(Rena) I skogen på den andre siden av elva som renner gjennom denne soldattunge Østerdalsbygda, forbereder norske soldater seg på å dra til Afghanistan. Det gjør de nærmest hele tiden. Deler av det norske bidraget skiftes ut hver tredje måned.
Norske soldater dro inn med sine allierte i 2001, og skal ifølge forsvarsminister Grete Faremo reise ut med sine allierte. Gjentatte ganger har Obama varslet nærmest full amerikanske tilbaketrekking fra Afghanistan innen 2014. Tilbaketrekkingen skulle starte i år. Og det gjør den. Etter likvideringen av terrorlederen Osama bin Laden for noen uker siden, ble det lettere for den amerikanske presidenten å holde timeplanen. I natt gjentok han det han har sagt før.
Men egentlig er det ikke rare tilbaketrekkingen å snakke om i første omgang. I fjor økte amerikanerne sitt styrkebidrag fra 70 000 til 100 000 soldater i Afghanistan. Nå er det klart at 30 000 skal ut innen det neste året, 10 000 av dem før jul. Altså er amerikanerne neste sommer etter planen tilbake på det nivå de var for ett år siden. Det er ikke rare styrkereduksjonen – i alle fall ikke sett i et toårsperspektiv.
Vi vet altså at amerikanerne skal ut. Vi vet også at alt så lang tyder på at Norge blir stående med styrker i krigen en stund til. Kanskje til 2014. Norske styrker har hovedansvaret for Faryab-provinsen. Rundt 400 norske soldater står i området, som rent sikkerhetsmessig byr på stadig større utfordringer. I april i fjor fikk nordmennene forsterkninger av allierte styrker. 7-800 amerikanske soldater kom til Faryab. Styrker som har vært høyst nødvendige for at Norge skal fortsette å dyrke det som er den store tilbaketrekkingsstrategien – nemlig opplæring og trening av afghanske sikkerhetsstyrker. Slik at disse siste på et tidspunkt er i stand til å ivareta sikkerheten i området – uten internasjonal støtte.
En norsk soldat puster ut på en kolle i krigens Afghanistan. Snart kan han bli enda mer alene om å løse oppdraget norske myndigheter har beordret ham ut på. Foto: Aage Aune
Nå er spørsmålet om hvilke soldater Pentagon beordrer hjem. Det er ingen tvil om at sikkerhetssituasjonen i Faryab og Nord-Afghanistan generelt er betydelig forverret. Det kommer også meldinger om at det har blitt noe bedre sør i landet. Men fortsatt er utfordringene størst i Sør-Afghanistan. Det vet amerikanerne. Derfor er det langt fra utenkelig at de amerikanske styrkene i Faryab er de første som beordres ut. Det betyr i så fall en betydelig reduksjon av den internasjonale slagstyrken i området Norge har fått ansvar for.
Jeg var i Afghanistan da de første transportflyene med amerikanske soldater landet på flyplassen i Maimana i april i fjor. Det var et kjærkomment tilskudd til det forholdsvis beskjedne norske bidraget. Drar amerikanerne sin kos, vil det bety mer krevende oppgaver og større utfordringer for de norske styrkene. De som er der for at Norge ville vise solidaritet med USA etter angrepene mot vår viktigste allierte 11. september 2001.