Bevegende, og veldig godt skrevet. Fortsett jobben du gjør!

Takk Fredrik !! Du har en egen evne til å få sagt og satt de rette tingen på plass ! Klart repr. fra regjeringen skulle vært der…De viser dårlig lederskap !!

Takk Fredrik! Takk for gode tanker ang moren til Joakim. Har alltid satt pris på det du gjør. stå på.

Du er den beste nyhetsjournalisten TV2 har! Dette var veldig bra skrevet, men hvor var J.S.? Stå på!

Flott skrevet! Vil også takke for at du er lar oss for en oppdatering på hva som skjer der nede. Hilsen en som savner sin forlovede som fortsatt kjemper der nede, og som vet at det var kun tilfeldigheter som avgjorde at det ikke var vår begravelse, regjeringen ikke hadde hatt tid til å komme i!

Er veldig glad du tar bladet fra munnen, Fredrik – fortsett med det ! Rent bortsett fra at du jo har fullstendig rett i det du her skriver om fremmedgjøring blant våre såkalte «folkevalgte» (parti-valgte ville egentlig vært en mer korrekt betegnelse…) så er det jo et gammelt ord om at det første som dør i en krig, er sannheten: Og når det gjelder Kjell Magnes påfallende utsagn, så mener jeg det er opportunt å minne om hvorledes folk her hjemme også gledet seg over hver tysker som ble skutt, da vårt eget land var okkupert. Den farlige sammenblandingen av hjelpemannskap og militære til tross, så er det vel liten grunn til å tro at vi skulle være anderledes oppfattet der borte? Da blir det dobbelt tragisk, når man i kirken hører forblommede uttalelser som at «han døde for Norge», mens sannheten antagelig er nærmere det forhold at han døde for at våre politikere skal få gjøre inntrykk på sine samarbeidspartnere….. Utakk er som kjent verdens lønn!

Så hvorfor er vi egentelig i Afghanistan,egentelig.Jo,Amerikanerne ba om det,vi er medlemmer i Nato og vi skal solidarisk bidra.I dag gjemmer vi oss bak tanken på at vi støtter Afghanerne,gir jenter mulighet til å gå på skole,kvinnefrigjøring osv,osv.Men,det er ikke det som det som var grunnen til innsatsen.Men,når norske menn og kvinner i sin beste alder dør der nede så høres det så mye bedre ut.Jeg trodde aldri jeg skulle skrive det her,jeg er gift med en yrkesmilitær ,så det blir litt som å banne i kirken..Jeg er ikke redd for han,skulle han reise nede dit,la meg påpeke det..Men alt som har skjedd etter 11/9 ,alle politikere,alle taler ,alle amerikanere jeg har hørt snakke så overtalende.Så har jeg endret mening,sorry.Det er bortkastede liv!Når jeg hører,»jeg ofret en fot i Afghanistan for at dere(amerikanere)kan leve i frihet»,jeg kjøper det ikke lenger.Det er en slags form for hjernevasking,enkelt og greit!Jeg mener at dør du i Afghanistan, dør du iike for Norge,du er et offer i en krig som Amerikanerne er dømt til å tape.Du er et offer,men det høres ikke så pent ut.Det er mange ting som kan skrives om saken ,men tror jeg skal holde kjeft nå.Jeg tenker bare på alle de som har endt sine liv der nede,til hvilken pris.Jeg tenker på alle tårene til mammaer (og pappaer)og ber at de må komme videre på et eller annet vis.Ingen andre enn de vet hva de har ofret.

Bra kommentar Fredrik. Er dog ikke helt sikker på om regjeringen burde være der. De har allerede vist sin respekt tross alt. Begravelsen er en sak for familie, venner og kolleger synes jeg. Det er nok ikke alle enige i, men jo flere fremmedelementer og pomp jo vanskeligere å holde fokus på det som er viktig en slik trist dag. Det er en viss avstand mellom politikere og krigere. Hvil i fred Jokke.

Takk for en fin artikkel, Fredrik. Det er en artikkel som går rett til hjertet på oss soldater og våre familier. Vi blir heldigvis ofte forsikret om at våre politikere støtter helhjertet opp om soldatene våre. Det kan jo likevel være at det er en politisk grunn til at de ikke skal vise seg i begravelsen, men en slik eventuell begrunnelse kjenner ikke jeg. En kommentar fra politisk hold hadde derfor vært svært interessant.

Takk for en god og nøktern reportasje. Det er unektelig et tankekors at vår statsminister (så vidt jeg vet) aldri har besøkt våre styrker utenlands. Kansje han skulle følge Kronprinsens eksempel og vise seg blandt de han (statsministeren) sender ut i krig for nasjonen.

Jeg leser bloggene dine med stor interesse. Det du skriver rører meg. Jeg har selv en gutt som snart skal til afghanistan og det du skildrer er det man frykter aller mest. Jeg synes godt det offentlige Norge kunne delta på en slik seremoni, om familien ønsker det.

Takk Fredrik, for at du setter ord på det flere av oss tenker. Takk også til Kitty, som skildrer hvordan det oppleves å være den parten som sitter tilbake i Norge når kone, mann, datter eller sønn er dratt i tjeneste i utlandet. Kitty skriver også det flere og flere av oss tenker, men ikke har muligheten til å få gitt uttrykk for i andre fora enn debattforum på nettet. Selv har jeg tjenestegjort i utenlandsoppdrag i nesten tre år tilsammen, og har selv opplevd å miste en av mine kollegaer i en trafikkulykke, helt uforskyldt og ganske meningsløst. Jeg har flere ganger tenkt tanken på å dra «ut» igjen, men ser ikke lengre hensikten med å gjøre det. Jeg mener at artikkel fem i NATO-traktaten har blitt stukket langt over grensen til det den opprinnelig var ment til, kun for å tekkes USA og dets krigføring rundt om i verden. At politikerne er mer opptatt av å tekkes USA enn å vise respekt for falne norske soldater, er en meget skremmende utvikling. Politikerne har blitt vant til at dette kan skje. Enda mer skremmende. At nye unge soldater «frivillig» drar i denne type tjeneste, som de fleste politikere nekter å innrømme at er en krig, vitner om at ikke hele sannheten blir fortalt til dem som vurderer å dra ut, og som overtales av forsvarets rekrutteringsoffiserer. Enten det, eller så finnes det skremmende mange krigsromantikere blant den yngre befolkningen her til lands. Jeg har stor respekt for dem som vier deler av sitt liv til tjeneste i Forsvaret. Jeg har selv vært der i mange år, og kan tildels forstå at mange ønsker denne type utfordringer. Jeg håper derfor at politikerne i dette landet, uavhengig av partitilhørighet, kan gå inn i seg selv og tenke over hva de gjør når de opprettholder engasjementet i Afghanistan. Vær åpen med risiko ovenfor dem som vurderer slik tjeneste. Fortell dem hva som kan skje, i værste fall. Vær ærlige både med dere selv og med soldatene. Vis respekt. Det er det minste som kan kreves av dere som oppdragsgivere.

Har vært i en lignende(dog øvingsrelatert ulykke) begravelse, og jeg reagerte litt på at enkelte ovenstående personer plutselig kjente denne personen som skulle begraves svært godt, og deltok i begravelsen. Ville vært enda mer malplassert om en i regjeringen skulle deltatt der.

Hei Åsmund,hvis det var Arne så var vi mye sammen som barn!Er bortom graven hans når jeg er der,føler det veldig meningsløst.Jeg er ellers helt enig i det du skriver,vi som kjenner forsvaret fra innsiden skal vel være «korrekte» i våre uttalelser…Det er ikke noe fora som du skriver,kun diskusjoner hjemme på kammerset..Her tror jeg det må endringer til skal utenlandsoppdragene fortsette i samme tempo,åpenhet,ærlighet og takhøyde uten at det blir illojalt.Jeg tror ikke på unge gutter og jenter skal rett ut i 6.mnd tjeneste etter førstegangstjeneste.Jeg tror på et forsvar bestående av proffe ,vervede soldater og aldersgense min.23 år for oppdrag ute.Jeg ser med mine innlegg har sporet av fra Fredriks blogg,men slik ble det.Det kunne vært min sønn eller mann og jeg vet ikke ,men jeg tror jeg hadde vært knust og ja ,rasende.Politikere hadde neppe vært ønsket,men det er meg.

At vi deltar i krigshandlinger når vi sender stridende soldater til for eksempel Afghanistan, er vel hevet over enhver tvil, uansett hva nevnte politiker skulle ha uttalt? Det er vel en gang slik at de som blir sendt til slike oppdrag er personer som med egen vilje og vel vitende om farene de gir seg ut på har søkt seg til slik tjeneste. Den enkeltes bevegrunn for slik avgjørelse er sikkert forskjellig, men jeg tror neppe idealisme er drivkraft særlig ofte. At hendelser som dette skjer med dødsfall som resultat, burde vel ikke være helt uventet. Det å la seg rekruttere til stridende operasjoner i et (annet) land i krig, er ikke ufarlig. Omtale og pressedekning som denne typen hendelser får, er ganske overveldende etter min mening. Personen det gjelder får selvfølgelig positiv omtale relatert til denne samfunnsrollen. Vår kultur har valgt å omtale denne type tjeneste i heroiske og idealistiske ordelag. Når operasjoner går galt og dødsfall skjer, får vedkommende en pompøs og ærefull begravelse på statens bekostning. ”Han ofret sitt liv for fedrelandet” heter det. Dette synliggjør (for å være kynisk) myndighetenes behov for å demonstrere ovenfor vårt lands innbyggere at de verdsetter det å dø i krigstjeneste høyt. Til og med høyere enn når ansatte i utøvelse av redningstjenester mister livet. Jeg ser en del betenkeligheter og motstridende elementer ved at myndighetene opphøyer og heroiserer dødsfall ved selvvalgt krigstjeneste. Ikke minst fordi de samme myndigheter har en tendens til å vende ryggen til – eller i hvert fall ofte dårlig følge opp de mange soldatene som vender hjem til et både helsemessig og sosialt ødelagt liv. Politisk dobbelmoral, etter min mening.

Du stiller et godt spørsmål Fredrik. Men jeg er ikke sikker på svaret. En begravelse er en veldig privat handling. Det er det siste farvel ved kisten. Det kan hende at oppmerksomheten blir skjøvet bort fra kisten om det møter en statsminister eller en statsråd. Strengt tatt synes jeg at forsvaret kun burde stille med de nærmeste til den drepte. Da tenker jeg på venner, kolleger og nærmeste sjefer. De som kjenner den avdøde. Noe mer gull og glitter er ikke nødvendig her. Jeg skulle også gjerne sett at media glimret med sitt fravær. Honnør igjen til deg Fredrik som satt på galleriet med notatblokk og ikke kamera. Forsvaret og politikerne våre får vist sin oppmerksomhet ved båremottak på Gardermoen, der overlates båren til familien. Etter dette må familien få lov til å sørge i fred. Jeg er ennå ikke helt sikker på hva som er rett. Jeg heller mot at familien må få lov til å skjerme seg mot slik «støy» og få fokusere på tapet og sørge sammen med de nærmeste.

Peder. Jeg satt nok ikke bare på galleriet med notatblokk. Vi hadde tre kameraer, to på galleriet i kirken, ett utenfor. Men dette var nøye koordinert med familiens ønske, akkurat slik Forsvarets tilstedeværelse var koordinert med familiens ønske. Slik politikerne kunne gjort. Hadde familien ønsket at vi holdt oss unna, hadde vi selvfølgelig gjort det. mvh Fredrik

Jeg er imponert, men ikke overrasket:) Selv om jeg fremdeles mener at begravelsen bør være for de nærmeste er jeg enig med deg Fredrik. De som sender oss ut bør om ikke annet høre hva familien ønsker…