Gissel i Colombia

Ingrid Betancourt: Selv tausheten tar slutt. Mine seks år i fangenskap. 

Oslo: Cappelen Damm, 2011. 587 sider.

 (Bogotá, Colombia) Hun er ikke lenger så populær her i Colombia. Folk jeg snakker med, sier hun tok for stor plass blant de mange gislene som FARC-geriljaen har tatt opp gjennom årene. Og med det mistet Colombias tidligere presidentkandidat og x-gisselet sin popularitet. Hun har nå søkt tilflukt i sitt andre hjemland, Frankrike. Trolig permanent – lang vekk fra kritikk og grusomme minner.

I seks år var Ingrid Betancourt gissel hos geriljaen i Colombias jungel. Store deler av tiden var hun lenket fast. I boka beskriver hun hvordan hun ble kidnappet fordi hun trosset sikkerhetsformaninger. Om savnet etter barna og familien. Og om de stadige forsøkene på å rømme fra fangenskap. Boka handler også om den ondskapen hun blir møtt med både fra medfanger og geriljaens delvis bestialske voktere. Selv om hun som politiker, hadde forsøkt dialog med FARC.

Som min barndoms yndlingsbok, Papillon, om en fransk forbryters fangenskap i Sør-Amerika, vekket interessen for litteratur en gang for lenge siden, er også dette en særdeles velskrevet bok. Og selvfølgelig på et langt høyere nivå når det gjelder troverdighet enn den Henri Charrière kunne skilte med. Det er spennende, lærerikt og sant. Det er politikk, historie og eventyr.