Category Archives: Nord-Korea

Manglende evne til selvkritikk

BøKa2

George W. Bush: Decision Points. Sydney: Virgin Books, 2010. Engelsk, 497 sider.

(Abu Dhabi) Dette er Førtitres egen beretning fra sine år som Verdens mektigste mann. En bok nærmest blottet for selvkritikk. At George W. har et stort behov for å pynte på sitt ettermæle, er forståelig. Men at han ikke evner å se sine åpenbare feil i ettertid, er nærmest skremmende. Spesielt gjelder dette avgjørelsen om å gå til krig mot Irak. En avgjørelse basert på elendig etterretning og løgn. Det er viktig å huske på at Irak-krigen var en av de viktigste, om ikke den viktigste årsaken til at amerikanerne og deres allierte mistet taket på Afghanistan. George W. konkluderte med at Saddam Hussein hadde noe å skjule (masseødeleggelsesvåpen), fordi Saddam nektet å gi fra seg makta. At en mann med så enkle resoneringer, kan sitte med så mye makt, er vel ikke så bra.

George W. Bush er en av historiens mest latterliggjorte presidenter. Han bidro mye selv. Også det skriver han om. Og han har noen gode poenger når det gjelder medias gjennomført ønske om å mistolke. Som da han landet på hangarskipet USS Abraham Lincoln våren 2003, og holdt en tale til verden under et banner med teksten «Mission Accomplished». Banneret visste han ikke noe om. Og det var visstnok hengt opp som en hilsen til soldatene på hangarskipet. Det var de som var ferdige med oppdraget. Nå bør Verdens mektigste mann omgi seg med medierådgivere som klarer å korrigere den slags. Men dette viser hvordan vi, journalistene, var ute etter ham – alltid. For vi var det. Ofte med svært god grunn.

Noe av det mest interessante er hvordan USAs 43. president evner å spå en demokratisk utvikling i Midtøsten, med utgangspunkt i kommende endringer i Egypt. Han mener en bølge av demokrati vil skylle over Midtøsten som konsekvens av de demokratiske endringene i Irak. Han har i alle fall delvis rett.

I sluttordet skryter Bush av at han kommer fra en familie med gode litterære tradisjoner. Datteren, foreldrene – ja selv foreldrenes hunder har forfattet bestselgere. Det gjør ikke Bush til en god forfatter. Boka er ikke spesielt godt skrevet. Den hopper innom mange temaer, uten å gå godt nok i dybden. Og, som jeg var inne på, den lider av x-presidentens manglende evne til selvkritikk. Men viktig er den. Ført i pennen av mannen som ledet verden inn i to store kriger like etter årtusenskiftet.

Hvilket Korea heier du på?

Det er hos sørkoreanerne vår sympati ligger. Nesten uforbeholdent. Men er det virkelig slik at nordkoreanerne har all skyld når det strammer seg til på den koreanske halvøya? Som med krigshandlingene denne uka.

Sør-Korea har et tett militært samarbeid med USA. Det står rundt 28 000 amerikanske soldater i det asiatiske landet. De to landene har ofte felles militærøvelser. For noen år siden truet USAs daværende president Dwight Eisenhower med å bombe en sone i Nord-Korea tett mot grensa i sør med kjernefysiske våpen. Målet skulle være å gjøre området ulevelig for fienden, og dermed hindre dem fra å oppholde seg i grensetraktene. Eisenhowers bombeplan ble heldigvis ikke iverksatt. I dag står flere hundre tusen soldater oppmarsjert i grenseområdet – på begge sider. Begge parter er klare til krig.

Regimet i nord er paranoide. Og det med god grunn. Det unnskylder selvfølgelig ikke et massivt artilleriangrep mot sivile i nabolandet. Men, er det ikke slik at også Sør-Korea har et ansvar? Når de vet at det sitter en riv ruskende paranoid mann med makten i nord – er det da nødvendig å provosere ham?

Sør-Koreas president vet selvfølgelig hva han gjør når han provoserer sin nordkoreanske kollega. Begge parter driver maktdemonstrasjons-spill i ekstrem forstand. Hva målet er, ut over å vise hvem som er den tøffeste gutten i nabolaget, er vanskelig å si. Kanskje er det ikke et annet mål.

Nord står foran en dramatisk politisk endring. En syk Kim Jong-il er i ferd med å overlate makten til sønnen. Hvordan sønnen vil håndtere den spente krisa mellom Nord og Sør gjenstår å se. Vil han ta et skritt mot større åpenhet og vestlig innflytelse enn faren – eller vil han tviholde på den totalitære makten over 24 millioner mennesker?

Kina og USA sitter med mye makt. Hvis noen kan tvinge de to koreanske nasjonene til å avstå fra mer vold, så er det nettopp disse to landene. Og Kina bør presse Nord-Korea nå. Et nytt angrep fra Nord vil tvinge Sør til hevn. Det er langt fra sikkert det bryter ut full krig på Korea-halvøya den neste uka, men jeg ville ikke satt penger på at det ikke gjør det.