Category Archives: Tyrkia

Ett kontinent. En bok.

 Martin Meredith: The State of Africa. A History of Fifty Years of Independence. London: The Free Press, 2005. Engelsk, 752 sider.

For en fantastisk bok. Her har Meredith klarte å presse inn hovedtrekkene i nyere afrikansk historie mellom to permer. Journalisten og historikeren kjenner Afrika godt, og har skrevet en rekke bøker om det herjede kontinentet tidligere.

 Denne handler om hva som skjedde etter at kolonimaktene mer eller mindre delvis takket for seg. Om hvordan den ene borgerkrigen etter den andre brøt ut. Og om hvordan de krigende nærmest konkurrerte i barbari. Afrikas nyere historie er en voldelig historie. Og i motsetning til flere kolleger, går ikke Meredith med på å plassere alt ansvaret på kolonimaktenes brutale fremferd over lang tid. Han gir egenrådige afrikanske tyranner ansvaret for å ha voldtatt sitt eget kontinent.

Men den handler også om frihet og gryende håp om bedre tider. Om at noe er i ferd med å endres. En trend som delvis har fortsatt i de seks årene etter at boka kom ut. Kanskje aller tydeligst under denne arabiske våren. Der i alle fall to afrikanske land ser ut til å gå en mer demokratisk fremtid i møte.

Utenriksministerens bekjennelser

.142

Jonas Gahr Støre: Å gjøre en forskjell. Refleksjoner fra en norsk utenriksminister. Oslo: Cappelen Damm, 2008. 342 sider.

I mange land vi liker å strekke oss etter, er det vanlig at politikere på høyt nivå deler sine tanker med velgerne ved å skrive bøker – mens de fortsatt sitter i viktige posisjoner. I Norge er det større tradisjon for politikerne å skrive det hele ned når de er ferdige – når de ikke lenger påvirker eller utformer politikken. Memoarer kan være både hyggelige og interessante å lese, men det blir fort kjedelig. Derfor synes jeg Støres bok er både riktig og viktig. Jeg vil heller vite hva han tenker om norsk utenrikspolitikk mens han har hovedoppgaven med å utforme denne, enn om ti år – når han trolig ikke lenger har det ansvaret.

Støres bok levner liten tvil om hvilke områder han vil fortsette å prioritere som minister. Boken starter og slutter med nordområdene. Og det er nettopp nordområdene utenriksministeren har vist og sagt han vil prioritere. Han forklarer hvorfor våre nærområder og tenkte konflikter rundt grenser og ressurser i nord, bør være prioriterte oppgaver innen norsk utenrikspolitikk. I boka tar han også leseren med på en rekke reiser rundt i verden – til Afghanistan, Midtøsten og Afrika. Inntrykket av at Støre er en klok mann, forsterkes gjennom den kunnskapen han viser gjennom teksten. Det er en god bok hvor utenriksministeren deler av sine tanker, hvor han tar leseren med på en rekke reiser og innom en rekke temaer. Han stopper ikke så lenge opp ved hvert tema at det blir kjedelig. Men det betyr også at det til tider kan bli litt for overfladisk – iallefall for oss som vil ha mer.

En god og viktig bok. Anbefales!

Kommer Tyrkia til å invadere Irak?

(Berlin) Tyrkiske styrker har de siste to ukene gått til gjentatte angrep mot den kurdiske PKK-geriljaen på begge sider av grensa mot nabolandet Irak. Angrepene er framprovosert av flere geriljaangrep mot tyrkiske stillinger og patruljer i grenseområdet. Flere titalls tyrkiske soldater er drept i angrepene. PKK angriper fra baser i det kurdisk-styrte Nord-Irak. Tyrkia har siden lenge før den amerikansk-ledede invasjonen av Irak i 2003 advart amerikanerne mot kurdisk dominans i grenseområdene.

Tyrkia er NATOs nest største militærmakt (etter USA). Tyrkia er en militær stormakt på grensa mellom Europa og Asia. Landet i utkanten av Europa har en av forsvarsalliansen strategisk viktigste beliggenheter. I en årrekke har tyrkiske myndigheter slått hardt ned på alle forsøk på kurdisk dominans i sør. Tyrkia ønsker ikke, i likhet med nabolandene Irak, Syria og Iran, å se en selvstendig kurdisk stat blomstre opp i ruinene av Nord-Irak. For kurdernes drøm er en nasjon som strekker seg over grenseområdene i alle de fire landene. Kurdisk dominans i Nord-Irak utgjør en betydelig trussel mot myndighetene i Ankara.

For å forhindre en kurdisk løsrivelse fra resten av Irak, har den amerikansk-ledede okkupasjonsmakten i Irak sørget for å inkludere kurdiske ledere i administrasjonen i Bagdad. Derfor er Iraks president i dag kurder (Jalal Talabani).

Men forsøket på å dempe de irakiske kurdernes drøm om en selvstendig kurdisk stat har så langt ikke vært særlig vellykket. De kurdiske områdene oppnådde mer eller mindre selvstendighet allerede på 90-tallet. Beskyttet av Vestens No-Fly-Zone i Nord-Irak klarte kurdisk gerilja å jage Saddam Husseins soldater ut av landsdelen. Etter invasjonen har både okkupasjonsmakten og sentralmyndighetene i Bagdad forsøkt å inkludere kurderne i det nye «frie» Irak. Men kurderene virker for det meste uinteresserte i å delta i George W. Bush’s halsbrekkende demokratieksperiment.

Jeg har gjentatte ganger besøkt Irak etter Saddams fall. Kurderne vil ha sin egen stat. De flagger sitt eget flagg og snakker sitt eget språk. De snakker ikke om det nye Irak, men om Kurdistan. Mange er villige til å gå til krig mot sine gamle fiender om de oljerike områdene i grenseområdet mellom nord- og sentral-Irak. Det er stor sannsynlighet for at en ny borgerkrig vil ha en front mellom kurdisk gerilja og irakiske styrker i områdene mellom Kirkuk og Mosul.

Tyrkia følger utviklingen i Irak med bekymring. Den kurdiske PKK-geriljaen, som sloss for at sørlige deler av Tyrkia skal inngå som en del av et fritt Kurdistan, opererer fra sine baser i Nord-Irak med velsignelse fra lokale myndigheter. Tyrkia vil gå langt for å stanse PKK-angrep mot tyrkiske styrker, enten disse angrepene kommer fra Tyrkia eller Irak.

Den siste uka har Tyrkia gjentatte ganger bombet kurdiske områder nord i Irak. Angrepene vil fortsette til den kurdiske trusselen er fjernet, eller slaget er tapt. Tyrkia vil, om nødvendig, sende et større antall soldater inn i Nord-Irak. Parlamentet har allerede gitt regjeringen velsignelse til å beordre hæren til å gjennomføre en invasjon. Konflikten er med på ytterligere å destabilisere Irak. Det blir spennende å se hvor langt amerikanske og irakiske styrker er villige til å gå for å stanse PKK-geriljaens operasjoner fra Irak, og for å forhindre at det dannes en ny front i det krigsherjede landet.

27.okt.2007 @ 19:56av Antisosialist

Uansett så er jo dette selvsagt USA og vesten sin feil, ikke sant?

29.okt.2007 @ 17:41av Hans Kr.

Og hvor har Fredrik skrevet det du nå insuinerer, da antisosialist.
Tror kanskje du har et sterkt behov for å få pusset brillene dine. Du ser kun det du ønsker å se, uansett hva som skrives.
Helt utrolig at du gidder, men du har vel et stort utvalg av syrenøytralisernede middel du kan ta for å roe deg ned.

30.okt.2007 @ 19:09av Antisosialist

Jeg spør jo bare, noe som det absolutt er grunn til. da Fredrik er en antiamerikansk person