Gissel i Colombia

Ingrid Betancourt: Selv tausheten tar slutt. Mine seks år i fangenskap. 

Oslo: Cappelen Damm, 2011. 587 sider.

 (Bogotá, Colombia) Hun er ikke lenger så populær her i Colombia. Folk jeg snakker med, sier hun tok for stor plass blant de mange gislene som FARC-geriljaen har tatt opp gjennom årene. Og med det mistet Colombias tidligere presidentkandidat og x-gisselet sin popularitet. Hun har nå søkt tilflukt i sitt andre hjemland, Frankrike. Trolig permanent – lang vekk fra kritikk og grusomme minner.

I seks år var Ingrid Betancourt gissel hos geriljaen i Colombias jungel. Store deler av tiden var hun lenket fast. I boka beskriver hun hvordan hun ble kidnappet fordi hun trosset sikkerhetsformaninger. Om savnet etter barna og familien. Og om de stadige forsøkene på å rømme fra fangenskap. Boka handler også om den ondskapen hun blir møtt med både fra medfanger og geriljaens delvis bestialske voktere. Selv om hun som politiker, hadde forsøkt dialog med FARC.

Som min barndoms yndlingsbok, Papillon, om en fransk forbryters fangenskap i Sør-Amerika, vekket interessen for litteratur en gang for lenge siden, er også dette en særdeles velskrevet bok. Og selvfølgelig på et langt høyere nivå når det gjelder troverdighet enn den Henri Charrière kunne skilte med. Det er spennende, lærerikt og sant. Det er politikk, historie og eventyr.

Driver Hugo og dør?

(Bogotá, Colombia)  I morgen skulle presidenten i nabolandet bli tatt i ed for sin fjerde periode. Men i Venezuela vet ikke folk engang om president Hugo Chávez er i live.

Sannsynligvis lever han fortsatt. Men mangelen på bevis for akkurat det, får folk til å stusse. Etter sigende er han fortsatt hos sine venner Castro-brødrene på Cuba, og behandles for kreft.

Det er ingen tvil om at den sosialistiske rebellen er alvorlig syk. Og mye tyder på at han ikke er i stand til å fullføre sin neste seks-års-periode. Hvis han da i det hele tatt er i stand til å bli tatt i ed på et eller annet tidspunkt.

Chávez var sosialisten som ble elsket av sitt folk.  Fordi han gjorde det få her i regionen har gjort – forsøkte å viske vekk de økonomiske skillene mellom fattige og rike. Men underveis gikk populariteten ham til hodet. Venezuela er et av få land her i området som kan skryte av mer eller mindre sammenhengende demokrati i over et halvt århundre. Men i frykt for at hans etterkommere ikke ville kunne fylle hans sko, endret Chávez valgreglene slik at han kunne bli sittende livet ut.

Og akkurat det ser det ut til at han blir. Han er alvorlig syk, og har hatt en rekke tilbakefall. I oktober ble han valgt for sin fjerde presidentperiode (6 år av gangen).

Det blir ingen revolusjon i Venezuela selv om Chávez ikke blir tatt i ed i morgen. Venezuelas lovverk åpner for alternativer. Men går det uker før han viser seg på nytt, kan den konservative opposisjonene stille strengere krav. Det kan gå mot nyvalg om ikke Hugo Chávez snart viser at han er i stand til å lede landet.

Hvor mange journalister blir drept i år?

(Paris, Frankrike)   156 kolleger døde mens de var på jobb i 2012. Journalister og mediearbeidere som for det meste jobber i verdens farligste områder. De aller fleste av disse ble drept. Det er mange. Og etter flere års nedgang, er det det høyeste tallet på fem år.

Syria var det farligste landet å jobbe i som journalist i 2012. Her mistet 33 kolleger livet. Blant de mest omtalte journalistdrapene, var drapet på den amerikanske journalisten Marie Colvin og den franske fotografen Remi Ochlik. De ble drept under bombing av den syriske byen Homs, 22. februar.

Det nest høyeste tapstallet var i Somalia. Der ble 18 drept. Det høyeste antallet noen gang registrert i Somalia. Videre følger Nigeria med 12 drepte. Sju av dem ble drept i et bombeangrep. Mexico med 11, og Pakistan med 10.

Flere av journalistene er kolleger jeg har møtt på oppdrag ute i verden gjennom de siste 20 årene.

Selv har jeg vært tett på kamper og terror i Afghanistan, Libanon og Palestina i året som gikk. Mest skremmende var det under den israelske bombingen av Gaza i november, og da vi ble beskutt mens vi kjørte gjennom den nord-libanesiske byen Tripoli, på vei til den syriske grensa i august. I Gaza ble det gjort store skader på tre av ”presse-hotellene,” og to bygninger som huser internasjonale journalister ble bombet. Vi var åtte journalister som kjørte sammen inn i Tripoli, Libanon. Av åtte ble to skutt av væpnet milits som støtter det syriske regimet.

Det er som vanlig lokale journalister i konfliktsoner, som er mest utsatt. Vi besøkende kommer som alltid bedre ut på statistikken.

Mange medieorganisasjoner jobber for å bedre sikkerheten til sine medarbeidere. I TV 2 har vi de siste ti årene hatt en policy som går ut på at kun trent personell sendes til konfliktområder. Treningen består av kursing i førstehjelp, og hvordan man skal ta seg frem og oppføre seg i farlige områder. Instruktører er hentet inn fra Norge og Storbritannia i dette arbeidet.

Tallene over er samlet inn av INSI (International News Safety Institute), IFJ (International Federation of Journalists), og IPI (International Press Institute).