Raketter fra Gaza på nyttårsaften

(Askhelon, Israel. Nyttårsaften) Fra tid til annen går alarmen her i Askhelon og andre israelske byer som ligger i nærheten av Gazastripen. Det er ubehagelig, men du venner deg likevel til det. Fra alarmen går i Askhelon, har vi tretti sekunder på oss før rakettene slår ned. Det er ikke så ille – i Sederot har de bare femten sekunder på seg. Femten sekunder på å komme seg i dekning. Det er ikke lange tiden. Se for deg at du ligger i senga og våkner av en alarm. Du vet at om noen sekunder kan det være slutt.

Noen kilometer unna, på Gazastripen, er det ingen alarmer. Ingen sirener eller signaler som forteller at raketter eller bomber om noen sekunder vil slå ned, eksplodere og drepe. Og det som skytes fra israelske jagerfly, kamphelikoptere, artilleri, stridsvogner og kanonbåter, er langt mer dødelig enn de palestinske rakettene. Israel klager over at palestinerne dreper sivile. Tallene taler likevel klart. Fire sivile israelere er drept under de siste dagenes angrep. Over seksti sivile palestinere er drept. Hvem er det som dreper sivile?

Så langt har jeg bare vært i stand til å dekke denne krigen fra israelsk side. Den israelske hæren har fram til nå stengt internasjonal presse ute fra Gazastripen. De sier at de er engstelige for vår sikkerhet. Men det er ikke frykten for at menneskeliv skal gå tapt som er motivet. Det er frykten for internasjonale reaksjoner hvis utenlandske journalister blir drept som er den egentlige årsaken. Nå blir dette trolig endret. Presseorganisasjonen her i Israel nådde gjennom med sin klage i dag. Israelsk høyesterett erklærte myndighetenes utestengelse av internasjonal presse som ulovlig. Om det fører til at grensen faktisk åpner gjenstår å se. Det er viktig at vi får reise inn og dokumentere overgrepene og volden. TV 2 har to team i området, slik at vi kan dekke begge sider av konflikten. Men først må altså grensen åpnes slik at vi kommer inn til Gaza.

Flere har hevdet at Israel har rett til å forsvare seg mot rakettangrep. Det har selvfølgelig Israel moralsk rett til å gjøre. Men årsaken til denne krigen dreier seg ikke bare om rakettangrep fra Hamas. Det er viktig å vite at våpenhvilen som gikk ut noen dager før julaften var en ensidig våpenhvile erklært av Hamas. Israel nekter å forhandle med den palestinske gruppen. Det er altså ikke slik at Hamas brøt en våpenhvile. De ville ikke fornye den bestående med begrunnelse i at Israel ikke ville forhandle. I måneder har Israel gjennomført en blokade av Gaza. Nødvendige matforsyninger og medisinsk utstyr er holdt tilbake. Dette mener Hamas er en kraftig provokasjon. Derfor tyr den militante gruppen til våpen. Dette handler ikke bare om det mange kaller palestinsk terror, men også om over førti års israelsk okkupasjon og overgrep. Det er to parter som kjemper denne krigen – begge dreper uskyldige sivile.

Nyttårsaften formiddag var jeg i den israelske storbyen Beer Sheba fire mil vest for Gaza. En palestinsk rakett hadde slått ned gjennom taket på en skole. Et klasserom som skulle vært fullt av 13-åringer sto tomt. Tomt fordi lokale myndigheter tidlig samme morgen vedtok å stenge alle skoler og barnehager i frykt for palestinske angrep. Hadde skolen vært åpen ville mange israelske barn blitt drept eller skadet. Det ville ført til gjengjeldelsesangrep så voldsomme at verden ville glemt de siste dagers krigshandlinger. Også på Gazastripen risikerer 13-åringer å bli bombet til døde.

Jeg går det nye året i møte i den israelske byen Askhelon. Det er all grunn til å frykte at raketter fra Gazastripen vil være det som ønsker oss velkommen inn i 2009.

Godt Nyttår!

Fredelig Jul i Det hellige land?

(Hurtigruten) Langs norskekysten skinner det i lys fra juledekorerte vinduer. Jeg er ombord i hurtigruteskipet MS Finnmarken. På vei nordover fra Bergen for å feire jul et sted i Norge. Lysene er tent i de norske hjem – blant annet med håp om fred.

I området vi også kjenner som Det hellige land – venter folk spent på hva de neste ukene og månedene vil bringe. Tidligere i dag fikk jeg en telefon fra Betlehem. Det var en palestiner som ringte for å ønske meg god jul. Hun la til at hun tror palestinerne og israelerne står foran en ny krig. Det er det mange som tror.

Siden våpenhvilen mellom Hamas og Israel gikk ut fredag 18. desember, har palestinske grupper på Gazastripen skutt raketter mot de israelske byene Sderot og Ashkelon. Israelske styrker har skutt tilbake mot palestinerne. Det pågår altså det som andre steder ville blitt oppfattet som krig. For folk som er så vant til å leve midt i en eller flere væpnede konflikter er de ikke der riktig ennå, men de er ikke langt unna.

Hamas har sagt at de er villige til å forhandle om en ny våpenhvile. En absolutt betingelse er at Israel tillater transport av varer over grensa til Gaza. Den israelske regjeringen med statsminister Ehud Olmert, utenriksminister og kommende statsministerkandidat Tzipi Livni og forsvarsminister og tidligere statsminister Ehud Barak i spissen, har sin grunn til ikke å sette seg i forhandlinger med Hamas. Årsaken er at det bare er halvannen måned til israelske velgere går til valg. Koalisjonenes farligste motstander er høyrepartiet Likud med tidligere statsminister Benjamin Netanyahu i front. Oppfattes den sittende regjeringen som svak i forhold til de palestinske angrepene, er løpet kjørt hvis angrepene fortsetter. Derfor vil de på ingen måte la seg presse av et Hamas som bruker makt for å få viljen sin. Sikkerhet har alltid overskygget andre temaer i israelske valgkamper.

Fortsetter de palestinske angrepe, vil Israel høyst trolig iverksette en større militær operasjon i Gaza. Israelske diplomater har de siste dagene gjort en rekke henvendelser overfor myndighetene i sine vertsland. De har forberedt Israels allierte, venner og samarbeidspartnere på at det kan komme til å smelle – og om at det kan komme til å bli voldsomt. Men fordi det ser stygt ut med militære angrep midt i Den kristne verdens julefeiring, venter de nok til helligdagene er over.

Det blir kanskje en fredelig jul i Det hellige land – Israel og de palestinske områdene – men det er ikke sikkert det varer lenge.

GOD JUL!

Klasebomber: Flott med forbud, men hjelper det?

(Oslo/Sawane, Libanon) Idag signerer representanter for over 100 nasjoner forbudet mot klasebomber. Det er flott. Men hva med de som ikke vil gå med på et slikt forbud? Hvor mye er avtalen egentlig verdt når det er de krigførende nasjonene som bruker klasevåpen som heller ikke vil godta et forbud? Regjeringen og utenriksminister Jonas Gahr Støre har fått mye skryt for avtalen, men fortjener de egentlig det?

På gravplassen utenfor landsbyen Sawane i Sør-Libanon står en gravsten med et bilde av en ung gutt. 11 år gamle Muhammed lekte sammen med fire kamerater i oktober 2006 – da alt gikk galt. En liten udetonert bombe falt ned fra et tre der guttene lekte. Den eksploderte mellom dem. Muhammed døde av skadene han ble påført. Den lille bomben var opprinnelig ammunisjon i en granat fylt med små bomber. Granaten var skutt inn i Sør-Libanon av israelske styrker halvannen måned tidligere.

Jeg var selv i Sør-Libanon under den månedlange krigen i 2006, og var vitne til hvordan klasebomber og -granater haglet inn over den libanesiske landsbygda i krigens siste fase. Resultatet var ifølge FN i Libanon hundretusener av små udetonerte bomber som ble liggende etter krigen. Nærmere tre hundre mennesker har blitt rammet av disse bombene i de drøye to årene som har gått siden krigshandlingene stanset. 27 av dem er drept. En av de drepte er altså 11 år gamle Muhammed fra landsbyen Sawane.

-Jeg savner Muhammed veldig. Jeg tror han er i Paradis, sier en av vennene – Hussein. Savnet av den drepte gutten er fortsatt merkbart i landsbyen Sawane, to år etter at han ble drept. Muhammed er en av landsbyens martyrer.

For Muhammeds venner og familie gir seremonien her i Oslo liten trøst. Ikke bare fordi et forbud kommer for sent, men også fordi nabolandet Israel ikke vil annerkjenne avtalen.

Håpet er jo likevel at avtalen og det internasjonale forbudet vil gjøre det vanskeligere for land som Israel, Kina, Russland og USA å bruke disse våpnene i fremtiden. At den internasjonale fordømmelsen bruk av disse våpnene fører til blir så ubehagelig at krigførende nasjoner velger å bruke andre typer våpen. Våpen som ikke i like stor grad rammer sivilbefolkningen og gjør store områder ubrukelige i årtier etter at kampene har stilnet.

– Jeg hater Snåsatrollet!

(Bergen) Der ligger et sted i Nord-Trøndelag som heter Snåsa. Et par timer med bil fra Trondheim. En snau times kjøring fra Steinkjer. Der bor det en kall på 82. De kaller han Snåsamannen eller Snåsakallen. Han heter egentlig Joralf Gjerstad og har visst helbredende evner. Han ser også – ser ting vi andre ikke ser. Som at boka om han kom til å selge 72 000 eksemplarer denne høsten – og det ligger den an til å gjøre. Boka om den spesielle mannen som hjelper syke og lidende er ført i pennen av suksessforfatteren Ingar Sletten Kolloen.

Den dyktige skribenten er ikke alene om å gi ut bok i høst. Vi er mange andre som har gitt ut sakprosa, men som ikke akkurat opplever kanonsalg – delvis takket være boka om Snåsamannen. «Jeg hater Snåsatrollet», sa en kollega til meg. «Ingen kjøper boka mi. Alle kjøper boka om den gamle trønder’n.» Historien om mannen fra Snåsa er et pussig bokfenomen. Slik historien om Anna var da Dagfinn Grønosets bok om kvinnen i ødemarken kom i 1972. Hvem ville trodd at en biografi om en 82 år gammel healer fra Nord-Trøndelag skulle bli en av tidenes bestselgende sakprosabøker i Norge?

Løpet er kanskje kjørt når det gjelder julesalget for mange forfattere som kom med bok denne høsten. I konkurranse med Kolloen var de fleste av oss sjanseløse. Nå har jeg kjøpt boka om han derre Snåsafyren selv, og gleder meg til å lese den. Jeg sender den videre til min misunnelige forfattervenn når jeg er ferdig, for det er jo ikke sikkert Kolloens forlag ønsker å trykke flere bøker enn Gjerstad spådde de ville trykke. Kanskje går de tom. Løp og kjøp.

PS! Pågangen av folk som ønsker hjelp av Snåsamannen er nå så stor at Gjerstad har fått seg hemmelig nummer. Men ønsker du hjelp av healeren tar du bare kontakt med Snåsa hotell på telefon 74151057. De videreformidler kontakt.