Category Archives: Kenya

Ett kontinent. En bok.

 Martin Meredith: The State of Africa. A History of Fifty Years of Independence. London: The Free Press, 2005. Engelsk, 752 sider.

For en fantastisk bok. Her har Meredith klarte å presse inn hovedtrekkene i nyere afrikansk historie mellom to permer. Journalisten og historikeren kjenner Afrika godt, og har skrevet en rekke bøker om det herjede kontinentet tidligere.

 Denne handler om hva som skjedde etter at kolonimaktene mer eller mindre delvis takket for seg. Om hvordan den ene borgerkrigen etter den andre brøt ut. Og om hvordan de krigende nærmest konkurrerte i barbari. Afrikas nyere historie er en voldelig historie. Og i motsetning til flere kolleger, går ikke Meredith med på å plassere alt ansvaret på kolonimaktenes brutale fremferd over lang tid. Han gir egenrådige afrikanske tyranner ansvaret for å ha voldtatt sitt eget kontinent.

Men den handler også om frihet og gryende håp om bedre tider. Om at noe er i ferd med å endres. En trend som delvis har fortsatt i de seks årene etter at boka kom ut. Kanskje aller tydeligst under denne arabiske våren. Der i alle fall to afrikanske land ser ut til å gå en mer demokratisk fremtid i møte.

Derfor overvåkes vi

7. august 1998 – på årsdagen for at de første amerikanske styrkene ble sendt til Saudi-Arabia – angrep saudieren Osama Bin Laden to av USAs ambassader. Like etter 10:30 lokal tid kjørte en lastebil med sprengstoff opp foran den amerikanske ambassaden i Tanzanias hovedstad Dar es Salaam. Omtrent samtidig svingte en annen lastebil fullastet med sprengstoff gjennom porten ved den amerikanske ambassaden i Kenyas hovedstad Nairobi. Med et par minutters mellomrom detonerte selvmordsbombere sine sprengladninger, og gjorde enorm skade.

I Nairobi ble 212 mennesker drept – de fleste av dem kenyanere som enten var ansatt ved ambassaden, eller bare oppholdt seg i området rundt. Over 4 000 ble skadet. I Dar es Salaam ble 11 drept og 85 skadet.

USAs president Bill Clinton reagerte ved å sende krysserraketter mot mål i Sudan og Afghanistan et par uker senere. I begge landene hadde Bin Laden baser. Men USA reagerte også på en annen måte. For å sikre sine ambassader opprettet det amerikanske utenriksdepartementet en helt ny sikkerhetsgruppe. Gruppen hadde som formål, slik TV 2 har fortalt uførlig i en uke nå, å sikre området rundt ambassaden.

Gruppens medlemmer i Oslo hadde til oppgave å overvåke området rundt den amerikanske ambassaden. De skulle identifisere sikkerhetstrusler, som for eksempel demonstrasjonstog, og rapportere dette til ambassaden. Så langt høres det kanskje greit ut. Men det er ingen tvil om at de norske ansatte i SDU-programmet er underlagt norsk lov. Det betyr at de må forholde seg til datalagringsdirektiver og lover om personvern som oss andre.

Ambassadebombingene i 1998 førte til mer overvåking i mange land, blant annet i Norge. Terrorangrepene mot USA 11. september 2001 har ført Norge inn i krig, og plassert norske flypassasjerer i endeløse sikkerhetskøer. Hvis Al Qaida og Bin Ladens mål var å endre vår verden, så har de virkelig lykkes.

Kenya i flammer

Kilimanjaro
Kilimanjaro sett fra Amboseli (foto: Fredrik)

(Nairobi/Nakuru/Eldoret/Amboseli) Den siste uka har jeg tilbragt i Kenya. Landet eksploderte i etnisk uro etter at det offisielle valgresultatet ble kjent, søndag 30. desember. President Mwai Kibaki ble utropt som valgets vinner, og skulle med det ha sikret seg en ny periode. Problemet var at opposisjonen protesterte. Opposisjonsleder Raila Odinga beskyldte Kibaki for valgfusk, og krevde presidentens avgang. I de store byene førte bråket til demonstrasjoner og voldelige sammenstøt mellom politi og de som støtter opposisjonen. Flere steder i landet lot Odingas tilhengere sin vrede gå ut over Kikuyuene, folk med samme etniske bakgrunn som presidenten.

KenyaKibaki

Kibaki for Peace står det på plakaten. Var det valgfusk? (foto:Fredrik)

Fra landsbyen Kiambaa i Rift Valley-regionen vest i landet, kom meldinger om etnisk motiverte drap. Kikuyuer søkte tilflukt i en kirke i Kiambaa. Kirken ble angrepet og satt i brann. Mange ble drept da de stormet ut av kirken. Minst 17 døde i brannen. Flere barn var blant de drepte.

Sammen med fotograf Arild Kai Erland leide jeg en bil og kjørte vestover fra Nairobi. Deler av turen ble forholdsvis ubehagelig. De siste par timene før vi kom fram til byen Eldoret, kjørte vi i mørket. Flere steder var veien blokkert med steiner, trestammer og bål. Væpnede menn satt i mørket i veikanten og fulgte med da vi kom kjørende. De ville sørge for at Kikuyuene som allerede hadde flyktet ikke vendte tilbake. Noen steder ble vi vinket forbi sperringene. Andre steder måtte vi kjøre av veien med firhjulstrekkeren for å komme videre.

Jeg møtte noen av de som deltok i angrepet på kirken. De fortalte at folk ble hakket til døde med macheter – lange kniver – utenfor kirken. De ga presidenten skylda for drapene, og sa at volden ville stanse hvis han gikk av. Mens vi stod og snakket med noen av disse, ble det skutt mot det området vi var. De vi snakket med tok beina fatt og løp. Idet vi kastet oss inn i bilen kom en kar løpende ut av bushen med en halvautomatisk rifle – et AG3. Han løp forbi bilen, og satte seg ned på kne bak oss. Han fyrte av et skudd etter de flyktende mennene før han selv stormet etter. Det er ingen tvil om at han skjøt for å drepe.

Utenfor sykehuset i byen Eldoret møtte jeg to søstre som hadde klart å komme seg ut av den brennende kirken. Høyrearmen til femåringen Jane var stygt forbrent. 13 år gamle Mary passet på lillesøsteren. Faren hadde de ikke sett siden den dagen kirken brant. Moren var på jakt etter mat. Jane nikket bekreftende da jeg spurte om hun hadde vondt i armen. Hun var tydelig i sjokk. Det var bare noen dager siden noen hadde forsøkt å drepe den lille jenta fordi hun tilhørte «feil» etniske gruppe. Mary fortalte at hun hadde klart å ta seg ut av flammehavet på egenhånd. Jane ble reddet av noen andre. På utsiden så de folk bli drept.
-En dame kom ut med hendene over hodet. Hun ble skutt med tre piler i ryggen, fortalte Jane. De to jentene har kanskje ikke lenger noe hjem å dra tilbake til. Hus og landsbyer er brent ned til grunnen på den kenyanske landsbygda. En kvart million mennesker er på flukt i Kenya akkurat nå.

Brian

Langs veien så vi en kvinne slepe med seg to små barn og det hun hadde av eiendeler. Med toåringen Brian på slep, bar hun ettåringen Theresa fram hundre meter om gangen. Så satte hun ungen i gresset, før hun gikk tilbake etter de to bagene hun hadde dratt med seg.
-Jeg må flykte for de dreper barn, sa Anita Namsia til meg.
Jeg ga barna litt vann, før vi tok den lille familien med oss og kjørt de i sikkerhet til en kirke bevoktet av soldater.

2 år gamle Brian (foto: Fredrik)

Bøffel
En fugl på en bøffelrygg i Amboseli. Jeg hadde parken nesten for meg selv. (Foto: Fredrik)

Vi reiste til nasjonalparken Amboseli ved foten av mektige Kilimanjaro, Afrikas høyeste fjell. Vi hadde den flotte parken nærmest for oss selv. En av masaiene vi traff, fortalte at turistene hadde rømt vekk eller avbestilt sine reiser. Den politiske krisen og etniske volden har på noen dager ødelagt Kenyas økonomiske grunnlag. Hvis ikke turistene snart kommer tilbake, betyr det økonomisk ruin for det afrikanske landet.

Akkurat nå forsøker flere afrikanske ledere å få opposisjonsleder Odinga og president Kibaki til å forhandle. Det er nødvendig om krisen skal løses.

Sebraer
Stripete løvemat (Foto: Fredrik)

09.jan.2008 @ 21:24av Sidsel Kidiavai

Hei.
Jeg setter pris på dine repotasjer fra Kenya, men savner noen rapporter fra det «vanlige» livet til Kenyanerne. Det er jo ikke alle som bor i Kibera eller Marthare. Hvordan har resten av befolkningen det? Går livet som normalt i Nairobi for folk som bor i boligområdene?? Kunne vært interesant å hørt litt om dette.

Takk for den jobben du gjør.

Hilsen Sidsel Kidiavai