6 år med krig: Bedre under Saddam

La det være sagt med en gang: Saddam Hussein var en grusom diktator! At han ikke lenger er i live og kan forårsake folks lidelser er vel neppe et tap. Han styrte Irak med jernhånd, og ryddet uten å blunke sine politiske motstandere av banen. Han var en drittsekk og en forbryter. Men irakere flest hadde det bedre under Saddam Husseins brutale diktatur enn de har hatt siden det amerikanskledede angrepet på Irak i 2003.

20. mars er det seks år siden USA gikk til krig mot Irak. Godt over fire tusen amerikanske soldater har mistet livet i krigen som nå har rast like lenge som andre verdenskrig. Hvor mange sivile irakere som er drept, er det ingen som har skikkelig oversikt over. Men, vi vet at et sted mellom ett hundre tusen og en halv million irakere har mistet livet som følge av denne krigen. Selv ikke Saddam Hussein klarte å holde et slikt tempo.

Full kollaps

Amerikanerne sendte de irakiske soldatene hjem etter seieren over den irakiske hæren våren 2003. Det var en giganttabbe. Mange av soldatene ble raskt rekruttert av grupper som ville jage okkupantene ut av landet. Ved å fjerne Iraks væpnede styrker over natten, fjernet de også effektivt alle muligheter til å holde en viss ro og orden i landet. Irak kollapset i et lovløst kaos. Alle okkupasjonsmakter plikter å sørge for ro og orden. Det var bare noe av det amerikanerne ignorerte.

Hvor mye er frihet og demokrati egentlig verdt hvis du ikke har sikkerhet? Farene som lurte under diktatoren Saddam Husseins regime, var enklere for irakere flest å håndtere eller styre unna (Ja! Jeg vet at hele folkegrupper, som kurderne, kom under angrep uten mulighet til å komme seg i sikkerhet – men for folk flest var det tryggere). Siden 2003 har det ikke vært trygt for noen (kanskje med unntak av nettopp kurderne). Barn har blitt drept, kidnappet og voldtatt på vei til skolen. Tilfeldige irakere er drept i de uttallige angrepene gjennomført av væpnede grupper.

Håp i sikte

Hvert år siden 2003 har jeg besøkt Irak. Jeg har selv sett hvordan sikkerhetssituasjonen ble forverret, og behovet for enda flere soldater økte. Men det går litt bedre nå. Under mitt siste besøk rett oppunder jul i fjor, var det noe som var annerledes. Okkupantene var i ferd med å trekke seg tilbake fra flere byer. Oppgavene med å sørge for sikkerhet ble overført til irakiske sikkerhetsstyrker. Antallet angrep og terroraksjoner hadde i fjor høst gått ned med over 80% sammenlignet med vinteren 2006/2007.

USA angrep Irak på falske premisser. Det vet vi nå. Det var ingen masseødeleggelsesvåpen som truet. Jeg sier ikke at Saddam ikke ønsket å bygge slike våpen, men han hadde dem ikke da krigen brøt ut. Dermed falt også amerikanernes argument for å gå til krig. USAs president Barack Obama ønsker å avslutte krigen i Irak så raskt som mulig. Han har tatt tydelig avstand fra forgjengerens håndtering av Irak, og vil heller bruke mer ressurser i krigen mot de som virkelig angrep USA i september 2001. De finner han først og fremst i Afghanistan og Pakistan.

Borgerkrig

Problemet med at USA trekker seg ut av Irak, er at det åpner for en maktkamp som raskt kan utvikle seg voldelig. Tre folkegrupper (shia-arabere, sunni-arabere og kurdere) står mot hverandre. De kjemper allerede om landets enorme naturressurser (gass og olje). Det er ikke utenkelig at borgerkrigen vil eskalere når amerikanerne drar. Derfor er det viktig at dette skjer langsomt. At det var feil å invadere Irak er én ting. Men det betyr ikke at det er moralsk riktig å forlate dette for amerikanerne militære og politiske marerittet så raskt som mulig. Med en tydelig og nøye planlagt uttrekking kan amerikanerne bidra til at den positive utviklingen fortsetter, og at irakerne får følelse av sikkerhet tilbake. Det er dem dette egentlig handler om.

Verden rydder opp etter Israel

(Sharm el Sheik, Egypt) Jeg er på giverlandskonferansen for gjenoppbygging av de palestinske områdene. Den ene jet’en etter den andre har det siste døgnet ankommet den egyptiske badebyen ved Rødehavet. Ombord sitter utenriksministere og andre dignitære med sjekkhefter.

En håndfull presidenter, 44 utenriksministere og representanter for internasjonale organisasjoner er på plass for å vise støtte og sympati med palestinerne. Gaza skal gjenoppbygges. Skadene de israelske bombene påførte Gaza skal repareres. Du får regningen. Norske bistandskroner går til å gjenreise Gaza. Og Norge må gi, for utenriksminister Støre er sammen med egypterne vert for konferansen, og bærer derfor et spesielt ansvar.

Penger er vel og bra, men det hjelper ikke palestinerne hvis Israel opprettholder blokkaden av Gaza. Noe nødhjelp slippes inn, men fortsatt står medisinsk utstyr, korn og det som trengs til å gjenoppbygge Gaza fast på den israelske siden av grensen. Det pågår forhandlinger om å få grensene åpnet. Det er ikke sikkert disse lykkes.

Det er også fare for nye alvorlige krigshandlinger. Fortsatt er det daglige angrep mot mål på Gazastripen, og raketter blir skutt fra Gaza og inn i Israel. Hvis en av disse rakettene gjør voldsom skade, kan helvete bryte løs på nytt.

En stor utfordring er forhandlingene om en palestinsk samlingsregjering. USA og EU lover mye penger til gjenoppbygging av Gaza, men nekter å kanalisere disse gjennom Hamas. Ifølge USA og EU er Hamas en terrororganisasjon. Det er Hamas som sitter med den reelle makten på Gazastripen akkurat nå. Derfor forsøker de palestinske fraksjonene å finne en styringsformel som gjør at pengegavene kan komme frem til de som trenger dem, uten at Hamas styrer beløpene. Løsningen er trolig en samlingsregjering der uavhengige teknokrater sitter i sentrale stillinger.

Fremdeles er det usikkert hvordan det politiske landskapet i Israel ser ut om en måned. Benjamin Netanyahu sonderer muligheter for regjeringsdannelse både mot høyre og venstre. Resultatet vil få svært mye å si for hva som videre vil skje mellom Israel og palestinerne, og for om en gjenoppbygging av Gaza er mulig.

Hva synes du? Er det riktig at Norge betaler for krigsødeleggelsene? Skal dine skattepenger gå til å gjenoppbygge Gaza hver gang Israel bomber, eller er det palestinernes eget ansvar? Eller skal Israel betale?