Fem år med krig-var det verdt det?

Tidlig om morgenen, 20. Mars 2003, våknet jeg med et brak. Av den første amerikanske kryssermissilen som dundret ned i sentrum av Bagdad. Jeg bodde noen hundre meter unna målet, og var på beina i løpet av ett sekund. De neste dagene og ukene ble et sant mareritt for alle oss som oppholdt oss i den irakiske hovedstaden. Noen få av oss hadde oppsøkt dette helvete frivillig. De fleste hadde ikke noe valg.

Foreldre dopet ned unger med medisiner for å dempe frykten. Frykt som kom som naturlig følge av at byen ble bombet med ett tonn tunge bomber. Raketter og bomber traff for det meste ?right on target?, men en og annen dødbringende bombe fant sine sivile mål.

De amerikanske soldatene ble sendt til Irak som frigjørere. De skulle frigjøre Irak fra en av verdens verste despoter, Saddam Hussein. Det klarte de. Men det de ikke klarte, var å vinne irakernes hjerter. Kanskje ikke så rart?

Fem år! Smak litt på det! Krigen i Irak har vart like lenge som andre verdenskrig varte i Norge. Og den har kostet dyrt. Gjennom disse fem åra har jeg jevnlig reist tilbake til Irak for å rapportere fra krigen. Hver gang har sikkerhetssituasjonen blitt mer komplisert å forholde seg til.

Amerikanerne fjernet Saddam. Det er nok bra. Men de hevdet at de angrep landet for å fjerne masseødeleggelsesvåpen. Våpen som til dags dato ikke er funnet. Som lederen for FNs våpeninspektører, Hans Blix, så tydelig kunngjorde: Våpeninspektørene hadde gjort en ganske god jobb med å fjerne Saddams farlige arsenaler. I ettertid har amerikanerne kjempet mot spøkelser. Al Kaidas tilstedeværelse i Irak er enda ikke bevist. Det amerikanerne kjemper mot i Irak er først og fremst væpnede grupper som har sitt utspring blant tidligere Saddam-lojalister (sunnimuslimer) og de som har støtte fra Iran (shiamuslimer). Krigen har skapt nye fiender.

Og krigen har kostet mange mennesker livet. Amerikanske estimater på antall drepte, ligger på mellom 80.000 og 400.000 mennesker. De fleste sivile. Jeg tar tallene med en klype salt, fordi det er så vanskelig å få oversikt over noe som helst i det raserte landet. Men la oss si at tallet er i nedre del av skalaen. ÅTTI TUSEN DREPT på fem år. Det er svært, svært mange. Også amerikanerne har lidd store tap. Fire tusen amerikanske soldater er drept i Irak de siste fem åra. Derfor er også krigen et viktig tema i den kommende amerikanske valgkampen.

Så langt har denne krigen i hovedsak produsert tapere. Noen mindre grupper og enkeltpersoner har slått seg opp i Irak, men ingen folkegrupper eller stater har kommet seirende ut. La det være klart: Irak-krigen har så langt vært en katasrofe. At Saddams regime er fjernet er bra, men det regimet terroriserte og drepte ikke folk i samme skala som irakiske militante grupper og utenlandske soldater har klart i løpet av disse fem åra.

Nå vet jeg at noen av dere som leser denne bloggen vil beskylde meg for å være anti-amerikansk. La det være sagt, jeg elsker USA. Jeg har bodd der og har mange amerikanske venner. Jeg har stor respekt for måten mange av de amerikanske soldatene jeg har fulgt på oppdrag i Irak, løser sine oppdrag. Men jeg har liten respekt for den manglende strategi amerikanske ledere har lagt for sine soldater.

Jeg håper at amerikanerne lykkes med sitt felttog. Jeg håper at de klarer å slå ned de gruppene som ikke ønsker fred i Irak, og jeg håper det skjer snart. Jeg håper at amerikanerne og deres allierte i Irak slipper å ta flere tap, og at soldatene kommer hele hjem. Men jeg håper først og fremst at irakerne slipper mer nå. De har lidd i flere tiår. De fortjener så veldig mye bedre.

God Påske!


20.mar.2008 @ 14:58av Antisosialist

Du hevder du elsker USA. Likefullt så kritiserer du aldri de som går inn for å ødelegge Iraks historie gode mulighet til å få fred i sitt land.
Det er bare USA og dets ledelse som har feilet, ingen andre.

Og med den holdningen du stadig oftere viser, så blir det utrolig vanskelig å tro på at du har noe annent enn antiamerikanske holdninger.

Hva med å kritisere de som bevist går inn for å sabotere fredsmuligheten, hva med å kritisere de som ikke ville ha bort Saddam. Hva med å kritisere de som var mot krigen bare fordi de ville ha landet som importør av våpen fra deres egen industri. Hva med å kritisere de som ikke vil bidra til å skape fred i landet, eksempelvis Norge.

Nei.
Alt du gjør er å finne feil ved USA

20.mar.2008 @ 22:40av Andreas

Så enig, så enig…

Men USA er et egoistisk, maktgal dritt land – og hyggelige mennesker er overalt. 😀

20.mar.2008 @ 23:48av AntiAntisosialist

Du prøver å skape et intrykk av at du ikke eksker Fredrik. Derfor kritiserer du ham hele tiden. Det er en strategi som feiler, du er gjennomskuet.

De holdningene du viser blir bare stadig sterkere vitnesbyrd på at du egentlig bare har pro-fredrikske holdninger.

Hva med å slutte å kritisere ham, og bare si det rett ut: Jeg elsker deg, Fredrik! Hva med å slutte og fornekte det for deg selv?

Nei.
Alt du gjør er å prøve å finne feil ved Fredrik

10.apr.2008 @ 20:46av R.J

Sterke og viktige historier kommer frem her. Vi kan sitte hjemme å mene så mye om for og imot krig. Men en ting tror jeg vi er flinke til å glemme, uansett hvor mye vi støtter eller ei, så er det uendelig mange mennesker som må leve i dette helvette. Det er sterke bilder å gjengi når du forteller om foreldre som doper barna sine ned for å dempe frykten. Tross all vår teknologi, vårt intellekt så klarer vi altså ikke finne på bedre alternativer en å bombe land sønder og sammen…

Vet Israels ambassadør virkelig ikke hva som skjer?

De siste ukene er konflikten trappet kraftig opp mellom palestinerne og israelerne. Forrige helg gjennomførte Israel kraftige angrep mot Gazastripen. 100-120 personer ble drept. Mange skadd. Over 20 barn måtte amputere ett eller to bein. Det yngste var bare noen måneder gammelt. Denne uken gikk en palestiner til angrep mot en jødisk religiøs skole i Jerusalem. Åtte mennesker ble drept – nesten bare ungdommer.

De israelske angrepene kom som følge av daglige palestinske rakettangrep mot israelske byer som ligger forholdsvis nærme Gazastripen. Rakettangrepene kommer som følge av over førti år med okkupasjon og blokade. Okkupasjonen i 1967 kom som svar på gjentatte geriljaangrep mot Israel fra Gazastripen og Vestbredden. Geriljaangrepene var hevn for at hundretusener av palestinere ble jaget vekk da staten Israel ble dannet i 1948. Israel angrep nabolandene og jaget palestinere på flukt etter at nabolandene angrep Israel umiddelbart etter at staten ble grunnlagt. Staten Israel så dagens lys fordi det internasjonale samfunnet ønsket å gi jødene en form for erstatning for forferdelighetene de ble påført i Europa før og under 2. verdenskrig. Jeg slutter her, men kunne fortsatt enda noen tusen år tilbake.

Begge parter mener å ha gode argumenter for å gjennomføre angrep. Det er vanskelig å vite hvilket angrep som er hevn for hva. Hvem angriper, og hvem hevner? At begge sider mener de har rett til å gjennomføre angrep på motparten, lar seg forklare. Men hvordan forklarer man drap på uskyldige sivile? Verden fordømmer det feige angrepet på en jødisk skole i Jerusalem (Libya blokkerte en internasjonal fordømmelse gjennom FNs sikkerhetsråd). Verden fordømmer også de israelske militære angrepene mot sivile på Gazastripen (USA blokkerte en internasjonal fordømmelse gjennom FNs sikkerhetsråd).

Enten er Israels ambassadør i Norge, Miriam Shomrat, uvanlig dårlig orientert om hva staten Israel driver med, eller så gjør hun seg dum. Denne uka hevdet hun at Israel ikke angrep sivile mål (slik palestinerne gjør), men at de gikk til angrep på militære mål – altså geriljagrupper. I mange år har jeg dekket konflikten mellom palestinerne og israelerne. Jeg har med egne øyne sett hvordan begge sider angriper og dreper uskyldige sivile.

Ambassadør Shomrat skriver i Dagbladet 6. mars:

«Det er verdt å merke seg at Hamas’ rakettlagre og
utskytningsramper i Gaza med viten og vilje ble lagt til
bebodde områder, hvilket setter lokalbefolkningens liv i fare.
Selv om det israelske forsvaret tok forholdsregler for å
begrense sivile tap var det dessverre noen sivile som ble
drept blant de hundre terroristene fra Hamas og islamsk Jihad.
Blant de ca. hundre som ble drept var ikke flere enn ti
prosent sivile.
Når jeg sier dette, er jeg fullt klar over at norsk og
palestinsk media opererer med langt høyere tall. Jeg må
innrømme at når det gjelder mediakrigen er Israel den tapende
part.»

Hvis Shomrat kjente forholdene på Gazastripen (verdens tettest befolkede område) ville hun visst at det ikke var mulig å plassere våpen eller våpenlagre utenfor befolkede områder. Det er ingen ubebodde områder det er mulig å drive krig fra. Derfor blir det skutt raketter som setter lokalbefolkningens liv i fare. Dette vet selvfølgelig Hamas og andre grupper, inkludert grupper som støtter president Mahmoud Abbas, når disse skyter raketter. Det vet også israelerne. Mener virkelig Shomrat at Israel ikke bærer moralsk ansvar for barna som blir drept fordi palestinske grupper skyter ut raketter fra befolkede områder?

Jeg tror ikke Israel først og fremst ønsker å ramme sivilbefolkningen, men jeg ser også at de ikke gjør det de kan for å spare den.
Shomrat skriver, som riktig er, at norske og palestinske medier opererer med langt høyere tall enn henne. Det er riktig. Men det er ikke slik at norske medier blindt videreformidler verken palestinske eller israelske nyhetsmeldinger. Norske medier videreformidler tall de fleste andre internasjonale medier formidler. Og vi har metoder vi bruker for å sjekke disse tallene. Jeg har fått bekreftet tall på skadde og drepte barn via sykehuskilder og internasjonale hjelpearbeidere. Denne gangen var jeg ikke selv på Gazastripen når det smalt, men fra kolleger som var tilstede, har jeg fått bekreftet inntrykket av at disse tallene stemmer.

Miriam Shomrat beskylder norske journalister for å fare med løgn. Vi har neppe full oversikt, men det har nok ikke Shomrat heller. Og det vet hun.

En av mine viktigste oppgaver som journalist er å fortelle mine seere og lesere om barn som bevisst ofres i storpolitiske spill. Både Israel og palestinerne gjennomfører feige angrep som dreper barn. Det er forkastelig, og bør ikke forsvares. Det kan forklares, men ikke forsvares.

10.mar.2008 @ 10:01av Overse den damen

Er det egentlig noen vits å diskutere med Miriam Shomrat, som har vist mange ganger at hun ikke er riktig vel bevart? Om Israel hadde blåst hele Gaza til himmels, hadde hun sikkert funnet en forklaring på det. Dessverre er hun nå tilbake som en elefant i manesjen etter klokelig å ha holdt seg unna den offentlige debatten en stund. Sist hun åpnet munnen var det jo mange som mente hun burde dra hjem.

10.mar.2008 @ 10:12av Kjelvi

Det er her du Fredrik og dine kolleger har en viktig oppgave: Få fram sannheten!
Shomrats argumentasjoner og virkelighetssyn er ikke spesielt for henne. Det samme gjelder jo mer eller mindre hele Israel-lobbyen her hjemme – ref. Siv Jensens kommentarer under og etter sitt famøse besøk for to uker siden.

10.mar.2008 @ 10:15av Joda

Hva er da løsningen på problemet med raketter som skytes ut fra boligblokker og skoler på den tett befolkede Gazastripen? Er det noe Israel må tåle fordi den palestinske befolkningen var dum nok til å stemme Hamas, vel vitende om at de gikk fra asken til ilden? Følelsesladde reportasjer om blødende barn og unge er unyttig journalistikk. Visst er det trist, men hva med å gå litt lenger inn i saken enn til jamrende folk i sykehussengene?

10.mar.2008 @ 10:36av Kjartan

Jeg er i og for seg enig i at Israel ikke gjør nok for å beskytte den palestinske sivilbefolkningen, men jeg savner en mer tydelig forståelse blant norske journalister om at hvor israels angrep i stor grad er innenfor krigens regler, så er Hamas angrep ikke. At begge sider dreper sivile er faktisk underordnet hvordan (og hvorfor) dette gjøres. Angrepene er ikke like størrelser i henhold til internasjonale lover om krigføring og dette blir systematisk underrapportert i norske medier.

Man skal ikke lenger enn til Danmark før man merker en helt annen holdning til disse spørsmålene blant journalister. For lesere som ønsk
er en mer balansert rapportering fra området, kan jeg på det varmeste anbefale den danske Weekendavisen.

10.mar.2008 @ 10:38av Alibi

Nyheter – nyheter – nyheter
Fredrik vi vil vite mere om Hamas. Det er vel slik at i motsetning til PLO, som hadde som ideologi å utslette Israel, er Hamas en start på å danne et politisk parti ?
Vel vil politikk på Gaza handle om mere enn full barnehagedekning, men viktig å se hva som rører seg i skyggen av politiske bevegelser. Selv om de har terror som virkemiddel, vil de, dersom de får
opp dialogen komme videre. Se på N-Irland.

10.mar.2008 @ 10:57av OJoh

Hva mener Fredrik Græsvik? Hvor mye skal israelerne tåle fra palestinernes side før de slår tilbake?
Jeg mener palestinerne har seg selv å takke for å være i den situasjonen de er. Ikke en gang de øvrige araberland vil ha noe med dem å gjøre. Nå murer også Egypt dem ute.
FG skriver at grunnen til at disse rakettene sendes opp i nærheten av sivil bebyggelse, er at det ikke er plass andre steder. Bullshit! Da får de heller slutte å sende dem avgårde, for det er vel ikke en livsnødvendighet å sende disse rakettene mot Israel?
Det ser ut som alle som menger seg med disse tullingene selv blir tullinger.

10.mar.2008 @ 11:00av Mannen i gata

Herregud

Gresvik skriver

» Det er ingen ubebodde områder det er mulig å drive krig fra»

Åså Fredrik? Hamas vet godt hva svaret fra Israel vil være, og det har ingen problemer med å ofre Palestinske sivile.

10.mar.2008 @ 13:30av Telemark

Npår Græsvik nå forteller sannheten om både israels brutalitet og palestinsk brutalitet, så våkner Israel-lobbyen og slynger om seg med sin vrede. Det som imidlertid er sikkert er at Israel ikke kan drive på som nå i all evighet. Tiden arbeider ikke for det israelske regimet, som er det reneste tarrorregimet. Jeg håper at israelerne selv vil kaste sine nåværende ledere. Flertallet av det israelske folk har jo sagt at de ønsker samtaler med HAMAS. Bare de som ønsker fortsatt mord, undertrykkelse og okkupasjon støtter den israelske regjeringen. Den vil falle. Kanskje er tiden for det ikke langt unna?

10.mar.2008 @ 14:21av Kjartan

Akkurat, der dukket det opp. Er man dum nok til å påpeke at det finnes lover for krig og at Israel (i de aller fleste tilfellene) holder seg innenfor disse, mens palestinerne (i de aller fleste tilfellene) ikke gjør det, så er man altså en del av «Israel-lobbyen»
som ønsker «…fortsatt mord, undertrykkelse og okkupasjon…»

Det som er så forbannet trist er at et flertall av norske journalister ser ut til å dele din oppfattning, Telemark.

10.mar.2008 @ 14:35av Mannen i gata

Nå nå, nå skåret vel ikke Telemark spesiellt høyt på de nasjonale prøvene 🙂

10.mar.2008 @ 15:04av OJoh

Hamas trenger bare å gjøre én eneste ting for å bli akseptert som samtalepartner for Israel: Offentlig erklære Israels rett til å eksistere. Men selv det er de ikke villig til å imøtekomme. Hvilken nasjon kan leve med å ha en slik nabo? Og som dertil driver terrorvirksomhet med raketter, selvmordsaksjoner, kidnappinger av isrelske unggutter som de «oppbevarer» som forhandlingskort.
Nei, disse palestinerne spiller sine kort dårlig og fortjener å ha det som de har det inntil de kommer til fornuft. Deres store leder, Arafat, var en notorisk løgnhals og en svindler. Jeg refererer her til uttalelse fra Rød Larsen som burde kjenne lusa på gangen.
En må forstå israelerne ut fra at de kan vinne 40 kriger mot araberne, men aldri slå dem. Araberne derimot, trenger bare å vinne én, så har vi Holocost 2. Og norske sosialister er gode hjelpere på veien hit.

10.mar.2008 @ 20:22av Per

Vi burde egentlig la alle disse journalistene få prøve å styre verden i ett år. De har jo svaret på det meste. De hadde sikkert klart å ordne opp i Midt-østen…….

10.mar.2008 @ 23:44av Fredrik

Flott at dere engasjerer dere og diskuterer. Interessant å se at denne konflikten splitter veldig.
Jeg tror det må være mulig å fordømme alle angrep mot sivile generelt, og barn spesielt – uten at man med det velger side. Jeg har både israelske og arabiske venner som heller vil ha fred en fortsatt krig. Jeg håper de får det, men er ikke særlig optimistisk fordi INGEN av partene klarer å avstå fra vold.
Flere av dere ser ut til å mene at det å fordømme drap på barn er det samme som å være sosialist. Det er interessant.
Jeg tror ikke mediedekningen er til den ene eller andre partens fordel. Fram til den første intifadaen støttet norske medier Israel i det meste. Siden 80-tallet har dette jevnet seg ut – men mange mener altså at vi journalister som dekker midtøsten gjør det med slagside.
Min agenda er først og fremst å formidle historiene om de uskyldige ofrene.
Hvis ikke vi som sitter langt unna i Norge er istand til å legge vekk stridsøksen, hvordan kan vi vente at de vil klare det i Midtøsten? Hva med å solidarisere seg med ofrene og kreve at begge parter stanser kamphandlingene istedet for å forsvare den ene partens bruk av vold?
Og til deg som hevdet at Hamas bare er et politisk parti – Hamas er også en militant gruppe som har vist at den er villig til å ta i bruk de feigeste metoder for å få oppmerksomhet.

11.mar.2008 @ 09:00av Forundret

Men skal man ikke forvente/kreve mer av en nasjon (Israel), enn hva man forventer av en terrororganisasjon (Hamas)? Hvis ikke, er jo forskjellen borte!

11.mar.2008 @ 09:17av Telemark

Tusen takk, Græsvik.Jeg er hjertens enig i det du skriver. Problematikken i Midt-Østen skaper sterke følelser, også i Norge. Her er det fundamentalister på begge sider. Israel har vist en hensynsløs og kynisk framferd overfor palestinerne med kollektiv avstraffelse av et helt folk. Vi som har levd en stund husker hvem som drev på slik i et okkupert Norge. At palestinerne også driver med grusomheter er hevet over tvil. Men det faktum man ikke kan overse, er at Israel okkuperer og bygger ut bosettinger på palestinsk land. Hvordan kan det bli fred av slikt?

11.mar.2008 @ 10:53av Kjartan

Fredrik; for all del, jeg sier ikke at vi ikke skal ha sympati med ofrene på begge sider, men heller at vi må løfte rapporteringen opp til et prinsippielt nivå. Du som er tidligere offiser og statsviter vet utmerket godt at det finnes regler for krig og mitt spørsmål er; synes du disse reglene bl
ir godt fremstilt/formidlet av norsk media i dag?

11.mar.2008 @ 11:03av Koppe

Klart Hamas bare kan erklære Israels rett til å eksistere… men hvilket Israel da?!?
Det Bibelske fra kyst til kyst?
Hele det Palestinske mandat (inkl Jordan)?
Israel+De Palestinske områdene?
Israel+Bosettningene?
Den Grønne Linjen?
Resultatet etter krigen med nabolandene etter opprettelsen?
Bernadottes forslag?
Det Zionistene tok?
Det FN foreslo?
Jeg gjentar, «hvilket Israel»?
Inntil Hamas vet hva det er de gir rett til å eksistere — og spesifikt, hvor mye palestinsk land dette vil inbefatte — kan de vanskelig anerkjenne noe som helst!

Selv om resten av verden kanskje anerkjenner Israels rett til å eksistere (enda ingen andre land har en slik «rett»), så er det vel få land som på alvor vil la dem trosse UNSC-resulosjonen som beordret en tilbaketrekkning fra «områder okkupert» under seks-dagers krigen og la dem annektere mye av de palestinske-områdene.

11.mar.2008 @ 18:16av Antisosialist

Forskjellen er enkel

Palestinerene rammer sivile fordi de ønsker det, og går bevisst etter de sivile målene. Samtidig så gjemmer de deg bevisst bak kvinner og barn, og gir Israel intet valg. Skal de forsvare seg så vil deres svar ramme kvinner og barn blandt palestinerene.

Israel fortjener også kritikk, f.eks er deres planer om videre utbygging av bosetninger i Øst-Jerusalem håpløs og bare bensin på bålet.

Men de fortjener ikke kritikk for at de rammer sivile med sine svar på angrep, de har rett og slett intet valg.

11.mar.2008 @ 21:28av Kjartan

Vi kan gjerne kritisere Israel for å være uforsiktige når det kommer til angrep som rammer sivile, men problemet er at mens norske journalister har en tendens til å forstå og forklare palestinernes angrep, så blir de israelske ofte fremstilt som noe annet enn det er. Påtakelig hvor ofte man glemmer å fortelle at de sivile palestinerne befant seg i biler sammen med militante, på steder hvor det ble skutt raketter, i bygninger hvor Fatah/Hamas har hovedkvarter, etc.

Og dette er faktisk poenget; en av siden i konflikten følger (stort sett) faktisk krigens regler, mens den andre ikke gjør. Da kan man være uenig i reglene, men det er for svakt at man lar dette påvirke sin rapportering fra området. Derfor søker jeg også heller informasjon fra andre kilder enn de norske medier.

12.mar.2008 @ 09:03av Ruben Ayala

Det finnes bare en eneste logisk utgang på den veien Israel har slått inn på overfor «det palestinske problemet»: total utslettelse av alle palestinere på Gaza og Vestbredden. Palestinerne vil ALDRI akseptere å være flyktninger i eget land, okkupert og buret inne på ulevelig små områder. Så, om Israel virkelig mener alvor med at de det holder på med nå er den riktige måten å forholde seg til palestinerne, så får de gjøre jobben ordentlig. Kjapt og greit, slik nazistene gjorde det overfor jøder og andre grupper de i sin arrogante opphøydhet kalte «untermensch», og ikke gjennom seigpining slik israelere driver med overfor de som de ser på som «untermensch».

Alternativet er selvsagt å ta initiativet til full stans i kamphandlingene, gå til forhandlingsbodret med en reell vilje til kompromisser, stans i blokaden av Gaza og full tilbaketrekning av ALLE de ulovlige bosetningene på Vestbredden.

Men en slik løsning ser selvsagt israellobbyen her på berget som fullstendig uakseptabel. De vil innerst inne heller totalutslette palestinerne.