Stemningen på Viking Stadion var nesten uvirkelig. Med dempet belysning og trampeklapp ble Vikings nye trener presentert. Sjelden har vi sett flere vennlige smil og felles optimisme i samme rom. Seansen burde vært avsluttet med Adams julesang, O´Helga Natt. Det hadde vært passende.
De gode vibrasjonene hadde Viking selv sørget for. Etter høstens grundige evaluering satte de åpenhet og sterkere bidrag til felleskap på dagsorden. Klubben tok signalene og reagerte hurtigere enn Lucky Luke. Fra dagen Uwe Rósler tråkket over dørterskelen for siste gang har vi sett en formidabel holdningsendring i klubben. Åpenheten i ansettelsesperioden av Åge Hareide har vært et eksempel til etterfølgelse. Ærlighet har preget alle. I stedet for «ingen kommentar» har klubbens vært i angrepsposisjon og snudd til «ring meg litt senere, da vet jeg mer».
Tilbake er smilene. Glimtet fra øynene til de fremmøtte på pressekonferansen skinte i kapp med telysene ved kaffebordet. Vi kjente lukten av pepperkaker. I det fjerne blinket medaljer.
Viking har en forhåpning om å gjenvinne folks tillit i markedet. Behandlingen og ansettelsen av Hareide er i så måte et viktig signal. Klubben åpnet også dørene. Det skal så lite til. Responsen var overveldende. 200 fans svarte med å gi trenerteamet trampeklapp før de hadde satt skinkene ned på de provosoriske plastikkstolene. Egil Østenstad startet med å vise en morsom dvd-snutt av den gang Brian Clough ble ansatt som manager i Leeds. Oppholdet varte i 44 dager.
- Vi håper jo Åge blir litt lenger, flirte Østenstad. Stemningen var satt. Så skjedde det uvanlige. Etter en kort innledning fikk supporterne stille de første spørsmålene til hedersmannen i rommet. Fra bakerste rad lurte en eldre mann på om Hareide ville gi noen på laget klippekort. Selvfølgelig er det ingen som får det. Spørsmålet var ærlig, men banalt. Men ikke svaret. Hareide svarte med fornuft og respekt. Det samme gjorde han på pressens mer inngående spørsmål. Med trillende latter og faglig tyngde gav han de fremmøtte igjen troen på Viking.
Alle vet at Åge Hareide har en formidabel jobb foran seg. Det skal mer til enn kloke ord for å få Viking-skipet på rett kjøl. Hareide nevnte humør som en viktig faktor. At spillerne skal få lov å tørre mer. De skal slippe seg løs. Angripe. I tillegg til å innhente spillegleden kommer Hareide til å bruke all sin rutine til å fremskaffe en solid sentrallinje i laget. Han rynket på neseroten da han forklarte om Vikings midtbanekonsultasjon. – Vi har for mange like spillere, sa han. I tillegg hadde han som alle andre observert at Viking må få inn en klassespiss. Peter Ijeh er ingen kandidat. Han vil gi Stavanger årets beste julepresang i form av en målgarantist. Bedre enn Ijeh. Angriperen pluss en bærebjelke på midten kan gjøre Viking langt mer slagkraftige. Legger vi til et alternativ på høyreback kan adventstiden 2010 bli like harmonisk som i år. Da serveres kanskje julegløgg med spennende innhold.
Hareide ingen trylleformel for umiddelbar suksess. Ingen kan slå seg på brystkassen og si de har det. Hans ro og erfaring gjør likevel at de mørkeblå virker mye mer spennende nå enn for tre uker siden. Han sa det selv på pressekonferansen. Det er ubetydelig hvilke kamper som vinnes i førjulstiden. Jeg mener klubben likevel har vunnet den viktigste. Folkets tillit og troverdighet. Nå gjenstår kun hardt arbeid. Den biten er den enkleste.
