Noe er råttent i landet Østerrike

(Amstetten/NiederÖsterreich/Østerrike) Jeg starter med en omskriving av en forlengst avdød engelsk forfatter. For det er noe råttent i landet Østerrike. Det stinker skikkelig. Hva slags folk er det som bor i et land som på kort tid opplever to av vår tids mest kjente bisarre pedofili- og bortføringssaker? Hvordan kan samfunnet rundt akseptere at noe vanvittig skjer, uten at de blander seg? Hvor er sladrekjerringa til Gro Harlem Brundtland? Her kunne hun virkelig gjort litt nytte for seg (sladrekjerringa).

For en gangs skyld er jeg skremt ut på jobb i Europa. Men det er en story groteskt på høyde med, eller verre enn, det jeg er vant til fra andre verdenshjørner. Folk kriger og barn blir drept. Sånn er vår brutale og hensynsløse verden. Men noen ganger – noen ganger er det virkelige hendelser som overgår alt man kan forestille seg, selv når man titter ned i det dypeste mørket av fantasien. Incest-tragedien som rulles opp her i Amstetten gir en slik følelese.

Imot dødsstraff eller ikke – hvem ønsker vel ikke å se Josef Fritzl vri seg i smerte mens han grilles sakte – levende. 73 åringen har holdt sin egen datter fanget som sex-slave i en kjeller i et kvart århundre. Sju barn har han fått med henne gjennom årene. Marerittet startet så vidt vi vet da Josef Fritzl på slutten av 70-tallet begynte å voldta sin egen datter. Da hun var 18, kankskje i frykt for at hun skulle klare å komme seg vekk og fortelle, lenket han henne fast i et fangehull i kjelleren. Ett av barna han både var far og bestefar til døde. Josef Fritzl skal ha forklart til politiet at han kastet babyen i ovnen. Tre av barna danderte han på trappa til familiens hus sammen med brev som angivelig skulle vært skrevet fra datteren alle trodde var fanget hos en religiøs sekt. Han adopterte de tre barna. De vokste opp og trodde Josef bare var dere biologiske bestefar og fosterfar. I virkeligheten var han også deres biologiske far. Tre andre barn lot han ligge og råtne i kjelleren i huset. Fysioterapeuter jobberamstetten nå med å trene opp ubrukte muskler. Disse barna har kun beveget seg på et svært begrenset område – de har aldri sett dagslys, før de i forrige uke omdiser ble funnet og satt fri.

Hvor mange liv har Josef Fritzl klart å ødelegge? Hva er tilstanden til kona Rosemari? Hun som enten er stokk dum eller faktisk har skjønt at noe var galt? Hvordan er tilstanden til de tre barna som ble født i, og vokste opp i en fangekjeller? Hvordan har de andre barna det? De tre som plutselig fikk vite at deres bestefar også var deres biologiske far. Hvordan har Elisabeth det? 42-åringen som ble holdt som sex-slave i 24 år, og voldtatt fra hun var 11. Og hvordan har Elisabeths seks søsken det? De som, kanskje uten å ane det, vokste opp med det som nå omtales som Østerrikes største monster siden Adolf Hitler. Hvordan har Josef Fritzl det nå? Nå som hele verden har fått vite hvilken jævel han var. Angrer han? Er han syk, sprut gal elller bare gjennomført ond?

På fasaden så alt greit ut (foto: Fredrik)

Jeg har snakket med flere av familiens naboer de siste dagene. Noen sier at Josef var en høflig mann. Alle skryter av de veloppdragne barna (og barnebarna). Få ser ut til å ha kjent kona til Josef. I blomsterbutikken over gata bekrefter de at Josef kjøpte blomster med hjem. Hvem fikk blomstene? Kona i første, eller fangene i kjeller’n? Noen sier at det var noe rart med familien, uten at de helt har klart å sette finger’n på hva.

amstetten
Men hvorfor reagert ikke naboene på det bunkerlignende betongutbygget? (foto: Fredrik)

Hvorfor var det ingen som oppdaget noe? Min innleide østerrikske frilansfotograf, Hannes, sier at i Østerrike legger man seg ikke bort i hva naboen driver med. Dvs nesten ikke. Man legger merke til om naboen får ny bil, ny hund eller ny kone. Forøvrig lar man han være i fred. Amstetten er en konservativ liten by (tjue tusen innb.) i NiederÖsterreich – nedre Østerrike. Og her nede lar man folk være i fred. Det er et patriarkalsk og strengt katolsk samfunn. Far bestemmer – gjerne på sin egen bestemte måte. Han oppdrar barna sine strengt (ørefiker har ikke gått av moten), og går til messe på søndag. Kona gjør det som forventes av henne – forøvrig gjør hun ikke for mye ut av seg.

Hvem skulle slått alarm?

SKOLEN? – Elisabeth Fritzl ble jevnlig voldtatt av sin far fra hun var 11 år gammel.
POLITIET? – Elisabeth Fritzl forsvant fra jordens overflate (bokstavelig talt) da hun var 18. Det var tredje gang hun ble meldt savnet. Politiet gjennomsøkte ikke familiens hus grundig nok. Hva får en ungjente til å rømme flere ganger? Josef Fritzl hadde søkt myndighetene om, og fått tillatelse til å bygge en atomsikker bunker i hagen. Politiets ble involvert alle de tre gangene et spedbarn dukket opp på trappa til familien med et brev om at barnas mor ikke kunne ta seg av dem.
FRU FRITZL? – At hun sviktet er det ingen tvil om.
SOSIALMYNDIGHETENE? – Som hadde ansvaret for oppfølging av de tre adoptivbarna. Som skal ha avlagt besøk hos familien over tjue ganger uten å oppdage at ikke alt var som det skulle.
eller NABOENE? – som ikke reagerte på stadige nye barn som ble dumpet utenfor huset. Som ikke reagerte på at det ble bygget en betongbunker i hagen.

Sannsynligvis skulle flere slått alarm. Albert Reiter er avdelingsleder ved akuttmottaket på sykehuset i Amstetten. Han slo alarm 19. april i år. Over tretti år etter at overgrepene startet, og marerittet kunne vært avverget. Da jeg intervjuet Reiter, fortalte han at han reagerte med en gang da 19 år gamle Elisabeth ble innlagfritzelamstettent og hennes bestefar troppet opp med et brev som skal ha fulgt med den dødssyke 19-åringen som var dumpet på trappa hans. Så trist at ingen reagerte før. Reiter skjønner ikke hvordan dette kan ha pågått upåaktet i flere tiår.

Østerrikerne sliter med traumene som Natasha Kampusch -saken påførte dem. Nå har de fått en ny sak – av helt andre dimensjoner. Østerrikerne blir nødt til å ta et oppgjør med sitt eget samfunn. De må forsøke å forstå hvordan de kan forhindre slike tragedier.

Her bodde monsteret i Amstetten (foto: Fredrik)

01.mai.2008 @ 10:53av Knut Labe
it

Østerrike kan vel ,som land,ikke balastes forbrytelsene som blir utført i landet.
Vi i Norge har vel gjennom tidene også nok av storforbrytere å ta av
uten at jeg har hørt at landet Norge som sådan blir benevnt harmdirrende.

01.mai.2008 @ 10:58av Kallemax

Meeget grovt å forsøke å stigmatisere ein heil nasjon på grunnlag av eit par ekstreme avvik. Forsøk litt prosentregning Græsvik (f.eks. 2 ekstremperverse per generasjon per 8 mill. befolkning). Dessverre kan du regne med at det finst bortimot same prevalens perversivitet også i den generelle befolkning – også i Norge. Journalistbommert, Græsvig.

01.mai.2008 @ 11:12av Lars

Fullstendig enig i alt du skriver. Stigmatisering eller ei, noe er tydeligvis fullstendig galt. Det er i mine øyne galt å IKKE stille spørsmålstegn når to saker av denne art dukker opp på kort tid i samme land. Hva blir det neste?

01.mai.2008 @ 12:10av Bergensmann

Det du skriver er helt på sin plass, og de to som påstår du har gjort en journalistisk bommert har ikkje skjønt mye. Dette er så absurd at alle regler og normer for kritisk journalistikk bør opphøre i denne saken.
Det som er det aller viktigste nå er å få igang en debatt om kastrering av pedofile, incestovergripere og voldtkektsmenn. Krisesentre i Norge kan melde om mange groteske saker også her til lands som aldri blir løst fordi lovverket er for slapt og dermed kan ikke politiet gjøre noe. Det er helt hinsides all fornuft at incest ikke blir straffet hardere i Norge.
Ta for eksempel lommemannen. Skal han få lov til å komme tilbake til samfunnet? Hadde han blitt kastrert kunne det fungert, men uten kastraksjon…glem det. Han vil gå rundt med ereksjon så snart en gutt nærmer seg på gaten. Er det en menneskerett å ha ereksjon på samme måte som det er en menneskerett å få mat og drikke? Nei!!! Når man ikke kan styre seg må folk fratas denne muligheten. Vi må starte folkeaksjonen for kastrering av sexforbrytere, pedofile og incestovergripere.

01.mai.2008 @ 17:50av Snart mor

Benjamin Krauss, jeg håper inderlig dette var ment som en provokasjon? Dersom familien hadde et godt liv hvorfor rømte da Elisabeth? Og om Fritzl var en god far, burde han ikke da ha skaffet henne hjelp i stedet for å sperre henne inne? Og hvorfor måtte han da holde dette hemmelig? Dersom han bare var en barmhjertig far som tok seg av en villstyrig datter?

Dessuten mener jeg at dersom Elisabeth virkelig skulla ha tatt initiativ til samleie med faren, er det hans oppgave som voksen å stoppe dette! Selv om jeg tviler på at dette var tilfelle.

Elisabeth har som andre mennesker rett til å ta sine egne valg. Og det er ingen som har rett til å «verne» andre mot omverdenen ved å sperre de inne i en kjeller.

Som pedagog synes jeg det er hårreisende at ingen merket noe før Elisabeth ble 18. Og at politiet ikke krevde å få se hva som befant seg nede i kjelleren. Dette er høyst kritkkverdig!

01.mai.2008 @ 19:07av esekiel

Gode Græsvik – det mest rystende i denne saken er at du ikke slo alarm i tide. Du står fram nå – men hvorfor stilte du ikke spørsmål om dette og brakte det fram i lyset for mange år siden. Dette må du stå til rette for – det lukter ille.

01.mai.2008 @ 19:24av Kjellermennesket

Bergensmann,

Vil gjærne gi deg støtte fra Trondhjæm. Kastrer dæm. Kastrer ALLE menn for sikkerhets skyld – det er vel slik menn egentlig ær. Det er ikke nok å kastrere alle menn i Østerike. Alle europeiske menn bør kastreres
– de lukter råttent og dette er å vær føre var.

01.mai.2008 @ 22:50av ft Afrika

Jeg leser ikke alt hva som rapporteres om denne saken.
Men leser alt hva du skriver og rapporterer om denne saken.
Din kunnskap og gjengivelses- og formidlingsevne er meget godt utviklet.
Den klare konkretiseringen i dine kritiske spørsmål må da vel de aller fleste kunne lese og forstå ! ?
Ingen faglig tvil om at du er meget dyktig hvorhen du er og beskriver faktiske situasjoner.

Historien er alltid viktig i nåtid og fremtid.
Jeg tenker på VKII og jeg tenker på 1984:
I 1984 var jeg turist et sted i Badgasteintal.
Der var en politimann i uniform tilskuer på stippebaren vi besøkte. Han var som oss andre gjestene – drakk og moret deg. I den samme uniform som den dag-i-dag brukes og som minner meget om VKII.
Neste dag observerte vi samme politimann i samme uniform i hovedgaten – hvor han utførte sin polititjeneste.

Jeg støtter dine spørsmål om HVORFOR –
jeg støtter ditt spørsmål omkring myndighetene i Østerrike.

02.mai.2008 @ 22:37av Torbjørn

Det finnes vel råtne sjeler i alle land,men maken til denne skal man vel heldigvis lete lenge etter.Politiet i Østerriket er vel ikke akkurat verdens «beste» når datteren til en tidligere voldtektsdømt far bare forsvinner sporløst og ikke etterforsker det grundigere,helt utrolig.Håper de finner ut om det er flere innvolverte i denne saken.
Det er klart at barna aldri kommer over denne tragedien,kanskje den yngste «glemmer» mye av det ettersom tiden går,det er jo å håpe på i hvert fall.
Men å kalle kona Rosmarie stokk dum er vel å gå for langt før man vet mer,hun kan vel ha vært så underkua at hun ikke har turt og gjort annet en han har sagt.

03.mai.2008 @ 08:03av Simen

Jeg er en som ikke deler din torturdrøm om å grille et menneske levende – sakte. Jeg tør også påstå at det er mange oppegående mennesker i Norge som heller ikke støtter din plutselige forkjærlighet for tortur av andre mennesker – uavhengig av det de har gjort – ikke ta oss til inntekt for ditt ønske om å steke andre mennesker. Er man mot tortur gjelder det også for de værste forbrytelser. Innerst inne – ønsker du Fredrik Græsvik – tortur for mennesker som begår svært grove forbrytelser.

Det er en posisjon jeg tviler på om du klarer å forsvare intellektuelt.

05.mai.2008 @ 12:36av Tonje

Og jeg spør: Hvor gal går det an å bli? www.venstre.no/blog/tonjelowergurholt

PST-sjef uten kontroll?

(Tønsberg) Det er bare noen timer siden jeg landet i Norge etter en lengre reise i Afghanistan. Det første jeg konfronteres med, er det sjefen for Polititets Sikkerhetstjeneste (PST), Jørn Holme, sa under Stortingets høringom angrepet på Serena.

Holme har, i likhet med andre myndighetspersoner, problemer med å vise ydmykhet og å ta selvkritikk for hva som ikke ble gjort før, under og etter terrorangrepet som drepte Carsten Thomassen. Holme om det. Det er vel åpenbart for alle andre i ettertid at PST skulle ha behandlet trusselen om et angrep på hotelletmed større alvor. At PSTselv ikke forstår det, er ikkesærlig tillitsvekkende.

Norske myndigheter har ved flere anledninger forsøkt å forklare hvorforCarsten Thomassen ikke ble med den første evakueringen til NATOs feltsykehus. De ønsker å forklare hvorfor Carsten ble liggende en halvtime lenger enn UDs Bjørn Svenungsen. Carsten lå døende med alvorlige skader mens sju kolleger forsøkte å redde livet hans.

Jeg var på Serena, og jeg var kontaktpunktet mellom oss journalistene og myndighetspersonene som befant seg i sikkerhet i kjelleren på hotellet. Det var ikke slik at vi som stod sammen med Carsten iutgangspunktet forventet at norske myndigheter skulle ta ansvar for evakuering. Vi oppfattet det som vår oppgave å stabilisere Carstens situasjon i påvente av at ambulansefolk skulle ankomme. Vi trodde det ville skje raskt. Etterhvert kom også amerikanske soldater til, og sa at de skulle ordne evakuering. Da trodde iallefall jeg at situasjonen var under kontroll. Men da den lovede amerikanske evakueringen uteble,sa jeg til representanterfor UDat vi trengte hjelp.

Under kontrollhøringen i Stortinget sa Holme følgende:
-Det som var vanskelig var at mellom delegasjonen i kjelleren og norske journalister i resepsjonsområdet, så hadde man problemer med å fortell hvor man var.
Videre fortsetter han:
-Journalistene gjorde en formidabel innsats, men Thomassen lå på et uheldig sted i enden av en gang. Det var vanskelig å forklare hvor man faktisk var. (…) Jeg har full forståelse for at man i en så dramatisk situasjon kanskje ikke helt vet hvor man er.

Dette er tøv. Hvis dette er tanker han har gjort seg, burde han tenkt seg om en gang til eller sjekket fakta bedre. Holme gjør nå det samme som Støre da utenriksministeren rotet seg inn i en forklaring på hvor mange pasienter det er plass til i Forsvarets evkueringskjøretøy. Holme er med på å konstruere en problemstilling i etterkant. En roblemstilling som ikke var relevant da dramaet pågikk. Det var ikke slik at Carsten ikke ble evakuert fordi delegasjonen ikke visste hvor Carsten var. Eller som Holme påstår, at jeg ikke klarte å forklare hvor jeg var.

Jeg kjenner hotell Serena. Jeg har bodd der ved flere anledninger, og ville ikke ha problemer med å forklare andre som kjente hotellet (noe jeg antar PSTs livvaktergjorde) hvor jeg var. Holme forsøker her å tegne et bilde hvor jeg (som den av journalistene som kommuniserte med delegasjonen) hadde problemer med å fortelle hvor jeg var fordi situasjonen var så dramatisk.

Det var dramatisk, men det betyr ikke at vi som var der mistet kontroll. Flere av mine kolleger beviste tvert i mot at de tok veldig bra kontroll over situasjonen. Både under behandlingen av Carsten, og måten de fleste rapporterte hjem nyheten om angrepet etter hvert. Vi som er vant til å jobbe i krigssoner, er trent til å holde fokus under svært stressede situasjoner. Jeg kunnemed en enkel setning forklart hvor vi var. Vi var nemlig ved heisen i hotellets første etasje i den fløyen som huset spa-avdelingen og Støres delegasjon. Det er en heis i den fløyen. Det ville vært det enkleste i verden for en som kjente Serena å forstå en slik melding. Holme viser til gangs hvor lite han har satt seg inn i situasjonen når han sier at Carsten lå uheldig til innerst i en gang. Dette var på ingen måte uheldig. Kollega Harald Henden fra VG dro Carsten inn i den gangen for å få ham i sikkerhet. Og fordi dette var rett ved siden av heisen, var det også et sted som ville være lett å finne om noen hadde gjort et forsøk på det.

Støres delegasjon, inkludert politivaktene, valgte å bli i kjelleren i flere timer etter angrepet. Det var kanskje et riktig valg. Men da er det viktig å huske på at dersom Carsten skulle evakueres vekk av Forsvarets folk, som kom utenifra og aldri før hadde satt sine støvler på hotellet, så kunne ikke de bare fått beskjed om at vi var ved heisen i fløyen med SPA-avdelingen. Jeg har flere ganger påpekt (også i Stortingets forrige høring om saken) at det skulle ha vært opprettet en tidligere direkte kontakt mellom Forsvarets evakueringslag og meg. Da kunne vi båret Carsten ut til SISU’en når de kom (vi hadde fått tak i en båre). Det ville tatt under ett minutt, og ville vært raskere og enklere enn å fortelle evakueringslaget hvor vi var. På grunn av den uavklarte sikkerhetssituasjonen ville det vært farlig for Forsvarets personell å ta seg inn i hotellet for å lete etter oss.

Jeg tar selvkritikk for at ikke jeg gjorde mer for å få direkte kontakt med evakueringslaget. Men det er kanskje lettere for meg å ta selvkritikk, fordi ingen hevder at jeg bærer noen form for formelt ansvar for hva som gikk galt 14. januar.

Jørn Holmevar ikke på Serena14. januar, og baserer sin forklaring på dårlig bakgrunnsinformasjon og konstruerte problemstillinger som ikke har relevans for hvordan evakueringen foregikk. Under høringen gikk Jørn Holme ut og unnskylder meg med at det ikke kunne ha vært så lett for meg å forklare hvor jeg var. Det kunne PST-sjefen spart seg. Jeg hadde full kontroll på hvor jeg var. Når han nå først har sagt det han har sagt, håper jeg at han går offentlig ut og forklarer hvordan han kan vite at jeg ikke var istand til å forklare hvor på hotellet vi var, og hvorfor det fikk betydning for at Carsten ikke ble evakuert. Hvis det da ikke er slik at han egentlig har sagt noe han ikke har belegg for.

11.apr.2008 @ 14:50av Tom Andersen

Graesvik peker paa viktige punkter ang situasjonen rundt terror-angrepet paa hotell Serena i Kabul. Situasjonen i Afghanistan forverres med tiden og man skal ikke se bort ifra at lignende situasjoner kan oppstaa i fremtiden. Ergo, maa man faa en debatt om hvordan PST og Etterretningstjenestens trusselvurderinger utarbeides. Man kan ikke utelukke at de sitter paa hver sin haug informasjon uten noen form for kooridinering og deling. Til tross for lovende pressekonferanse fra FMIN og JMIN om det ‘utmerkede’ samarbeidet mellom PST og ETJ virker det ikke som om dette har kommet til skudd. Norge, maa som britene gjorde for et halvt aarhundre siden med sin Joint Intelligence Committee -etablere en felles trusselvurdering for de hemmelige tjenester.

11.apr.2008 @ 16:14av ba-ko

PST er blitt politisk misbrukt for å dekke over UDs megatabbe.
Kan noen fortelle om andre land som ogs&ar
ing; kriger i Afgh. , overlater VIP-sikkerhet til andre enn egne militære styrker ?
Holme er blitt hoggestabbe for at AP-eliten kunne berge Jonas fra unåden. Spørs om han evner å si nei, om han igjen blir forsøkt lurt i den afghanske fella ?
Det må da også ha virket merkelig for troppene i Khabul å ikke bli tildelt UDs totalsikkerhet under oppholdet. Mens hovedhensikten med deres tilstedeværelsen nettopp er slike tryggingsoppdrag i ulike omfang. Virker som at UD ikke har tillit til Forsvaret.

11.apr.2008 @ 18:56av Thomas

Holme jobber i politi/påtalemyndighet. Folk i disse «yrkene» er ute av stand til å fortelle sannheten, men ser ut til å være opplært til å lyve så mye som mulig.

11.apr.2008 @ 21:47av Stig

For det første Fredrik så må du ikke bebreide seg selv for at du ikke gjorde mer for å få tak i evakueringslaget. Det er nytteløst. Du plager bare deg selv unødvendig mye med det. Jeg er hellig overbevist om at du gjorde det som sto i din makt for å få Carsten Thomassen ut derfra. Men jeg skjønner tankegangen din. At PST sjefen omtrent sier det samme Støre gjør er vel ingen overraskelse. This is politics my friend. Nå er ikke jeg verdens største Carl I. Hagen fan men han stilte et veldig godt spørsmål, om det var før eller under høringen i Stortinget husker jeg ikke helt nå men han stilte spørsmål om hvorfor det var bare plass til en person i SISU,en som evakuerte UD-mannen. Som gammel BMR mann så vet jeg at når en kampvogn blir gjort om til medevac-vogn så er det to bårer ferdig oppsatt bak i stridsrommet. dvs at det er plass til minimum to pasienter der bak. I riktig krise så er det plass til ytterligere to pasienter på gulvet. Men da har helsepersonellet som må jobbe der bak en veldig vanskelig arbeidssituasjon. Og i disse dager så har de vel ferdig oppsatte medevac-vogner kan jeg tenke meg. Og det pisspreiket om at du ikke var i stand til å forklare hvor på hotellet du var hen, faller jo helt og fullstendig på sin egen urimelighet. Sånn snakker en noldus som knapt nok har vært utenfor kommunegrensa og ikke har filla peiling på hva det vil si å være i en mer stressa situasjon enn når det er tomt for kaffe i kaffemaskinen. Som gamle «stridsmenn» Fredrik så vet vi bedre. Vi vet alltid hvor vi er hen. Walk on!

12.apr.2008 @ 14:07av Antisosialist

Endelig noe bra fra deg Fredrik, dette var en meget bra artikkel.

Holme virket veldig usikker synes jeg, usikkerhet som jeg tror tyder på dårlig samvittighet. Både ut fra feilvurderinger i selve situasjonen og fra at han om ikke direkte lyver så iallefall fordreier sannheten. Jeg synes det bærer preg av en synkronisering av det Støre stammet frem, noe som åpenbart viser ansvarlige menn som er ute etter å bortforklare egne feilvurderinger.

Det er ikke bra

Fredrik, jeg har kritsert deg flere ganger og kommer til å gjøre det igjen tipper jeg. Men her skrev du veldig bra

12.apr.2008 @ 15:35av Aleksander Walaker

Norge har ikke sikkerhetspoliti lenger. Holme er kun en tafatt Venstre-politiker uten tanker hverken om det ene eller andre. Se bare på den muslimske fare!!! Ingen effektiv og systematisk overvåking av muslimske miljøer. Muslimer som åpenbart utgjør en fare for landets sikkerhet blir ikke satt ut av spill. T.o.m SV har fritt spillerom – en sikkerhetsrisiko så stor at Hitlers invasjon i 1940 fremstår som en mild bris. Hva SV-kommunisten Stangeland og humanoiden Mullah Krekar kan stelle i stand, uten Holme-politiets innsyn, lar seg ikke forklare med ord…!!

13.apr.2008 @ 12:33av Ketil Johannessen

Denne saken burde egentlig ikke dreie seg om å fordele skyld eller ansvar. Afghanistan er en krigssone med de risiki som ligger i å ferdes i en krigsone. Det er også velkjent at fienden benytter seg av assymetrisk taktikk ved å slå til mot sivile mål. Ved dette angrepet tok man i bruk en ny form for taktikk, ved at første angrepsbølge nøytraliserte vaktene ved porten med selvmordsbomber, mens andre angrepsbølge stormet forbi og inn i resepsjonen. Dette er ikke gjort tidligere i Afghanistan, og man har neppe holdepunkt for å hevde at PST burde ha forutsett dette.
En militær profil med besøk på Serena for samtaler ville medført at norske soldater hadde stått vakt ved porten, dette hadde mest sannsynlig medført større tap av norske liv enn det som skjedde (uten at tap av afghanske liv er å anse som mindre tragisk).

Græsvik sier at han har bodd på Serena hotell ved flere anledninger tidligere. Da er det vel også slik at dette angrepet kunne ha skjedd ved et av Græsviks tidligere besøk,helt uten utenriksministerens og PST’s representanters tilstedeværelse. Mao, norske journalister kunne ha blitt drept uten at man kunne ha plassert ansvaret på andre enn de som utførte angrepet. Å være journalist i en krigssone er derfor risikofylt og redaksjonene bør derfor være bevisst på sin holdning til egne ansattes sikkerhet i slike situasjoner. Likeledes bør journalistene ha et fokus selv på egen sikkerhet.
Jeg mener også å huske fra reportasjen til TV2 at journalistene ikke bar sin skuddsikre vest i hotellområdet, men at de løp opp på rommet sitt for å hente den når angrepet startet. Er dette i tråd med gjeldende sikkerhetspolicy i en krigssone slik redaksjonene ser det? Eller anså både erfarne journalister og deres respektive redaksjoner at de var trygge i hotellet.

Dersom man skal fordele skyld og ansvar; burde ikke journalistene og redaksjonene da også ta sin del av ansvaret for å sørge for personlig sikkerhet?

Sannheten er vel at dette inngår i det repertoaret av tragiske hendelser som en krigssituasjon medfører, og at ansvaret ikke kan eller bør plasseres på enkeltpersoner eller organisasjoner.

13.apr.2008 @ 12:59av Antisosialist

Jeg opplever ikke Gresvig dithen at han vil frita journalister eller redaksjoner fra ansvar. Det han reagerer på er forklaringer fra Holme som rett og slett ikke er korrekte. Selv om jeg er veldig uenig med Gresvig i mye så stoler jeg mer på han i denne saken enn på Holme og Gahr Støre, som jeg begge opplever som mest opptatt av å viske sin sti ren

13.apr.2008 @ 15:17av Ketil Johannessen

Det jeg kommenterer og reagerer på er Græsviks følgende uttalelse:
«Holme har, i likhet med andre myndighetspersoner, problemer med å vise ydmykhet og å ta selvkritikk for hva som ikke ble gjort før, under og etter terrorangrepet som drepte Carsten Thomassen».
Da går man ut fra at noen andre enn journalistene og deres redaksjoner hadde ansvaret for sikkerheten til journalistene, men sannheten er vel at PST’s ansvar kun gjaldt utenriksministeren.

13.apr.2008 @ 16:17av Carl von Dieseldorf

Her diskuteres rundt gr&osl
ash;ten. Problemets kjerne, smørøyet, hoppes det glatt over.

Kjernen er islam.
Muslimsk trakasering, terror og ekspansjon truer Vestens interesser på flere fronter. Denne ondskapen kan kun stanses med krig. Slik Japan terroriserte den siviliserte verden under 2. verdenskrig, er det nå den muslimske verden som har tatt over stafettpinnen. Japan måtte settes på plass med to atomspaltninger. Det hjalp!! Siden har ingen bukket dypere og smilt bredere i møte med vestlige borgere enn nettopp japsene. Japan måtte i tillegg akseptere at kaiseren deres ikke var guddommelig. Samme medisin må benyttes mot mohammedanerne. Spalt en bombe over Mekka + en i Teheran. I tillegg må islam forbys. Da først er det håp for at disse folkene tar til vettet – slik japsene gjorde… Hvis denne advarselen mot formodning ikke medfører at Vestens borgere får leve i fred uten innblanding, ja; da er det bare en ting å gjøre: total gjengjeldelse.

13.apr.2008 @ 17:19av Fredrik

Det er selvfølgelig vi som har ansvaret for vår sikkerhet. PST var der kun for å passe på Støre. Derfor har jeg gjentatte ganger sagt at vi ikke forventet at UD og politiet skulle hjelpe oss med evakuering av Carsten.
Den ydmykheten jeg savner er i form atv at man i ettertid ser at noe kunne vært gjort annerledes når det først smalt. PST visste at det forelå en konkret trussel om terrorplaner mot hotellet. Denne informasjonen ble delt med utenriksdepartementets folk, men bevisst
holdt tilbake fra oss journalistene.

Nå er det ikke slik at vi går rundt med skuddsikre vester hele tiden på Serena. Hadde jeg ansett faren for så stor, ville jeg ikke bodd der. Jeg var i Kabul i forrige uke, og brukte ikke vest på hotellet eller mens vi kjørte rundt i byen. Min vest lå på mitt rom da det smalt, og jeg var hos fotografen på naborommet. Døra til mitt rom smalt i lås da selvmordsbomberen utløste bomben. Nøkkelkortet stod i på innsiden og resepsjonisten var skutt. Derfor ble det ikke til at jeg hentet vesten ettter at jeg var kommet ned. Å ta meg tilbake til rommet mens skuddklare vakter og soldater løp rundt på hotellet opplevde jeg ikke som særlig lurt.

Og for ordens skyld. Jeg bebreider ikke meg selv. Men jeg ser at noe kunne vært gjort annerledes. Både fra min og andres side. Det blir for dumt ikke å sette seg ned og se på hvordan man kunne gjort ting bedre. Det er ikke usansynlig at jeg kommer i en eller anne lignende situasjon en gang. Jeg vet nå at jeg da vil være mye bedre forberedt, og flinkere til å ta de riktige valgene.

Flott at dere diskuterer, men innlegg som von Dieseldorf’s skulle jeg ønske jeg slapp å lese

Fredrik

13.apr.2008 @ 17:52av Carl von Dieseldorf

«men innlegg som von Dieseldorf’s skulle jeg ønske jeg slapp å lese»
– Vel, jeg forsøker å bidra med konstruktiv informasjon og berettiget advarsel om hva som skjer.
11. september, London, Madrid etc. Dette stopper ikke før man fjerner roten til galskapen: islam! Jeg spådde det som skjedde i London – og jeg vet hva som hender neste gang. Det er PST som skal skjønne hva som er i gjære – men de fatter ingen ting. Neste gang….. blir oljeplattformene satt ut av spill med mini-ubåter fylt til randen med sprengstoff – i regi av al-Qaida. Norsk olje- og gassproduksjon blir satt ut av spill. Men de nøyer seg ikke med det, de sprenger boligplattformene i tillegg for maksimal effekt.

Når denne djevelske operasjon er over sier journalistene i kor: «vi må ikke dømme alle muslimene for ugjerningen…» Samtidig viser TV-bildene jublende muslimer på Bragernes torg som skriker – Allah er stor.

Nord og sør

img2862
Danske soldater på patrulje


(Helmand/Afghanistan) Danske styrker har tatt store tap i Sør-Afghanistan, og vil mer enn gjerne ha støtte fra norske soldater. De norske styrkene vil gjerne komme sine allierte til unnsetning, men det får de ikke lov til. Regjeringen vil ikke at norske styrker skal sendes til sør.

Norge har styrker nord i Afghanistan. En innsatsstyrke i Mazar-e-Sharif og en oppbyggingsstyrke i Meymaneh. I tillegg står rundt 150 norske spesialstyrker klare til innsats i Kabul. De har alle oppdrag å løse der de er, men kan ikke brukes der de trengs mest- i sør. Det har politikerne bestemt. Regjeringen har trukket en grense i sanden et sted i Afghanistan. Sør for den linjen skal ikke norske soldater kjempe.

De aller fleste norske offiserer og soldater jeg har snakket med opplever den politiske skillelinjen mellom nord og sør som absurd. De ønsker å bidra der de trengs mest. Og det er altså slik at det er større behov for styrker i sør, fordi fienden står sterkere her.img2856
De danske soldatene har også problemer med å forstå logikken i at norske soldater kan sendes til krigen i Afghanistan, men ikke til områdene der de risikerer størst tap
, og hvor det altså er størst behov for dem.

Denne uken har vi laget reportasjer til Nyhetene på sersjant Mikkel. Mikkel er 28 år og fra byen Middelfart på Fyn. Når han kommer hjem i august skal han gifte seg med kjæresten. Men først skal han stå kontingenten ut i Afghanistan. Mikkel er lagfører for et åtte mann stort lag. Den halvannen måneden han har vært i det krigsherjede landet har han ukentlig ledet sine soldater i kamp med Taliban.

Mikkel har sendt en av sine menn hjem i kiste. Københavneren Anders Storgård falt i kamp i Afghanistan. Han ble 22 år. En annen av Mikkels menn ble skadd i kamp den dagen Anders døde. For laget har tapet vært hardt, men Mikkel forteller at kameratskapet og samholdet gir mot og vilje til å fortsette å kjempe.

-De oppgaver vi har løser vi riktig godt, forteller Mikkel. Men hadde vi vært flere kunne vi løst dem bedre.

Han sier også at han forstår at det er en politisk problemstilling, og at norske politikere ikke ønsker å få norske soldater hjem i kiste.

-Men det er det ingen som gjør, sier den erfarne lagføreren.

Mikkel sier at han synes logikken er vanskelig å forstå.

Den danske kontingentsjefen i Afghanistan, oberst Jens Lønborg, sier også at han kan ha bruk for flere soldater. Lønborg viser til godt samarbeid med norske kolleger på Balkan, og er tydelig på at den norske regjeringen gjerne må endre sitt standpunkt:

-Hvis Norge skulle finne på å sende et kompani eller mer til meg så sier jeg ja takk!

10.apr.2008 @ 10:19av Henrik H

Jeg er yrkesmilitær og må innrømme at jeg tenkte første gangen saken kom opp at «ja, men det er ikke dine barn de sender». Å sende noen i en potensiell væpnet konfrontasjon er ingen spøk.
Etter å ha vært der selv og sett frykten, har jeg endret mening. Dette er noe vi bare må gjøre noe med. Hvorfor kan vi ikke hjelpe våre allierte? Skal vi vise samme unfallenhet som vi gjorde i Srebrenica og Rwanda? Resultatet vil bli det samme om vi ikke vinner en klar seier i Afghanistan… Når vi blir krigsmenn tar vi helst et bevisst valg. Ingen vil ofre sitt liv for noe meningsløst, men om det norske folk bare kunne la det synke inn hva som står på spill der, ville det ikke være tvil hos de rettferdige mer. Ja, Karzai-styret har inderlig mange feil, men alternativet er ikke engang et alternativ! Våre besteforeldre kjempet mot ondskapet inkarnert i nazismen, hvorfor kan vi ikke våkne opp og se hva våre motstandere i Afghanistan representerer? Verden er for liten til at vi ikke skal bry oss…

10.apr.2008 @ 10:26av Journeyman

I 1864 ble Danmark angrepet av Preussen. Mange nordmenn ville at Norge skulle delta på dansk side. Pan-skandinavismen stod sterkt da.

Bortsett fra en og annen frivillig, ble det mest med praten. Som ellers.

Olaf Rye ble generalen som reddet Danmark fra å bli et preussisk lydrike. Rye var fra Telemark!

Danmark tapte krigen, men beholdt selvstendigheten.

God hjelp fra en nordmann, men ikke takket være Norge…

10.apr.2008 @ 20:36av Renathe

Slike blogger som dette er meget viktig i dagens informasjonskalas. Det er uendelig mange meninger i omløp, men jeg ser veldig lite av de meningene som er litt mer nyansert en «enten eller».
Bloggen din gir meg input på områder som interesserer meg, og selv om man ikke alltid er enig skulle blogger som nettopp denne kommet mer opp i debattene.

Tilbake på Serena

(Kabul) Jeg har vært tilbake på Serena hotell i Kabul. To og en halv måned etter angrepet der Carsten Thomassen ble drept, sjekket fotograf Aage Aune og jeg inn på Serena.

Allerede ved innkjøringen til hotellet merket vi noen av de endringene hotelledelsen har gjort med tanke på sikkerheten. Store, tunge metallporter er satt inn for å forsterke de allerede esisterende stålbommene. Flere skuddklare vakter var på plass, og det private sikkerhetsselskapet har fått forsterkninger fra den afghanske sikkerhetstjenesten.

For hotellet har angrepet vært en økonomisk katastrofe. Det innrømmer hotelldirektør Christopher Newbery. Flere internasjonale organisasjoner og vestlige selskaper som har folk jevnlig i Kabul, har satt foten ned for sine ansatte. De får ikke lenger bo på hotellet etter terrorangrepet 14. januar. Ikke noe annet hotell i Kabul kan tilby oss tilreisende utlendinger så mye sikkerhet. Men så er det da også et helt klart terrormål. Vi har ingen garanti for at det ikke vil skje igjen. Under angrepet 14. januar flyktet flere av hotellets væpnede vakter vekk i stedet for å forsøke å stanse angriperne. Nå er nye vakter på plass, men hvordan reagerer de hvis håndgranater blir kastet og kolleger skutt rett foran dem? Klarer de da å prioritere gjestenes sikkerhet framfor å komme seg i dekning?

Inne på hotellet er det knapt spor etter angrepet. Bare vi som var tilstede den skjebnesvangre kvelden i januar, og vet hvor kulene rammet, er istand til å se hvor håndverkerne har gjort sitt beste med å skjule alle spor. Gangen der Carsten ble drept er speilblank. I området der vi fant utenriksdepartementets presseråd Bjørn Svenungsen sterkt blødende, er det ikke en blodflekk å se. I Spa-avdelingen er ødelagte vegger og tak reparert, og folk er tilbake ved treningsapparatene der en av gjerningsmennene skjøt rundt seg. Slik må det også være. For hotellet handler det om å gå videre. For gjestene handler det om følelse av sikkerhet.

Hos sikkerhetstjenesten sitter mannen som anklages for å ha dept Carsten Thomassen, pakistaneren Muhammed Ramadan. Ifølge visedirektør Abdullah Laghman vil Ramadan bli hengt for drapene han begikk 14. januar. Han mener iallefall sikkerhetstjenestens bevis er gode nok. Bevisene ble overlevert domstolen i forrige uke, og virker overbevisende på meg. Ramadan har tilstått og er også samme mannen man ser på hotellets overvåkingsbilder. Nå er det også slik at det er sikkerhetstjenestens egen domstol som skal behandle saken, så Laghman vet nok hva han snakker om når han tipper utfallet.

Saken mot Muhammed Ramadan vil trolig ta et sted mellom to og seks måneder når den snart kommer opp. Ifølge Laghman er det all grunn til å tro at Ramadan blir hengt før året er omme. Afghanistan er et brutalt land. Her straffes fremdeles brutale forbrytelser med bestialske metoder.