene gang etter gang. Skjerpings i morgen!!

Det har vært en heftig uke, og det blir trolig en heftig uke, bare i litt annen forstand… Det gjelder å vise følelser i rumba… Så får vi se hvor tøff i trynet jeg klarer å bli i denne dansen. 😉

Valgnatt, ledelse og babyer

Mens mine tidligere kolleger sitter spent på sin valgvake ligger jeg med bena høyt på sofaen og hviler etter nok en treningsøkt, kostymeprøver og “tryggingsarbeid” foran lørdagen… Det kjennes veldig rart å ikke være på KrFs valgvake som jeg faktisk har vært ved de siste 6 valgene, siden før jeg fylte 18…

Det er et ganske stort stykke fra politiske debatter til et dansegulv for å si det slik. Og her ligger jeg og er sofakommentator til valget… men jeg tror kommentarene passer seg best innenfor disse fire veggene. Jeg innser at den tøffe tonen min til TV-skjermen visstnok er den attituden det forventes at jeg viser på dansegulvet… Vi får se hvordan det går;)

Til dagens trening har jeg følgende å si: Puh, Quickstep er ganske slitsomt og jeg kjenner stadig nye muskler gjøre vondt… Men etter vått avispapir i standarddanseskoene om natten så er de i alle fall ikke så vonde lenger og med “partyfeet”-innlegg i dem, så går tre timer trening greit… Og følgende beskjeder går igjen med høy stemme: “Hold armene!”, “hold holdningen!”, “nei, du gjør det før jeg sier!”, “Følg meg”… Har ikke dansepartneren min skjønt at jeg ikke er så god på å bli ledet? 😉

Men gøy er det!

Og til slutt: Når det søte, nydelig gutten til Anders Jacobsen var på besøk i dag(og jeg faktisk fikk det lille sjarmtrollet til å le), så kjente jeg at jeg ble litt babysyk… Sukk…

Dagen derpå…

Puh, endelig over… Nerver i høyspenn, skrekkblandet fryd, mye gøy, men også litt frustrasjon. Men i dag våknet jeg med friskt mot og blanke ark! Jeg vet utmerket godt at jeg kan bedre enn det jeg presterte i går. Så var det bare dette med å gi jernet den neste uken. Og slappe av!!!

Det tok meg i grunnen noen år å bli trygg på talerstolen i politikken, men jeg har vært ute en vinternatt før, så jeg skal klare å bli trygg på parketten i løpet av en uke(!). I alle fall tryggere.. 😉 For fy som det var stressfaktor å stå der ute. For noen år tilbake måtte jeg ta meg sammen for å danse hjemme i stua til venner av meg, så her er det bratt læringskurve. Men den som intet våger, intet vinner;)

Det tok litt tid før jeg klarte å gi jernet på trening i dag. Jeg tror ikke jeg har hørt Lars Aleksander si så mange ganger “NEI” etter hverandre på en trening før… Noen trinn er bare litt håpløse å få inn i kroppen. Men avslutningen på treningen ble ganske bra, så jeg er ved friskt mot!

Bittesmå, søte dansesko

Siden jeg begynte å danse rett før jeg ble 30 har vi funnet ut at det rett og slett er for lenge å vente for en liten prinsesse på snart 4. I morgen er det min lille datters første dag på danseskole og i dag har vi vært og kjøpt dansesko. Bittesmå, søte dansesko… Og rosa tyllskjørt! Prinsessedrømmen skal gå i oppfyllelse.

For prinsesser og prinser de bare danser, i følge forståelsen til min datter… Jeg kommer ikke til å føle meg som noen prinsesse i morgen, men gøy har jeg sannelig bestemt meg for å ha det. Vet ikke om jeg kommer til å ha det like gøy som jentene på sin første dansetrening, men jeg antar at det sammensatte følelsesspekteret som disse barna kommer til å ha i morgen , ja det kommer jeg også til å komme innom… Glede, frykt, iver og entusiasme… Etter en nervepirrende parkettprøve på onsdag så har jeg bestemt at jeg skal glede meg til i morgen. Og jeg gjør det faktisk og!

Jippi, det er premiere i morgen;)

“Nobody puts Baby in a corner”

Så matte jeg ty til den velkjente inspirasjonskilden Dirty Dancing. Det er selvfølgelig et sikkert tegn på at en har sett en film altfor mange ganger når sitatene kommer på rams, men det er rett og slett ikke mange filmsitater som slår: “Nobody puts Baby in a corner”.

Og i et hjørne følte jeg meg selv i dag… Jeg skulle ta sol, som jeg ikke har gjort siden jeg skulle gifte meg og ha hvit brudekjole. Hvorfor i alle verden legger jeg meg ned og lukker meg inne i en trang boks som bråker og blir varm? Jo, det var denne brunfargen da… For de sommerdagene vi har hatt i Norge i år har ikke akkurat gitt meg noen jevn brunfarge. Fanget inne i en lysende boks lå jeg og gikk gjennom alle dansetrinnene mine til lørdag og lurte på hva alle de tikkende lydende var… Det slo meg at å ta sol er egentlig ingen behagelig opplevelse. Musikken som de så generøst har satt opp i lokalet overdøvet på ingen måter vifteanlegget, så det ble egentlig bare en gjettelek på hvilken sang som til enhver tid ble spilt. Det ble 13 lange minutter… Om jeg legger meg inn i en slik boks igjen. Ja… 😉 For brun nok ble jeg definitivt ikke…

I ettermiddag endte jeg opp ved Sognsvann for å grille pølser og da begynte det å regne. Ikke bare litt duskregn, men ordentlig regn. Våt og kald kom jeg hjem og i frykt for å bli forkjølet har jeg nok en dag tygd mange c-vitaminer… Og her sitter jeg nå med teppe rundt meg og te med hibiscus og nype som jeg håper jager alle potensielle basilusker på dør. For finner de sin plass kan vi snakke om å være ordentlig trengt opp i et hjørne…

Hjelp, det er premiereuke!!

Og da var uken her… Jeg kjenner at alvoret kommer snikende sakte men sikkert. Men med en optimist av en dansepartner tror jeg dette skal gå bra. Men håper på knallbra!

I dag var det tid for kostymeprøver. Glitter og paljetter. Det kan visst aldri bli too much… Men jeg skal ha på en veldig kul kjole;) (JA, kjole!)

Tre timers trening ble litt krevende i dag. Foten som kjentes veldig frisk ut i går(da var det resten av kroppen som var sliten) var vond i dag. Og den gjør vondt fortsatt. Håper den blir bra etter en fridag i morgen.

Fridagen min skal jeg begynne med å spise lang frokost med en god venninne på Pascal(Da skal energilagrene for uken bygges opp) Gleder meg!! Kakene hos Pascal er jo legendariske!

Men fridagen bør vel egentlig brukes til å gjøre det jeg ikke har gjort de siste ukene også.. Og da er den dagen fort over…

Motto for uken er: NOK søvn, Masse GUTS og et stort SMIL!!

30 år og enda friere.

Jeg som trodde det skulle være hardt å bli 30. Som ekstrem “Friends”-fan har jeg sett episoden der de alle fyller 30 veeeldig mange ganger … Og jeg har gått og gruet meg til dette i flere år også er det faktisk ingen forskjell. Annet enn at ingen lenger kan bruke det mot meg at jeg er ung(og det har jo skjedd noen ganger)

Selvfølgelig er det hardt når mannen min har fått beskjed om å kjøpe ansiktskrem til meg og kommer hjem med en hel serie mot rynker(!) Men så gjelder det jo å forebygge disse sjarmerende visdomstrekkene FØR de kommer. Og det er litt kjipt å ikke være helt ferdig med studiene mine, men så har jeg kommet til konklusjonen at jeg egentlig har fått til ganske mye bra likevel de siste ti årene. Jeg er egentlig veldig spent på å finne ut hva som skjer de neste 10;)

Jeg har i alle fall fått mer hoftevrikk FØR jeg ble 30 enn jeg hadde regnet med og det lover jo bra for fremtidens latinrytmer. Jeg fikk nemlig en cd med latinomusikk av en god venninne til min 29 årsdag for hun mente jeg måtte riste meg litt mer løs. Det tok ett år, men nå er oppdraget fullført. Venter spent på om hun synes resultatet neste lørdag blir bra nok… 😉

Livet er i grunnen akkurat det samme. Jeg kjenner bare at nå er jeg enda litt friere til å gjøre akkurat som jeg vil;) Så det var faktisk verdt å fylle 30;) Tror jeg kan si at jeg endelig er voksen!(og det jeg bruker livet mitt på om dagen er å danse… ..hahaha…)

Smerte og latter

Ja, det var i grunnen hardt med 4 timers trening i går, og det var særdeles vondt for føttene… Jeg var rett og slett mer sliten enn jeg har vært på lenge… sukk… og jeg hadde lyst til å halte rundt i leiligheten, eller det vil si; egentlig hadde jeg ikke en gang lyst til å gå. (Huff, sånn er det vel kanskje å nærme seg faretruende de 30…)

Men jeg våknet selvfølgelig med friskt mot i dag, Superklar for tre nye timer, men det var bare det at hodet ikke hang helt med. Jeg synes egentlig jeg klønet veldig mye og når 3-åringen hjemme bare rister på hodet og hevder at jeg egentlig ikke kan danse og viser meg sin balettpiruett, så mister jeg litt selvtillit…

Da vi startet hadde vi jo all verdens tid til premieren, men nå er det snart bare en uke igjen, og jeg kjenner på stresset….

MEN; gøy er det i alle fall å danse dans nummer 2… Maken til fnising kan man lete lenge etter(!). Spørs om ikke vi rett og slett får latterkrampe 17.september…. 😉

Da er vi i gang…

Da er det på tide å blogglegge dansetreningen og livet for øvrig. Velkommen til å følge dansetreningen vår!

I dag var det første trening etter en hel frihelg. Det kjentes veldig bra med fri(spesielt for føttene(!), disse danseskoene er sannelig ikke noe særlig gode…)Men kroppen hang ikke helt med i starten. Så nå blir det hardkjør med trening hver dag til premieren, tror jeg…

Etter mye kløning ble det riktignok bedre… (Lars Aleksander sa i alle fall det…) Men da jeg endelig begynte å få kontroll igjen var det på tide å lære en ny dans. Puh! Og da måtte jeg skifte til enda vondere dansesko(!). Sukk… Jeg antar ballettdansere har det verre. (Det gjelder å tenke positivt)

Men tross vonde sko og litt kløning innimellom så har jeg det utrolig gøy på trening. De tre timene vi har trent i strekk går sykt fort. I morgen skal vi trene 4 timer og jeg er spent på om føttene synes det blir greit… (PLASTRE, PLASTRE)

Nå krabbet veslejenta opp på fanget og ville helst skrive litt hun og, så da tror jeg det får holde som første oppdatering…;-)

Jeg er i alle fall ved veldig godt mot. Trolig fordi jeg har en kjempedyktig danselærer som er så tålmodig, rolig og positiv.