Hamas kan lære av Fatah

De palestinske landområdene er delt i to. På mange måter. Det er ingen grunn til å tro at det geografiske skillet ikke vil opprettholdes. Men målet, både for palestinerne og en rekke israelere, er at de palestinske landområdene etter hvert skal smelte politisk sammen til én palestinsk stat. Men palestinerne er langt unna målet, og det skyldes ikke bare den israelske statens manglende velvilje til å anerkjenne palestinernes rettigheter.

Ytterliggående Hamas vant det forrige palestinske valget (i 2006). Mye av årsaken var utbredt misnøye blant palestinerne over det mer moderate Fatahs vannstyre av de palestinske områdene. I stor grad et protestvalg mot treg utvikling. Et protestvalg som fikk enorme konsekvenser for palestinerne. Resultatet var internasjonal isolasjon av den nye regjeringen, borgerkrig mellom palestinske fraksjoner og en endelig splittelse av det palestinske samfunnet. Hamas sitter fortsatt med makten på Gazastripen. Fatah med makten i noen områder på den israelsk-okkuperte Vestbredden.

Meningen var at det skulle ha vært avholdt et nytt palestinsk valg i januar i år. Dette ble flyttet til juni. Nå er det utsatt igjen. Det blir umulig å avholde et skikkelig palestinsk valg før palestinerne på Vestbredden og Gaza klarer å samarbeide. For å få det til, må Hamas og Fatah samarbeide. Men det er ikke sikkert Hamas er klare for et valg. Det er stor grunn til å tro at de ikke vinner en gang til.

Palestinerne på Gaza har det vanskelig. De er fortsatt isolert og underlagt en brutal israelsk blokade. De har flere grunner til å misunne sine palestinske søstre og brødre på Vestbredden. Flere av de palestinske byene på Vestbredden har blomstret de siste årene. Internasjonal bistand velter inn til de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden. Og økonomien er i kraftig vekst. Konturene av en levedyktig stat er i ferd med å tegne seg. Forutsetningen er selvfølgelig at Israel trekker seg ut av de okkuperte områdene.

Inngår Hamas og Fatah en avtale, og stiller seg samlet bak en moderat linje, vil det kanskje gi palestinerne en langt bedre forhandlingsgrunnlag med israelerne. Det internasjonale presset mot den israelske regjeringen vil øke, og israelerne selv vil kanskje ønske seg ledere som fører en mer moderat linje.