Alle innlegg av Ravi

Gave fra Ravi: Last ned gratis Wallpaper!

Vi har vært så heldige å ha en fullspekket sal hver eneste fredag på Chateu Neuf (som ligger på Majorstua i Oslo). Hvis du ikke har vært på Chateu Neuf og fulgt med på Idol fra salen, så er det fortsatt ikke for seint.

Du kan kjøpe ned billetter her!

Og hvis du ikke rekker en tur til Chateu Neuf før jul, så har jeg en liten trøstegave til deg. Benkeradene på Chateu Neuf er nemlig ganske morsomme, i deilige rødtoner, alt fra lilla via signalrødt til oransje. Og det slo meg at benkeradene kan bli en ganske artig bakgrunn på PC’en eller mobilen din.

Vær så god!

Hilsen din venn, Ravi

Ravi snakker ut. Alt om de vonde drømmene.

Idag skal jeg skrive litt om drømmer.

Jeg husker at jeg ofte hadde denne drømmen på ungdomsskolen: Jeg sto og ventet på bussen, og plutselig kikket jeg ned og oppdaget at jeg hadde glemt å ta på meg bukse! Vanvittig flaut for en fjorten år gammel, kvisete liten rødtass.

På begynnelsen av 2000-tallet gjorde jeg mange, mange konserter over det ganske land i år etter år. Da drømte jeg ofte at jeg gikk ut på scenen og ikke husket et eneste ord av teksten.

I fjor ledet jeg X Factor på TV2. Da hadde jeg lignende drømmer. Jeg husker for eksempel en drøm: Guri og jeg øvde, som vanlig, på teksten til fredagens TV-program. Det som var litt annerledes, var at vi hadde takket ja til et par roller i et teaterstykke av Shakespeare (jeg husker ikke hvilket) på lørdagen, dagen etter X Factor. Så det blei litt mye tekst å pugge på én gang, og jeg blei lettere stressa. I drømmen, altså.

I år har jeg ikke «glemt teksten»-drømmer. I år har jeg «komme for seint»-drømmer (forsåvidt med god grunn, observante seere fikk kanskje med seg at jeg kom litt seint inn på scena i andre semifinale.) Jeg kikker på klokka og konstaterer fornøyd at det er laaaaaang tid til sendinga begynner. Så treffer jeg noen gamle kjente, prater litt, fjaser litt, koser meg. Så kikker jeg på klokka igjen, og oppdager at jeg har litt dårlig tid, samtidig som jeg har feilberegna veien, at det er litt vel langt å gå til Idol-scena. Så begynner jeg å løpe, men oppdager at beina mine ikke vil. Beina nekter å bevege seg fortere enn i gå-tempo! En vantittig frustrerende drøm som jeg har omtrent hver eneste torsdag.

Idol er altså ikke bare en jobb fra åtte til ti på fredager. Hjernen min går rundt med skrekkblandet fryd, underbevisstheten er redd, Ravi går mer eller mindre bevisst rundt og samler opp energi frem mot direktesendingene.

Men her er det viktig å sette ting i perspektiv. Jeg er tross alt bare programleder. Jeg står ikke i fare for å bli stemt ut (da må jeg gjøre noe fryktelig galt!) Deltagerne våre har det nok langt verre. Jeg tør ikke tenke på hva de drømmer i løpet uka. Men det får de nesten fortelle om sjæl.

Ravi

Én god og én dårlig nyhet

Yes. Fredag starter finalerundene i Idol 2011! 40 semifinalister er blitt til 10 djerve finalister som er stemt fram av det norske folk. 10 tøffinger som har kniva knallhardt på direktesendt tv og fått kampen sin krona med seier. Isak. Marlen. Bianca. Kirsti. Jenny. Maria. Fredrik. Henrik. Christopher. Vegard. Bra jobba!

Jeg har én god og én dårlig nyhet til finalistene våre.

Den dårlige først: Dere fighta som tigre på audition før sommeren. Dere klarte dere strålende gjennom en sangkamp-marathon på Lillestrøm i august. Dere har sannsynligvis gitt alt og litt mer i semifinalerundene i september og oktober. Dere har kjempa i «Idol-krigen» i et halvt år nå. Dere har all grunn til å være stolte. Dere har all grunn til å være slitne! Likevel: Dette er overhodet ikke tida for å hvile på laurbærne. Den dårlige nyheten er denne: Det er nå det virkelig blir tøft.

Fordi: Semifinale-opptredenene har dere hatt over en måned på å forberede, helt siden Lillestrøm-uttagningen var over i begynnelsen av august. Nå blir det langt verre. For nå skal dere forberede en ny, strålende, suveren, virtuos og overbevisende sangprestasjon hver eneste fredag frem til jul. Finaleopptredenene skal også aller helst vise en forbedring og en modning. Du skal gi publikum beskjed om at du virkelig vil dette. Publikum skal forstå at du er deres nye, store popstjerne!

Å øve inn en ny, glitrende direktesendt opptreden hver uke gjennom en helt høst, det er overhodet ikke noen spøk. Det er en utfordring for superman og supergirl. Mange av Norges største og mest respekterte artister ville sannsynligvis hatt problemer med å innfri en sånn bestilling. Og dere skal ikke bare synge for å underholde, slik en underholdningsartist vanligvis gjør. Dere synger for å overleve i Idol én uke til, og det presset er ikke så reint lite å føle på.

En høst med en slik arbeidsoppgave krever masse arbeid og masse ro. Samtidig vil Idol-finalistene oppleve et økende press fra omverdenen uke for uke. Det blir flere og flere distraksjoner i arbeidet. Alle vil ha en bit av deg. Flere og flere intervjuforespørsler. Fotograferinger. Henvendelser fra fans. Tilrop fra ivrige tilhengere på gata. Fristende tilbud fra Gud og hvermann. Premierevisninger. VIP-fester. Eller frierier, slik Isak har opplevd, ha ha ha.

Enkelte av finalistene vil garantert ikke takle dette presset. Noen vil snart ikke være i stand til å takle arbeidet sitt med musikk skikkelig, og fredagenes opptredener vil lide under dette.

Men nå kommer jeg til den gode nyheten: Forhåpentlig vil en majoritet av finalistene finne en ro og et klarsinn i kaoset. Ta tid og kreve tid til gode sangøvelser, koreografiøvelser og gjennomkjøringer før hver eneste fredag. Stake ut sin egen, knivskarpe kurs, tilsynelatende uberørt av massemedia, bransjefolk og partyfixere. Noen av finalistene vil trives bedre og bedre på scena på Chateu Neuf. Vil utfolde seg, briljere og overraske. Finalerundene er i bunn og grunn en enestående sjanse. Det er ikke mange som får lov til å synge live på TV uke etter uke. Dette er en helt enestående sjanse til å bygge rutine og trygghet. Til å skape fantastiske musikalske øyeblikk. Vi har sannsynligvis ikke sett årets beste Idol-opptreden ennå. Den vil komme nå, i løpet av de neste 9 ukene. Jeg gleder meg!

Ravi

Vi har ikke sett det beste ennå

Semifinalene i Idol nærmer seg slutten. På fredag synger de 8 siste guttene, og så sitter vi igjen med våre 10 finalister, som skal kjempe med nebb og klør hver eneste fredag frem mot jul.

Jeg har tidligere nevnt at nivået på semifinalistene er veldig høyt og unormalt høyt. Vi har allerede kunnet glede oss over noen framifrå direktesendte sangprestasjoner: Fredriks kraftinnsats med kontrabass. Biancas skjøre Katie Melua-tolkning. Isak sløye Chariot. Kirstis intenst vakre ballade siste fredag. For å nevne noe.

Likevel tør jeg spå at vi ikke har sett de beste sangprestasjonene ennå. Og det er ikke så rart: For de aller fleste deltagerne, har semifinalen vært den aller første direktesendte TV-opptredenen. Hvis noe går galt, så går det rett hjem til de tusen hjem. På scenen må de stakkars deltagerne forholde seg til ørten kameraer i tillegg til et hylende publikum. På direkten.

Tidligere år har semifinalene (fase 2) i Idol ikke blitt sendt direkte. Likevel har denne opptredenen fremstått som en solid og nærmest uoverkommelig utfordring for deltagerne. Det går rykter om besvimelser og krampeanfall i tidligere sesonger av norsk Idol.

Når vi kommer til finalerundene, skal de beste deltagerne pusse og slipe på sceneopptredenene sine. Sakte, men sikkert, kommer landets mest lovende popyndlinger til å bli noen drevne og djerve direkte-TV-monstre. Vi har ikke sett det beste ennå. Og jeg gleder meg til å se det!

Ravi

Ingen å miste

Jeg skreiv i forrige innlegg at det var et par ting med årets livesendinger som var bemerkelsesverdige. Det første var altså et helt rått, skrikende og jublende publikum. Jeg gleder meg allerede til fredag!

Men nå er det på tide å komme til den andre bemerkelsesverdige tingen: Selvfølgelig. Deltagerne! Vi har åtte semifinalister hver fredag. Og det som er ille, er at bare to av dem skal videre. Bare to! 6 stykker ryker ut! Hver eneste uke!!!

Kjære leser. Følg med nå. Dette er viktig. Årets semifinale er ikke lik noen annen Idol-semifinale i norgeshistorien. Kanskje ikke i verdenshistorien heller (he he). Vi har rett og slett førti semifinalister som er … vanvittig flinke! Nivået er skyhøyt. Så godt som samtlige semifinalister er flinke sangere … fullt utvikla artister … kunstnere!

Hvilke av disse førte flinke folka som skal gå videre mot den endelige seieren i Idol, det er rett og slett opp til deg å avgjøre. Og det er ikke slik som i høydehopp, at den som hopper lengst vinner. Alle våre førti flinke kan hoppe, kan hoppe like langt, kan faget sitt, er potensielle vinnere.

Hvem som vinner Idol, det har ikke med evner å gjøre, det er rett og slett smak og behag. Og det er DIN smak og DITT behag, kjære seer, kjære Idol-fan. DU må stemme på DITT Idol!

Den som vinner, det er den Norge liker best.

Og det er veldig bra, men litt synd. Jeg har mista seks supermusikere to uker på rad nå. Egentlig har jeg ingen å miste, egentlig skulle jeg ønske at alle førti vant. Heldigvis er det ikke jeg som har laga Idol-reglene, det hadde blitt en underlig konkurranse, he he.

Ravi

For en stemning!

Fredag gikk første direktesendte idolsending av stabelen. Jeg hadde det helt vanvittig moro. Og jeg noterte meg et par saker som var bemerkelsesverdige. Et par ting som rett og slett var unormalt bra!

For det første, publikum i salen på Chateu Neuf var rett og slett et … et drømmepublikum! Vi er tross alt i september, det er 3 måneder og og 13 fredager til den store og endelige finalen. Idol-sesongen er såvidt i gang, og publikum i salen, de går bananas! Før del tre, var det såvidt Guri og jeg kom til orde. Tankene mine gikk til Sly & The Family Stones albumtittel fra tidlig søttitall: There’s a Riot Goin’ On.

Temperaturen var som i det mest bitre og intense fotballoppgjøret. Navn på nye, potensielle superstjerner slynget gjennom lokalet. Pål! Pål! Pål-Pål-Pål! Snorre! Snorre! Semifinalistenes heiagjenger anstrengte seg maks for å trenge gjennom støyen med navnet på nettopp SITT forbilde. Tre én-meter høye bokstaver lyste mot meg på venstre flanke. A. L. F. Mens Karens supportere garantert hadde vunnet cheerleader-konkurransen: De hadde laget en liten Karen-koreografi som de vrikka, svinga og hoppa seg gjennom mellom benkeradene. Jeg har vært med på noen VG-lista-show, et par spellemannpriser og noen X Factor-sendinger. Aldri. ALDRI har jeg sett slik stemning. Publikum: Takk! Dette blir en helt rå høst!

For deg som ikke var på Chateu Neuf, fredag – ta deg en tur! Bli med på å lage fest! Vi sees!

Ravi