Sporten

På stedet hvil

Den 27. mars 2010 kommenterte jeg en av Norges kvalifiseringskamper til VM i Tyskland. Kampen mot Makedonia gikk på AKA Arena i Hønefoss.

På vei til kommentatorboksen gikk jeg bak det ene målet hvor den makedonske målvakten varmet opp. Akkurat i det jeg kastet et blikk på keeperen skjedde det utrolige. I lett jogg sviktet plutselig kneet under henne. Hun falt til bakken som en potetsekk. I store smerter. Legen kunne senere fortelle at korsbåndet hadde røket tvers av.

Verre skulle det bli. Laget var fullt av utrente kvinner, og noen av innbytterne hadde knapt nok kondisjon til å spasere kveldstur med kjærestene.

Norge vant 14-0. Isabell Herlovsen scoret seks av målene. Kampen ble en ren parodi.

Vi møtte en nasjon helt i startgropen.

Under Norges storhetstid møtte vi veldig ofte slike nasjoner. Norge var ekstremt tidlig ute med å legge rette forholdene til rette for at kvinnefotballen kunne slå ut i full blomst. Vi produserte verdensstjerner som Heidi Støre, Lina Medalen og Hege Riise mens kvinner i andre land aldri hadde hørt om offsideregelen eller 4-4-2.

Da Bjarne Berntsen overtok treneransvaret var han tidlig ute med pekefingeren. Han så at vi ikke lenger var suverene når det kom til ferdigheter. Uten å ta tendensene på alvor hadde vi gradvis blitt tatt igjen av mange nasjoner.

Berntsen påpekte at nasjoner som England, Sverige, Tyskland, Kina og USA hadde spillere som overgikk de norske. Nasjonene var godt organiserte og spillerne var veltrente og atletiske. De trente oftere.

Et annet godt eksempel er en annen motstander i vår kvalifiseringsgruppe til VM. Det var ikke mange år siden vi feide Slovakia av banen. Vi knuste dem med mange mål. i 2010 slet vi kraftig for å hente poengene.

Tapet mot Australia og VM-exiten er er annet eksempel.

Jeg tror ikke Norge er blitt en svakere nasjon, men mange andre nasjoner har i lang tid drevet godt. Vi har stått på stedet hvil. Forskjellen er jevnet ut.

Det er på tide i løfte frem en debatt når det kommer til satsingen på kvinnefotball. De som bør starte debatten er Norges Fotballforbund. De sitter på kompetansen og pengene. I samarbeid med klubbene må vi søke videre utvikling.

Fortsetter vi som nå går det ikke lang tid før vi ikke klarer å kvalifisere oss til sluttspillene.

Det ønsker vi ikke å oppleve.

Gleder meg veldig til å se Håvard Nordtveit

Vi har lenge ventet på nye tilskudd på landslaget. I kveld tar Håvard Nordtveit steget opp fra U-21 laget, og får mest trolig sin debut for A-laget. For de som ikke tråler avisene og benker seg foran skjermen hver gang en ball ruller i TV ruta er Nordtveit fremdeles en ukjent spiller.

20-åringen fra Vats har ikke brukt den tradisjonelle stigen på sin vei oppover. Allerede som sekstenåring spilte han 16 kamper for FK Haugesund. På den tiden gjorde han så godt fra seg at Arsene Wenger tok turen til «sildabyen» for å kikke på talentet. Det endte i kontrakt, og kort tide senere var han på plass i blant Highburys kanoner.

Nordtveit klarte ikke spille seg til en fast plass på The Gunners. I stedenfor en anonym tilværelse på tribunen har den defensivt anlagte spilleren brøytet seg vei gjennom flere utlånsklubber.

Det startet mildt sagt elendig i spanske Segunda division og Salamanca. Der fikk Nordtveit kun tre kamper, og ble etter tre måneder hentet tilbake til Arsenal. Men Nordtveit ville mer. Han insiterte på å spille mest mulig fotball. Dermed fikset hans agent Jim Solbakken et nytt utlån. Denne gang til Tippeligaen og Lillestrøm. Der fikk han masse spilletid, og prestasjonene ble lagt merke til i Bundesliga.

Jeg hadde gleden av å besøke Håvard Nordtveit da han spilte for FC Nürnberg. Han fremsto som en gutt med indre ro og besluttsomhet. Både på og utenfor banen.

De 19 kampene han spilte i 2009/10 sesongen gjorde helt sikkert sitt til at Nordtveit for kort tid siden kunne skrive under en tre og ett halvt års kontrakt med Borussia Mönchengladbach. Den 15. januar 2011 debuterte han for sin nye klubb.

Fem måneder debuterer han trolig for Norges beste menn.

Etter tidenes interrail går drømmen i oppfyllelse. Nesten litt rørende for oss med svømmehud og saltvann i badekaret.

Barcelona viste oss fremtidens fotball

Det har trolig aldri vært større klasseforskjell i en Champions League finale. Barcelona gjorde akkurat som de ville mot seriemesteren fra Premier League. Jeg sier ikke det for å provosere, men forskjellen var større enn det jeg trodde den skulle være.

United skapte en målsjanse. Den endte med scoring. Selv om den burde vært annulert for hårfin offside, kunne målet gitt kampen den endringen de nøytrale tilskuerne håpet på.

Slik ble det ikke. Barcelona er rett og slett så gode at det virker umulig å slå dem når forutsetningene er like.

Med all respekt – United så ut som kuer på travbanen.

Akkurat det forteller mye. For når United spiller kamper pleier de å dominere store perioder.

I dag måtte de forsvare seg gjennom hele kampen – mot tidenes beste fotballag.

Når vi ser på spillertypene til Barcelona har vi kanskje formelen på hvordan den komplette fotspilleren vil se ut i fremtiden. Da tenker jeg på de anatomiske forutsetningene.

Iniesta, Xavi, Messi, Pedro, Alves, Villa. Seks sentrale spillere. Ingen av dem er over 170 cm. De har blenende nærteknikk og lavt tyngdepunkt.

Jeg tør påstå at ingen av dem løfter mer enn 70 kilo i benkpress. De er slanke, hurtige og lettbeinte.

Eksemplene på den type ferdigheter finnes det mange eksempler på. En av tidenes beste spillere heter Diego Maradona. Han er støpt i samme form. Eller de i hans.

Et fellestrekk er at det virker utrolig vanskelig å ta ballen fra dem ballen. De fører kula så nært til kroppen med så mange berøringer at de hele tiden er i stand til å gjøre retningsforandringer i en vanvittig hastighet. Alt ballinnehavet gjør dem særdeles fotballkloke.

De mister nesten aldri kontroll. De personlige valgene er stort sett optimale.

Jeg reagerte på at Nani ikke startet for United. Jeg synes han er et godt eksempel på en spiller som har de samme ekstraordinære offensive kvalitetene. Ganske så lik spillerne til Barcelona. Ferdigheter motstanderne må forholde seg til på en spesiell måte.

Ferguson gjorde ikke plass til Nani på finalelaget. For meg var det et tegn på at United trolig tenkte mer på å forsvare seg, kontra det å sette angrepsspillet i fokus.

Men det er umulig å forvare seg mot Barcelona. Det fikk vi et godt eksempel på i Champions League finalen. Den ble spilt helt uten nerve. Til det var kvalitetsforskjellen for stor.

Vi er stumme av beundring. Superlativene blir overflødige. Tidenes beste fotballag vant den gjeveste klubbturneringen med den største selvfølgelighet.

Det er bare å gratulere. Det gjorde også Ferguson.

Helt kokos

I dag satt jeg på med en taxisjåfør fra Bodø. Han var helt knust. Øyelokkene var tunge, og posene under øynene overgikk nesten de verste til Derrick. Han så knapt veibanen og kjørte på instinkt.

Den unge lærerstudenten hadde tydelig slitt med nattesøvnen. Jeg satt i baksetet som den positive Harry Klein, og gjorde mitt ytterste for å muntre ham opp.

- 0-3 tap for Hødd! Det er jo helt kokos, sukket han og kikket på meg med et tomt blikk i speilet.

Jeg skjønte umiddelbart at det ikke nyttet å bortforklare det pinlige tapet i Adeccoligaens første runde. At Hødd er nyopprykket nevnte jeg aldri. Da hadde vi havnet i grøften. Isteden penslet jeg samtalen elegant over på storhetstiden til Bodø-Glimt. 1993 med Tom Kåre Staurvik, Harald Bratbakk og Ivar Morten Nordmark.

- Husker du når publikum ropte «varsku her»hver gang Glimt fikk frispark utenfor 16- meteren, prøvde jeg.

Sjåføren reagerte. Fargen i ansiktet kom delvis tilbake og risikoen for utforkjøring minsket betraktelig. Da vi satt der tenkte jeg litt over det han hadde sagt. Kanskje er den norske fotballen helt kokos?

Stabæk taper 0-7 hjemme for LSK for så å reise til Trondheim for å slå seriefavoritten. Henning Bergs menn var nederlagsdømt.Ingen hadde forventninger. De svarte til gangs. Men 7-0 og fire mål av en facebook-tynget Anthony Ujah? Bare de to kampene er jo litt kokos alene.

Vi fikk et merkelig resultat da Rosenborg også tapte sin første kamp mot Brann i Bergen i første runde. Få utenom Herman Friele så den komme.

Andre serierunder kommer til å bli en av de mest målrike noensinne. Det er svært sjelden med så mange mål i starten av sesongen. Da pleier lagene å ta færre sjanser. Strukturen og vinnerinstiktet er på sitt beste. Målene uteblir. Publikum fryser.

Men ikke i vår kjære Tippeliga. Ikke i år. Den gav oss drivende underholdning fra første spark på ballen. Noen vil analysere seg frem til dårlig forsvarsspil og slepphendte keepere.Jeg velger å glede meg over at lagene fosser i angrep. At målene renner inn øker underholdningsverdien til et nivå vi liker.

Odd lager fire i Sogndal. Start triller inn fem mål bak Strømsgodset. Fire mål i molde. Seks mål i Haugesund.

Det er klart man må være objektiv for å glede seg over alle kokos-resultatene. Mange smiler – mens noen får poser under øynene. Jan Jönson og min taxisjåfør er blant dem.

Og det var slik jeg avsluttet taxituren.

Tenk på Jönson i Rosenborg, sa jeg. Sjåføren nikket, men klarte ikke dy seg. Hødd, utbrøt han. Helt kokos. Jeg håper neste passasjer klarer å få ham til å se fremover. For vi har masse i vente. 28 serierunder med mål og moro. Kan vi får det bedre?

Bugge Pettersen har den gule ledertrøyen

Trenerteamet til Norge fikk plutselig en uventet utfordring i hendene. Jon Knudsen har som kjent brukket et bein i hånden og er uaktuell for spill mot Danmark. Inn mot en av tidenes viktigste landskamper står vi uten et klart førstevalg.

Heldigvis består støtteapparatet til Drillo av to tidligere landslagskeepere. Vurderingene Ola By Rise og Frode Grodås nå gjør blir en nøkkelfaktor inn mot kampen.

For bak Jon Knudsen finner vi to målvakter som det er mulig å stille spørsmålstegn ved.

Det finnes ingen tvil om at Espen Bugge Pettersen blir en av to sisteskanser i troppen mot Danmark. Når det gjelder Molde-keeperen er det mangel på rutine i viktige kamper som må vurderes før Drillo velger sin mann. Er to landskamper nok mat i ryggsekken før et oppgjør med slik intensitet? Den vurderingen er den eneste som kan frata Bugge Pettersen trøye nummer en.

Rune Almenning Jarstein har av landslagsledelsen alltid blitt vurdert som en bedre keeper enn Bugge Pettersen. Spørsmålstegnet bak Jarstein er at han nylig har vært skadet i en lang periode. Etter akilles-operasjonen i november 2010 har Viking-keeperen kun trent for fullt i tre uker. Det meste han kan oppnå av kamptrening før danmarksoppgjøret er to privatkamper – pluss første seriekamp mot Vålerenga i Stavanger.

I forhold til Almenning Jarstein må Drillo og gjengen vurdere om treningsgrunnlaget er nok til å bli tatt ut i troppen? Er svaret ja kan de like godt sette Almenning Jarstein i mål om de fremdeles vurderer ham som den beste av de to.

Er svaret det motsatte blir trolig Kenneth Høie fra Start et naturlig andrevalg bak Bugge Pettersen. Jeg vet han var høyt oppe på rangeringslisten etter en god høst for makrellene på Sørlandet.

Hvis ikke noe uforutsett skulle skje tror jeg Drillo velger Rune Almenning Jarstein og Espen Bugge Pettersen i troppen. Det store spørsmålet blir likevel hvem han velger mellom stengene.

Med den bunnsolide kompetansen på keeperplassen i trenerteamet mener jeg de ikke trenger å forhaste en slik avgjørelse.

Hvorfor ikke gjøre et valg ut i fra hvem som viser best form på trening i treningsuken før kampen spilles?

Når i utgangspunktet to så jevne keepere skal konkurrere kan dagsformen og evnen til å takle press være avgjørende.

Akkurat nå fremstår Espen Bugge Pettersen som det mest naturlige valget, men Rune Almenning Jarstein har heller ikke glemt å sykle på grunn av et skadeopphold! Tidligere lå nettopp han først i løypene. Nå er det trolig Bugge Pettersen som har ledertrøyen.

Jeg ser ingen bak i feltet som reelt kan ta opp kampen.

PS! Det var leit for Norge, Stabæk og Jon Knudsen. God bedring.

Mysteriet på Sør Arena

Man trenger ikke lang erfaring fra fotballens indre verden for å skjønne at det høyst sannsynlig ligger flere årsaker til grunn for at IK Start ikke ønsker å forlenge kontrakten til hovedtrener Knut Tørum.

Pressemeldingen som ble servert på klubbens nettsider er for tynn for mennesker med litt innsikt i fotballklubbenes normer for personalbehandling.

Den er alt for vag til at Start-fansen lar seg stagge i søken etter sannheten. Hvorfor får ikke Tørum fortsette?

Da klubben i dag fortalte at de på nåværende tidspunkt ikke ønsker å tilby Tørum forlengelse av kontrakten – sa de samtidig at de på en eller annen måte ikke er fornøyde med jobben han har gjør. Punktum.

Verken spillerne eller ledelsen ønsket i dag å kommentere kunngjøringen spesielt grundig. Årsaken til det kan være at klubben ikke ønsker å offentliggjøre årsaken til beslutningen fordi den vil skade mer enn den gjør godt. Jeg sitter med en følelse av at siste ord ikke er sagt i denne saken. Detaljene kommer snikende etter hvert.

Ledelsen i IK Start hadde nok et håp om at det fotballinteresserte kystfolket skulle ta beskjeden for god fisk, men den manglende forklaringen skaper trolig uro både internt og hos tilhengerne.

Hvem som er misfornøyde, og hvilke innvendinger har Start-ledelsen mot Knut Tørum blir garantert diskutert i dagene som kommer.

Var det spillernes tilbakemelding etter forrige sesongs evaluering som gjorde det umulig for Start å tilby treneren forlengelse av kontrakten?

Finnes det andre personer i klubben som har sine grunner til at Tørum må bort, eller tror rett og slett ikke klubben at treneren evner å løfte laget ytterligere oppover?

Det ironiske er at avgjørelsen blir offentliggjort like før sesongstart – og like etter en av klubbens beste oppkjøringer på mange år. Sjelden har vi sett et mer spennende Start-lag. Gjennom en flott atmosfære og gode treningskamper er det mange som har spådd laget på øvre halvdel av tabellen i 2011. Folk i Kristiansand begynte så vidt å snakke om at en tredjeplass kunne være innen rekkevidde.

Så kom bomben.

IK Start informerer om at de er usikre på Tørums fremtid i klubben. Sørlendingene sitter i dag med flere spørsmål enn svar. Medaljepratet blir til visking om sladder på tribunene.

En ting jeg nesten kan garantere er at avgjørelsen i liten grad handler om økonomi. Trenerens avlønning er svært sjelden grunnlag for brudd i forhandlinger om begge partene er innstilt på løsning.

Dette dreier seg nok om flere faktorer.

For det vi vet har klubben kanskje allerede en ny hovedtrener klar? Jobben med å finne erstatter til Knut Tørum bør de starte med umiddelbart.

Sjansene for å se ham som Start-trener i 2012 er mikroskopiske.

Dessverre vil mange si, mens andre foreløpig trekker på skuldrene mens de undrer seg over hvorfor Tørum ikke fikk fortsette.

reklame