Nyhetene

Kategori arkiv - Biblioteket

En litterær reise til helvete

 

 Sigurd Falkenberg Mikkelsen: Før flommen. En reise i Talibans skygge. Oslo: Cappelen Damm, 2011. 279 sider.

Sigurd vil til Afghanistan. I stedet for korteste og sikreste rute, tar han leseren med på en litterær reise fra Karachi, gjennom store deler av Pakistan og inn i en stadig farligere sone mot grensen til nabolandet. Turen avbrytes som følge av lykkelige omstendigheter, og en uforserbar grense. Men han gjenopptar reisen. Med stadige historiske og litterære referanser til Sigurds velfylte litteraturliste, blir dette noe langt mer enn en ordinær reiseskildring. Og så skriver han bra. Dette er god litteratur.

Teksten består av lavmælte betraktninger og funderinger over detaljer i landskapet han reiser gjennom. Som leser synes jeg det er ekstra spennende å gjenoppdage gamle trakter gjennom Sigurds penn. Han hviler, stanser opp og ser, der nyhetsjournalisten normalt jager videre. Det er en egenskap mange av oss kolleger kan misunne ham. De fleste av oss mangler den tålmodigheten som trengs. Slik får Sigurd de andre historiene.

Norsk krigerkultur

Håkan Edström, Nils Terje Lunde og Janne Haaland Matlary (Red): Krigerkultur i en fredsnasjon. Oslo: Abstrakt forlag, 2009. 335 sider.

Har norske soldater en krigerkultur? Og hva bygger denne på? Sendes norske soldater ut for å drepe? Og er de som sender dem ut – Regjeringen – klar over hva soldatene gjør? Hva de utsettes for? Hvem skal soldaten være? Hvordan skal hun opptre?

Gjennom ni kapitler forsøker forskere og offiserer å gi svarene på dette. I en ny verden, der mange av soldatene har valgt krig som profesjon, og hvor det norske totalforsvaret ikke lenger kun er basert på allmenn verneplikt, er mye endret. De profesjonelle soldatenes motivasjon er en annen en den vernepliktiges. Gjennom de siste 13 årene har norske soldater fått en helt ny type krigserfaring. Norske styrker har deltatt i flere angrepskriger. På Balkan, i Afghanistan og i Libya. Noe famlende har de lært seg en gammel profesjon på en ny måte. Soldatene er ikke lenger konsentrert om forsvar av norsk territorium. Men om noe mye mer. Om verdier og tenkesett. Det krever helt andre motivasjonsfaktorer.

Denne boken er en lærebok for offiserer, men like interessant for alle oss som forsøker å forstå følgende av at norske styrker ikke lenger brukes til forsvaret av Norge i tradisjonell forstand.

Ett kontinent. En bok.

 Martin Meredith: The State of Africa. A History of Fifty Years of Independence. London: The Free Press, 2005. Engelsk, 752 sider.

For en fantastisk bok. Her har Meredith klarte å presse inn hovedtrekkene i nyere afrikansk historie mellom to permer. Journalisten og historikeren kjenner Afrika godt, og har skrevet en rekke bøker om det herjede kontinentet tidligere.

 Denne handler om hva som skjedde etter at kolonimaktene mer eller mindre delvis takket for seg. Om hvordan den ene borgerkrigen etter den andre brøt ut. Og om hvordan de krigende nærmest konkurrerte i barbari. Afrikas nyere historie er en voldelig historie. Og i motsetning til flere kolleger, går ikke Meredith med på å plassere alt ansvaret på kolonimaktenes brutale fremferd over lang tid. Han gir egenrådige afrikanske tyranner ansvaret for å ha voldtatt sitt eget kontinent.

Men den handler også om frihet og gryende håp om bedre tider. Om at noe er i ferd med å endres. En trend som delvis har fortsatt i de seks årene etter at boka kom ut. Kanskje aller tydeligst under denne arabiske våren. Der i alle fall to afrikanske land ser ut til å gå en mer demokratisk fremtid i møte.

Der Asia og Europa møtes

 

Orhan Pamuk: Istanbul. Byen og minnene. Oslo: Gyldendal, 2007. 393 sider.

For en litterær reise!  Bedre historisk guide til Istanbul enn nobelprisvinneren i litteratur, Orhan Pamuk, finner du ikke. 

Dette er Pamuks selvbiografiske fortelling om oppveksten i Istanbul. Men det er først og fremst en kjærlighetserklæring til byen som okkuperer begge bredder av Bosporos-stredet. Byen som både knytter og skiller Asia og Europa. Her smelter to verdener sammen i en. 

Istanbul er minst like godt skrevet som Pamuks romaner. Og det er historie. Pamuk tar leseren med til de store bybrannene som har herjet byen, og til de ventede katastrofene i det tåkelagte stredet. Og de skipskatastrofene som inntraff.

Anbefales!

Gutta i Taliban er da ikke så ille

James Fergusson: Taliban. The True Story of the World’s Most Feared Guerilla Fighters. London: Corgi Books, 2011. Engelsk 416 sider.

(Kairo)   Hva er egentlig Taliban? Hvem er gruppas geriljasoldater? Og hva driver dem? I Norge og resten av den vestlige verden, fremstilles gruppas medlemmer for det meste som en gjeng kriminelle og brutale råtasser av noen terrorister. Men har Taliban andre sider? Er bildet som er tegnet virkelig så entydig? Er det egentlig en geriljagruppe som driver legitim motstandskamp mot vestlige okkupasjonsstyrker? 

De fleste som har brukt tid på å sette seg inn i Talibans historie, ser at det avtegner seg et noe mer nyansert bilde. Slik er det også for den britiske journalisten James Fergusson.

Fergussons forrige bok om Afghanistan, A Million Bullets, handlet om britiske styrkers håpløse kamp mot en fiende som aldri forsvant. I Storbritannia skapte boka debatt om Storbritannias deltakelse i krigen i Afghanistan.

Taliban var populære blant svært mange afghanere – fordi de kjeppjaget krigsherrer og kriminelle som drepte, ranet og voldtok den afghanske sivilbefolkningen. De innførte lov og orden. Ja, det var med svært brutale og middelalderske metoder. Og ja, kvinner ble undertrykt. Men kvinner ble til de grader undertrykt både før og etter Talibans regjeringstid. Det er langt mer enn Taliban som har vært, og er problemet i Afghanistan.

Taliban angriper norske og allierte styrker. Men dette er styrker som bombet og invaderte landet. I mange afghaneres øyne, er det derfor en legitim motstandskamp Taliban driver. Boka gir et nødvendig nyansert bilde av ekstremistene. Nødvendig for å forstå hva krigen i Afghanistan egentlig er.

En spesiell detalj Fergusson omtaler, er dette med Talibans henrettelser. Fordi noen av dem er filmet, er henrettelsene på bla fotballstadion i Kabul, noen av de mest omtalte overgrepene Taliban begikk mens de satt med makten i Afghanistan. Det er interessant å merke seg at det i delstaten Texas ble gjennomført flere offentlige henrettelser enn i Afghanistan i den perioden Taliban satt med makten. Men i Texas var ikke TV-kameraene tilstede.

Hvem som var guvernør i Texas under det meste av Talibans regjeringstid – og som kunne benåde dødsdømte fanger? George W. Bush.

Myanmars neste statsminister?

 

Justin Wintle: Perfect Hostage. Aung San Suu Kyi, Burma and the Generals. London: Arrow Books, 2007. Engelsk, 464 sider.

(MYANMAR/THAILAND) Dette er boken som forklarer hvem Aung San Suu Kyi er, og hvorfor hun har vært så viktig for frigjøringsbevegelsene i Burma. The Lady by the Lake er datter av en av Burmas store helter. En av de som bidro til at landet ble frigjort fra utenlandsk okkupasjon, Aung San. Derfor var det også kun Aung San Suu Kyi som kunne stå opp mot generalene i årevis, uten å bli drept.

Burmas militærjunta gjorde alt de kunne for å knekke henne, men de klarte det ikke. Helst hadde de sett at hun satte mann og barn foran, og forlot hjemlandet til fordel for familien. Men Suu Kyi prioriterte sitt folk. Gjennom sin årelange husarrest fikk hun verden utenfor til å holde interessen opp for militærjuntaens brudd på menneskerettigheter.

Jeg var så heldig å treffe henne rett før jul. Da sa hun at det ikke var noe offer. At hun kun gjorde sin plikt. Wintles bok er like mye Myanmars (Burmas) etterkolonihistorie, som historien om en heroisk kvinne. Den handler om generaler som er villige til å gjøre absolutt alt for å holde på makten. Og om de som gir avkall på alt for at det gode til slutt skal vinne.

Etter at boka kom ut, har mye endret seg. Juntaen har avholdt valg, og en ny valgrunde avholdes 1. april. Aung San Suu Kyi skal selv stille, og kan være landets statsminister før sommeren.

Brødre i blodet

BrøDreiblodet

BrøDreiblodetEmilbilde

Emil Johansen: Brødre i blodet. Oslo: Kagge,2011. 216 sider.

Det var januar 2010. Jeg var i Afghanistan. En svær fenrik kom bort til meg. Han så sint ut da han ba meg bli med utenfor. Et par dager tidligere hadde han mistet en kamerat. Den svære soldaten var Emil Johansen. Han var sint. Han var sint fordi vi journalister ikke fortalte publikummet vårt hva de norske soldatene faktisk driver med i Afghanistan. Han hadde rett. Problemet var at vi ikke fikk lov å være med soldatene ut i felt. På grunn av vår egen sikkerhet. Emils insisterende tone fikk meg til å ta kontakt med forsvarsledelsen, og politikken ble endret. Siden 2010 har vi fått lov til å reise ut med soldatene – også i kamp.

Nå foreligger Emils egen beretning i bokform. Om trønderens bakgrunn, militære opplæring og krigervirke i Afghanistan.

Dette er en viktig bok. I ti år har norske soldater kjempet en krig i Afghanistan. En krig som i høyeste grad har vært underkommunisert av politikerne som sendte soldatene i døden. Derfor er det viktig at vi får vite hva norske soldater har drevet med i Afghanistan. Ingen er i bedre stand til å fortelle disse historiene enn soldatene selv. Vi andre kan forsøke, men det blir ikke det samme.

Emil skriver godt og levende om hvordan det er å være i krig. Det gnistrer når han skriver om kameratskap, kamp, frykt og sorg.

Anbefales!

Et rykte om krig

CaputobokCaputobok

Philip Caputo: A Rumor of War. New York: Holt, 1977. Engelsk, 357 sider.

(Tel Aviv) Ikke uten grunn blir denne boka omtalt som Vietnam-boka over alle Vietnam-memoarer. Caputo dro til Vietnam som ung marineinfanterist i 1965. Han kom tilbake for å oppleve Saigons fall mer enn ti år senere – da som journalist for Chicago Tribune.

Boka beskriver hvilket helvete som møtte de første amerikanske soldatene som kom til Vietnam for å bekjempe kommunismen. Rått og brutalt forteller han om hvordan soldater han som ung offiser hadde ansvaret for, falt rundt ham. Og hvordan krigen fikk de sterkeste til å bryte sammen, og til å begå ugjerninger mot den vietnamesiske lokalbefolkningen ingen hadde trodd de var i stand til.

Et av hovedproblemene for soldatene, var at mange av dem aldri forstod hvorfor de var der. Hvorfor de var sendt til den andre siden av kloden for å drepe. Enda vanskeligere ble jobben med å motivere soldatene når de innså hvor store tap de led, og at de etter hvert ikke hadde en uttalt støtte hjemme i USA.

Storbritannia i krig

BøKe 001

James Fergusson: A Million Bullets. The Real Story of the British Army in Afghanistan. London: Corgi Books, 2008. Engelsk, 471 sider.

(Spania) Våren 2006 ble en gruppe britiske soldater sendt inn i et til da forholdsvis rolig område i Helmand-provinsen i Afghanistan. I løpet av kort tid var de inne i et slag som skulle endre britenes forståelse av krigen i Afghanistan.

Frem til 2006 var det krigen i Irak som hadde bekymret britene. Det var der britiske soldater ble drept som følge av det tette vennskapet med USA. Dette endret seg etter at kampene tok av i Helmand. Jeg var selv i den krigsherjede provinsen sør i Afghanistan våren 2008. Da kom britiske og danske styrker daglig under angrep av Talibanstyrker.

Fergusson reiste til Helmand for å treffe soldatene. Han traff dem også når de kom hjem til Storbritannia etter endt tjeneste. A Million Bullets handler i hovedsak om krigen mellom britiske styrker og Taliban, sett fra britenes synspunkt. Men Fergusson har også truffet Talibanledere som forteller hvorfor de mener det er riktig å bekjempe de utenlandske, vestligledede okkupasjonsstyrkene.

Farvel Fidel

Castrobok

Brian Latell: After Fidel. Raul Castro and the Future of Cuba’s Revolution. New York: Palgrave, 2005 (med nytt etterord fra 2007). Engelsk, 289 sider.

(Tel Aviv) I flere tiår har forfatteren av denne Castro-boka jobbet med å analysere Cuba for den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA. Etterretningsanalytikeren Brian Latell har siden 60-tallet bygd seg opp til en posisjon som en av de aller beste Castro-kjennerne. I boka kommer det frem at Latell nærer et profesjonelt hat blandet med høy respekt for Cubas tidligere president. Da Latell skrev etterordet i 2007-utgaven, var det etter at Castro ble syk og maktoverføringen til broren Raul var i gang.

Det er et maktsykt brødrepar Latell beskriver. Et brødrepar som med stor iver og ekstrem vold, har ryddet politiske motstandere av banen. Spesielt gjelder dette Fidel, som har beordret en rekke henrettelser av det han oppfattet som farlige utfordrere.

Det spennende er analysene av hva som vil skje når det ikke lenger sitter en Castro på toppen. Og om Raul er i stand til å tviholde på makten hvis broren dør før ham. Det er mange som tror at det vil tvinge seg frem store endringer når Castroene er borte. At verden vil se en ny bølge flyktninger fra Cuba til USA, og at et nytt regime kan åpne opp for et bedre forhold mellom de to erkefiendene. Latell er en av dem.

reklame